Familie som ikke bryr seg.

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som er veldig opptatt av seg selv og sine. Hun spør sjelden meg eller mine voksne barn hvordan det går, dersom vi er i samme selskap for eksempel. Jeg skal i begravelse til min tante i morgen, og jeg har vært i kontakt med min svigerinne der hun har visst om dødsfallet, men ikke sagt et ord. Ikke en kondolanse, ingenting. 

Er ikke dette veldig spesielt? 

Har skrevet om damen før, det er så mange episoder om henne og jeg er vant til at hun er slik. Men vi snakker om en voksen dame som burde ha vett til vanlig folkeskikk. Noe hun i aller høyeste grad mangler på forskjellige plan.  

Anonymkode: 7858e...c74

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke dette er veldig spesielt. Jeg tror ikke engang jeg har fått beskjed når tantene og onklene til svigerinner/svogere  (gift med søsken eller gift med søsken av mannen) har gått bort. Hadde de nevnt det i samtalen eller jeg av en annen grunn var informert og husket det hadde jeg selvsagt kondolert, men slikt er lett å glemme i en samtale som omhandler noe helt annet. 

Jeg er i en alder der tanter og onkler som dør som regel er over 80. I tillegg har kontaktpunktene forsvunnet slik at jeg ikke ser tanter, onkler og søskenbarn ofte. Jeg går selvsagt i begravelsen til egne tanter og onkler, synes det er fryktelig trist og føler veldig med deres barn og barnebarn, men jeg tenker ikke på at dette er noe venner og familiemedlem på andre siden av slekten skal sende kondolanser til meg for. Vet de det og husker på det er det selvsagt hyggelig, men ikke noe jeg holder mot dem om de ikke gjør det. 

Det stiller seg selvsagt annerledes om du var tett med din tante (og svigerinnen din visste dette) eller tanten din døde ung slik at det fikk en mye større påvirkning på familie og slekt.  

Anonymkode: f25d2...f64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg synes ikke dette er veldig spesielt. Jeg tror ikke engang jeg har fått beskjed når tantene og onklene til svigerinner/svogere  (gift med søsken eller gift med søsken av mannen) har gått bort. Hadde de nevnt det i samtalen eller jeg av en annen grunn var informert og husket det hadde jeg selvsagt kondolert, men slikt er lett å glemme i en samtale som omhandler noe helt annet. 

Jeg er i en alder der tanter og onkler som dør som regel er over 80. I tillegg har kontaktpunktene forsvunnet slik at jeg ikke ser tanter, onkler og søskenbarn ofte. Jeg går selvsagt i begravelsen til egne tanter og onkler, synes det er fryktelig trist og føler veldig med deres barn og barnebarn, men jeg tenker ikke på at dette er noe venner og familiemedlem på andre siden av slekten skal sende kondolanser til meg for. Vet de det og husker på det er det selvsagt hyggelig, men ikke noe jeg holder mot dem om de ikke gjør det. 

Det stiller seg selvsagt annerledes om du var tett med din tante (og svigerinnen din visste dette) eller tanten din døde ung slik at det fikk en mye større påvirkning på familie og slekt.  

Anonymkode: f25d2...f64

Så du synes ikke det er rart å ikke kondolere, selv om svigerinnen din sier at din tante på 62 år plutselig er omkommet i en ulykke? Det er helt normalt å ikke reagere på noen måte? 

Anonymkode: 7858e...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så du synes ikke det er rart å ikke kondolere, selv om svigerinnen din sier at din tante på 62 år plutselig er omkommet i en ulykke? Det er helt normalt å ikke reagere på noen måte? 

Anonymkode: 7858e...c74

Jeg skrev jo det... Ser uthevet
 

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Nei, jeg synes ikke dette er veldig spesielt. Jeg tror ikke engang jeg har fått beskjed når tantene og onklene til svigerinner/svogere  (gift med søsken eller gift med søsken av mannen) har gått bort. Hadde de nevnt det i samtalen eller jeg av en annen grunn var informert og husket det hadde jeg selvsagt kondolert, men slikt er lett å glemme i en samtale som omhandler noe helt annet. 

