Hvis du har levd mange år i et forhold hvor mannen har behandlet deg skikkelig dårlig og møter en ny mann

[Anonym bruker]

Er man ærlig om hvordan man har hatt det?  Hvis du har levd under mange år med psykisk mishandling, så gjør det noe med deg som person. Er ett år siden vi flyttet fra hverandre og har heldigvis sluppet unna, da han har fått seg ny samboer. Har fremdeles er god tone overfor barna og treffes i dems sosiale settinger, det går helt fint. Jeg har ikke vært interessert i å treffe noen nye, har måttet ha litt pusterom etter mange år «fanget». Men hva når jeg møter en ny mann. Jeg vil jo han skal se på meg som en «normal» kjæreste uten denne store bagasjen? Har dere noen for og imot her? 

Anonymkode: 7d6f1...184

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig. Men du kommer til å dra med deg en del «traumer» fra tidligere forhold, så jeg tror jeg ville vært ærlig på det. Etterhvert iallfall. Du er sannsynligvis vant til å overtolke og overføle fordi du ikke har visst når det smeller.

Jeg har vært gjennom det du har. Jeg er i et nytt forhold, men merker at jeg ikke tør å slippe han helt innpå meg. Verken gode eller vonde følelser. Han vet delvis om det jeg har vært utsatt for og har tatt det veldig fint. Men vi har vært sammen i over et år og jeg føler fortsatt han ikke kjenner meg. Tør ikke å slippe han inn ordentlig.

Anonymkode: e0f6c...a2b

[Anonym bruker]

Prøv heller å fokusere på et godt liv for deg og barna.

Anonymkode: 1b79c...ee9

[Anonym bruker]

Tror ikke det går an å komme ordentlig nær hverandre og bli riktige kjærester uten å ha en viss grad av ærlighet når man snakker om fortida. Du kan ikke pynte det bort, eller late som om alt var lykke og glede.

Anonymkode: ba655...a0b

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøv heller å fokusere på et godt liv for deg og barna.

Anonymkode: 1b79c...ee9

Jeg gjør det, men vil jo også møte en mann etterhvert

Anonymkode: 7d6f1...184

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror ikke det går an å komme ordentlig nær hverandre og bli riktige kjærester uten å ha en viss grad av ærlighet når man snakker om fortida. Du kan ikke pynte det bort, eller late som om alt var lykke og glede.

Anonymkode: ba655...a0b

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg fortalte kanskje en brøkdel til ny partner , var nødt til det for at han skulle forstå meg i enkelte situasjoner. 

Anonymkode: d7274...6fe

[Anonym bruker]

Så sant ikke ny tåler hele «bagasjen» som du sier så er jeg ikke det spor interessert. Jeger ikke et ødelagt objekt. Jeg er en kriger som kom meg gjennom krigen og det skal aldri under teppet. Ei heller være en svakhet eller noe som skal skjules.

Anonymkode: 01406...9a0

[beef sister]

Jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. Det hele avhenger av hva du selv tror er best for deg og for partneren din. Hvis fortiden ikke tar særlig plass i livet, og det mer enn noe oppleves som et tilbakelagt kapittel, ser jeg ingen grunn til å dele. Dersom du er preget av fortiden, og dermed kan ha en del reaksjonsmønstre som kan være vanskelig å for en fremtidig partner å forstå seg på, tror jeg at det å gi tilgang på litt mer informasjon kan være en lettelse - for begge parter. Jeg tror derimot ikke det er hensiktsmessig å gå i detalj, hverken for din del eller for partner sin del. Det holder å dele akkurat så mye som er nødvendig for at du skal kjenne deg tryggere, og for at partner skal kunne gjøre det samme.