Dette fokuset på fysiske ferdigheter - så totalt ubrukelig

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utrolig trist å høre at lærerne ikke evner å se barna dine med de ferdighetene de har!

Er det sånn at det er status blant barna også å være god i fag? Driter de andre ut barna som ikke er gode i norsk og engelsk? Eller ligger fokuset hos lærerne? 
 

HI

Anonymkode: b9b23...099

Hos noen foreldre og dermed også barna, men heldigvis er de fleste bare opptatt av at barna går i klasse med noen som er omtenksomme og generelt bra folk. Samme gjelder lærere, noen mente de burde ha et indre driv allerede i 3. Klasse, hvor det var elevens feil hvis ikke de fikk med seg alt, men andre så elevene og fulgte de opp ut fra de forutsetningene de har. Vi var en sterk og sammensveiset foreldregruppen for barna med utfordringer i klassen, takk og lov, slik at vi fikk stoppet noen av de drøyeste. I tillegg kommer jeg fra en yrkesfaglig familie hvor yrkesfag står sterkt og har høy respekt, noe barna mine heldigvis tar med seg videre i livet. 
 

Det er dessverre en del lærere, foreldre og videre elever (ikke deres skyld hvordan de ble oppdratt), som kun ser hva man presterer i det de selv tenker er viktig. 

Anonymkode: 0a234...64b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jeg ville ikke meldt henne på noe hun virkelig ikke vil på fritiden. Det er dog noe annet i skoletiden. Gymtimene må hun jo delta i dersom hun ikke fritas. ( mulig dere har ordninger på dette). Hva tenker du selv? Bør hun slippe lagspill på skolen? Hvordan bør det i så fall bli på ungdomsskolen? 

Hun deltar i gym, og må bare kaste seg inn i alt av lagspill der. Problemet blir jo å trene på det på fritiden. Men jeg tenker at det å øke kondisjon, bedre koordinasjon og kroppsbeherskelse vil hjelpe på 😊

HI 

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kløner og klompedeiser er ikke spesielt attraktive eller populære på universiteter heller.

Anonymkode: 53152...693

Nå får du gi deg! Jeg er en klønete klompedeise, og det har ikke vært sårt ett sekund utenfor gymtimer på skolen. Jeg mestrer min fysiske jobb og er aktiv på fritida. Selv om klønetheten gjør at jeg nesten bruker like lang tid ned fra en fjelltopp som opp, og selv om løpetempoet aldri overstiger det som for andre er lett jogg. Jeg har god kondis, ok styrke og enorm bevegelsesglede. 

Og jeg er på ingen måte hemmet sosialt av mine manglende fysiske forutsetninger. 

Anonymkode: 2359e...fa5

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest gjennom alle kommentarene her, men av innlegget ditt, HI, så forstår jeg forsåvidt problemet. Fysisk aktivitet bør og skal være lagt opp slik at mestring kommer til syne, hvor enn man befinner seg i løypa, enten man er superflink eller skikkelig dårlig. Det hadde vært fint om det hadde funka i virkeligheten, slik er det dessverre ikke...ennå.

Datteren din er flink i skolefag og oppførsel, men ikke i fysisk aktivitet. Da har hun et veldig godt utgangspunkt her i livet. Men, det hun gjør nå, er å undergrave viktigheten av fysisk aktivitetskunnskaper FORDI hun er dårlig i faget. Hun (du?) prøver å overbevise seg selv og andre om at dette ikke teller for framtiden (og det er godt mulig det ikke gjør), samtidig synes hun det er sårt at hun ikke er god der. Hun vil nok gjerne være god i alt, men noen ganger så er man bare ikke det. Med mindre man trener på å bli bedre. 

Det er kanskje der jeg mener at du/dere "tar litt feil" i teorien deres. Dere prøver å si at dette emnet, som hun ikke mestrer, ikke er noe farlig å ikke mestre. Selvfølgelig er det ikke farlig at man ikke er noe god i fotball eller håndball. MEN, man kan snu dette rundt til noe annet ved å si at man skal se det som en utfordring å bli bedre i noe man ikke mestrer. Er hun ikke god i kordinasjon...øv på det. Er hun ikke god i å sprette ball....øv på det. Er hun ikke noe god på å løpe....øv på det.