Jeg er i en alder der tanter og onkler som dør som regel er over 80. I tillegg har kontaktpunktene forsvunnet slik at jeg ikke ser tanter, onkler og søskenbarn ofte. Jeg går selvsagt i begravelsen til egne tanter og onkler, synes det er fryktelig trist og føler veldig med deres barn og barnebarn, men jeg tenker ikke på at dette er noe venner og familiemedlem på andre siden av slekten skal sende kondolanser til meg for. Vet de det og husker på det er det selvsagt hyggelig, men ikke noe jeg holder mot dem om de ikke gjør det. 

Det stiller seg selvsagt annerledes om du var tett med din tante (og svigerinnen din visste dette) eller tanten din døde ung slik at det fikk en mye større påvirkning på familie og slekt.  

Anonymkode: f25d2...f64

Det eneste jeg ser som kan være uklart er at jeg refererte til ung. Ung med tanke på dødsfall er under 70 år (mange er ganske unge mellom 70 og 80 også, men her er det mer vanlig)

Men i HI fikk jeg inntrykk av at svigerinnen din visste det, men at det ikke ble nevnt i samtalen. Det er stor forskjell på å få vite for en uke eller to siden at en svigerinne har mistet tante Olga på 85 enn om det blir sagt i samtalen man står i. Man kondolerer selvsagt om man husker det og blir det nevnt i samtalen får man det jo med seg. Dør tanten under mer dramatiske omstendigheter eller er yngre er det lettere å huske. For de fleste er det ikke fordi man ikke bryr seg at man ikke kondolerer når en svigerinne eller svoger har mistet en tante eller onkel, men fordi man ikke husker det når man står i en helt annen setting. 

Anonymkode: f25d2...f64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skrev jo det... Ser uthevet
 

Det eneste jeg ser som kan være uklart er at jeg refererte til ung. Ung med tanke på dødsfall er under 70 år (mange er ganske unge mellom 70 og 80 også, men her er det mer vanlig)

Men i HI fikk jeg inntrykk av at svigerinnen din visste det, men at det ikke ble nevnt i samtalen. Det er stor forskjell på å få vite for en uke eller to siden at en svigerinne har mistet tante Olga på 85 enn om det blir sagt i samtalen man står i. Man kondolerer selvsagt om man husker det og blir det nevnt i samtalen får man det jo med seg. Dør tanten under mer dramatiske omstendigheter eller er yngre er det lettere å huske. For de fleste er det ikke fordi man ikke bryr seg at man ikke kondolerer når en svigerinne eller svoger har mistet en tante eller onkel, men fordi man ikke husker det når man står i en helt annen setting. 

Anonymkode: f25d2...f64

Når man sier man skal i begravelse, så er det i mitt hode normalt å nevne noe. 

Anonymkode: 7858e...c74

[Sommerkroppen 2029]

 Dersom hun vet om det, og ikke sier noe så er det spesielt. Men kanskje ikke så overraskende dersom hun ikke har for vane å tenke på andre enn seg selv? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Når man sier man skal i begravelse, så er det i mitt hode normalt å nevne noe. 

Anonymkode: 7858e...c74

Ja, om du i samtalen sa at du skal i begravelse til din tante i morgen er det naturlig å kondolere ja. 

Anonymkode: f25d2...f64

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man vet aldri hva den andre personen gjennomgår. Kanskje hun har stor angst? Redd for å si noe feil? Osv osv. 

Ikke bruk så mye energi på dette. Du kan ikke forandre folk. Så slutt å irritere deg over småting. For det er småting. Folk er forskjellige. 

Jeg er enig med deg. Men ikke bruk tid på dette. Spiller det egentlig så stor rolle? 

Anonymkode: 5a4d9...6d9

[Anonym bruker]

HI, jeg husker dine tidligere tråder om henne. Og jeg har 2 spørsmål. Det ene er: er det sånn at dere virkelig MÅ omgås? Jeg ville ha prøvd å fase ut de situasjonene der jeg måtte treffe henne.

Og det andre er: hvorfor betyr det så mye for deg om hun spør etter deres liv? Er det viktig at hun skal bry seg? Denne personen er jo en uviktig person for deg. Hvorfor hegner du om denne  forventningen? Du liker henne jo ikke engang, hva er greia med å fortsatt søke etter hennes omsorg og interesse?

Anonymkode: e44c1...c18