Flytte et annet sted når ungene blir større, dårlig gjort?

[Anonym bruker]

Har barn på 5, 11 og 13 år. Jeg ønsker flytte for å komme nærmere en del av min familie, men da må ungene bytte skole og på en måte starte helt på nytt. Blir til et sted der de har annen dialekt, ikke at det har så mye å si. Er det noen som har flyttet når ungene har blitt så store? Hvordan gikk det, og hvordan tok de det? Har bare snakket veldig løst om de, og de har vel ikke sånn kjempe lyst, men heller ikke fremmed for tanken. 

Er det dårlig gjort? Hva tenker dere?

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

La det være! Var tragedie for naboungene her... 😥

Anonymkode: 2e595...607

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

La det være! Var tragedie for naboungene her... 😥

Anonymkode: 2e595...607

Uff da, det er jo ikke bra. Er virkelig det som holder meg igjen og. De kommer selvsagt først. Takk for ærlig svar.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

For å flytte sammen med en kjæreste? 

Dette ødelegger barn, snakker med veldig mange gjennom jobben min som har blitt fucked up som voksne på grunn av et slikt valg, så hvis dette er tilfellet hos deg vil jeg fraråde det på det sterkeste. For det skulle vært straffbart.

Hvis barnefar er med er saken en annen. Hvis det er en familie som flytter. Eller hvis familien er som den alltid har vært (spiller ingen rolle om du er alenemor, uten kontakt med barnefar, så lenge familiestrukturen ikke endres) ❤️ Det er når du flytter barn fra det trygge de kjenner og blander inn en ny person at det er ødeleggende. 

Anonymkode: b6e07...739

[KatrinesMammaBruker]

Mamma måtte si unnskyld til meg for at hun gjorde det samme.

[Anonym bruker]

Vi var nesten der, og hadde vi ikke tapt budrunden hadde vi straks flytta. Vi hadde lenge snakka om å flytte ut av Oslo. To barn. En som skal opp i 4. Klasse og en som skal begynne på ungdomsskolen. Vi tapte en budrunde i Jan/feb månedsskifte. Vi var så sikre på at vi hadde funnet drømmestedet og drømmehuset. Nå tre mnd etter har vi kommet frem til at det var en mening med det, og at vi ikke ønsker å flytte vekk fra barndomshjemmet til barna. Og vi var så og si sikre, hadde lett etter område og skole osv lenge. Det kan selvsagt hende vi hadde trivdes og ikke angret om vi hadde kjøpt, men nå er vi så takknemlig for at noen andre hadde mer penger enn oss for vi vil bo her vi bor:) 

Anonymkode: 463a3...599

[Nyttårs barn]

Jeg tenker at det både er risikabelt (særlig for eldste) og kan gå helt fint. Massevis av barn flytter, får nye bånd og klarer seg helt fint. Men for mange er det traumatisk og de "mister" noe de aldri kan få tilbake nemlig historien fra de første årene i livet.

Du kjenner dine barn og vet hvordan de har det, trives de som plommen i egget har masse venner osv så er det klart at de mister mer på å flytte. Men det kan også hende at de flytter til noe bedre og får det bedre dit de kommer. Alt dette vet nok du mer om enn oss her inne.

Vi flyttet i samme by, kanskje 2/3 kilometer. Eldste fikk fortsette sammen med klassen sin over på ungdomskolen. Likevel opplever han som da var 12 at dette har vært et tap. Han mister kontakten med gamle naboen vår som han har vokst opp ilag med og bor mer i ytterkanten av skolekretsen mens han før hadde venner på alle kanter. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

For å flytte sammen med en kjæreste? 

Dette ødelegger barn, snakker med veldig mange gjennom jobben min som har blitt fucked up som voksne på grunn av et slikt valg, så hvis dette er tilfellet hos deg vil jeg fraråde det på det sterkeste. For det skulle vært straffbart.

Hvis barnefar er med er saken en annen. Hvis det er en familie som flytter. Eller hvis familien er som den alltid har vært (spiller ingen rolle om du er alenemor, uten kontakt med barnefar, så lenge familiestrukturen ikke endres) ❤️ Det er når du flytter barn fra det trygge de kjenner og blander inn en ny person at det er ødeleggende. 

Anonymkode: b6e07...739

Nei, ikke med ny kjærste, hele familien, mann og barn😊 syns det er vanskelig, vil egentlig ikke rive barna opp, de trives her og har venner. Er mest jeg som ønsker å komme nærmere min familie, og et ønske om å flytte til det stedet, elsker naturen der, stedet osv..

Veldig vanskelig, blir helt sikkert boende her.

Takk for svar.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

KatrinesMammaBruker skrev (23 minutter siden):

Mamma måtte si unnskyld til meg for at hun gjorde det samme.

