Nå syns jeg korona begynner å tære på psyken :-(

[Anonym bruker]

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

Vi prøver å kose oss med hverandre. Vi har fokus på at dette varer i en kort periode. Det kommer bedre dager og det er vi bevisste på. Vi koser oss med bedre mat. Vi drømmer oss bort og planlegger både påske og sommerferie. Vi gleder oss både over at vi får så mye tid sammen nå og til at vi kan gjøre mye av det vi ikke kan gjøre nå. Vi er flinke til å snakke sammen og vi er flinke til å ikke gjøre ting verre enn de er😊

[Anonym bruker]

Jeg tenker på min oldemor under krigen. Oldefar var sendt ut, og borte i 4 år. Hun var hjemme med 5 barn, knapt penger til mat, bror som ble henrettet og gikk 4 år uten å ane om mannen var levende eller død. Å hente is i frysen og gråte foran tv, var ikke et alternativ. Hvis hun holdt ut de 4 årene, så skal jeg holde ut julen. 
 

Jeg bor i utlandet, og må antakeligvis sitte alene på julaften. Jeg kan ikke betale for koronahotell. Jeg kommer fra en familie som er veldig sammensveiset, og jul alene føles utrolig vanskelig. Men, det er midlertidig. Dette er ikke den nye hverdagen vi skal ha resten av livet. Det holder meg oppe!  Vi har ikke noe valg.. Vi må finne glede i de små tingene, og huske at det går over ❤️

Anonymkode: c2ee6...ea4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

Men hvorfor pålegger du deg selv strengere restriksjoner enn det myndighetene anbefaler?

Hvis du bor i bergensområdet, så kan barna ha besøk av klassevenner hvis de er under ungdomsskolealder. Reglene er også endret tillat store familier kan ha to på besøk. 
 

Hvorfor har dere ikke truffet foreldrene deres?

Det anses som trygt å gå ut å spise så lenge man holder avstand. 
 

Tur med venner kan du gå så ofte du vil.

Men ja, det er slitsomt. Helt enig.

 

Anonymkode: 6df66...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men hvorfor pålegger du deg selv strengere restriksjoner enn det myndighetene anbefaler?

Hvis du bor i bergensområdet, så kan barna ha besøk av klassevenner hvis de er under ungdomsskolealder. Reglene er også endret tillat store familier kan ha to på besøk. 
 

Hvorfor har dere ikke truffet foreldrene deres?

Det anses som trygt å gå ut å spise så lenge man holder avstand. 
 

Tur med venner kan du gå så ofte du vil.

Men ja, det er slitsomt. Helt enig.

 

Anonymkode: 6df66...cb3

Vi har ingen barn på barneskole derfor kan vi ikke ha deres venner her. Min far er kreftsyk og livredd smitte derfor ønsker de ikke besøk. Og ut å spise føles ikke helt trygt siden mannen er i riskogruppe. 
HI

Anonymkode: 983ce...edb

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vi har ingen barn på barneskole derfor kan vi ikke ha deres venner her. Min far er kreftsyk og livredd smitte derfor ønsker de ikke besøk. Og ut å spise føles ikke helt trygt siden mannen er i riskogruppe. 
HI

Anonymkode: 983ce...edb

Jeg synes dere bør ta en prat med noen som kan gi dere noen råd angående hvor forsiktig dere må være. Det er mange i risikogruppe som fortsatt kan gå ut å kose seg med en bedre middag feks 

[Anonym bruker]

Dere er jo flere, dere har masse muligheter. Gjør ting sammen, ute og inne. Gjør ting dere ikke har gjort før eller ikke har gjort på lenge. Lær dere noe nytt. Lag dere noen prosjekter som dere kan jobbe sammen om. Utfordre hverandre til å gjøre nye ting.

Bryt rutinene i hverdagen. Dykk ned i verdens smaker og lag noe helt annet til middag en dag i uken, veksle mellom å være sammen om planleggingen og at en eller to lager noe som en overraskelse til andre.

Ha prosjektuker hvor dere lærer dere noe nytt.

