Jeg blir syk av jobben, men er stuck

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk stresset, rekker ikke over og går med smerter i nakke og rygg. Jeg har leamus i flere muskler av gangen, sliter med spenningshodepine, og gråter mange ganger om dagen. Jeg har snakket med legen, men hun vil gi meg angstmedisiner, noe jeg føler blir feil. 
Jeg har søkt 11 jobber, fått nei fra fem, de resterende hørte jeg ingenting ifra. 
Hva gjør jeg nå? Tar medisinen, insisterer på sykmelding, slutter? Jeg er fanget. 

Anonymkode: f2cc1...1c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er kronisk stresset, rekker ikke over og går med smerter i nakke og rygg. Jeg har leamus i flere muskler av gangen, sliter med spenningshodepine, og gråter mange ganger om dagen. Jeg har snakket med legen, men hun vil gi meg angstmedisiner, noe jeg føler blir feil. 
Jeg har søkt 11 jobber, fått nei fra fem, de resterende hørte jeg ingenting ifra. 
Hva gjør jeg nå? Tar medisinen, insisterer på sykmelding, slutter? Jeg er fanget. 

Anonymkode: f2cc1...1c3

Jeg har valgt å bite tennene sammen, men tror at det er veldig dumt på sikt. Har du smerter, tar du ut sykmelding, full eller gradert. Og fortsetter å søke nye jobber, eventuelt omskolerer deg.

Anonymkode: 5f078...c96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er kronisk stresset, rekker ikke over og går med smerter i nakke og rygg. Jeg har leamus i flere muskler av gangen, sliter med spenningshodepine, og gråter mange ganger om dagen. Jeg har snakket med legen, men hun vil gi meg angstmedisiner, noe jeg føler blir feil. 
Jeg har søkt 11 jobber, fått nei fra fem, de resterende hørte jeg ingenting ifra. 
Hva gjør jeg nå? Tar medisinen, insisterer på sykmelding, slutter? Jeg er fanget. 

Anonymkode: f2cc1...1c3

Sykmelder deg først. Enten nå, eller når du møter veggen og blir så utbrent at du trenger 2 år på å komme deg. Dersom du ikke tar et valg, vil kroppen velge for deg; for prosessen er i gang.

Anonymkode: ef54b...514

[Anonym bruker]

Hun kan jo ikke bare sykemelde seg selv

Anonymkode: e8cb9...aca

[Anonym bruker]

Det høres ut som dette er psykosomatisk (det er selvsagt like mye en sykdom og gjør like vondt uansett). Det første du bør gjøre er å redusere stressnivået ditt og ta vare på deg selv. Det kan være en sykemelding er det riktige, ihvertfall for en kort periode. Jeg ville imidlertid tenkt meg nøye om og kanskje valgt gradert sykmelding, muligens etter en fulltids sykmelding, så du får hentet deg litt inn. Å sykemelde seg fullt og komme helt ut av ting er sjelden en god løsning på psykiske utfordringer av denne typen. Du må få senket skuldrene og få roet ned pusten og så begynne å ta tak i de underliggende problemene. Handler dette om jobben? Handler det om personlige problemer/angst? Det finnes god behandling for denne typen problemer (jeg har erfaring). I noen tilfeller kan medisinering være en del av svaret, men neppe hele svaret. 

Anonymkode: a9184...d9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Hun kan jo ikke bare sykemelde seg selv

Anonymkode: e8cb9...aca

Selvfølgelig ikke. Alle vet jo det🙄Men, i et slikt tilfelle kan hun be legen om sykmelding, og slik det høres ut så kommer ikke legen til å motsette seg det. 

Anonymkode: 33418...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Hun kan jo ikke bare sykemelde seg selv

Anonymkode: e8cb9...aca

Jo. 

Anonymkode: ef54b...514

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Det høres ut som dette er psykosomatisk (det er selvsagt like mye en sykdom og gjør like vondt uansett). Det første du bør gjøre er å redusere stressnivået ditt og ta vare på deg selv. Det kan være en sykemelding er det riktige, ihvertfall for en kort periode. Jeg ville imidlertid tenkt meg nøye om og kanskje valgt gradert sykmelding, muligens etter en fulltids sykmelding, så du får hentet deg litt inn. Å sykemelde seg fullt og komme helt ut av ting er sjelden en god løsning på psykiske utfordringer av denne typen. Du må få senket skuldrene og få roet ned pusten og så begynne å ta tak i de underliggende problemene. Handler dette om jobben? Handler det om personlige problemer/angst? Det finnes god behandling for denne typen problemer (jeg har erfaring). I noen tilfeller kan medisinering være en del av svaret, men neppe hele svaret. 