Uff, det høres ikke bra ut.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

Vi vurderer å flytte når minstemann begynner på videregående, eller når han er ferdig. Da regner vi med at de to eldste har flyttet hjemmefra.

Grunnen er at vi har et relativt stort hus. Vi ønsker at andre unger skal få vokse opp her på sikt. Så er planen (drømmen) å kjøpe noe mindre, gjerne med en liten leilighet. Da har vi noe når ungene kommer på besøk😉.

Anonymkode: 042b6...779

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Uff da, det er jo ikke bra. Er virkelig det som holder meg igjen og. De kommer selvsagt først. Takk for ærlig svar.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

Hvis du setter barna først, så blir du der dere er. Dette skulle du ha tenkt på før. Ikke barna barna dine som blir lei seg, men også vennene deres. 

Anonymkode: f9ffe...112

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du setter barna først, så blir du der dere er. Dette skulle du ha tenkt på før. Ikke barna barna dine som blir lei seg, men også vennene deres. 

Anonymkode: f9ffe...112

Setter selvfølgelig barna først. Men så er det sånn at ting kan forandre seg i løpet av et liv, så ikke alltid lett å tenke på det før. Men takk for at du svarte.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

Vi flyttet da ungene var 9 og 14. Gikk bare bra. Vi flyttet også for å komme nærmere familie.  Ungene fikk en helt annen dialekt, og måtte begynne helt på nytt.  Gikk seg til på 1 uke det. 

Det er nå 3 år siden vi flyttet, de stortrives. Er faktisk ikke så lenge siden eldste sa han var så glad for at vi flyttet.  Han opplevde at vi voksne hadde en helt annen ro her når vi hadde familie rundt oss.  Han har også fått mange nye venner og tilbud han ikke hadde før. (Det har de jo begge da 😊)

Er virkelig ikke farlig å flytte med barn altså! 

Anonymkode: 554ae...39c

[Anonym bruker]

KatrinesMammaBruker skrev (1 time siden):

Mamma måtte si unnskyld til meg for at hun gjorde det samme.

Jeg flyttet en del som barn og ja det har preget meg i voksen alder. Min mor har også sagt at hun ikke hadde gjort det igjen hvis hun hadde forstått hvor vanskelig det ble for meg.

Men nå er vi alle ulike. Også barn, men ville nok tenkt godt over hvor viktig det er å flytte for deg og du kjenner barna best. Er de raske til å danne nye nettverk for eksempel. 

Anonymkode: c48f2...695

[Anonym bruker]

Vet om tilfeller der det har gått bra, men også det motsatte. 

De siste jeg vet om, der ønsket far å flytt til sitt hjemsted. 4 unger på slutten av bareskole/begynnende ungdomsskole. Far ville til hjemstedet sitt uansett, og mor hadde ikke sjans til å ha ungene alene her. Derfor flyttet hele familien. Samtlige av ungene sliter der de har flyttet. De sliter med å bli integrert, og opplever mobbing. 

Far hadde jobb her, men satte sitt behov først. Nå mistrives både barna og mor. 

Anonymkode: da08e...656

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville tenkt litt på hvilken personlighetstype barna (spesielt eldste) har.

Er de utadvendte, lett for å tilpasse seg, lett for å få venner?

I så fall tror jeg flytting er uproblematisk.

Hvis de har søskenbarn og annen familie der - så vil også flytting forenkle alt.

Jeg tror det vanskeligste er å flytte en ny plass der en ikke har noen som helst  tilknytning til - Da er en liksom fremmed på en annen måte.

Skjønner at det er et vanskelig valg. Masse lykke til.

Anonymkode: 3c502...aa5

[Anonym bruker]

Jeg er militærbarn og har derfor flyttet en del. 
Da jeg fylte seks gikk de helt greit, jeg fikk raskt venner og skle inn i miljøet.

Da jeg var ti gikk det også tilsynelatende greit, sett utenfra. Jeg fikk venner da og, men det sosiale skled ikke av seg selv. Vennskapene var ikke like stabile og jeg var nok ikke tøff nok. Jeg ser i dag godt hvordan det preget meg gjennom alle mine vennskap senere i ungdommen og.

Jeg kjenner mange andre militærbarn og. Noen har ikke klart seg så bra, andre har ytre sett klart seg helt fint. Men jeg som kjenner dem ser at det preger måten de forholder seg til folk. De som hadde best samhold i familien i utgangspunktet, klarer seg gjerne best. Sånn var det dessverre ikke i min familie og da ble jeg også mer sårbar ute.

