Å snakke med fremmede.

[Gjest NotNaomi]

Tidligere i dag gikk jeg ganske langt fordi jeg måtte på andre siden av byen for å få tak i noe jeg trengte. Jeg kunne tatt taxi , buss eller bane men bestemte meg for å gå. Det ble langt og jeg ble svett også, så jeg satte meg ned på en benk litt sånn utenfor sentrum. Satt der og glante og plutselig kommer en dame gående som ser litt nysgjerrig på meg. Så jeg møtte blikket hennes og så stoppet hun litt nølende. Så kom hun bort. Hun spurte litt nervøs " ja du sitter her alene ?" På kav nordnorsk dialekt. "Ja, det gjør jeg" svarte jeg og så kom spørsmålene i hodet mitt. Vil hun selge noe? Er hun nyinnflyttet og ensom? Er hun ruset? Er hun med i en orginasjon som vil redde ensomme folk, eller noe? Vil hun verve meg? Er hun lesbisk og vil sjekke meg opp kanskje? 

Altså. Tusen tanker i hodet her, noe som tyder på at jeg har fan meg blitt så typisk norsk 🤣 det gjør ingenting egentlig. 

Alt hun ville var å skravle, og vi snakket i over en time om alt mulig og fant ut at vi tilogmed hadde en stor lidenskap felles. Og vi gikk sammen fra benken. Og vi presenterte oss ved navn og avsluttet med "kanskje vi møtes igjen. Hyggelig å prate med deg" 

Det var ingenting annet hun ville. Og jeg som var super mistenksom. På vakt.

Og nå sitter jeg her og lurer på hvorfor dette var så spesielt. Det burde vært helt naturlig egentlig. Eller? 

Endret 22. februar 2023 av NotNaomi

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg tenker at det nok er naturlig for noen og helt fremmed for andre. Jeg ville personlig ikke likt slike samtaler med fremmede så godt. Ikke pga redsel eller frykt, men jeg hvis jeg sitter i fred så liker jeg mitt eget selskap. Ikke fordi jeg er typisk norsk, for det er jeg ikke. Slikt er vanlig for halve min familie som ikke er norske. Det passer bare ikke meg.

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at det nok er naturlig for noen og helt fremmed for andre. Jeg ville personlig ikke likt slike samtaler med fremmede så godt. Ikke pga redsel eller frykt, men jeg hvis jeg sitter i fred så liker jeg mitt eget selskap. Ikke fordi jeg er typisk norsk, for det er jeg ikke. Slikt er vanlig for halve min familie som ikke er norske. Det passer bare ikke meg.

Jeg satt meg ikke ned for å ha fred, jeg var bare svett 😄 det passet meg i dag da. Jeg syns bare at min mistenksomhet ble komisk i retroperspentiv.  

[ostepop123]

Haha, jeg satt ganske tilsvarende på en benk i sommer og ventet på noen, da en dame som var noe yngre enn meg kom bort og slo av en prat. Jeg kjente på akkurat de samme følelsene og spørsmålene, den samme inngrodde skepsisen, men prøvde å la det fare mens vi begynte å snakke, og gledet meg over min egne etterhvert så åpne og kontinentale innstilling til livet. Så viste det seg at hun var en slags misjonær. Så SKUFFA!

[Gjest NotNaomi]

ostepop123 skrev (Akkurat nå):

Haha, jeg satt ganske tilsvarende på en benk i sommer og ventet på noen, da en dame som var noe yngre enn meg kom bort og slo av en prat. Jeg kjente på akkurat de samme følelsene og spørsmålene, den samme inngrodde skepsisen, men prøvde å la det fare mens vi begynte å snakke, og gledet meg over min egne etterhvert så åpne og kontinentale innstilling til livet. Så viste det seg at hun var en slags misjonær. Så SKUFFA!

🤣 ja ser den.. Det er dessverre ofte et motiv. Synd egentlig. Og heldigvis ikke alltid. Rart og i mitt hode, så dumt at det skal være sånn. Egentlig. 

[sug lut]

Tilfeldige samtaler med fremmede er noe av det fineste jeg vet.

[Anonym bruker]

Jeg blir også alltid skeptisk og mistenksom om fremmede kommer bort for å prate. Ikke fordi jeg er norsk eller typisk norsk (hva er egentlig «typisk norsk»…?), men fordi 95% av gangene en fremmed har kommet bort til meg har det vært for å omvende meg, fyllesjekke meg opp eller ha noe av meg. Tror ikke man må være verken norsk eller typisk norsk for å mislike dette.

Når det er sagt: jeg liker veldig godt å bli kjent med nye mennesker. Bare ikke mennesker som vil frelse meg, tigge av meg eller sjekke meg opp i fylla.

 

Anonymkode: b9dbc...da4

[Anonym bruker]

Tilfeldige samtaler kan være greit det,men sto å ventet på buss-stoppet å da kommer det en dame som begynner å snakke med meg å fortelle at hun nettopp har vært på graven til en vennine osv. Da ble jeg veldig utilpass å visste ikke helt hva jeg skulle si,å håpet at bussen snart kom. Dette var liksom første setning hun sa til meg,så ble til satt ut.