 

Anonymkode: 1b140...afb

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Dere er jo flere, dere har masse muligheter. Gjør ting sammen, ute og inne. Gjør ting dere ikke har gjort før eller ikke har gjort på lenge. Lær dere noe nytt. Lag dere noen prosjekter som dere kan jobbe sammen om. Utfordre hverandre til å gjøre nye ting.

Bryt rutinene i hverdagen. Dykk ned i verdens smaker og lag noe helt annet til middag en dag i uken, veksle mellom å være sammen om planleggingen og at en eller to lager noe som en overraskelse til andre.

Ha prosjektuker hvor dere lærer dere noe nytt.

 

Anonymkode: 1b140...afb

Dette! Ei venninne og mannen har begynt på italienskkurs sammen. Kjempegøy. Nå lager de italienske retter og storkoser seg. Det skal jammen jeg og mannen også. Ikke italiensk men grensk🇬🇷

[Anonym bruker]

Nyter en stressfri tilværelse. Jeg er permittert, så økonomien er ikke som den var. Men vi gjør mye mer sammen. Alle "unødvendige" møter, basarer o.l blir avlyst. Ikke noe gnål om å komme på besøk, hverken hit eller dit, og ingen mas om kjøring. Vi kan være hjemme, og ha det hyggelig sammen. Handler en gang i uka, og ellers er jeg hjemme. Mann og barn er på jobb og skole, så de møter andre mennesker i løpet av dagen.

 

Anonymkode: 3cf82...be5

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt<3 skrev (20 minutter siden):

Dette! Ei venninne og mannen har begynt på italienskkurs sammen. Kjempegøy. Nå lager de italienske retter og storkoser seg. Det skal jammen jeg og mannen også. Ikke italiensk men grensk🇬🇷

Gjør det Det kan kombineres med å planlegge ting man vil gjøre når koronatiden er over også.

Jeg bor alene på et sted jeg ikke har rukket å få særlig nettverk før koronaen rammet, så jeg fant ut før landet stengte ned at jeg måtte gjøre noen tiltak for å komme gjennom dette psykisk, for jeg innså at det kunne bli tungt. Jeg har gjort slike ting som jeg har beskrevet over, og det gjør hverdagen langt mer innholdsrik. I helgen var det f.eks. møkkavær her, surt, kaldt, masse og sterk vind og regn. Da pakket jeg på meg flere lag med ull under regnklærne og gikk meg turer, lente meg mot vinden i de verste vindkastene (unngikk skog og sjø) og endte med å stå og le av glede. Tidligere i høst gikk jeg en tur i styrtregn, uten regnklær, bare for å kjenne på det å bli klissvåt.

Jeg har lest andre ting enn jeg har gjort de siste årene, for å utfordre hodet. Nå har jeg et språkkurs liggende som jeg skal kaste meg over rett over jul, har gjemt det siden jeg regner med at vi må belage oss på at dette tar minst til våren.

Balansere på line, sjonglere med tennisballer, ute i naturen.

Har avtalt å gå tur med venner andre steder i landet, så går vi sammen og skravler på mobilen.

Har gått på oppdagelsesferd i egen by, leker turist og forsøker å se byen med helt andre øyne, og har oppdaget masse nytt.

Har "adoptert" et skjærepar der hunnen skadet benet tidligere i høst. De får litt mat av meg. I går glemte jeg det før jeg gikk ut, da kjeftet de på meg da jeg gikk ut Og i dag oppdaget andre at de får mat, men da passet "min" hanne på maken sin slik at hun fikk spist og tatt med seg litt før han slapp andre til.

Med å være mer tilstede her og nå og oppmerksom på små ting i hverdagen så blir dagene også mer innholdsrik og mer gledesfyllt.

Det kommer ikke av seg selv, og spesielt ikke hvis man sliter, slik HI gjør nå. Men HI, det er mulig å snu tankene og fokuset ditt. Med din mann og far, HI, dere kan/bør kanskje ikke gå ut og spise på restaurant, men dere kan lage mat hjemme og så ta den med på tur og spise ute. Pakk dere inn i masse varme klær, ta med en stor kasserolle med mat i bilen, kjør til nærmeste plass dere kan sitte (strand, skog, park, hvor som helst), og spis sammen. Trolig er det noe dere vil huske langt bedre enn et vanlig restaurantbesøk Eller ta med kakao og pølser på termos og spis kvelds ute når det nærmer seg fullmåne.

