Jeg har megalofobi og ingen skjønner!

[Anonym bruker]

Det går kort sagt ut på at jeg får panikk når jeg ser store ting. Jeg blir kvalm og svimmel, og det er reaksjoner som på annen fobi. Folk syns det er helt på trynet når jeg får panikk av helikopter, heisekraner og høye hus. Går jeg under en bro, så kan jeg få helt panikk da også, men det verste er heisekraner og store båter. Jeg kan ikke engang se mye av dette på bilder. Jeg skjønner at folk syns det er rart for jeg møter ingen som forstår, og det er ikke alle jeg tør å si det til heller. Er det noen her som har dette, eller i det minste har hørt om det? 

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om det. Hadde en bekjent som var redd for store skyer. Jeg klarer ikke å sette meg inn i det, men det blir på samme måte som at jeg ikke greier å forstå at noen kan være redde for hunder, eller for å snakke i forsamlinger. Jeg tror enhver fobi kan virke rar for den som ikke har den selv. Er det noe hjelp å få for deg?

Anonymkode: 52020...d42

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har hørt om det. Hadde en bekjent som var redd for store skyer. Jeg klarer ikke å sette meg inn i det, men det blir på samme måte som at jeg ikke greier å forstå at noen kan være redde for hunder, eller for å snakke i forsamlinger. Jeg tror enhver fobi kan virke rar for den som ikke har den selv. Er det noe hjelp å få for deg?

Anonymkode: 52020...d42

Takk. Tenkte jeg er en freak  men ja, det er terapi. Eksponering også, men jeg har hatt det veldig lenge før jeg skjønte at det ikke bare er meg som er helt sprø. Jeg har også ekstrem høydeskrekk så det var sånn vi kom inn på det. 

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Jeg kan kjenne på et snev av ubehag når jeg ser bilder av veldig store ting. Googlet megalofobi og så bildene der 😂

 

Har nok ikke fobien, men ja - er noe ved det jeg ikke liker..

Anonymkode: 724ae...a93

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt om det, men det er vel ikke rarere enn å ha angst for hull og slike ting.

Det er jo sært, men angst er ofte sært.

Man sier angst er en irrasjonell redsel, kroppen reagerer med frykt for noe man vet ikke er farlig.

Står man foran en illsint bjørn i skogen reagerer alle med angst, hjertet slår, man svetter, man får mer eller mindre panikk. Det er en rasjonell frykt.

Men så er det den irrasjonelle frykten. Det er nok lettere å forstå angst for ting som mange synes er litt ubehagelig, som trange rom, snakke i forsamlinger, slanger osv. Alle vet at edderkoppene som bor i Norge ikke er farlig, men man kan forstå at noen har angst likevel fordi de fleste synes en edderkopp i håret er ubehagelig.

Men de helt rareste former for angst, som angst for hull, hvor man får hetta av å se en tegning av et hull, eller som du ser tegning av en stor båt, den er ikke lett å sette seg inn i for folk flest altså.

Jeg skjønner at det er helt reelt da, og har medfølelse for din situasjon, jeg ler ikke av deg eller sier at nå får du ta deg sammen. Jeg forstår at det er en angst jeg ikke skjønner bæret av, også må vi bare la det være med det.

Anonymkode: 15ddd...0e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan kjenne på et snev av ubehag når jeg ser bilder av veldig store ting. Googlet megalofobi og så bildene der 😂

 

Har nok ikke fobien, men ja - er noe ved det jeg ikke liker..

Anonymkode: 724ae...a93

Godt å se! Selv om du ikke har fobi, så er det kanskje ikke så veldig uvanlig å være redd svære ting heller. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å gå langs en kai ved skipssider. Jeg hadde garantert klikket 

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri hørt om det, men det er vel ikke rarere enn å ha angst for hull og slike ting.

Det er jo sært, men angst er ofte sært.

Man sier angst er en irrasjonell redsel, kroppen reagerer med frykt for noe man vet ikke er farlig.

Står man foran en illsint bjørn i skogen reagerer alle med angst, hjertet slår, man svetter, man får mer eller mindre panikk. Det er en rasjonell frykt.

Men så er det den irrasjonelle frykten. Det er nok lettere å forstå angst for ting som mange synes er litt ubehagelig, som trange rom, snakke i forsamlinger, slanger osv. Alle vet at edderkoppene som bor i Norge ikke er farlig, men man kan forstå at noen har angst likevel fordi de fleste synes en edderkopp i håret er ubehagelig.

Men de helt rareste former for angst, som angst for hull, hvor man får hetta av å se en tegning av et hull, eller som du ser tegning av en stor båt, den er ikke lett å sette seg inn i for folk flest altså.