Anonymkode: 92d17...785

[sug lut]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Tilfeldige samtaler kan være greit det,men sto å ventet på buss-stoppet å da kommer det en dame som begynner å snakke med meg å fortelle at hun nettopp har vært på graven til en vennine osv. Da ble jeg veldig utilpass å visste ikke helt hva jeg skulle si,å håpet at bussen snart kom. Dette var liksom første setning hun sa til meg,så ble til satt ut.

Anonymkode: 92d17...785

Kunne du ikke bare vært menneske?

[Anonym bruker]

ostepop123 skrev (23 minutter siden):

Haha, jeg satt ganske tilsvarende på en benk i sommer og ventet på noen, da en dame som var noe yngre enn meg kom bort og slo av en prat. Jeg kjente på akkurat de samme følelsene og spørsmålene, den samme inngrodde skepsisen, men prøvde å la det fare mens vi begynte å snakke, og gledet meg over min egne etterhvert så åpne og kontinentale innstilling til livet. Så viste det seg at hun var en slags misjonær. Så SKUFFA!

Akkurat det har jeg opplevd også.  Et par ganger. Noen som er genuint hyggelige og etterhvert i samtalen har jeg tenkt at vi kansje kan bli venner til og med!  Også fant jeg ut i slutten av samtalen (med den ene) og etter samtalen (med den andre) at de var superkristne misjonærer.

Minner meg litt om bilselgere. Liker ofte dem veldig godt også, men når man ikke skal kjøpe den bilen likevel endrer de seg 😁 En bilselger (dame på samme alder som meg, også småbarnsmamma) følte jeg  at jeg hadde kjempegod kjemi med! Så endte jeg opp med å kjøpe en bruktbil av samme typen bil. Da var kjemien brutt 😅

Anonymkode: 0df95...51e

[Twintipp]

Så koselig!!

Elsker å snakke med fremmede selv.. den norske kulturen passer ikke meg! Tilfeldige møter er så spennende.

[Anonym bruker]

sug lut skrev (8 minutter siden):

Kunne du ikke bare vært menneske?

Joda sa jo noe sånt som at det var trist å høre eller ett eller annet sånt. Men ble så tatt på sengen at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Forventet jo ikke en sånn samtale med en fremmed.

Anonymkode: 92d17...785

[Gjest NotNaomi]

sug lut skrev (19 minutter siden):

Tilfeldige samtaler med fremmede er noe av det fineste jeg vet.

Vet du hva? At det skjønner jeg så godt! Fordi det gir så stor inspirasjon fordi vi blir overasket når vi må legge forutinntatthet og tidligere erfaringer med personen bort. Vi blir så... mottagelige 🙂 og det er jo tusen ganger bedre at en ukjent vil snakke med oss enn at en god venn vil det 😄

[Gjest NotNaomi]

Twintipp skrev (7 minutter siden):

Så koselig!!

Elsker å snakke med fremmede selv.. den norske kulturen passer ikke meg! Tilfeldige møter er så spennende.

Jeg syns den norske kulturen er så bra at jeg har adoptert mye. Men så  er det så klart ting som har et forbedringspotensial også. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg blir også alltid skeptisk og mistenksom om fremmede kommer bort for å prate. Ikke fordi jeg er norsk eller typisk norsk (hva er egentlig «typisk norsk»…?), men fordi 95% av gangene en fremmed har kommet bort til meg har det vært for å omvende meg, fyllesjekke meg opp eller ha noe av meg. Tror ikke man må være verken norsk eller typisk norsk for å mislike dette.

Når det er sagt: jeg liker veldig godt å bli kjent med nye mennesker. Bare ikke mennesker som vil frelse meg, tigge av meg eller sjekke meg opp i fylla.

 

Anonymkode: b9dbc...da4

Typisk norsk er å være ganske skeptisk. Og litt mistenksomme 🙂 og her i Norge er det kanskje minst grunn av alt til å være det. Men så... det har ført meg seg gode ting også. Noe er verdt å ta til seg. Men det er jo en grense et sted da. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Typisk norsk er å være ganske skeptisk. Og litt mistenksomme 🙂 og her i Norge er det kanskje minst grunn av alt til å være det. Men så... det har ført meg seg gode ting også. Noe er verdt å ta til seg. Men det er jo en grense et sted da. 

Ganske skeptisk i forhold til hvem? Er ikke nordmenn akkurat som andre nasjonaliteter: veldig ulike og umulig å sette i bås bare fordi vi har samme nasjonalitet som andre norske?

Jeg vil ikke si jeg har liten grunn til å være mistenksom til fremmede som kommer bort til meg selv om jeg bor i trygge Norge. Ikke når erfaringen min et at de mest sannsynlig vil frelse meg, sjekke meg opp eller ha noe av meg.

