Gå til innhold

Erkeengler- stiftelse laget av pappaen til de to barna i Lørenskog💜


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

45 minutter siden, Pashla skrev:

Lørenskogsaken er vel mest et resultat av manglende ressurser i psykiatrien. Bare dypt tragisk for alle parter og ikke en sak av stor nasjonal betydning. 

Ja og det er vel det de skulle samlet inn penger til🤔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uenig. Så lenge det valget blir markert i offentlige rom påvirker det de som bruker området. Hvis alle som mister noen skal kunne ha et minnesmerke på arenaer som var av betydning for den døde, ble det plutselig mange benker, stener og plasser med navn på. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Dette.

hvordan forklare små barn hvorfor lekeplassene har disse navnene? Man kan ikke ha minnesmerker med navn på for hvert selvmord, hver person som blir drept i trafikken, hvert barn som ikke overlever sykdom osv.

men man kan ha en stiftelse som stinesofies som arbeider med viktige saker.

Anonymkode: 7b366...6a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette.

hvordan forklare små barn hvorfor lekeplassene har disse navnene? Man kan ikke ha minnesmerker med navn på for hvert selvmord, hver person som blir drept i trafikken, hvert barn som ikke overlever sykdom osv.

men man kan ha en stiftelse som stinesofies som arbeider med viktige saker.

Anonymkode: 7b366...6a7

Det er da ikke vanskelig å forklare barn i noen alder at parken heter dette fordi en pappa mistet sine to barn og at han syns at parken er en fin måte å minnes barna på. 

Jeg skjønner virkelig ikke at dette kan provosere noen. Alle som mister barna sine, uansett måte, kommer ikke til å ha behov eller ønske om å lage hverken parker eller minnefond, så sjansen for at det blir en park på hvert hjørne er nok ganske liten. 

Anonymkode: 19301...ae5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt man skal henge seg opp i!

Synes det er faren gjør er fantastisk. Han har mistet sine to barn og velger å gi noe tilbake til området de bodde i. 

Anonymkode: b650e...e72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud for noen selvsentrerte navlebeskuende mennesker det er her inne. "Veldig beklagelig at du har opplevd noe tragisk, men hold det for all del unna meg" holdningen er kvalmende. 

Anonymkode: 73888...647

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet? Jeg ble helt rørt. Tenk å ha overskudd til å gi til andre når du selv har opplevd det verste enn forelder kan oppleve. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å forklare mine barn hvorfor lekeplassen heter det den heter f.eks. Fantastisk tiltak. 

Anonymkode: 43919...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uenig. Så lenge det valget blir markert i offentlige rom påvirker det de som bruker området. Hvis alle som mister noen skal kunne ha et minnesmerke på arenaer som var av betydning for den døde, ble det plutselig mange benker, stener og plasser med navn på. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Det er derfor jeg spurte sjåføren i Polen hvorfor det var så mange minnesmerker langs veien. "Mange", for han var det ikke mange. Han sa videre at folk kjører saktere og er mer forsiktig på veiene når de ser minnesmerkene.

Anonymkode: 66ad8...ee3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke noe problem å forklare det for barn. En lekeplass med et navn. På vår lekeplass står det donert av  Sparbank 1 på en plakett på porten. Ikke vanskeligere enn det å forklare. Bor på sørlandet, og vi spiser Stine-Sofie brød ofte, der noe av salget går til stiftelsen. Alt står på brødposen. Har heller aldri hatt behov for å forklare noe veldig om dette. Når barna har spurt, sier jeg bare hva og hvorfor det er der. Har aldri blitt noe voldsomt ut av det. 

Anonymkode: a4850...1dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som hendte var hjerteskjærende og tragisk. Allikevel er jeg litt skeptisk til at det skal bli steder som bører navnet til barna, selv om initiativet til å gi noe til barn i området er flott. 

Anonymkode: d5d49...cc3

 

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig.  Også en lekeplass som heter barnas navns paradis? Hm..

