Etter din mening, når er man «norsk»

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Nei, demokratiet er et lovfestet styresett. 
Jeg følger lovene når jeg er i Frankrike også, men jeg blir ikke fransk av det.

Lovene vi har er vel også basert på verdiene vi har? Identifiserer du deg med franske lover og regler?

Anonymkode: 97104...61c

[Superdolly]

Etter min mening er man norsk når man føler seg norsk. Men jeg har aldri gått rundt og sagt til folk hva de bør føle seg som, det mener jeg de må få definere selv.

[Anonym bruker]

Når du er født i Norge. 

Anonymkode: e7de2...a9a

[Anonym bruker]

9 timer siden, eliona skrev:

Takk for mange svar, jeg sovna før jeg fikk lest noen😊 

Jeg spør fordi jeg ofte får høre det av nordmenn, at ja men da er du jo norsk. Det er etter at jeg får spm om hvor lenge jeg har bodd her. Jeg snakker selvfølgelig flytende norsk også. 
Jeg må si at jeg føler meg norsk på mange måter. Men måten det blir sagt at jeg er norsk på er veldig rar for meg og jeg forstår ikke helt poenget å bare si det sånn rett ut. Det er noe annet om det var etter en diskusjon der jeg selv kanskje sa at jeg føler meg norsk.  
Men det blir sagt på en sånn måte at det skal være et kompliment. Hvorfor skal det være bedre å være norsk liksom? Skal jeg bli glad?

Bakgrunnen min er min identitet, og det er min oppvekst i Norge også, selvfølgelig har jeg mange norske verdier, noe jeg merker når jeg besøker hjemlandet. Og norsk tankemåte og mentalitet hvis jeg kan si det på den måten. Jeg er stolt av alt som gjør meg til den jeg er. Jeg vil ikke være verdt mer eller mindre selv om du ser på meg som Norsk. 
I det siste har jeg begynt å svare «hva mener du med det»? Da blir mange fornærmet og tar det som at jeg ikke ønsker å være norsk, de fleste har ingen andre svar enn at de kun ønsket å gi meg et kompliment. 

Du vet sikkert best hvilken tone slikt blir sagt i. Men jeg tenker at jeg i et litt ubetenksomt øyeblikk kan ha sagt noe slikt en gang. Men det er ikke ment som et kompliment, det er mer som en (unødvendig) kommentar hvor man kanskje mer for seg selv enn for din del bare slår fast at du er norsk. Kanskje spesielt hvis du f.eks. har en mørk hudfarge eller annet som gjør at du skiller deg ut fra den "jevne nordmann". Ser at det blir vanskelig å forklare på en fornuftig måte, men mer at man kanskje først trodde du ikke har bodd i Norge så lenge, men så innser at du er oppvokst i Norge, og at du da selvfølgelig regnes som norsk. Ikke som i bedre enn annet, mer bare som en "plassering" i egen hjerne.

Jeg ville nok ikke sagt noe slikt i dag, og har sikkert ikke sagt det på mange år, men kan nok ha sagt det en eller annen gang. Men jeg er egentlig veldig lite opptatt av sånt. Har en god venninne som jeg hadde kjent i to år før jeg kom på å spørre hvor hun opprinnelig kom fra, for hun var liksom bare "Kari fra Tromsø" som jeg visste var adoptert. Vi lo begge godt da, for hun er veldig mørk i huden. En kompis av meg har bodd halve livet i Norge, tror han har beholdt statsborgerskapet sitt, eller kanskje han har dobbelt, jeg vet ikke. Han snakker flytende norsk helt uten aksent, han er veldig opptatt av å forstå de småtingene i norsk språk og kultur som er ubevisst fra vår side, men som ofte kan "avsløre" om man opprinnelig kommer fra et annet land. Han ser jeg på som veldig norsk og samtidig veldig unorsk, for han er rett og slett begge deler. Ei jente jeg kjenner er født i Norge av utenlanske foreldre, havnet i fosterhjem, snakker kav dialekt fra det lille stedet hun bor og kaller fosterfamilien for "mamma og pappa og søsknene mine", hun ser jeg på som like norsk som meg, selv om hun også har en viss identitet tilknyttet til sine biologiske foreldres hjemland. En eks av meg er halvt indisk en annen halvt filipinsk, begge født og oppvokst i Norge og like norske som meg. En dansk kompis av meg er født og oppvokst i Danmark og har bodd der hele livet, han identifiserer seg mer som nordmann enn mange nordmenn, for han føler seg så mye mer hjemme i Norge enn i Danmark. Jeg kjenner to menn fra samme land i sør-Europa, den ene ser jeg på som norsk, den andre ikke. Begge er gift med en norsk dame hver, men der den ene har gått inn for å lære seg norsk veldig bra og ønsker å tilpasse seg og delta i arbeidsliv og lokalsamfunn, der har den andre hele tiden unngått å lære seg språket, går på jobb, men gjør ikke noe for å inkludere seg selv i lokalmiljøet.

