Dere som har to barn og ikke skal ha flere. Var det lett å slå seg til ro med det eller tenkte du mye på å få flere?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd jeg har hatt lyst på tre barn. Men etter nummer to kom til verden merker jeg at livet med to, og det å være fire stykker og selve kjernefamilien fungerer så fint. Føler ofte på en spesiell harmoni. Tid til å følge opp begge, gi begge alenetid med oss, tid til å dyrke sine egne interesser og tid til å være kjærester.

Men så tenker jeg noen ganger på hvordan livet hadde blitt med en til. Noen som har det som meg, som i utgangspunktet drømte om flere?

Var det lett for deg å ta avgjørelsen om å stoppe på to barn når du hadde fått to?

Anonymkode: 821ab...99d

[Anonym bruker]

Det var veldig lett, jeg ønsker å få tid til meg selv også opp i det hele. Da visste jeg at to barn var det jeg hadde kapasitet til å følge opp på en skikkelig måte.

Anonymkode: 20453...110

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg ville ha 2 barn, men da jeg hadde fått 1 var jeg fornøyd med det.

Anonymkode: be0f7...684

[Anonym bruker]

Jeg har fått to, men har en liten sorg i meg over at det ikke blir flere. Jeg har ingen partner for tiden, så har mer enn nok med de to jeg har. Det er bare at jeg hadde hatt tid og rom og kjærlighet nok til i alle fall en til. Håper var lenge at jeg skulle bli tante og få øse litt over de, men ser ikke ut til at jeg blir det heller... ❤️

Anonymkode: ac862...47d

[Den perfekte mor, påan igjen]

Mannen ville ikke ha flere, så sånn sett var det jo enkelt. Og med tiden var jeg veldig fornøyd med det selv også. Så gikk vi fra hverandre, jeg fant ny mann og har nå baby igjen🥴

[Anonym bruker]

Jeg ville ha tre, Men mannen ville stoppe på to. Nå er de to halvstore og klarer seg mye selv, og jeg er så glad vi ikke fikk en til! 

Anonymkode: 74c3b...149

[Anonym bruker]

To var nok for oss. Null problem med å slå seg til ro med det. 

Anonymkode: 5fd0e...dd7

[Anonym bruker]

Første året etter nr 2 kom så ville jeg gjerne gjøre det igjen. Vi hadde det så fint som fire, og jeg fikk lyst til å prøve på en jente etter to gutter. Men så beg jeg på jobb igjen, og hverdagen kom, bhg og skole skal følges opp osv osv. og da kjenner jeg 100% at vi er "fullkommen" som familie. Mannen steriliserte seg når yngste var 1,5år,og da var vi ens enige om at det føltes riktig. 

Veldig praktisk å kunne være en voksen pr barn når det går en kule varmt, eller de vil finne på helt forskjellige ting 😉

Anonymkode: 3a368...ff6

[Anonym bruker]

Etter to barn ville mannen ha fire. Jeg ville ha tre, så ble det tvillinger ved siste graviditet;) Kjempeglad for det nå. To jenter og to gutter-helt perfekt! Dette med tid og overskudd er noe en som foreldre MÅ fikse, enten man har ett eller sju barn. Man tilpasser seg det en har.

Anonymkode: e5880...0aa

[Anonym bruker]

Helt uproblematisk. Ser svært få trebarns fungerende familier  - enten er midterste akkurat så forsømt som man tror, eller så er minstebarnet holdt så liten som mulig så lenge som mulig og sov med mor til opp mot tenårene for mor klarte ikke å slippe. Nokså rart.

Anonymkode: 980cb...aa3

[Anonym bruker]

Kjempefornøyd med de to jeg har. Verken mannen eller jeg ønsker fler, så han har sterilisert seg. Kan ikke forestille meg å gå igjennom graviditet og bleiefase igjen. 

Syns babyer er søte, og kan gjerne passe for andre, men ikke for lenge. 

Anonymkode: 9f679...1cc

[Anonym bruker]

Har to tette, og nå som de er 7 og 8 kjenner jeg på en frihet jeg ikke har hatt siden jeg ble mor. Jeg elsker livet mitt slik det er nå, jeg får panikk ved tanken på å få en til.

Anonymkode: b931f...62d

[Anonym bruker]

Jeg ville ha tre, men på grunn av alvorlige komplikasjoner med begge Ble det to. Det viste seg også at kapasiteten vår (På ulike måter) var sprengt med to, så jeg er fornøyd med det selv om jeg kjenner hele systemet Skrike om jeg møter et barn under tre år;)

Nå går ekteskapet ganske dårlig og jeg vet enda ikke om det vil ordne seg, enda en grunn til å være glad for at det er to og ikke tre barn involvert.

Anonymkode: 0bed0...3a6

[Anonym bruker]

Jeg har kun en jeg da, prøvde litt på en til, men mistet. Så ble forholdet over og årene har gått og nå blir det ikke flere. Orker ikke å begynne med småttis igjen, er såå fornøyd med å være ferdig. Søsteren min lager unge etter unge og jeg blir bare sliten av tanken 😁

Anonymkode: 8688b...8bd

[Anonym bruker]

Har to og har aldri ønsket meg flere, og mannen er helt enig. Synes det er helt perfekt med to barn med to år i mellom. Da har de vært på omtrent samme «nivå» hele veien og aldri noe problem med ulike ønsker for ferier og aktiviteter. Nå er barna 13 og 11 og jeg synes livet er helt nydelig. Fatter ikke de som får en attpåklatt og begynner på nytt igjen. 

