Jeg blir syk og uvel av situasjonen jeg er i

[Anonym bruker]

Føler grunnen under meg smuldrer opp. Snart ferie og vi har fått informasjon om reorganisering på jobb. Jeg føler jeg er i fritt fall. Det ligger i kortene at neste steg er nedbemanning. Kan ikke gå i detalj, men mye peker i den retning. Jeg sover ikke godt. I natt sov jeg 4 timer. Sover elendig annenhver natt. Det gis minimalt med informasjon. Jeg bor et sted med få jobbmuligheter og har 2 barn. Jeg har det ikke bra med dette. Skal man ikke ha mulighet til å snakke med HR? Kan fastlegen hjelpe? Jeg har koblet inn fagforening, men de er veldig sene til å svare. Jeg sitter med en følelse av å ha blitt  holdt for narr. Mye informasjon har foregått bak kulissene, og jeg har et mellomlederansvar jeg ble lokket inn i rett før jeg gikk ut i permisjon til minstemann. De lokket med mange goder og store muligheter for at jeg skulle ta rollen jeg nølte med å ta.  Min rolle er ikke lenger på kartet. Stillingen jeg hadde før er besatt og slått sammen med en annen, så hadde hatt det tryggere og bedre i den gamle stillingen. Jeg glipper på regninger, får purringer fordi jeg er så distrahert. Hva gjør jeg? Jeg klarer ikke å tenke på noe annet.

Arbeidsledigheten er en frykt. Jeg sliter med motivasjonen. Jeg føler meg lurt. Jeg uroer meg for økonomien og for fremtiden. Jeg har ingen reell ledererfaring fordi jeg har vært i perm. Jeg er rusten på fag og arbeidsmengden tidligere var så liten at jeg seilet akterut, men fikk avslag på de få jobbene jeg søkte på.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Noen instanser å kontakte som faktisk kan hjelpe meg?

Anonymkode: 77797...4a9

[Anonym bruker]

Merkelig nok så har jeg ofte fått sparringshjelp av ChatGPT. Kanskje mest fordi sparringen ikke blir farget av en personlighet som forstår meg feil.

Her tok jeg teksten din og skrev «Kan du gi denne personen råd». Så er det opp til deg å vurdere om noen av rådene er gode 

Svaret fra ChatGPT

Det høres ut som du står i en utrolig krevende situasjon – både følelsesmessig, praktisk og profesjonelt. Mange kan kjenne seg igjen i følelsen av maktesløshet når arbeidsplassen vakler og kommunikasjonen er fraværende. Her er noen råd og veier videre som kan hjelpe deg få litt fotfeste i kaoset:

🔹

1. Snakk med fastlegen din

Fastlegen er ikke bare for fysiske plager. Søvnproblemer, uro, stress og konsentrasjonsvansker er gode grunner til å søke hjelp. Fastlegen kan:

• Gi deg samtaletimer eller henvise deg til psykolog via henvisning (da betaler du kun egenandel)
• Vurdere sykemelding hvis det er nødvendig for å hente deg inn
• Gi deg hjelpemidler for søvn og angst på kort sikt, hvis du har behov

Dette er ikke å overreagere – det du står i, er reelt belastende.

🔹

2. Krev samtale med HR – skriftlig

Ja, du skal ha mulighet til å snakke med HR, spesielt når du har mellomlederansvar og organisasjonen går gjennom store endringer. Du kan sende en rolig, men tydelig e-post hvor du f.eks. skriver:

«Jeg kjenner på sterk uro knyttet til de pågående endringene og usikkerheten rundt min stilling. Jeg ønsker derfor en samtale med HR for å få avklaringer. Håper vi kan finne tid i nærmeste fremtid.»

Hvis du ikke får svar: send kopi til tillitsvalgt eller nærmeste leder.

🔹

3. Fagforening – krev respons

Følg opp dem du allerede har kontaktet. Ring i stedet for å vente på e-post. Forklar at situasjonen haster. Spør konkret:

 

• Hvilke rettigheter har jeg nå?
• Hva skjer hvis jeg blir nedbemannet?
• Hva kan jeg gjøre nå for å styrke min stilling?

De kan også bistå i møter med HR og vurdere om du har blitt dårlig behandlet.

🔹

4. Økonomisk hjelp og rådgivning

Du nevner purringer og at du mister oversikt. Det er helt normalt under stress, men det er også viktig å få kontroll. Du kan kontakte:

• NAV økonomisk rådgivning (gratis og konfidensielt)
• Gjeldsrådgiver i kommunen (ofte via NAV eller kommunens servicetorg)
• Hjelpetelefonen til økonomisk rådgivning: 800 45 353 (NAV)

Lag en enkel oversikt over regninger og inntekter – det trenger ikke være perfekt, bare så du får oversikt.

🔹

5. Motivasjon og selvtillit: Ikke tro på stemmen i hodet som sier du ikke duger

Permisjon, lite faglig ansvar og endringer utenfor din kontroll sier ingenting om din kompetanse eller verdi. Det betyr ikke at du ikke kan lede eller gjøre en faglig god jobb.