Og først etter at jeg har skrevet alt dette innser jeg at jeg selv, iflg. noen i tråden, faktisk ikke kvalifiserer til å være norsk Men jeg er jo fullt og helt norsk, født og oppvokst i Norge, men ene forelderen min er bare halvt norsk og født i et annet land. Så jeg er vel bare 75 % norsk, noe som iflg. noen tydeligvis ikke er nok  Min forelder, som er født i et annet land og er halvt noe annet enn norsk, identifiserer seg også som 100 % norsk.

Jeg tror det er umulig å gi noen fasit på når man kan si at noen er norsk. Juridisk er det jo greit, men utover det tror jeg ikke det er en fasit. Bare i Norge er det jo såpass store kulturelle forskjeller at det uansett vil variere hva man legger i det, i tillegg til at det vil være individuelt ulike meninger alt fra hvilke referanser og holdninger den enkelte har til hva det betyr å "være norsk".

 

 

Anonymkode: 1d537...305

[Gjest]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lovene vi har er vel også basert på verdiene vi har? Identifiserer du deg med franske lover og regler?

Anonymkode: 97104...61c

Nei, jeg «identifiserer» meg ikke med lover. Jeg nøyer meg med å prøve å følge dem. 
 

(For øvrig ser jeg det som at lovverket ofte kommer i forkant av verdisyn og konsensus. Man innfører f eks røykeloven først, for å endre folks atferd. Holdningsendringen og konsensusen kommer etterpå. Hvis man skulle vente til alle delte de verdiene som loven forfekter, ville vi aldri ha hatt kvinnelige prester, kjønnsnøytral ekteskapslov, forbud mot diskriminering osv osv.)  

[Gjest]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan godt hende. Men hvem folk tror de er/ønsker å være sier jo også noe om et verdisett. Det er jo interessant at det er ganske store forskjeller mellom land. Personlig har jeg alltid trodd at å jobbe hardt var noe nordmenn generelt identifiserte seg med, men ifølge den artikkelen har visst det gått over 😊

Anonymkode: bd6d3...7f3

Det mest påfallende for meg var at folk mente at de ikke var opptatt av å følge regler... for i mitt syn er Norge et sted hvor veldig mange uskrevne regler må følges og hvor sosial kontroll kan være ganske sterk.

[Anonym bruker]

Jeg blir tydeligvis aldri norsk.

Får alltid spørsmål "hvor er du egentlig fra"?

Og da må jeg si fødelandet, men at jeg flyttet hit da jeg var 2-år gammel.

Og så får jeg høre "du snakker så bra norsk" 😕😕😕

Anonymkode: 76dd1...4f1

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Misforstår du med vilje? Er mannen din norsk? Det finnes norske som er mørke. Er du norsk? Da er mannen din mest norsk isåfall. Hvor er du fra?

Vendela Kirsebom har vel svensk mor og tyrkisk far. Men klarer ikke se på henne som tyrkisk da hun ikke har snev av tyrkisk utseende. Hun er heller ikke svensk siden hun snakker flytende norsk og har vel for det meste bodd i Norge. Hun ser også mer norsk ut enn svensk. 

Anonymkode: b7278...ee3

Vendela ser mer norsk ut enn svensk? 😆😆😆 Så da er hun norsk i dine øyne?

Anonymkode: 76dd1...4f1