Kan vi ikke kjøpe en baby, da.....

[nicco]

Selv om ungene ikke vet noenting om at vi har planer om et nytt søsken, så er de også opptatt av det. Noen vi kjenner fikk barn for noen uker siden, og spørsmålet kom opp igjen nå i helga: hvorfor kan ikke vi få en baby til? Vi svarer litt uti lufta, vil helst ikke involvere ungene i vår frustrasjon. Eldstemann sier da plutselig: Kan vi ikke bare kjøpe en baby, da? Han går i klasse med noen som er adoptert, og jeg vet at hele klassen kjenner deres historie. Han har sikkert oppfattet det som at en kan "kjøpe" et barn. Vi prøvde oss med at vi jo allerede er 7 stk. i familien og at det er akkurat passe, akkurat nå. Da sier jenta på 8 år: 5 barn er jo nesten ingenting. Tenk på mormor og de 8 ungene, de hadde 8 unger de!!

 

Vet jo at vi er utrolig heldige som har 5 friske unger, og de er heldige som har hverandre. Prøver liksom å formidle det til dem, men ikke lett når en har så lyst på en til selv også. Kanskje de får med seg mer enn vi tror?

[Gjest]

Ja, det er mye pussig som kommer fra barnemunn!

 

Tydelig at hele familien er samstemte om barneønske i alle fall og det er jo bra! Får håper dere lykkes om ikke så allt for lenge da!

[Ninni36]

De barna, de barna, har alltid en løsning på det meste ) Høres ut som du har noen flotte barn, som er vant til å være mange og setter stor pris på det. Siden de ønsker seg enda flere, mener jeg :-) Det er jo en kjempeflott egenskap, det er jo ikke alle barn som gjerne deler med enda flere søsken.

Mine to ønsker seg også søsken, og spør stadig om hvorfor jeg ikke blir gravid igjen. De vet jo godt at vi mistet sist, siden jeg var i uke 18. Så det er jo på en måte en sorg for dem også, både at vi mistet og at jeg ikke er gravid igjen. Vi velger derfor å si at vi vil vente litt, samtidig som vi har forklart at det ikke alltid er like enkelt å blir gravid og at noen ganger går det ikke. Det skjønner de, men de spør nå av og til allikevel da og snakker om babyn som vi nå skulle hatt. Ikke alltid like enkelt det der... Tydelig at barn forstår mer enn vi tror i alle fall...

De er nå herlige å da, og så heldige vi er som har disse flotte barna våre. Kjempeheldige; noe jeg minner meg selv på hver dag når jeg blir litt deppa pga dette babyprosjektet. Og det hjelper faktisk :-)

 

Ha en riktig fin 17.mai i morgen, sammen med alle barna :-)

[Gjest]

Jeg husker for ett par år siden, da var yngstejenta rundt 11 år.. Hun maste og maste om en lillebror, og en gang la hun seg ned midt på veien og hyyyylte. Enten så fikk vi gi henne en lillebror eller så skulle hun ha en hund!!!! Jeg må si jeg ble noe flau, og skulle prøve å sette henne på plass, men klarte ikke annet enn å snu meg bort for å le. Det ble så komisk.

Men det var akkurat som at hun da nådde ett metningspunkt i masingen og var helt desperat =))

Hun maser med jevne mellomrom enda, og en dag her kom hun og sa at; jeg tror du har noe i magen jeg, som du ikke vil si...

Uff, ja hadde det bare vært så vel! Det hadde vært så gøy å sagt det til henne. Men begynner jo å lure litt på hvorfor hun hadde den følelsen.... Er det fordi hun ser at jeg er inne på dette forumet tro...? =)

Hun spurte her en dag hvorfor jeg var her inne (og jeg som har prøvd å skjule det...), og jeg svarte noe med at det er noen jeg kjenner fra gamlejobben (nyfødt intensiv) som er her inne...

Om hun trodde på den da... det er ikke godt å si.

[nicco]

Ungene mine vet heldigvis ikke at jeg er her inne, for de er liksom ikke på internett uten at jeg hjelper dem, ennå.

 

Jenta mi på 8 år, kom også her for en stund siden og spurte om jeg var gravid, for hun syntes magen min var blitt så stor( uff, har lagt på meg 10 kg. på et år!!). Hun ble kjempeleiseg etterpå. Jeg har trodd at dette er et litt jentefenomen, men gutta mine er like opptatt av det, men viser det kanskje på en annen måte. Er liksom litt mer praktiske de. "Hvis vi er 7 stk. og kjøper en bil med 7 seter, hvor skal da den neste babyen være?"