 

Hvis du føler deg rusten:

 

• Start rolig med å lese deg opp på fagfeltet ditt – 15 min om dagen er nok.
• Se etter relevante kurs (NAV, fagforeninger og Biblioteket har ofte gratis tilbud).
• Vurder karriereveiledning (f.eks. via NAV, Karriereveiledning.no eller fagforeningen)

🔹

6. Snakk med noen

Du skal ikke stå i dette alene. Noen steder du kan kontakte:

• Mental Helse (116 123 – døgnåpen anonym hjelpetelefon)
• Rådgivning om arbeidsliv og psykisk helse (RAPH) – via NAV/arbeidslivssentre
• Karriereveiledning.no – gratis, nøytral og profesjonell veiledning over telefon

🔹 Til slutt:

Du har allerede vist styrke ved å beskrive situasjonen så åpent. Det er ikke et tegn på svakhet at du sliter – det er et tegn på at du bryr deg, både om familien og jobben.

Det viktigste nå er å hente deg inn, og deretter begynne å ta små, konkrete steg. Du trenger ikke ha alle svar nå. Start med fastlegen og HR. Derfra kan du legge en plan.

Om du vil, kan jeg hjelpe deg formulere e-post til HR, fagforening eller fastlege – eller lage en enkel økonomioversikt.

Du står ikke alene i dette. ❤️

Anonymkode: 051c6...e53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Føler grunnen under meg smuldrer opp. Snart ferie og vi har fått informasjon om reorganisering på jobb. Jeg føler jeg er i fritt fall. Det ligger i kortene at neste steg er nedbemanning. Kan ikke gå i detalj, men mye peker i den retning. Jeg sover ikke godt. I natt sov jeg 4 timer. Sover elendig annenhver natt. Det gis minimalt med informasjon. Jeg bor et sted med få jobbmuligheter og har 2 barn. Jeg har det ikke bra med dette. Skal man ikke ha mulighet til å snakke med HR? Kan fastlegen hjelpe? Jeg har koblet inn fagforening, men de er veldig sene til å svare. Jeg sitter med en følelse av å ha blitt  holdt for narr. Mye informasjon har foregått bak kulissene, og jeg har et mellomlederansvar jeg ble lokket inn i rett før jeg gikk ut i permisjon til minstemann. De lokket med mange goder og store muligheter for at jeg skulle ta rollen jeg nølte med å ta.  Min rolle er ikke lenger på kartet. Stillingen jeg hadde før er besatt og slått sammen med en annen, så hadde hatt det tryggere og bedre i den gamle stillingen. Jeg glipper på regninger, får purringer fordi jeg er så distrahert. Hva gjør jeg? Jeg klarer ikke å tenke på noe annet.

Arbeidsledigheten er en frykt. Jeg sliter med motivasjonen. Jeg føler meg lurt. Jeg uroer meg for økonomien og for fremtiden. Jeg har ingen reell ledererfaring fordi jeg har vært i perm. Jeg er rusten på fag og arbeidsmengden tidligere var så liten at jeg seilet akterut, men fikk avslag på de få jobbene jeg søkte på.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Noen instanser å kontakte som faktisk kan hjelpe meg?

Anonymkode: 77797...4a9

Hva med å kontakte en karriererådgiver? Karrierehuset i Oslo er dyktige og tilbyr også digitale konsultasjoner

Anonymkode: b4379...45e

[Anonym bruker]

Er det kommunalt eller privat? 
Du har rettigheter selv om du har en annen stilling enn du hadde før i samme firma. Det skal gå på ansinitet. Er det ansatte som er ansatt etter deg, er det mulig at de blir utsatt og du går tilbake i stillingen du hadde før. 

Anonymkode: c1456...db8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er det kommunalt eller privat? 
Du har rettigheter selv om du har en annen stilling enn du hadde før i samme firma. Det skal gå på ansinitet. Er det ansatte som er ansatt etter deg, er det mulig at de blir utsatt og du går tilbake i stillingen du hadde før. 

Anonymkode: c1456...db8

Det er ikke gitt at det skal gå på ansiennitet lenger. Ofte er det kompetanse, sosiale forhold og ansiennitet i en bestemt rekkefølge. Du må få vite mer om hva som er kriteriene i forbindelse med nedbemanningen. Skjønner at det er ugreit å få dette rett før ferien.

Anonymkode: af989...222

[Anonym bruker]

Hvis du trenger noen å snakke med ift det mentale så kan du kontakte Rask psykisk helsehjelp i kommunen din.

Anonymkode: fc562...2fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Det er ikke gitt at det skal gå på ansiennitet lenger. Ofte er det kompetanse, sosiale forhold og ansiennitet i en bestemt rekkefølge. Du må få vite mer om hva som er kriteriene i forbindelse med nedbemanningen. Skjønner at det er ugreit å få dette rett før ferien.