 

 

Anonymkode: e23d4...c0d

 

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det blir en offentlig påminnelse om en privat tragedie. «Mamma, hvorfor heter det xxx og xxxs paradis»? 
En ting er at det i kr.sand ble opprettet en stiftelse som jobber for barn på en litt annen måte. Hadde vært litt annerledes om det ble laget benker og lekeområde på stedet og kalt xxx og xxxs stampe. 
 

Anonymkode: d5d49...cc3

 

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig. Det er et dystert preg over det.

Anonymkode: 5b22f...5de

 

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uenig. Så lenge det valget blir markert i offentlige rom påvirker det de som bruker området. Hvis alle som mister noen skal kunne ha et minnesmerke på arenaer som var av betydning for den døde, ble det plutselig mange benker, stener og plasser med navn på. 

Anonymkode: d5d49...cc3

 

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er rått og brutalt å miste en 2 åring til Dpig-svulst også. Hvem skal bestemme hva som er hjerterått nok til at familien kan sette opp en plakett eller skilt? Selv om dette dreier seg om drap, kan det ikke sammenlignes med Utøya, eller Benjamin Hermansen-saken,  for den saks skyld. Dette vare en privat tragedie. Aldeles forferdelig. Utøya var allikevel et angrep på et gruppering og et samfunn. 
Det er flott at familien vil gi tilbake til lokalsamfunnet. De kan gjøre dette uten å la «alle» lekeområder beregnet på barn være preget av navnet til de døde barna. Stiftelsen har mulighet til å fremme en sak uten å måtte merke alt de bidrar til, 

Anonymkode: d5d49...cc3

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dette.

hvordan forklare små barn hvorfor lekeplassene har disse navnene? Man kan ikke ha minnesmerker med navn på for hvert selvmord, hver person som blir drept i trafikken, hvert barn som ikke overlever sykdom osv.

men man kan ha en stiftelse som stinesofies som arbeider med viktige saker.

Anonymkode: 7b366...6a7

Dere over her: mener dere virkelig at dette som en hardt prøvet pappa har opprettet for å hedre sine to små er noe som burde vært ugjort fordi det får dere til å føle ubehag? Virkelig? 

Anonymkode: 19301...ae5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette.

hvordan forklare små barn hvorfor lekeplassene har disse navnene? Man kan ikke ha minnesmerker med navn på for hvert selvmord, hver person som blir drept i trafikken, hvert barn som ikke overlever sykdom osv.

men man kan ha en stiftelse som stinesofies som arbeider med viktige saker.

Anonymkode: 7b366...6a7

Hva i alle dager er vanskelig med det? Det får være måte på hvor navlebeskuende man kan være, man har ikke vpndt av å se minnesmerker over andre

Anonymkode: 39b68...5b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er da ikke noe problem å forklare det for barn. En lekeplass med et navn. På vår lekeplass står det donert av  Sparbank 1 på en plakett på porten. Ikke vanskeligere enn det å forklare. Bor på sørlandet, og vi spiser Stine-Sofie brød ofte, der noe av salget går til stiftelsen. Alt står på brødposen. Har heller aldri hatt behov for å forklare noe veldig om dette. Når barna har spurt, sier jeg bare hva og hvorfor det er der. Har aldri blitt noe voldsomt ut av det. 

Anonymkode: a4850...1dc

Men nå er det slik at alle ting stiftelsen skal gi tilbake bærer navnet av barna, og da synes jeg ikke noe om at alt av lekeapparater o.l. skal bære plaketter med skrift a la «til minne om G og M. For mange er dette mer dystert enn gledelig. Selvom det virker som om det er vanskelig for enkelte å forstå her inne.

Anonymkode: 5b22f...5de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

 

 

 

 

 

Dere over her: mener dere virkelig at dette som en hardt prøvet pappa har opprettet for å hedre sine to små er noe som burde vært ugjort fordi det får dere til å føle ubehag? Virkelig? 