Anonymkode: 47ae9...6f2

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med mine to, skulle jeg hatt fler måtte jeg startet tidligere, eller fått dem tettere med samme mann (har to pappaer, ville ikke fått enda et barn med ny mann).

Jeg har alltid tenkt at tre er max, uansett sammenheng, så når faren til yngste også hadde en fra før holdt det med ett barn sammen. Hadde han vært barnløs kunne jeg vurdert to. Hadde han hatt to vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, jeg skulle i hvert fall ha én til. Nå er jeg for gammel (synes jeg, tror jeg fortsatt er fertil) for flere.

Jeg dater en nå på straks 40 som ikke har barn, han er fortsatt ikke 100% sikker på at han ikke vil ha, eller om han vil være sammen med noen med barn om han selv forblir barnløs, så vi får se. Han har en livsstil som ikke akkurat passer familieliv (kommer ikke til å flytte sammen før ungene en gang flytter ut), men han må nesten finne ut av ting selv.

Anonymkode: eba2a...821

[Anonym bruker]

Jeg har slått meg til ro med to. Det hender jeg blir litt babysyk, og tenker at det hadde vært koselig med en baby. Men det går fort over når jeg husker hvor slitsomt det var. Våkenetter, bleieskift, kjøring i bhg, konstant passing. Må si jeg er meget tilfreds nå som barna er større skolebarn, som kommer seg til og fra skolen selv. De må ikke passes på hele tiden og er selvgående. Kunne aldri tenke meg å starte på nytt med baby nå. 

Anonymkode: a6980...722

[Anonym bruker]

Vi var HELT fast bestemt på at vi skulle ha 3-4 barn, men så fikk vi 2 tette.  Da ble vi VELDIG fast bestemt på at vi var ferdige.  Solgte unna alt av babyting, vogner og det som var. Men.. nå er vi igang med planlegging av nr 3 😅 Så veien blir virkelig til mens man går, og man kan forandre mening underveis

Anonymkode: 93260...248

[Nyttårs barn]

To er i grunn helt perfekt. Tror de som får mer enn to må være enten superforeldre eller sette seg og sitt til siden over mange år.

Nå vurderte vi faktisk å stoppe etter ett barn også, men jeg er utrolig glad for et vi fikk lillesøster som jeg elsker over alt.

[topaz]

To er perfekt for oss. Har aldri hatt lyst på flere. Synes det er så digg å tenke på at jeg aldri skal ha en liten baby igjen!

[Anonym bruker]

Hadde lyst på nr 3 ett års tid etter sistemann. Kjente på en liten sorg over å være ferdig. Stoppet likevel på to, og er så enormt glad og lettet for det i dag. Nr 3 hadde veltet lasset hos oss. Det har vært litt greier med ene barnet på skolen, noe som krevde begge foreldrene ganske tett på i en lang tid. Tanken på enda et barn gjør meg uvel. Vi har det supert med to barn. 

Anonymkode: 6cd8d...642

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt uproblematisk. Ser svært få trebarns fungerende familier  - enten er midterste akkurat så forsømt som man tror, eller så er minstebarnet holdt så liten som mulig så lenge som mulig og sov med mor til opp mot tenårene for mor klarte ikke å slippe. Nokså rart.

Anonymkode: 980cb...aa3

Jøss!! Hva er det for slags folk du kjenner???

Anonymkode: 46bde...22e

[Anonym bruker]

Jeg var ikke sikker på om jeg ville ha flere barn enn ett mens eldste var liten. Men etter en stund bestemte vi oss for en til. Etter at minste kom var jeg helt bestemt på at to var nok. En til hver, en i hver hånd, en voksen pr barn. Vi har ok med plass, grei plass i bil (men plass til ekstra passasjer), det er ikke for dyrt med ferie, vi voksne får tid til oss selv, osv. 

Men nå har minsten blitt litt stor og klarer seg selv, så da har jeg liksom fått lyst på en nyfødt baby igjen. Jeg blir gal av det. Fornuftig sett har vi nok med de barna vi har, men jeg går ikke i bakken hvis det skjer et uhell en gang. Utenom det tenker jeg at det er lurt å stoppe før en til velter lasset. 

Anonymkode: dc3a3...1c9

[Anonym bruker]

Null stress, tanken på å gå gravid igjen gir meg brekningsreflekser. Glad jeg i det hele tatt kom meg gjennom de to rundene som har vært. 

Anonymkode: 2a1da...c57

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på dette. Litt fordi "alle" rundt oss har 3 eller 4, og ser ut til å klare det fint.

I tillegg så ble de to vi har unnfanget via ivf, og nå har vi ett frossent embryo som kommer til å bli destruert. Det er selvsagt ingen garanti for at det ville blitt en baby ut av embryoet, men det føles nesten som om jeg ikke gir mitt siste "barn" en sjanse.

Samtidig så kjenner jeg på at jeg ikke er typen som tar utfordringer på strak arm, og at jeg blir sliten av trass, søvnmangel etc. Og at jeg synes det er mye gøyere å være mor til 5 åring kontra 2-åring.. 

Anonymkode: a47eb...61d