Anonymkode: daaaf...2b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har barn på 5, 11 og 13 år. Jeg ønsker flytte for å komme nærmere en del av min familie, men da må ungene bytte skole og på en måte starte helt på nytt. Blir til et sted der de har annen dialekt, ikke at det har så mye å si. Er det noen som har flyttet når ungene har blitt så store? Hvordan gikk det, og hvordan tok de det? Har bare snakket veldig løst om de, og de har vel ikke sånn kjempe lyst, men heller ikke fremmed for tanken. 

Er det dårlig gjort? Hva tenker dere?

Anonymkode: b22bc...3c8

Jeg tenker at du er den voksne og den som skal ta dette valget. Men legg også vekt på hva som er best for familien som helhet. Hvordan er boligmulighetene, jobbmulighetene dine, skoler og fritidstilbud der?

Anonymkode: d30a4...608

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Hvis du setter barna først, så blir du der dere er. Dette skulle du ha tenkt på før. Ikke barna barna dine som blir lei seg, men også vennene deres. 

Anonymkode: f9ffe...112

Folk flytter gjennom livet. Barn er tilpasningsdyktige, og som oftest går det helt fint, så lenge de ikke flytter veldig mye rundt. 

Vi flyttet fra by til til bygd da jeg var 5 år, til by igjen når jeg var 9, og til en annen kant av samme by da jeg var 10. Stortrivdes  både på bygda og i klassen jeg begynte i da jeg var 10, men ikke i klassen eller på stedet vi bodde da jeg var 9 år. Så min konklusjon er at det ikke er flytting i seg selv som er problematisk.

Anonymkode: d30a4...608

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi flyttet da ungene var 9 og 14. Gikk bare bra. Vi flyttet også for å komme nærmere familie.  Ungene fikk en helt annen dialekt, og måtte begynne helt på nytt.  Gikk seg til på 1 uke det. 

Det er nå 3 år siden vi flyttet, de stortrives. Er faktisk ikke så lenge siden eldste sa han var så glad for at vi flyttet.  Han opplevde at vi voksne hadde en helt annen ro her når vi hadde familie rundt oss.  Han har også fått mange nye venner og tilbud han ikke hadde før. (Det har de jo begge da 😊)

Er virkelig ikke farlig å flytte med barn altså! 

Anonymkode: 554ae...39c

Jeg har inntrykk av at det nesten er lettere å flytte på ungdomsskole, enn å skulle begynne på en VGS der en ikke kjenner noen? I en etablert klasse der alle kjenner alle, så er det spennende å få en ny medelev. 

Anonymkode: d30a4...608

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har inntrykk av at det nesten er lettere å flytte på ungdomsskole, enn å skulle begynne på en VGS der en ikke kjenner noen? I en etablert klasse der alle kjenner alle, så er det spennende å få en ny medelev. 

Anonymkode: d30a4...608

Det er klart det er spennende med den nye eleven, og vi trenger også at folk flytter på seg. Om alle bare blir der de alltid har bodd så blir det stagnasjon. Nye folk ser ting litt annerledes og har med seg andre perspektiver. De tar med seg en frisk bris for å bruke en metafor.

Likevel er det litt optimistisk å anta at ting går seg til på en uke med tenåringsbarn. tror og endel foreldre ser seg så blinde på det de selv ønsker at de ikke helt greier å ta inn over seg hvordan barna opplever det å måtte starte på nytt.

[Pobie]

Her må man veie fordelene opp mot ulempene. Vil tro det er en enorm fordel å bo nær familie, både mtp å kunne tilbringe mer tid med nære slektninger og mtp støtte for dere foreldre. 

Folk flytter stadig vekk og det er ikke traumatiserende å flytte. Klart det er litt kjipt å flytte, men det er det jo for oss voksne og. Man må gjøre det som er best for familien. 

Jeg har flyttet langt flere ganger, både som barn og voksen, og flyttet barna mine langt én gang og skal til å gjøre det igjen senere i år. 

[Anonym bruker]

KatrinesMammaBruker skrev (12 timer siden):

Mamma måtte si unnskyld til meg for at hun gjorde det samme.

Måtte, på hvilken måte? Tvang du en unnskyldning ut av henne?

Anonymkode: 846c1...90a

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Syns det er vanskelig. Hun eldste som skal begynne på ungdomsskolen tror jeg det kan bli vanskligst for mtp det å bli kjent med folk, er ikke den som roper høyest eller tar kontakt med folk uten videre, men de to andre guttene er litt andre typer, minsten bhg hadde det vært lettest på. Jeg vil jo ikke ødelegge ungene mine heller. 

Bomuligheter der er bra, jobb litt verre med, men hadde jo ikke flyttet uten å hatt jobb først, skole muligheter er bra. Utdanning videre er bra, er en by et lite stykke unna, Ålesund.

Nei, off, er vanskelig. Takk for innspill dere.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt sjansen. Det kaaaaan gå bra, men hvis ikke? Jeg hadde aldri gjort det. 

Anonymkode: f9ffe...112