Anonymkode: a9184...d9e

Jøss. Skal si du sitter med detaljene her. 

Anonymkode: ef54b...514

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det høres ut som dette er psykosomatisk (det er selvsagt like mye en sykdom og gjør like vondt uansett). Det første du bør gjøre er å redusere stressnivået ditt og ta vare på deg selv. Det kan være en sykemelding er det riktige, ihvertfall for en kort periode. Jeg ville imidlertid tenkt meg nøye om og kanskje valgt gradert sykmelding, muligens etter en fulltids sykmelding, så du får hentet deg litt inn. Å sykemelde seg fullt og komme helt ut av ting er sjelden en god løsning på psykiske utfordringer av denne typen. Du må få senket skuldrene og få roet ned pusten og så begynne å ta tak i de underliggende problemene. Handler dette om jobben? Handler det om personlige problemer/angst? Det finnes god behandling for denne typen problemer (jeg har erfaring). I noen tilfeller kan medisinering være en del av svaret, men neppe hele svaret. 

Anonymkode: a9184...d9e

Takk for fint svar. Det høres fornuftig og logisk ut. Jeg tenker jeg gjør som du foreslår. 🙏

HI

Anonymkode: f2cc1...1c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jøss. Skal si du sitter med detaljene her. 

Anonymkode: ef54b...514

Gjør jeg? Jeg stiller først og fremst åpne spørsmål om hva hun tror er de underliggende årsakene? Det er for øvrig veldokumentert at stress og angst kan gi denne typen fysiske symptomer. Ut fra fremstillingen i HI virker det som hun også tenker i slike baner. Det er også veldokumentert at unngåelsesstrategier fungerer dårlig på lette til moderate angstproblemer, og ofte gjør vondt verre. Jeg har selv hatt slike plager, fått behandling for det over et par år og blitt helt bra. Muskulære (og andre) symptomer som skyldes noe psykisk kan gi sterke, rent fysiske smerter. Jeg for min del (dette er litt på siden, og har ingenting med HI å gjøre) strevde lenge med å akseptere at årsaken til mine kraftige fysiske symptomer, både av muskulær og annen karakter, var psykisk. Men begynnelsen på en helingsprosess er ofte å finne riktig svar på hva som er årsaken til problemene. Selv om det  riktige svaret ikke alltid ligger på det psykiske planet, tror jeg flere ville ha større sjanse til bli bra av smerter (og diverse annen problematikk) med en større grad av åpenhet for at løsningen kan ligge i å redusere stress og bearbeide traumer, og gjøre aktiviteter som føles godt for kropp og psyke. Det er en sterk sammenheng mellom det psykiske og det nevrologiske. Man undervurderer ofte hvor sterke fysiske symptomer som kan oppstå, selv om årsaken er fysisk. For den som er syk er det lett å gå i forsvar, hvis noen sier at årsaken er psykisk kan det føles som de bagatelliserer smerter som kan være helt invalidiserende. Men man er ikke mindre syk eller har mindre vondt selv om den underliggende årsaken kan være psykisk. 

Anonymkode: a9184...d9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg er kronisk stresset, rekker ikke over og går med smerter i nakke og rygg. Jeg har leamus i flere muskler av gangen, sliter med spenningshodepine, og gråter mange ganger om dagen. Jeg har snakket med legen, men hun vil gi meg angstmedisiner, noe jeg føler blir feil. 
Jeg har søkt 11 jobber, fått nei fra fem, de resterende hørte jeg ingenting ifra. 
Hva gjør jeg nå? Tar medisinen, insisterer på sykmelding, slutter? Jeg er fanget. 

Anonymkode: f2cc1...1c3

Har du prøvd nerveblokade? Jeg har kronisk migrene og hadde så mye vondt i nakken og det gjorde migrenen min enda verre, jeg var hos fysioterapeut og kiropraktor mange ganger uten at det hjalp noe særlig. Men så var jeg hos nevrolog som spurte om jeg ville prøve nerveblokade, så da satt hun det, og for en befrielse, alle nakkeplager forsvant.