Det er så mye man kan gjøre som ikke koster noe, men som likevel gir glede og avbrekk i en ellers utfordrende hverdag. Men når man sliter kan det være vanskelig å ta initiativ til det, så se om du og familien kan gjøre det til et felles prosjekt, HI. Eller kanskje du bare kan overraske mannen og barna en dag/kveld

 

(Og HI, overse slike sure som hun over, når de kaster ut av seg slike kommentarer viser de bare at de sliter mer enn deg )

Anonymkode: 1b140...afb

[Anonym bruker]

Som aleneboende som knapt ser eller snakker med noen andre mennesker utenom butikkansatte, så har jeg ikke noe annet valg enn å prøve å finne ting som gir litt glede og fokusere på det, hvis jeg ikke vil gå til grunne. Jeg prøver å ikke fokusere på alle de tingene som jeg synes er leit og jeg ikke kan. Jeg har b.l.a begynt å tegne, noe jeg ikke har gjort på mange år-

Anonymkode: d47c5...c65

[Anonym bruker]

Hvis det betyr noe så er alle sammen i samme båt. Bra at dere følger reglene ❤️ Er sikker på at hun som kommenterte først her, og var negativ IKKE overholder reglene, og derfor ikke vet hvordan dette kan påvirke folk som faktisk gjør det.

Sender alle i kommentarfeltet en stor klem ❤️ 

Anonymkode: 2daaa...4f9

[Anonym bruker]

Vi møter folk på teams! Venninnekvelder der fungerer greit og vi gleder oss til hver gang! 
 

Anonymkode: f5c34...bbd

[Anonym bruker]

Det skal også nevnes at ekstrovertene i samfunnet nok sliter HELT KLART mest, fordi introvertene ikke har så sterkt behov for kontakt med andre. 

Anonymkode: 2daaa...4f9

[Anonym bruker]

Det er viktig å komme seg ut og bevege på seg, gjerne gå tur eller noe annet sammen med venner.

Bli med på de aktivitetene som finnes. Her har det for eksempel vært gudstjenester og kino som drive inn.

Sett på musikk og dans med mannen. 

Dekk bordet pent og gjør noe ut av måltidene. Fyll huset med blomster og lys. Lei en hytte i helgen så dere får litt avveksling. Snakk med noen i familien om å lage et stort slektstreff når drtte er over. Legg planer og begyn forberedelsene.

Nesten alle savner livet slik det var og det krever litt innsats å holde gleden ved like nå, , men det blir bra igjen.

En ting til. Snakk med vennene dine om hvordan du har det. Det er faktisk koselig å se tv "sammen" på skype også.

Anonymkode: f6766...b12

[Anonym bruker]

Jeg synes også dette er tungt. Jeg har vært veldig aktiv på kveldstid alltid. Dratt på trening, både organisert og på treningssenter. Nå er kveldene bare triste. Merker jeg er på vei til å bli depremert.

Anonymkode: 200bb...58e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Vi møter folk på teams! Venninnekvelder der fungerer greit og vi gleder oss til hver gang! 
 

Anonymkode: f5c34...bbd

Ikke alle gidder å henge på teams når man allerede har sittet på teams tilnærmet en hel arbeidsdag. Øyne trenger hvile fra skjermen.

Anonymkode: 8482e...47b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Det skal også nevnes at ekstrovertene i samfunnet nok sliter HELT KLART mest, fordi introvertene ikke har så sterkt behov for kontakt med andre. 

Anonymkode: 2daaa...4f9

Det har vært artikler i avisen om at også introverte sliter. Introvert betyr ikke at man har null behov for kontakt med andre, men at man ikke har behov for å være sosial hele tiden. Også introverte har behov for kontakt med andre mennesker.

Anonymkode: 8482e...47b

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ikke alle gidder å henge på teams når man allerede har sittet på teams tilnærmet en hel arbeidsdag. Øyne trenger hvile fra skjermen.

Anonymkode: 8482e...47b

Det handler vel mer om å se mulighetene i en anerledes hverdag. 

