Gå til innhold

Er jeg bare kokogal av forelskelse, eller prøver kroppen min å fortelle meg at forholdet jeg er i er feil?


Anbefalte innlegg

Jeg er helt fjern av forelskelse, jeg har aldri i mitt 38 år gamle liv kjent på så sterke følelser. Jeg vil bare vekk fra samboer og far til mine skjønne barn, og løpe i armene hans. I mer enn halvannet år har jeg tenkt på han 24/7, og selv om jeg har lest utallige råd om å kutte han ut, fortsetter jeg likevel å rømme inn i en verden av oksytocin og rus pga denne forelskelsen. Han er mitt alt, og jeg tror ganske så sikkert han føler det sånn for meg og. Jeg tror han venter på at jeg skal bryte med nåværende. 

Hva ER dette? Er det rusen jeg er ute etter, eller er det et signal på at forholdet jeg er i er feil for meg? Jeg kjemper imot kun for at barna skal få ha foreldre som bor sammen, samtidig som jeg drømmer om å være sammen med han. 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg spør her, for jeg har sett lignende tråder der hi får bøttevis med tyn, men er det noen som har opplevd lignende? Hva gjorde dere og hvordan gikk det?

Anonymkode: 6858a...a0c

Fortsetter under...

Det er følelsene du er forelsket i. 

Helt vanlig det. Du savner romantikk. Lag det med mannen du er med. 

Var en periode jeg drømte om en fyr. Dag og natt. Det var ikke han, men følelsen. Gjett om jeg er glad for at jeg ble hos mannen! 

Anonymkode: 30a40...c83

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hva er feil med samboeren din?

Anonymkode: 674b1...74e

 

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er følelsene du er forelsket i. 

Helt vanlig det. Du savner romantikk. Lag det med mannen du er med. 

Var en periode jeg drømte om en fyr. Dag og natt. Det var ikke han, men følelsen. Gjett om jeg er glad for at jeg ble hos mannen! 

Anonymkode: 30a40...c83

Jeg klarer ikke sex med han mer, og har ikke klart det på mange år. Det har vært preget av rutine og plikt, og jeg er redd det er ødelagt for oss. 
HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg klarer ikke sex med han mer, og har ikke klart det på mange år. Det har vært preget av rutine og plikt, og jeg er redd det er ødelagt for oss. 
HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Hvordan kan du i det hele tatt spørre i hi om forholdet du er i er feil? Når et par ikke har hatt sex på flere år så sier det seg vel mildt sagt selv! Hvilken boble lever du i egentlig? 

Anonymkode: 05425...4e1

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

 

Jeg klarer ikke sex med han mer, og har ikke klart det på mange år. Det har vært preget av rutine og plikt, og jeg er redd det er ødelagt for oss. 
HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Det er ikke noe svar på hva som er feil med ham. Du snakker bare om hva som er feil med deg.

Anonymkode: 674b1...74e

Annonse

hmm...vanskelig å si basert på infoen du kommer med. Kanskje er denne forelskelsen virkelig drømmeparteren din som du kan/skal bli gammel med? Det er ofte sånn,  at den vi får barn med og har tilbrakt tidlig voksen liv med, egentlig ender opp med å passe en dårlig når man går inn i moden fase (post unger). Som du skriver - dere har kun et AS, ikke et samliv.

Jeg har gått gjennom et samlivsbrudd med barn, og angrer ikke. Men lett har det ikke vært, mye tårer og sorg. De hadde vært  langt enklere å bare bli hos mannen til ungene var voksne....

Anonymkode: 3e1fe...d3e

Jeg har opplevd det. Handlet på impulsen. Flyttet sammen med en fyr og fikk 2 barn.

Der var vidunderlige øyeblikk, det skal jeg innrømme. Men i ettertid kan jeg vel slå fast at det hele var selvbedrag.

Anonymkode: 86d99...c9d

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

hmm...vanskelig å si basert på infoen du kommer med. Kanskje er denne forelskelsen virkelig drømmeparteren din som du kan/skal bli gammel med? Det er ofte sånn,  at den vi får barn med og har tilbrakt tidlig voksen liv med, egentlig ender opp med å passe en dårlig når man går inn i moden fase (post unger). Som du skriver - dere har kun et AS, ikke et samliv.

Jeg har gått gjennom et samlivsbrudd med barn, og angrer ikke. Men lett har det ikke vært, mye tårer og sorg. De hadde vært  langt enklere å bare bli hos mannen til ungene var voksne....

Anonymkode: 3e1fe...d3e

Akkurat dette! Jeg leste det et sted at man styres av biologi, finner en egnet partner å få barn med, men så etter x antall år, ser man at ellers ikke passer sammen.
Vi har ikke noe felles annet enn familien. Ingenting. Det som interesserer han, interesserer ikke meg, og omvendt, verken i livet eller i senga, og slik har det vært lenge. 
 