Derimot, dersom hun ikke viser noe interesse for å i det hele tatt ønske å mestre dette, legg ballen død en gang for alle og aksepter at dette er utenfor hennes interesseområde og at det finnes mange måter å være fysisk aktive på utenom gymtimene på skolen. Aksepter at hun ikke er noe god i gym, men det er da heller ikke noe man må være god i for å bli lykkelig.

Men å undergrave dette som unødvendig og et onde vil bare hjelpe datteren din til å bruke slike unnskyldninger hver gang hun står ovenfor noe hun ikke klarer eller mestrer, i stedet for å finne en måte hun kan angripe utfordringen slik at hun blir bedre.

Anonymkode: 11200...8dc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nå får du gi deg! Jeg er en klønete klompedeise, og det har ikke vært sårt ett sekund utenfor gymtimer på skolen. Jeg mestrer min fysiske jobb og er aktiv på fritida. Selv om klønetheten gjør at jeg nesten bruker like lang tid ned fra en fjelltopp som opp, og selv om løpetempoet aldri overstiger det som for andre er lett jogg. Jeg har god kondis, ok styrke og enorm bevegelsesglede. 

Og jeg er på ingen måte hemmet sosialt av mine manglende fysiske forutsetninger. 

Anonymkode: 2359e...fa5

Så godt å høre.. jeg begynte nesten å lure på om jeg er den eneste som ikke har opplevd press og negative opplevelser knyttet til fysikk i voksen alder.

Mange svar her legger det frem som om at man er dømt til et liv i utenforskap om man er svak mht. Fysiske ferdigheter..

HI

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nå har ikke jeg lest gjennom alle kommentarene her, men av innlegget ditt, HI, så forstår jeg forsåvidt problemet. Fysisk aktivitet bør og skal være lagt opp slik at mestring kommer til syne, hvor enn man befinner seg i løypa, enten man er superflink eller skikkelig dårlig. Det hadde vært fint om det hadde funka i virkeligheten, slik er det dessverre ikke...ennå.

Datteren din er flink i skolefag og oppførsel, men ikke i fysisk aktivitet. Da har hun et veldig godt utgangspunkt her i livet. Men, det hun gjør nå, er å undergrave viktigheten av fysisk aktivitetskunnskaper FORDI hun er dårlig i faget. Hun (du?) prøver å overbevise seg selv og andre om at dette ikke teller for framtiden (og det er godt mulig det ikke gjør), samtidig synes hun det er sårt at hun ikke er god der. Hun vil nok gjerne være god i alt, men noen ganger så er man bare ikke det. Med mindre man trener på å bli bedre. 

Det er kanskje der jeg mener at du/dere "tar litt feil" i teorien deres. Dere prøver å si at dette emnet, som hun ikke mestrer, ikke er noe farlig å ikke mestre. Selvfølgelig er det ikke farlig at man ikke er noe god i fotball eller håndball. MEN, man kan snu dette rundt til noe annet ved å si at man skal se det som en utfordring å bli bedre i noe man ikke mestrer. Er hun ikke god i kordinasjon...øv på det. Er hun ikke god i å sprette ball....øv på det. Er hun ikke noe god på å løpe....øv på det.

Derimot, dersom hun ikke viser noe interesse for å i det hele tatt ønske å mestre dette, legg ballen død en gang for alle og aksepter at dette er utenfor hennes interesseområde og at det finnes mange måter å være fysisk aktive på utenom gymtimene på skolen. Aksepter at hun ikke er noe god i gym, men det er da heller ikke noe man må være god i for å bli lykkelig.

Men å undergrave dette som unødvendig og et onde vil bare hjelpe datteren din til å bruke slike unnskyldninger hver gang hun står ovenfor noe hun ikke klarer eller mestrer, i stedet for å finne en måte hun kan angripe utfordringen slik at hun blir bedre.

