Hva skyldes et voldsomt oppmerksomhets-behov?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har 5 barn. Fire av dem har alltid hatt et voldsomt oppmerksomhets-behov. Det er helt ulikt noe annet jeg har opplevd, og det har alltid vært slik fra de var små. Det har vært helt spesielle ting, som å sette i gang leteaksjoner på skolen, løgner om overfall slik at politi, barnevern og ambulanse ble koblet inn (ja, jeg er 100% sikker på at det var løgn, for det innrømte de senere), sette ut alvorlige falske rykter om andre ungdommer for å skade deres rykte. Som hun på 19 som gikk på fest i høst og fortalte alle på festen at den ene jenta som satt med alle gutta, var ei hore og lå med alle. Noe som var veldig usant. 

Jeg har veldig vondt av mammaen her, men hun ser aldri den andre siden enn den versjonen barna hennes serverer henne. Det kan ikke nytte å ta noe opp med henne lenger, for det blir aldri noen bedring. 

Hva skyldes dette? Hvorfor er noen barn og unge slik? Dette er nå snakk om barn i fra ungdomsskole alder til voksen alder. 

 

Anonymkode: b0b1e...bdc

[oslofrk]

Jeg tror du har svaret i morens reaksjon. Barn og ungdommer som aldri blir stoppet når de går gjennom faser med heftig fantasi , kan selv tro po egne løgner etterhvert. Høres ikke sunt ut! 

[Himmel og hav]

Noen mennesker elsker oppmerksomhet, og jeg er redd at for noen så er all oppmerksomhet et gode. Å være den som kan fortelle noe sensasjonelt, å være den som vet noe ingen andre vet, å være den som var et (viktig) vitne, å være den som er spesiell, til og med å være den som ble utsatt for skade og måtte ha hjelp blir nesten som en rus. De får oppmerksomhet, beundring, trøst, ros, omsorg osv. Når man er en av fem søsken, så kan det kanskje bli litt kamp om alenetid og fokus og om det er flere i søskenflokken som synes det er gøy å konkurrere på dette viset så driver de kanskje hverandre ubevisst til å kreere fantastiske episoder? Bare spekulasjoner alt sammen, selvsagt. 

[Anonym bruker]

Alle mennesker har et behov om å bli sett og respektert av andre. Det løses på ulike måter. De menneskene som virker som om de ikke er så opptatte av det føler egentlig at de har oppnådde det eller de har gitt opp og bygget seg en mur for å slippe å bli minnet på de vonde følelsene mangel på å bli sett og respektert fører med seg.

De det virker som har størst behov er de som ikke føler at behovet er tilfredsstilt og som ikke har gitt opp. De forsøker gjerne å bli sett på liknende måter som de har opplevd før. En som har opplevd oppmerksomhet i forbindelse med sykdom tidligere kan for eksempel overdrive egne symptomer i håp om å få den samme omsorgen som før.

Anonymkode: af5f9...d71

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

De det virker som har størst behov er de som ikke føler at behovet er tilfredsstilt og som ikke har gitt opp. De forsøker gjerne å bli sett på liknende måter som de har opplevd før. En som har opplevd oppmerksomhet i forbindelse med sykdom tidligere kan for eksempel overdrive egne symptomer i håp om å få den samme omsorgen som før.

Anonymkode: af5f9...d71

Dette tror jeg er sentralt. At man bruker en kjent taktikk som har funka før.

Og så tror jeg også at den moren som beskrives i hovedinnlegget kanskje er litt ressurssvak? Kanskje hun har lett for å tro på alt, er litt naiv? Kanskje hun har gått i den fella at hun slipper den hun er opptatt med når en annen roper høyere - ikke så uvanlig med mange barn - og dermed har de begynt å raffinere måten de bruker når de skal overgå hverandre?

Anonymkode: 1ce25...862

[Mrs Remington]

Går det bra med det 5. barnet?