Så kom denne andre mannen inn i livet mitt for halvannet år siden…

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke noe svar på hva som er feil med ham. Du snakker bare om hva som er feil med deg.

Anonymkode: 674b1...74e

Det er ikke noe feil med han.

Feilen er at jeg ikke vil ha han. 

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Akkurat dette! Jeg leste det et sted at man styres av biologi, finner en egnet partner å få barn med, men så etter x antall år, ser man at ellers ikke passer sammen.
Vi har ikke noe felles annet enn familien. Ingenting. Det som interesserer han, interesserer ikke meg, og omvendt, verken i livet eller i senga, og slik har det vært lenge. 
 

Så kom denne andre mannen inn i livet mitt for halvannet år siden…

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Akkurat det er en utrolig billig unnskyldning, det er det der er. 

Anonymkode: 22054...0f6

Jeg har opplevd dette. Falt hardt for en annen etter at mannen hadde dyttet meg fra seg med uakseptabel oppførsel over tid (går ikke i detaljer) og jeg var ganske fortvilet over en fastlåst situasjon der jeg ikke kunne gå, men heller ikke bli slik det var da. Jeg har aldri følt noe så sterkt som begjæret og savnet etter den andre.
 

Han er på en måte alt mannen ikke er og vi hadde nok har det veldig bra sammen. Omstendighetene har ført til at det er uaktuelt for oss å være noe annet enn elskere på nåværende tidspunkt, og jeg kan ikke leve med å ha et forhold bak mannens rygg.
 

Det tok lang tid, nesten fire år, men nå er jeg og mannen på det jeg opplever som riktig spor igjen. Jeg har fortsatt følelser for den andre, og en del av hjertet mitt er nok på en måte permanent knust, men glad jeg ikke gikk for tre år siden. Ikke fordi jeg ikke ville hatt det fantastisk som den andres kjæreste, men fordi det ikke ville vært verdt alle konsekvensene når det viser seg at jeg fortsatt kan ha det fint med barnas far. Det jeg trodde ikke kunne repareres da, ser ut til å fungere mye bedre nå.. 

Anonymkode: 6d8ef...0ba

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Akkurat det er en utrolig billig unnskyldning, det er det der er. 

Anonymkode: 22054...0f6

Ja, er det det? Kun en billig unnskyldning?
Når jeg tenker etter, kan jeg faktisk huske at jeg i slutten av 20-årene aktivt gikk inn i en jaktmodus etter menn. Jeg så etter spesifikke egenskaper, og dette fant jeg i mannen jeg fikk barn med og nå bor sammen med. Det meste passet da. Men så har livet gått videre, vi har antageligvis vokst ifra hverandre, særlig seksuelt, og nå føler jeg ingen annen tilknytning til han enn det praktiske og barna. Det er ingen kjærlighet, ingen nærhet, ingen intimitet.

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Annonse

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har opplevd det. Handlet på impulsen. Flyttet sammen med en fyr og fikk 2 barn.

Der var vidunderlige øyeblikk, det skal jeg innrømme. Men i ettertid kan jeg vel slå fast at det hele var selvbedrag.

Anonymkode: 86d99...c9d

Dette er isåfall ikke impuls. Det har holdt på i halvannet år. Men at livet vil endre seg drastisk, er jeg ikke i tvil om. Denne andre mannen er ganske så forskjellig fra han jeg lever med nå, både i sinn og skinn.

Var det verdt det, da? Tok du det rette valget?

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

 

Jeg klarer ikke sex med han mer, og har ikke klart det på mange år. Det har vært preget av rutine og plikt, og jeg er redd det er ødelagt for oss. 
HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Selvfølgelig har det det. Vært hos legen? 

Mannfolk trenger nærhet de også. Sex er så mye mer bare sex. 

Anonymkode: 30a40...c83

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er isåfall ikke impuls. Det har holdt på i halvannet år. Men at livet vil endre seg drastisk, er jeg ikke i tvil om. Denne andre mannen er ganske så forskjellig fra han jeg lever med nå, både i sinn og skinn.

Var det verdt det, da? Tok du det rette valget?

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

"Det" har ikke holdt på halvannet år. Du har holdt på halvannet år med å fore tankene dine med mer og mer. Du vet ikke engang om han føler noe. Dette er 100% i ditt hode. Jobben må begynne der.

Anonymkode: d4ebd...fb8

Om du velger å gå fra mannen så gå fra mannen. Men ikke gjør det for å starte et forhold med en annen med en gang.

Det er helt lovlig å skilles/gå fra hverandre. Du trenger ingen godkjenning fra andre, eller en unnskyldning for å gå.

Anonymkode: becc1...bf0

Det første du må gjøre, er å innse at du ikke er et viljeløst offer for hva kroppen din vil. 