Forresten bodde jeg i Sør-Amerika i mange år. Der ble jeg stadig innprentet at jeg ikke måtte finne på å snakke med fremmede. Så tror ikke dette er et særnorskt fenomen altså.

Anonymkode: b9dbc...da4

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ganske skeptisk i forhold til hvem? Er ikke nordmenn akkurat som andre nasjonaliteter: veldig ulike og umulig å sette i bås bare fordi vi har samme nasjonalitet som andre norske?

Jeg vil ikke si jeg har liten grunn til å være mistenksom til fremmede som kommer bort til meg selv om jeg bor i trygge Norge. Ikke når erfaringen min et at de mest sannsynlig vil frelse meg, sjekke meg opp eller ha noe av meg.

Forresten bodde jeg i Sør-Amerika i mange år. Der ble jeg stadig innprentet at jeg ikke måtte finne på å snakke med fremmede. Så tror ikke dette er et særnorskt fenomen altså.

Anonymkode: b9dbc...da4

Hva er det med søt Amerika som gjør at du får advarsler,  og hvor bodde du? 

Vi er nok skeptiske på veldig ulik grunn. Avhengig av hvor vi bor i verden. Mange steder er det helt naturlig å snakke med fremmede. Det er mer sånn at ingen egentlig er så fremmede fordi folk er generelt mer åpne om det meste.

[Anonym bruker]

Jeg prater rett som det er med fremmede. Man merker fort om de egentlig vil ha fred. Da blir det ko en veldig kort samtale  men mange setter pris på å slå av en prat, både i Norge og andre steder.

Anonymkode: 4eb27...a59

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Vet du hva? At det skjønner jeg så godt! Fordi det gir så stor inspirasjon fordi vi blir overasket når vi må legge forutinntatthet og tidligere erfaringer med personen bort. Vi blir så... mottagelige 🙂 og det er jo tusen ganger bedre at en ukjent vil snakke med oss enn at en god venn vil det 😄

Tusen ganger bedre at en ukjent vil snakke med oss enn at en god venn vil det? Hvorfor?

Anonymkode: f3ad9...191

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Hva er det med søt Amerika som gjør at du får advarsler,  og hvor bodde du? 

Vi er nok skeptiske på veldig ulik grunn. Avhengig av hvor vi bor i verden. Mange steder er det helt naturlig å snakke med fremmede. Det er mer sånn at ingen egentlig er så fremmede fordi folk er generelt mer åpne om det meste.

Hvor tar det fra at nordmenn ikke synes det er naturlig å snakke med fremmende?

Anonymkode: 2a263...30c

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Tusen ganger bedre at en ukjent vil snakke med oss enn at en god venn vil det? Hvorfor?

Anonymkode: f3ad9...191

Fordi det er forventet at en venn gjør det. De har jo allerede tillit til oss. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Fordi det er forventet at en venn gjør det. De har jo allerede tillit til oss. 

Så rart. 

Anonymkode: f3ad9...191

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hvor tar det fra at nordmenn ikke synes det er naturlig å snakke med fremmende?

Anonymkode: 2a263...30c

Tja. Jeg trodde det var ganske kjent at nordmenn ikke er så glad i å snakke med fremmede. Det er iallefall det mange utlendinger reagerer på. Og vitsen etter at vi kunne slutte å holde én meter avstand når pandemien ble mindre truende, og at en kunne gå tilbake til å holde fem meters avstand 🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (10 minutter siden):

Tja. Jeg trodde det var ganske kjent at nordmenn ikke er så glad i å snakke med fremmede. Det er iallefall det mange utlendinger reagerer på. Og vitsen etter at vi kunne slutte å holde én meter avstand når pandemien ble mindre truende, og at en kunne gå tilbake til å holde fem meters avstand 🙂

Det er jo ganske fordomsfullt og kategoriserende å mene. Nordmenn er like ulike som alle andre nasjonaliteter. Eller mener du på generelt grunnlag at enkeltpersoner kan tilskrives bestemte egenskaper kun ut fra hvilket land de er vokst opp i?

Anonymkode: b9dbc...da4

[Anonym bruker]

Som nordlending selv, har jeg ingen problemer med å snakke med hvem som helst. Men jeg er veldig vár på om noen ikke ønsker å snakke. Frisører irriterer meg derimot grovt for tiden: å se kunden an mht prat har falt ut å læremålene tydeligvis. Samtlige frisører jabber i ett kjør, selv om jeg prøver å slappe av med lukkede øyne.

En annen ting som irriterer meg, er disse "sannhetene" om at nordmenn er slik eller sånn. Oftest sies det automatisk, uten refleksjon omkring om det er hold i det.

Dessuten, det å ikke snakke uhemmet med absolutt alle man møter på, kan jo bunne i en annen verdi: nemlig respekt og det å ikke være til bry eller sjenanse for andre. Det å ikke være påtrengende. Det å ikke forstyrre andre med høylytt prat og støy, enten med hverandre eller på telefon. DET er det jaggu mange andre nasjonaliteter som kunne hatt godt av å lære av oss. 

Anonymkode: 765f0...69c