[Sommerkroppen 2029]

Jeg skal være den første i denne tråden til å innrømme at det faktisk er litt deilig også......Klart man blir lei av å ikke kunne leve helt som før. Men jeg synes det er aldeles herlig at livet er litt treigere. Jeg har også ungdommer i hus, og det er klart at det er temmelig hardt for dem innimellom, det ser jeg jo. Og de har også gått glipp av både russetid og diverse som så mange andre. Men personlig passer det meg utmerket at det ikke er så mye som skjer nå. Livet er liksom skrudd mange hakk ned på tempoet, og det er fint ❤️

[Anonym bruker]

Det går i bølger for å være helt ærlig. 
 

Lov å være litt trist og frustrert innimellom, mennesker er sosiale. Det er unaturlig å ikke kunne møte familie, gi klem eller dele et godt måltid. Ting er dritt akkurat nå, men det vil bli bedre og komme en dag med blanke ark og fargestifter 🤗 Da setter vi litt ekstra pris på søndagsmiddag med besteforeldre og unger som leker ute i gata uten å holde meteren. 

Anonymkode: db70e...206

[uhhuhher]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

Jeg merker også at det røyner på nå som mørket har kommet. Samtidig som jeg opplever at vi klarer oss greit. Ungene våre får trene og gå på skole, det er viktig. Jeg synes det er viktig å anerkjenne vanskelige følelser i denne situasjonen uten at jeg dermed velter meg i dem. Det er helt normalt og forventet at man synes det er slitsomt.

Det verste nå er at moren min ikke kan komme på besøk i julen. Har ikke sett henne siden i sommer. 

Jeg har begynt med styrketrening på stuegulvet og løpetur midt på dagen mens det er lyst. Det hjelper. 😊

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Det har vært artikler i avisen om at også introverte sliter. Introvert betyr ikke at man har null behov for kontakt med andre, men at man ikke har behov for å være sosial hele tiden. Også introverte har behov for kontakt med andre mennesker.

Anonymkode: 8482e...47b

Sa at ekstrovertene sliter MEST. Ikke at de som er introverte ikke sliter i det heletatt. Men ekstrovertene sliter mest..... 

Anonymkode: 2daaa...4f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

Korona har ikke noen innvirkning på meg i det hele tatt...

Anonymkode: 981ab...a81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg og min familie har gjort ALT vi skal under denne pandemien. Ene barnet vårt gikk glipp av både russefeiring, store konkurranser i utlandet i sommer samt sitter nå alene på en hybel i en annen by på skole. De andre barna går glipp av fotballcuper, reiser, bursdagsselskap osv. Vi har møtt mine eldre foreldre en gang siden mars. Vi går ikke på byen, ikke ut å spiser, ikke på kino, vi har hjemmekontor begge to. Jeg treffer kun venner skjeldent og da kun for å gå en tur ute. Julekonsert vi skulle på er avlyst. Julebord avlyst. 
 

Ja - det er bare bagateller i forhold til de som mister noen de er glad i. Men nå kjenner jeg det røyner på. Merker humøret er dårlig og tårene sitter løst. Vi kan ikke ha besøk og barna kan ikke ha venner her siden vi er 5 i huset og det er maks her. 
 

Hvordan holder dere andre humøret oppe?

Anonymkode: 983ce...edb

Bor du i eget hus med hage? Har du turmuligheter i nærheten? Har du bil? Bor du i samme land som foreldre og søsken? Har du en mann du er glad i og kan få klemmer og omsorg av? Har du beholdt jobben? Har du ok økonomi? Skal du feire jul med nærmeste familie (mann og barn)? 

Jeg har ingen av tingene over, bare for å sette det litt i perspektiv. Jeg kommer ikke hjem til familien i Norge til jul, barna skal feire med faren sin, og jeg har ikke riktig noen andre jeg kan feire med her (vil ikke trenge meg på hos venner med egbe familier). Har ikke sett andre familiemedlemmer enn barna siden i sommer, og gudene vet når vi kan møtes igjen. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gitt for å være i Norge under pandemien, hatt skog og natur i nærheten, hatt en mann å snakke med og ta på. 

Det er lov å være drittlei, full forståelse for det. Bare samtidig husk at du er utrolig heldig.

 

Anonymkode: 136de...b9c