Anonymkode: 11200...8dc

Takk for ditt svar 😊

Jeg skjønner at det jeg skriver legger det frem som om at jeg lærer henne at fysisk mestring er unødvendig. Det er ikke sånn altså. Jeg lærer henne at i fremtiden så vil ikke fysiske prestasjoner definere henne i så stor grad som i dag, og at de på hennes alder i fremtiden vil få øye på hennes andre kvaliteter.

I hverdagen har vi fokus på aktivitet, men jeg tvinger henne ikke til å melde seg inn i lagidrett.. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

Ett av mine barn var klossete i perioder med sterk lengdevekst. Det som gjorde underverker har var masse bruk av trampoline. 

Anonymkode: a0491...865

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for ditt svar 😊

Jeg skjønner at det jeg skriver legger det frem som om at jeg lærer henne at fysisk mestring er unødvendig. Det er ikke sånn altså. Jeg lærer henne at i fremtiden så vil ikke fysiske prestasjoner definere henne i så stor grad som i dag, og at de på hennes alder i fremtiden vil få øye på hennes andre kvaliteter.

I hverdagen har vi fokus på aktivitet, men jeg tvinger henne ikke til å melde seg inn i lagidrett.. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

Da tror jeg vi er ganske enige. Fint å ha fokus på at man alltid har et valg om å prøve og mestre,eller akseptere at man ikke skal være god i alt. Og det er helt greit. Jeg tror fysisk aktivitet er så mye mer enn gymtimene på skolen, og det er viktig å lære de unge at ikke alt dreier seg om teknikk og ferdigheter, men heller glede og utfoldelse. Det mangler helt klart i gymtimer på skolen, men også i andre fag. Frykten for å ikke være god nok gjør at man vegrer seg for å prøve. Helt utrolig.
 

Skolen burde helt klart ha mer fokus på at det er lov til å feile og av feil lærer man. I både praktiske og teoretiske fag. Jeg blir helt matt av hvordan lærere skravler på om utvikling og mestring på foreldremøter, men i praksis så er det faktisk ikke rom for å feil i timene deres. Noe er forferdelig feil med skolen i dag - men det er vel en kontinuerlig endring her som andre steder. Det tar bare tid. Da er det viktig at vi som foreldre tar ansvar og lærer barna våre om akkurat dette - prøving, feiling og mestring. Utrolig viktig (dessverre har mange foreldre kun fokus på suksess og gode karakterer, som igjen fører til et enormt press på ungene).

 

Anonymkode: 11200...8dc

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da tror jeg vi er ganske enige. Fint å ha fokus på at man alltid har et valg om å prøve og mestre,eller akseptere at man ikke skal være god i alt. Og det er helt greit. Jeg tror fysisk aktivitet er så mye mer enn gymtimene på skolen, og det er viktig å lære de unge at ikke alt dreier seg om teknikk og ferdigheter, men heller glede og utfoldelse. Det mangler helt klart i gymtimer på skolen, men også i andre fag. Frykten for å ikke være god nok gjør at man vegrer seg for å prøve. Helt utrolig.
 

Skolen burde helt klart ha mer fokus på at det er lov til å feile og av feil lærer man. I både praktiske og teoretiske fag. Jeg blir helt matt av hvordan lærere skravler på om utvikling og mestring på foreldremøter, men i praksis så er det faktisk ikke rom for å feil i timene deres. Noe er forferdelig feil med skolen i dag - men det er vel en kontinuerlig endring her som andre steder. Det tar bare tid. Da er det viktig at vi som foreldre tar ansvar og lærer barna våre om akkurat dette - prøving, feiling og mestring. Utrolig viktig (dessverre har mange foreldre kun fokus på suksess og gode karakterer, som igjen fører til et enormt press på ungene).