Anonymkode: af989...222

I offentlig sektor er ansiennitet styrende. 

Anonymkode: b4379...45e

[Anonym bruker]

Hvor lang ansiennitet har du?

Dersom avdelingen din er en del av en større virksomhet, så er det nå lovfestet at hele virksomheten skal være utvegelseskrets. 

Anonymkode: b4379...45e

[Anonym bruker]

Ja, vi har vært gjennom det der mer enn en gang. Vil bare sterkt fraråde å følge ChatGPT. Den er fin for å lufte og sortere, heier på deg, men ikke bruk rådene slavisk. Den tar ikke høyde for den hensynsløse verden innen ledelse. Den tar ikke med i regnestykket at andre rundt deg også kan være redd for sin jobb og velger deretter. 
 

At du kjenner på denne usikkerheten er veldig forståelig, det er på mange måter den verste fasen, når du merker at noe er i gjære, men kan ikke sette fingeren på det. Forsøk å ikke agere for mye på hva du frykter eller mistenker, men fokuser på det du kan gjøre noe med. Din økonomi, ditt budsjett. Sett opp en plan A, B og C. Hvis du har en plan og en tanke er det lettere å slippe tankekjøret hvis om dersom. Det er der du skal bruke overskuddet ditt, ikke til å bli supermotivert på jobb. Der skal du gjøre det som er din stillingsbeskrivelse, motivert eller ikke. 
 

Skulle du være uheldig, hvor du blir overrumplet på jobb, fryst ut, tilbudt sluttpakke på ene eller andre måten. Bare ta inn informasjonen og kom deg ut av situasjonen slik at du får tid til å summe deg før du reagerer. Fagforbundet kan hjelpe deg med det juridiske, det psykiske er det nok lurt å ta med noen du stoler på, anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen allerede nå. 
 

 

Anonymkode: ff3a2...3e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ja, vi har vært gjennom det der mer enn en gang. Vil bare sterkt fraråde å følge ChatGPT. Den er fin for å lufte og sortere, heier på deg, men ikke bruk rådene slavisk. Den tar ikke høyde for den hensynsløse verden innen ledelse. Den tar ikke med i regnestykket at andre rundt deg også kan være redd for sin jobb og velger deretter. 
 

At du kjenner på denne usikkerheten er veldig forståelig, det er på mange måter den verste fasen, når du merker at noe er i gjære, men kan ikke sette fingeren på det. Forsøk å ikke agere for mye på hva du frykter eller mistenker, men fokuser på det du kan gjøre noe med. Din økonomi, ditt budsjett. Sett opp en plan A, B og C. Hvis du har en plan og en tanke er det lettere å slippe tankekjøret hvis om dersom. Det er der du skal bruke overskuddet ditt, ikke til å bli supermotivert på jobb. Der skal du gjøre det som er din stillingsbeskrivelse, motivert eller ikke. 
 

Skulle du være uheldig, hvor du blir overrumplet på jobb, fryst ut, tilbudt sluttpakke på ene eller andre måten. Bare ta inn informasjonen og kom deg ut av situasjonen slik at du får tid til å summe deg før du reagerer. Fagforbundet kan hjelpe deg med det juridiske, det psykiske er det nok lurt å ta med noen du stoler på, anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen allerede nå. 
 

 

Anonymkode: ff3a2...3e1

Kontaktet du fastlegen da det skjedde deg? Og hjalp det? Blir rådet av nærmeste familie å søke på alt av stillinger som er nogen lunde relevante. Å skulle søke på vilkårlige stillinger uten noe motivasjon er jeg redd fører lite godt med seg. Bare følelsen av å måtte, gjør det lite lystbetont. Jeg ønsker meg jo ikke i noe annen jobb. Føler meg presset ut.
 

Jeg er livredd for å havne hos en useriøs arbeidsgiver igjen. Jeg føler meg helt handlingslammet. Dagen vi fikk beskjeden, sendte jeg umiddelbart henvendelse til en bekjent innen rekruttering, men nå er jeg helt ute av stand til å foreta meg noe. Jeg vil ikke tilbake i noe lederjobb. Jeg vil ikke tilbake til yrket mitt heller akkurat nå. Dømmekraften min er sikkert helt elendig på dette tidspunktet, så takl for tips om å tenke seg om dersom man blir overrumplet.
 

Jeg har dessverre alt for god utdannelse og god lønn til å jobbe i en kafé eller være støttekontakt noen timer om dagen, men akkurat nå frister ikke noe av det som minner om det jeg gjør. 

Anonymkode: 77797...4a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

I offentlig sektor er ansiennitet styrende. 

Anonymkode: b4379...45e

Nei, det er det ikke, hvis det er omstilling. Arbeidsgiver er fri til å sette spesielle kriterier i omstillingsprosesser, for eksempel, spesiell kompetanse framfor ansiennitet. 

Anonymkode: 5ae2c...6df