Jeg skjønner at det er helt reelt da, og har medfølelse for din situasjon, jeg ler ikke av deg eller sier at nå får du ta deg sammen. Jeg forstår at det er en angst jeg ikke skjønner bæret av, også må vi bare la det være med det.

Anonymkode: 15ddd...0e9

Takk! Jeg er vant til at folk ler. Når vi kjører og jeg må svinge og stoppe når det kommer fly eller helikopter ved en flyplass. Da må jeg bare lukke øyne og ører ellers spyr jeg rett og slett. Har begynt å grine når jeg har vært ute på tur og helikopter plutselig kommer. Jeg skjønner jo at det virker helt sprøtt! Men det er helt forferdelig. Nå drev de og bygget borti her, og jeg kunne ikke se ut av vinduene på grunn av heisekranene. Fikk panikk da de i tillegg dreiet rundt.

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Jeg hadde noe slikt som barn. Jeg husker jeg syntes disse lokene var så skumle.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/NSB_Di_3.626.jpg/1200px-NSB_Di_3.626.jpg

Men merkelig nok så syntes jeg disse var koselige. Jeg håpet alltid på at toget vi skulle med hadde et slikt lok.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/NSB_Di._3_655.JPG/1200px-NSB_Di._3_655.JPG

Jeg kunne synes at lastebiler og en del andre store ting (til og med høye blokker, som Nåkkveisblokkene) var skumle.

Men jeg har ikke den samme frykten mer. Jeg vil ikke si "vokst i fra", for det høres ut som jeg prøver på en hersketeknikk eller som om jeg ikke bryr meg (men det gjør jeg!). Men jeg har ikke den samme frykten mer. Likevel kan jeg synes en del større ting er litt nifse. Ikke skumle bare litt nifse.

Så det er nok eksponering, som noen nevnte før her, som må til.

Anonymkode: 95081...4a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg hadde noe slikt som barn. Jeg husker jeg syntes disse lokene var så skumle.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/NSB_Di_3.626.jpg/1200px-NSB_Di_3.626.jpg

Men merkelig nok så syntes jeg disse var koselige. Jeg håpet alltid på at toget vi skulle med hadde et slikt lok.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/NSB_Di._3_655.JPG/1200px-NSB_Di._3_655.JPG

Jeg kunne synes at lastebiler og en del andre store ting (til og med høye blokker, som Nåkkveisblokkene) var skumle.

Men jeg har ikke den samme frykten mer. Jeg vil ikke si "vokst i fra", for det høres ut som jeg prøver på en hersketeknikk eller som om jeg ikke bryr meg (men det gjør jeg!). Men jeg har ikke den samme frykten mer. Likevel kan jeg synes en del større ting er litt nifse. Ikke skumle bare litt nifse.

Så det er nok eksponering, som noen nevnte før her, som må til.

Anonymkode: 95081...4a4

Skjønner godt du syns de var skumle  ja det er nok eksponering som skal til. Har gått under broer noen ganger nå, men holder jo seriøst på å svime av om jeg ser fundamentet eller opp. Grøss. Jeg burde nok ha fått terapi tidligere, men tenkte jo at jeg bare var litt gærn. Det kan det jo hende jeg er uansett, men godt vi er flere tross alt her i verden! 

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Skjønner godt du syns de var skumle  ja det er nok eksponering som skal til. Har gått under broer noen ganger nå, men holder jo seriøst på å svime av om jeg ser fundamentet eller opp. Grøss. Jeg burde nok ha fått terapi tidligere, men tenkte jo at jeg bare var litt gærn. Det kan det jo hende jeg er uansett, men godt vi er flere tross alt her i verden! 

Anonymkode: 8ee38...ab3

Disse bildene viser litt tydeligere hvorfor jeg syntes de så så skumle ut.

https://jernbane.net/upload6/IMGP5434.JPG

https://jernbane.net/upload4/IMGP4109.JPG

https://jernbane.net/upload2/IMGP3726.JPG

Anonymkode: 95081...4a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg burde nok ha fått terapi tidligere, men tenkte jo at jeg bare var litt gærn. Det kan det jo hende jeg er uansett, men godt vi er flere tross alt her i verden!

Altså, du er ikke gæren bare fordi du synes veldig store ting er skumle. Du har angst for de bare. Sånn er det bare. Det er bare sånn det er.

En terapeut vet i alle fall hvordan du skal gjøre for å ta små skritt som hjelper med å arbeide med den angsten.

Anonymkode: 95081...4a4

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk redd for gravemaskiner. Blir ikke uvel da men vil helst gå en stoooooor omvei. Redd den skal dreie rundt og slå meg i hodet. 😂 Jeg har på en måte forklaring på hvorfor jeg er redd de da. Hva konkret er du redd for? Har du en forklaring på hvorfor du er redd feks helikopter? 