 

Anonymkode: 11200...8dc

Veldig enig i det du skriver

Når det kommer til fysisk aktivitet så tror jeg at gymlærer er ganske flink til å se den enkelte - problemet ligger i at barna er ganske nådeløse.. Og akkurat det klarer ikke skolen å gjøre noe med.. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Veldig enig i det du skriver

Når det kommer til fysisk aktivitet så tror jeg at gymlærer er ganske flink til å se den enkelte - problemet ligger i at barna er ganske nådeløse.. Og akkurat det klarer ikke skolen å gjøre noe med.. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

Så det handler egentlig ikke om at hun ikke er god; men at de andre barna påpeker det?

Anonymkode: b54a0...115

[Anonym bruker]

Slapp av! Innse det at ditt barn ikke er best i fysisk aktivitet, men garantert er god/bedre/best i noe annet. Bygg god selvfølelse rundt det og drit i hva andre måtte mene. Du vil ALDRI klare å endre på andre personer, og hvertfall ikke endre en hel kultur. La de som er god i idrett o.l være det og trøst deg med at det muligens er nettopp bare det de er gode i. 

Snakk om å lage problemer av ingenting...

Anonymkode: a9fe1...58e

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det handler egentlig ikke om at hun ikke er god; men at de andre barna påpeker det?

Anonymkode: b54a0...115

Det handler om at hun har fått så mange negative opplevelser knyttet til fysisk aktivitet at mestringsfølelsen er på nullpunktet. Det er derfor vanskelig å motivere til trening, noe vi jobber med hjemme.

Hovedpoenget mitt var at jeg er frustrert over hvor mye fysiske ferdigheter har å si for status på skolen, og at det er en ukultur knyttet til fysisk aktivitet. Det er blant barna en total ubalanse mellom vektlegging av fysiske ferdigheter og andre ferdigheter.

Det som får passere i en gymtime av negative tilbakemeldinger ville aldri blitt godtatt i en norsktime hvor et av barna i klassen tydelig strever med å lese. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slapp av! Innse det at ditt barn ikke er best i fysisk aktivitet, men garantert er god/bedre/best i noe annet. Bygg god selvfølelse rundt det og drit i hva andre måtte mene. Du vil ALDRI klare å endre på andre personer, og hvertfall ikke endre en hel kultur. La de som er god i idrett o.l være det og trøst deg med at det muligens er nettopp bare det de er gode i. 

Snakk om å lage problemer av ingenting...

Anonymkode: a9fe1...58e

Jeg kan love deg at dette ikke handler om å lage problemer ut av ingenting.

Men enig i det andre du sier, og nettopp derfor trygger jeg henne på at det senere i livet ikke vil være et så ensidig fokus på fysiske ferdigheter.

Også jobber jeg for å hjelpe henne til å finne glede og mestring i bevegelse - fordi det handler om helsa hennes.

HI

Anonymkode: b9b23...099

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler om at hun har fått så mange negative opplevelser knyttet til fysisk aktivitet at mestringsfølelsen er på nullpunktet. Det er derfor vanskelig å motivere til trening, noe vi jobber med hjemme.

Hovedpoenget mitt var at jeg er frustrert over hvor mye fysiske ferdigheter har å si for status på skolen, og at det er en ukultur knyttet til fysisk aktivitet. Det er blant barna en total ubalanse mellom vektlegging av fysiske ferdigheter og andre ferdigheter.

Det som får passere i en gymtime av negative tilbakemeldinger ville aldri blitt godtatt i en norsktime hvor et av barna i klassen tydelig strever med å lese. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

Det tror jeg ikke du skal stole på. Spessielt på barneskolen er det mye knising, unger som nekter å gjøre gruppearbeid med de "dumme", foreldre som ber om at deres barn ikke skal dele pult med de svakeste elevene og stygge direkte slengbemerkninger.

Anonymkode: 719f3...f40

[Gjest]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Veldig enig i det du skriver

Når det kommer til fysisk aktivitet så tror jeg at gymlærer er ganske flink til å se den enkelte - problemet ligger i at barna er ganske nådeløse.. Og akkurat det klarer ikke skolen å gjøre noe med.. 

HI

Anonymkode: b9b23...099

Da har de jo et mobbeproblem de må ta tak i.