Anonymkode: 19301...ae5

Men hvor går grensa for når folk kan gjøre det? Hva er tragisk nok? Skal vi tolke dem som ikke klarer å lage slike minnesmerket som mindre glad i barna sine? For mange er set en livskrise når deres 35 år gamle datter dør etter 6 års kamp mot brystkreft. Hun trives i parken. Hvis familien samler inn penger til blomster i den ene kroken, er det da greit at det kalles «Annas krok». Kan alle sette opp navn over alt, eller må man søke kommunen om lov? Må man betale deler eller alt for å kunne børe navnet? 
Som sagt skjønner jeg at familien er knust. Det et særdeles brutalt det som har skjedd. Det er allikevel ikke en offentlig hendelse. Det er som Nyttårs barn sier... Penger som går målrettet til at psykisk helsevern skal få mer fokus, slik at dette aldri skjer igjen, er i seg selv et mål og en sak som har en korrelasjon til hendelsen. 
Det betyr ikke at de tiltakene som settes i gang ikke er flotte, men hvem setter streken for når noen fortjener navnet sitt på ulike offentlige rom? 

 

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg spurte sjåføren i Polen hvorfor det var så mange minnesmerker langs veien. "Mange", for han var det ikke mange. Han sa videre at folk kjører saktere og er mer forsiktig på veiene når de ser minnesmerkene.

Anonymkode: 66ad8...ee3

Det blir i grunn noe annet. Da har det en nytteverdi. Dette kan man gjøre uten at navnet til alle står på ulykkesstedet. Det er ikke for å hedre den døde, men for å minne andre på at folk dør i trafikken. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere over her: mener dere virkelig at dette som en hardt prøvet pappa har opprettet for å hedre sine to små er noe som burde vært ugjort fordi det får dere til å føle ubehag? Virkelig? 

Anonymkode: 19301...ae5

Handler vel ikke primært om ubehag, men over en tendens til at det private må være offentlig og vice versa. Jeg skjønner hans tankegang på en måte, men den åpner jo for at ethvert tragisk dødsfall skal bli en nasjonal katastrofe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Pashla skrev:

Handler vel ikke primært om ubehag, men over en tendens til at det private må være offentlig og vice versa. Jeg skjønner hans tankegang på en måte, men den åpner jo for at ethvert tragisk dødsfall skal bli en nasjonal katastrofe.

Men no var det vel ikkje store nasjonale dimensjoner over prosjektene? Det var vel først og fremst i nærmiljøet barna skulle hedres, ig på sikt kanskje ordninger som gjorde det lettere for barn i lavinntektsfamilier å delta i organisert aktivitet? Sikkert fordi far har bakgrunn som flyktning og er delvis oppvokst på asylmottak. 

Jeg tenker at de fleste av oss har behov for å sørge privat, men at noen ikke har det. Det er tydelig at far tenker at barnas liv ble for korte, og at de små avtrykkene de satte igjen i miljøet må bevares. Og selv om jeg ikke ville gjort dette selv, synes jeg vi skal unna han den lille trøsten som ligger i at stiftelsen kan gjøre en forskjell for andre barn. 

Anonymkode: 96ac6...5aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men no var det vel ikkje store nasjonale dimensjoner over prosjektene? Det var vel først og fremst i nærmiljøet barna skulle hedres, ig på sikt kanskje ordninger som gjorde det lettere for barn i lavinntektsfamilier å delta i organisert aktivitet? Sikkert fordi far har bakgrunn som flyktning og er delvis oppvokst på asylmottak. 

Jeg tenker at de fleste av oss har behov for å sørge privat, men at noen ikke har det. Det er tydelig at far tenker at barnas liv ble for korte, og at de små avtrykkene de satte igjen i miljøet må bevares. Og selv om jeg ikke ville gjort dette selv, synes jeg vi skal unna han den lille trøsten som ligger i at stiftelsen kan gjøre en forskjell for andre barn. 

Anonymkode: 96ac6...5aa

Alle gode hensikter er gode. Ingen tvil om det. Og alle som mister barn, sørger. Ingen tvil om det heller. Og ikke noe i verden er mer tragisk enn barnedrap, der er det virkelig null tvil. Men nettopp derfor blir det jo umulig å argumentere mot uten å få sånne salver som man får her. «Syns du ditt bittelille ubehag er viktigere enn hans enorme sorg» liksom. Det blir plutselig noe høyverdig dersom man støtter tiltaket, for da føler man med ham i all elendigheten, mens de som syns at tiltaket er invaderende eller i overkanten privat, ikke blir tiltrodd å ha empati eller fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pashla skrev:

Handler vel ikke primært om ubehag, men over en tendens til at det private må være offentlig og vice versa. Jeg skjønner hans tankegang på en måte, men den åpner jo for at ethvert tragisk dødsfall skal bli en nasjonal katastrofe.