Anonymkode: f26e9...418

[Anonym bruker]

Nei Takk 

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Altså, du er ikke gæren bare fordi du synes veldig store ting er skumle. Du har angst for de bare. Sånn er det bare. Det er bare sånn det er.

En terapeut vet i alle fall hvordan du skal gjøre for å ta små skritt som hjelper med å arbeide med den angsten.

Anonymkode: 95081...4a4

Jo takk for det da. 

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er faktisk redd for gravemaskiner. Blir ikke uvel da men vil helst gå en stoooooor omvei. Redd den skal dreie rundt og slå meg i hodet. 😂 Jeg har på en måte forklaring på hvorfor jeg er redd de da. Hva konkret er du redd for? Har du en forklaring på hvorfor du er redd feks helikopter? 

Anonymkode: f26e9...418

Nei ingen forklaring. Husker jeg ble livredd for helikopter da jeg var barn, så trodde det gang i derfra. Men så oppdaget jeg jo flere og flere ting. Fikk panikkanfall da vi var ute på sjøen og en lastebåt kom forbi på god avstand. Det var helt forferdelig for jeg kom meg jo ikke unna. De andre skjønte jo ingenting  Jeg begynte å skjelve og ble kvalm. Så jeg har nok blitt stempla som rimelig snål opp igjennom på grunn av dette. 

Anonymkode: 8ee38...ab3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Takk! Jeg er vant til at folk ler. Når vi kjører og jeg må svinge og stoppe når det kommer fly eller helikopter ved en flyplass. Da må jeg bare lukke øyne og ører ellers spyr jeg rett og slett. Har begynt å grine når jeg har vært ute på tur og helikopter plutselig kommer. Jeg skjønner jo at det virker helt sprøtt! Men det er helt forferdelig. Nå drev de og bygget borti her, og jeg kunne ikke se ut av vinduene på grunn av heisekranene. Fikk panikk da de i tillegg dreiet rundt.

Anonymkode: 8ee38...ab3

Ikke godt å ha det sånn. Jeg er av en eller annen grunn redd høyspent og mastene. Skolen barna mine går på er 2 min unna å gå, men jeg kommer ikke under strekket. Har prøvd må snu og hente bilen🙈

Anonymkode: 18f3a...f68

[Anonym bruker]

Som med andre fobier kan det kureres. Jobb med det.

Anonymkode: 53a70...650

[Anonym bruker]

Har aldri hørt om det. Det er sært. Men jeg har sosial angst, er virkelig ikke noe bedre. Er helt grusomt! 

Anonymkode: 5e526...f65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Nei Takk 

Jo takk for det da. 

Nei ingen forklaring. Husker jeg ble livredd for helikopter da jeg var barn, så trodde det gang i derfra. Men så oppdaget jeg jo flere og flere ting. Fikk panikkanfall da vi var ute på sjøen og en lastebåt kom forbi på god avstand. Det var helt forferdelig for jeg kom meg jo ikke unna. De andre skjønte jo ingenting  Jeg begynte å skjelve og ble kvalm. Så jeg har nok blitt stempla som rimelig snål opp igjennom på grunn av dette. 

Anonymkode: 8ee38...ab3

Jeg tenker (uten å være psykolog, synes bare dette er spennende) at svaret ligger i å grave dypt i hva du er redd for. Hvordan startet det? Var du redd for å få helikopteret i hodet da du var barn? Og så har du i voksen alder vokst av deg frykten for å få det i hodet (fordi du skjønner at det ikke skjer) men du får angst av angsten. Samme med høye bygninger, da jeg var barn og så oppover høye bygninger så følte jeg at de kom veltende over meg. Kanskje du som barn var redd for å få ting over deg, bli begravd levende osv. Etter du har blitt voksen er katastrofetankene dypt begravd og du reagerer nå instinktivt. Innarbeidet reaksjonsmønster. 
Jeg har feks vært livredd orm. Laaangt inn i voksen alder. Bare drit redd, rett i panikk og kviet meg for tur i skogen. Livshemmende. Så tok jeg tak i angsten. Eksponeringsterapi. Jeg fant ut at årsaken til angsten var en hendelse da jeg var tre år og en venn ble bitt. Hele armen hovnet opp. Da startet min angst. Den utviklet seg gradvis og da jeg ble voksen hadde jeg «glemt» den utløsende faktoren men angsten hadde fått utviklet seg og eskalert fritt. Merkelig greie, når jeg gikk inn i det så skjønte jeg det jo. Jeg hadde dyrket angsten i mange år til den styrte meg. 
Et triks jeg lærte og hadde nytte av var, stå i angsten. Kort fortalt, ser jeg orm, stopp, pust (ikke flykt eller røm) stå rolig og vent til du får kontroll over pust og puls. Så går du rolig vekk. Når man tillater kroppen å flykte vedlikeholder du angsten din. Du må bryte mønsteret. Lære kroppen at du ikke trenger flykte. En annen sak som hjalp meg er å tenke krisetankene helt ut. 
Hvorfor er du redd, hva er du redd skal skje, er det sannsynlig at det kan skje. Hvis det skjer, hva skjer med meg da. 
Det krever egeninnsats og å klare å stå i angst og ubehag. Jeg har tro på at med innsats en god veileder og gradvis eksponering kan du få en mye bedre livskvalitet. 
Jeg er fortsatt litt redd for orm, men det forringer ikke min livskvalitet slik det gjorde. 