Anonymkode: cdaa0...2c6

[Anonym bruker]

Jeg hadde virkelig forsøkt å finne ny jobb, om det så innebar mindre lønn og en type du vanligvis ikke ville valgt. 

Å være sykemeldt i en jobbsøker-prosess er litt kjip, fordi sykemelding pga jobb aldri telles positivt. Mange arbeidsgivere vegrer seg, fordi de er redd det er noe med arbeidssøkeren som er del av strevet

Så fort du har fått en ny jobb vil du tåle oppsigelsestiden bedre, fordi du ikke vil føle deg fanget. 

Anonymkode: 1fec9...62a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde virkelig forsøkt å finne ny jobb, om det så innebar mindre lønn og en type du vanligvis ikke ville valgt. 

Å være sykemeldt i en jobbsøker-prosess er litt kjip, fordi sykemelding pga jobb aldri telles positivt. Mange arbeidsgivere vegrer seg, fordi de er redd det er noe med arbeidssøkeren som er del av strevet

Så fort du har fått en ny jobb vil du tåle oppsigelsestiden bedre, fordi du ikke vil føle deg fanget. 

Anonymkode: 1fec9...62a

Jeg søker alt jeg kan. Jeg er utdannet innenfor et ekstremt smalt fagfelt, og bortsett fra det, har jeg kun videregående. Å begynne på mer skole nå, er uaktuelt, det makter jeg ikke i den livssituasjonen jeg er i. 
Dermed får jeg stadige tilbakemeldinger på at jeg er "overkvalifisert," og at de er redd jeg vil kjede meg. Gang på gang har jeg forsøkt å overtale arbeidsgiver at det ikke vil bli tilfelle, men gang på gang blir jeg innstilt som nummer to med samme begrunnelse. 
Så joda, jeg søker meg vekk så godt jeg kan. Men inntil da, hva burde jeg gjøre? Det er det som er dilemmaet.

HI

Anonymkode: f2cc1...1c3

[Anonym bruker]

Kanskje du må bruke mer tid på søknadene? Spisse inn hva du ønsker mer av. 

Kan også være "ærlig" og si at du synes nåværende arbeidsoppgaver er for stressende og krevende. At den nye arbeidsplassen vil passe deg bedre 

Ellers bør du ikke si noe negativt om arbeidsplassen

Anonymkode: 1fec9...62a

[Anonym bruker]

Har du snakket med arbeidsgiver? Hvis jobben du har er for stressende ville det vært det mest logiske stedet for meg å begynne, heller enn sykemelding. 

Anonymkode: 7e936...177

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du vært i nåværende jobb?

Hva konkret er det som stresser deg med jobben? Kan du få hjelp til å takle stresset, kan arbeidsoppgavene gjøres på en annen måte, trenger du mer opplæring etc?

For meg hjelper det å strukturere arbeidet best mulig, på slutten av dagen noterer jeg meg viktige saker jeg må ha ekstra fokus på dagen etter, så jeg kobler mest mulig av fra jobb når jeg kommer hjem.

I den grad jeg kan, prøver jeg å blokkere tid i jobbkalenderen min hvor jeg sier nei til møter, for å få tid til konsentrerte arbeidsperioden. Dette funker selvsagt ikke for alle type yrker.

Anonymkode: 28d49...d45

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Jeg stiller først og fremst åpne spørsmål om hva hun tror er de underliggende årsakene?

Hun forteller at årsaken er stress.

Anonym bruker skrev (På 13.10.2021 den 11.28):

Det høres ut som dette er psykosomatisk (det er selvsagt like mye en sykdom og gjør like vondt uansett). Det første du bør gjøre er å redusere stressnivået ditt og ta vare på deg selv. Det kan være en sykemelding er det riktige, ihvertfall for en kort periode. Jeg ville imidlertid tenkt meg nøye om og kanskje valgt gradert sykmelding, muligens etter en fulltids sykmelding, så du får hentet deg litt inn. Å sykemelde seg fullt og komme helt ut av ting er sjelden en god løsning på psykiske utfordringer av denne typen. Du må få senket skuldrene og få roet ned pusten og så begynne å ta tak i de underliggende problemene.

Dette er ikke åpne spørsmål, dette er forsøk på diagnostisering. 

Anonymkode: ef54b...514

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Hun forteller at årsaken er stress.