Og så? 

Folk sørger forskjellig og de bearbeider forskjellig. Å donere penger til lokale lekeparker og ønske å ha en blankett med navnene til barna på er virkelig ikke å opphøye noe til en nasjonal katastrofe. 

 

Anonymkode: 19301...ae5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og så? 

Folk sørger forskjellig og de bearbeider forskjellig. Å donere penger til lokale lekeparker og ønske å ha en blankett med navnene til barna på er virkelig ikke å opphøye noe til en nasjonal katastrofe. 

 

Anonymkode: 19301...ae5

Så snart det er utenfor en vanlig gravlund, så opphøyer man jo hendelsen til noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Pashla skrev:

Så snart det er utenfor en vanlig gravlund, så opphøyer man jo hendelsen til noe mer.

Ja, igjen, og så? Hvis det kan føre med seg en form for trøst må vel det være helt greit. 

Det kommer nok aldri til å bli så mange etterlatte som føler for å dele sorgen på denne måten til at det blir et problem. 

Litt raushet hadde gjort seg. 

Anonymkode: 19301...ae5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jeg forstår ikke engang at det skal være mulig å mene noe om hvilke valg foreldre gjør for å minne de barn de har mistet. Eneste man bør er å ha forståelse for at sorgen oppleves og bearbeides forskjellig. 

For en gangs skyld hjertens enig med deg

Anonymkode: 932b9...1ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men no var det vel ikkje store nasjonale dimensjoner over prosjektene? Det var vel først og fremst i nærmiljøet barna skulle hedres, ig på sikt kanskje ordninger som gjorde det lettere for barn i lavinntektsfamilier å delta i organisert aktivitet? Sikkert fordi far har bakgrunn som flyktning og er delvis oppvokst på asylmottak. 

Jeg tenker at de fleste av oss har behov for å sørge privat, men at noen ikke har det. Det er tydelig at far tenker at barnas liv ble for korte, og at de små avtrykkene de satte igjen i miljøet må bevares. Og selv om jeg ikke ville gjort dette selv, synes jeg vi skal unna han den lille trøsten som ligger i at stiftelsen kan gjøre en forskjell for andre barn. 

Anonymkode: 96ac6...5aa

Det er flotte tiltak, og tiltakene er like flotte selv om man ikke navngir dem etter en tragisk hendelse. Om det samles inn penger som kommer lavinntektsfamilier til gode, så har han jo hedret barnas minne uten en plakett. 
som jeg har spurt før: Hvem skal bestemme grensa for at private tragedier skal børe navn i offentlige rom? Hvem er dommer over hva som er tragisk nok? Hvis man ikke setter grenser, er det jo egentlig fritt fram for alle å sette navnet til en avdød på alt, bare man har donert litt penger. Det har ingenting med å bagatellisere farens sorg og hans behov for å minnes sine barn. Det har heller ikke noe med å fjerne ubehag, men å se ting i et litt større perspektiv enn den enkeltes sorg. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, igjen, og så? Hvis det kan føre med seg en form for trøst må vel det være helt greit. 

Det kommer nok aldri til å bli så mange etterlatte som føler for å dele sorgen på denne måten til at det blir et problem. 

Litt raushet hadde gjort seg. 