Anonymkode: f26e9...418

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ikke godt å ha det sånn. Jeg er av en eller annen grunn redd høyspent og mastene. Skolen barna mine går på er 2 min unna å gå, men jeg kommer ikke under strekket. Har prøvd må snu og hente bilen🙈

Anonymkode: 18f3a...f68

Jeg skjønner deg godt jeg. 

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Som med andre fobier kan det kureres. Jobb med det.

Anonymkode: 53a70...650

Jeg gjør det.

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Har aldri hørt om det. Det er sært. Men jeg har sosial angst, er virkelig ikke noe bedre. Er helt grusomt! 

Anonymkode: 5e526...f65

Ja det er nok sætt ja, og jeg ville ikke byttet mot sosial angst. Det er mye verre å være redd mennesker, det ser jeg lett. 

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg tenker (uten å være psykolog, synes bare dette er spennende) at svaret ligger i å grave dypt i hva du er redd for. Hvordan startet det? Var du redd for å få helikopteret i hodet da du var barn? Og så har du i voksen alder vokst av deg frykten for å få det i hodet (fordi du skjønner at det ikke skjer) men du får angst av angsten. Samme med høye bygninger, da jeg var barn og så oppover høye bygninger så følte jeg at de kom veltende over meg. Kanskje du som barn var redd for å få ting over deg, bli begravd levende osv. Etter du har blitt voksen er katastrofetankene dypt begravd og du reagerer nå instinktivt. Innarbeidet reaksjonsmønster. 
Jeg har feks vært livredd orm. Laaangt inn i voksen alder. Bare drit redd, rett i panikk og kviet meg for tur i skogen. Livshemmende. Så tok jeg tak i angsten. Eksponeringsterapi. Jeg fant ut at årsaken til angsten var en hendelse da jeg var tre år og en venn ble bitt. Hele armen hovnet opp. Da startet min angst. Den utviklet seg gradvis og da jeg ble voksen hadde jeg «glemt» den utløsende faktoren men angsten hadde fått utviklet seg og eskalert fritt. Merkelig greie, når jeg gikk inn i det så skjønte jeg det jo. Jeg hadde dyrket angsten i mange år til den styrte meg. 
Et triks jeg lærte og hadde nytte av var, stå i angsten. Kort fortalt, ser jeg orm, stopp, pust (ikke flykt eller røm) stå rolig og vent til du får kontroll over pust og puls. Så går du rolig vekk. Når man tillater kroppen å flykte vedlikeholder du angsten din. Du må bryte mønsteret. Lære kroppen at du ikke trenger flykte. En annen sak som hjalp meg er å tenke krisetankene helt ut. 
Hvorfor er du redd, hva er du redd skal skje, er det sannsynlig at det kan skje. Hvis det skjer, hva skjer med meg da. 
Det krever egeninnsats og å klare å stå i angst og ubehag. Jeg har tro på at med innsats en god veileder og gradvis eksponering kan du få en mye bedre livskvalitet. 
Jeg er fortsatt litt redd for orm, men det forringer ikke min livskvalitet slik det gjorde. 

Anonymkode: f26e9...418

Jeg aner ikke hvor dette kommer fra. Egentlig er jeg redd veldig lite, og jeg har faktisk vært i skikkelig kritiske situasjoner, og har vel kun vært veldig redd en gang. Det var veldig alvorlig da, så det var traumatisk. Ellers er jeg ikke redd noe særlig og det er såpass at folk har bemerket det. Jeg vet ikke hva det kommer av heller og om det henger sammen på en eller annen måte. At jeg kanskje ubevisst plasserer alt på denne fobien? Det kan vel ha noe med å være redd for å miste kontrollen å gjøre også, for jeg hater også høye lyder. Får ikke angst men blir veldig utilpass. En dag jeg måtte forbi veiarbeid hvor det var flere store maskiner og leven så kom jo panikken krypende. I det samme jeg var i ferd med å passere, så kom et tog dundrende forbi på min andre side, bare 20 m unna. Jeg stoppet og stivnet helt  fikk øyekontakt med en av arbeiderne og han kom over. Da bare brakk jeg meg og sa at jeg bare hadde fått et lite svimmelhetsanfall. Det var utrolig flaut, men sånt kan skje. 

Anonymkode: 8ee38...ab3