Du var ikke det da du valgte mannen din for lenge siden, og du er ikke det nå. 

For å si det litt platt, så kan du kanskje ikke bestemme hva du skal føle, men du velger selv hvordan du handler utifra følelsene. 

Så må du prøve (sikkert ikke lett) å først finne ut hva du vil med det forholdet du allerede er i. Har dere vært i terapi? 

Har vært i liknende situasjon. 
Valgte å gå. 
Jeg var i forholdet kun for felles barn. Det var kun vennskap igjen, i mange år. Vi levde to separate liv under samme tak.

Jeg klarte ikke å leve livet eller motstå mitt livs kjærlighet uten å bli dypt deprimert. Det var en lengsel som gjorde intens vondt. Og jeg er _ikke_ en sånn klissklass person i utgangspunktet. 
 

Jeg valgte å gå. Og etter 12 år, det er fortsatt like sterk kjærlighet. Mitt LIVS beste valg! 
Hos oss endte det godt da, mannen min og min eks er gode venner, vi bor i nærheten av hverandre, ferierer sammen med hans nye, feirer høytid sammen osv. Vi beholdt vennskapet. 

Gresset var ikke bare grønnere på den andre siden, det var en blomstereng. 
Stod senest istad og så på han og tenkte: Går det an å elske noen så høyt!❤️
 

Masse lykke til med valget.

Kjære HI, du har det ikke bra i det forholdet du er i nå. Da går du!!!

Og så får tiden vise om det blir noe med den andre. 🙂 

Anonymkode: a99b9...43a

Twintipp skrev (1 time siden):

Har vært i liknende situasjon. 
Valgte å gå. 
Jeg var i forholdet kun for felles barn. Det var kun vennskap igjen, i mange år. Vi levde to separate liv under samme tak.

Jeg klarte ikke å leve livet eller motstå mitt livs kjærlighet uten å bli dypt deprimert. Det var en lengsel som gjorde intens vondt. Og jeg er _ikke_ en sånn klissklass person i utgangspunktet. 
 

Jeg valgte å gå. Og etter 12 år, det er fortsatt like sterk kjærlighet. Mitt LIVS beste valg! 
Hos oss endte det godt da, mannen min og min eks er gode venner, vi bor i nærheten av hverandre, ferierer sammen med hans nye, feirer høytid sammen osv. Vi beholdt vennskapet. 

Gresset var ikke bare grønnere på den andre siden, det var en blomstereng. 
Stod senest istad og så på han og tenkte: Går det an å elske noen så høyt!❤️
 

Masse lykke til med valget.

Tusen takk for at du delte, twintipp! Du ga meg håp. ❤️

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (På 19.2.2023 den 14.44):

Han er mitt alt, og jeg tror ganske så sikkert han føler det sånn for meg og. Jeg tror han venter på at jeg skal bryte med nåværende. 

Du er voksen nok til at det må kreves at du tenker på alle rundt deg. Er du sikker på at den andre er klar for deg nå? Har du hatt sex med den andre? mÅ bare spørre

Anonymkode: fad8f...31f

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du er voksen nok til at det må kreves at du tenker på alle rundt deg. Er du sikker på at den andre er klar for deg nå? Har du hatt sex med den andre? mÅ bare spørre

Anonymkode: fad8f...31f

Nei, ingen sex. Men det dirrer i luften når vi er i nærheten av hverandre.

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Nei, ingen sex. Men det dirrer i luften når vi er i nærheten av hverandre.

HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Jeg måtte bare spøørre om sex, for jeg synes det høres ut som at dette er noe veldig seksuelt for deg. Selv om dere ikke enda har hatt sex. Det kan godt være, dere kjenner sikkert hverandre godt etter så langt tid. Men hva er det med den nye som han har og ikke din nåværende? Har du et bevisst forhold til dette? Dere har snakket om sex vel? Jeg er nysgjerrig nå, jeg vet.

Anonymkode: fad8f...31f

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg måtte bare spøørre om sex, for jeg synes det høres ut som at dette er noe veldig seksuelt for deg. Selv om dere ikke enda har hatt sex. Det kan godt være, dere kjenner sikkert hverandre godt etter så langt tid. Men hva er det med den nye som han har og ikke din nåværende? Har du et bevisst forhold til dette? Dere har snakket om sex vel? Jeg er nysgjerrig nå, jeg vet.

Anonymkode: fad8f...31f

Ja, jo, både og. Det er vanskelig å svare på, jeg bare føler en så enorm tiltrekning mot han. Han ser meg, han lytter, han husker de minste detaljer fra det jeg forteller, han gir meg gode råd, han bryr seg oppriktig, det meste ved han er riktig. Det eneste vi har snakket om sex er at ingenting kommer til å skje før jeg eventuelt er ute av forholdet jeg er i nå. 
HI

Anonymkode: 6858a...a0c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...