Anonymkode: 19301...ae5

Hvor går grensa for hva som er greit, så lenge hendelsen er motivert av sorg? 
Det du gjør her er å rangere sorg og tap. Dessverre er et dødsfall en livskrise for den det gjelder. Et barn som blir påkjørt av bestefaren med traktor kan være et like stort sjokk. Eller barnet som ramlet i elva. Noen klarer aldri å godta at barnet ble tatt fra dem av kreft. Hvem bestemmer hvor grensa går? Når man sier at dette dødsfallet er tragisk nok til å hedres og minnes i det offentlig rom, «devaluerer» man andre dødsfall. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor går grensa for hva som er greit, så lenge hendelsen er motivert av sorg? 
Det du gjør her er å rangere sorg og tap. Dessverre er et dødsfall en livskrise for den det gjelder. Et barn som blir påkjørt av bestefaren med traktor kan være et like stort sjokk. Eller barnet som ramlet i elva. Noen klarer aldri å godta at barnet ble tatt fra dem av kreft. Hvem bestemmer hvor grensa går? Når man sier at dette dødsfallet er tragisk nok til å hedres og minnes i det offentlig rom, «devaluerer» man andre dødsfall. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Hver enkelt pårørende bestemmer hvor grensa går. 

På hvilken måte kan dette provosere eller plage noen?

Jeg har selv mistet et barn og legger aldri ut noe om det på noen plattformer. Men jeg er med i en sorggruppe og der er det flere som finner trøst i å dele forskjellig. Aldri har jeg tenkt at de må begrense seg for å skåne andre. 

Ditt ubehag har ingen plass i denne saken 

Anonymkode: 19301...ae5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er flotte tiltak, og tiltakene er like flotte selv om man ikke navngir dem etter en tragisk hendelse. Om det samles inn penger som kommer lavinntektsfamilier til gode, så har han jo hedret barnas minne uten en plakett. 
som jeg har spurt før: Hvem skal bestemme grensa for at private tragedier skal børe navn i offentlige rom? Hvem er dommer over hva som er tragisk nok? Hvis man ikke setter grenser, er det jo egentlig fritt fram for alle å sette navnet til en avdød på alt, bare man har donert litt penger. Det har ingenting med å bagatellisere farens sorg og hans behov for å minnes sine barn. Det har heller ikke noe med å fjerne ubehag, men å se ting i et litt større perspektiv enn den enkeltes sorg. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Men hvorfor er det et problem og noe som må grensesettes og reguleres? Jeg tenker dette faktisk kan oberlates til den enkelte sørgende. Større prosjekter må jo selvsagt forankres i kommunen, slik det jo faktisk er gjort her. Men det gjelder uansett om man setter opp noe for å hedre barna sine eller om den lokale sparebanken vil vise sin generøsitet. 

Det er ingen her som hittil har klart å overbevise meg om at offentlige uttrykk for sorg og etablering av minnesmerker er problematisk. 

Anonymkode: 96ac6...5aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hver enkelt pårørende bestemmer hvor grensa går. 

På hvilken måte kan dette provosere eller plage noen?

Jeg har selv mistet et barn og legger aldri ut noe om det på noen plattformer. Men jeg er med i en sorggruppe og der er det flere som finner trøst i å dele forskjellig. Aldri har jeg tenkt at de må begrense seg for å skåne andre. 

Ditt ubehag har ingen plass i denne saken 

Anonymkode: 19301...ae5

Da må de kunne bestemme hvor mye som trengs av arbeid før man kan sette opp en minneplakett. Er lite bed, en benk eller en sten osv. Hvor mange benker og stener med navn kan vi sette opp i parken? Beklager å måtte si det litt brutalt: Det er det vi har kirkegårder til. Flott å samle inn penger til tiltak i lokalmiljøet. Da kan pårørende gå til lekeplassen for å minnes barnet sitt, men det klarer de uten at plassen er oppkalt etter avdøde. Man trenger ikke navnet for å kunne minnes personen. Når du sier at det må være opp til hver enkelt om og hvordan (innenfor noen grenser) de ønsker å gjøre dette, ser du det ikke i et perspektiv utenfor den enkelte pårørendes side. Det vil være rart om en park skal bli en vandring i minner etter døde mennesker. Det må jo være like greit at det blir en benk betalt av pårørende etter Olga som sovnet stille inn 97 år gammel. De pårørende må jo få bestemme dette selv, ellers blir dødsfall og sorg rangert. 

Anonymkode: d5d49...cc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt som når Torvald Stoltenberg fikk Lars Lillo Stenberg til å skrive en bok om den avdøde datteren Nini. Viktig for familien at hun ikke ble glemt og hun hadde for så vidt et spennende liv på noen måter, men boken var egentlig ikke så interessant for den vanlige leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...