Dette er ikke åpne spørsmål, dette er forsøk på diagnostisering. 

Anonymkode: ef54b...514

Vel, hennes egen diagnose er altså stress. Jeg skjønner ikke hvorfor det jeg skriver ikke skulle være en adekvat respons, det virker som du har en eller annen kjepphest. Jeg skriver bare om hva jeg ville gjort i en tilsvarende situasjon. Opplysninger om behandling som jeg selv har god erfaring for slike plager som HI beskriver, er ikke et forsøk på diagnostisering. Jeg gir meg ikke ut for å ha spesiell fagkompetanse, men forteller bl.a. om mine egne erfaringer. Jeg noterer meg forøvrig at HI responderte positivt til meg.

Anonymkode: a9184...d9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vel, hennes egen diagnose er altså stress. Jeg skjønner ikke hvorfor det jeg skriver ikke skulle være en adekvat respons, det virker som du har en eller annen kjepphest. Jeg skriver bare om hva jeg ville gjort i en tilsvarende situasjon. Opplysninger om behandling som jeg selv har god erfaring for slike plager som HI beskriver, er ikke et forsøk på diagnostisering. Jeg gir meg ikke ut for å ha spesiell fagkompetanse, men forteller bl.a. om mine egne erfaringer. Jeg noterer meg forøvrig at HI responderte positivt til meg.

Anonymkode: a9184...d9e

Takk for svar. Jeg syns du skriver forklarende og godt. Ikke bry deg om de sure svarene. 
Jeg ringte legekontoret forresten, forklarte situasjonen og fikk time langt uti november. Syns det var lenge å vente.

HI
 

Anonymkode: f2cc1...1c3

[Anonym bruker]

Ja, det var veldig lenge å vente. Var det fastlegen? De plikter vel å ta deg inn før i november? Du kan vurdere å ringe opp og spørre om du skal kontakte legevakten, siden det haster. Det kan hende det får fart på dem. (Fastlegen plikter å ta seg av alt som ikke er helt akutt innen rimelig tid, og kan ikke lempe det over på legevakten. Det blir pinlig for dem hvis du sier at du ble nødt til å oppsøke legevakten fordi det tok en hel måned å få time)

Anonymkode: a9184...d9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Ja, det var veldig lenge å vente. Var det fastlegen? De plikter vel å ta deg inn før i november? Du kan vurdere å ringe opp og spørre om du skal kontakte legevakten, siden det haster. Det kan hende det får fart på dem. (Fastlegen plikter å ta seg av alt som ikke er helt akutt innen rimelig tid, og kan ikke lempe det over på legevakten. Det blir pinlig for dem hvis du sier at du ble nødt til å oppsøke legevakten fordi det tok en hel måned å få time)

Anonymkode: a9184...d9e

Jo, de gjør kanskje det, jeg vet ikke. Jeg spurte også om det var mulig å måle stresshormoner som kortisol og adrenalin i blodet, da svarte hun i andre enden at nei, det gikk nok ikke. Går ikke det da? Trodde det, jeg? Det hadde vært interessant å vite nivåene mine for de tror jeg er rimelig høye. 
HI

Anonymkode: f2cc1...1c3

[Anonym bruker]

Hva konkret stresser deg da? Kjenner en del folk som rett og slett må jobbe litt med egen stressmestring. De tåler ikke at det er litt hektisk. Dagens arbeidsliv er ofte hektisk, og det bør man kanskje bare lære seg og takle. Sykemelding løser jo ingenting?

Anonymkode: 58bb7...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Hva konkret stresser deg da? Kjenner en del folk som rett og slett må jobbe litt med egen stressmestring. De tåler ikke at det er litt hektisk. Dagens arbeidsliv er ofte hektisk, og det bør man kanskje bare lære seg og takle. Sykemelding løser jo ingenting?

Anonymkode: 58bb7...02b

Vanskelig å forklare uten å avsløre hva jeg jobber med, men det kan ev. sammenlignes med sprint, bare mentalt. Når jeg må «på,» må jeg skikkelig på med alt jeg har mentalt. Dette må jeg 8-10 ganger i løpet av en arbeidsdag, med varighet på 30-40 minutter av gangen. Konsekvensene hvis jeg gjør en dårlig jobb er at det går utover andre.

HI

Anonymkode: f2cc1...1c3