Har du noen råd i min situasjon? Forhold/familie

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke si med hånden på hjertet at det ikke utsettes omsorgssvikt. Men det er utrolig vanskelig å skille det..

Seinest i dag syns jeg at far er altfor sur ovenfor barna. Han tar initiativ til å legge barna, det er flott. Men han er så kjeftete på de. Sier at barnet på 1 år trasser han. Jeg gir beskjed til far at han ikke må være så hard mot barna. Han sier til meg at han må få lov å oppdra barna! Han må få lov å gi beskjed... så da blir jeg usikker...

Det er klart de blir bekymret ja, jeg bør bare prøve å ikke være ærlig med de. Prøve å finne ut av dette selv.

Anonymkode: 7f626...a9e

Nei, det du sier der, synes jeg tegner mot at det er noe å være bekymret for. Ikke slutt å være ærlig med de, de snakker utfra bekymring for deg og barna, ikke skjul det for de.

Anonymkode: 999f5...35e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar ❤ Du har mange gode poeng! Jeg er ikke stolt. Men klarer ikke å ta valg. Jeg blir hele tiden usikker..på hva som er greit og ikke. Jeg får skylden.... 

Anonymkode: 7f626...a9e

Dette er klassisk for kvinner som lever i voldelige forhold. De blir over tid psyket så langt ned at de ikke lenger stoler på seg selv, blir usikre. Og de vil alltid bli beskyldt av mannen for å ha skylden for alt.

Du VET at dette forholdet er voldelig og at du ikke kan fortsette å leve i det, Hi. Du VET. Innerst inne vet du!

Og da vet du også at du ikke kan la ungene vokse opp full tid i et voldelig hjem.

Jeg anbefaler deg å kontakte ditt nærmeste krisesenter og be om hjelp.

Og svelg stoltheten din overfor foreldrene dine. De både kan og vil hjelpe deg ut av dette voldelige forholdet. Ikke la stoltheten din bli din og barnas verste fiende.

Kom deg unna så fort som mulig!

Anonymkode: 40932...be4

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er klassisk for kvinner som lever i voldelige forhold. De blir over tid psyket så langt ned at de ikke lenger stoler på seg selv, blir usikre. Og de vil alltid bli beskyldt av mannen for å ha skylden for alt.

Du VET at dette forholdet er voldelig og at du ikke kan fortsette å leve i det, Hi. Du VET. Innerst inne vet du!

Og da vet du også at du ikke kan la ungene vokse opp full tid i et voldelig hjem.

Jeg anbefaler deg å kontakte ditt nærmeste krisesenter og be om hjelp.

Og svelg stoltheten din overfor foreldrene dine. De både kan og vil hjelpe deg ut av dette voldelige forholdet. Ikke la stoltheten din bli din og barnas verste fiende.

Kom deg unna så fort som mulig!

Anonymkode: 40932...be4

Jeg har ingen stolthet ovenfor foreldrene mine. Jeg bare føler press fra alle kanter.

F.eks. så syns jeg ikke noe om at samboer kaller datteren vår for "sutro", "hylunge" osv. Jeg sier at han må slutte med det. Da sier han at jeg er slem som prøver å endre han. Hva tenker du om dette?

Anonymkode: 7f626...a9e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært der også. De sa at vi levde i vold, men ikke grov nok til at "jeg kunne bestemme selv". Vi får ikke noen som helst avlastning heller... jeg er rådvill!  Føler jeg blottla meg til ingen nytte...

Anonymkode: 7f626...a9e

Send en skriftlig søknad om hjelpetiltak i form av familieveileder i hjemmet, rådgivning, barnesamtaler og evt avlastning. Vis til Barnevernloven §4-4 og uttalelsen fra dem selv om at dere lever i vold. 

Svaret du har fått muntlig er trolig ulovlig, og en skriftlig søknad gir deg krav på svar i vedtaks form. Et evt avslag vil da kunne påklages, men det må uansett gjøres en faktisk undersøkelse og vurdering av omsorgssituasjonen. 

Anonymkode: b0dd1...733

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Send en skriftlig søknad om hjelpetiltak i form av familieveileder i hjemmet, rådgivning, barnesamtaler og evt avlastning. Vis til Barnevernloven §4-4 og uttalelsen fra dem selv om at dere lever i vold. 

Svaret du har fått muntlig er trolig ulovlig, og en skriftlig søknad gir deg krav på svar i vedtaks form. Et evt avslag vil da kunne påklages, men det må uansett gjøres en faktisk undersøkelse og vurdering av omsorgssituasjonen. 

Anonymkode: b0dd1...733

Hvem sender jeg til? 

Anonymkode: 7f626...a9e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen stolthet ovenfor foreldrene mine. Jeg bare føler press fra alle kanter.

F.eks. så syns jeg ikke noe om at samboer kaller datteren vår for "sutro", "hylunge" osv. Jeg sier at han må slutte med det. Da sier han at jeg er slem som prøver å endre han. Hva tenker du om dette?

Anonymkode: 7f626...a9e

Når han sier du er slem så viser han at han ikke er moden, at han ikke tar ansvar for det han selv sier eller gjør. Og han viser også at han ikke forstår hvordan han allerede har begynt å psyke ned datteren deres.

Hva ønsker du å gjøre? Du sier du er glad i mannen. Hadde du gått inn i et forhold til ham og fått barn med ham om du på forhånd visste hvordan han kom til å behandle deg og ungene?

Hvor mange sjanser mener du han fortjener til å endre seg? "Litt bedre" sier du han har blitt - hvor lang tid har det tatt ham? Husk at han fremdeles skylder på deg og ikke tar noe ansvar for egne handlinger og ord, at han skader ungene deres med sine handlinger.

Jeg tror du trenger å komme unna ham, nettopp for å slippe å føle på presset. For han manipulerer deg konstant. Det du forteller her er et typisk eksempel på det, han kaller deg slem, får deg til å bli usikker på om du har rett eller ikke, han forsøker å gjøre deg til problemet - for han tar null ansvar selv for det han selv sier og gjør.

Du trenger avstand for å se hva du lever med. Han trenger behandling. Og han (dere) trenger foreldreveiledning, for slik han holder på nå kommer han til å psyke ned alle ungene deres. Vil du virkelig tillate ham å gjøre det? Det at du sier ham imot viser meg at du ikke vil det. Og likevel, så lenge han får holde på og du og barna bor med ham hele tiden så tillater du ham å gjøre det. Han og dere kunne trengt et slikt cos-kurs, så sjekk om kommunen tilbyr det (uansett om dere holder sammen eller ikke).

Få deg timer alene et sted, du fikk mange tips av ei tidligere i tråden, alt fra din egen lege, psykiatrisk sykepleier i kommunen, fvk, helsestasjonen, krisesenter. De er der for veiledning også, og du trenger noen å snakke med.

Det at mannen din ikke viser forståelse for hva han utsetter deg og ungene deres for gjør at jeg ville ha flyttet. Så kan han/dere heller gå i terapi, behandling og ta kurs for å se om det kan hjelpe ham til å innse at han må endre seg, at han må ta ansvar for det han selv gjør, og at han faktisk må gjennomføre positive endringer.

Anonymkode: 40932...be4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvem sender jeg til? 

Anonymkode: 7f626...a9e

Til barneverntjenesten i din kommune. 

Anonymkode: b0dd1...733

[Gjest]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er på jobb på dagtid. Hvis du mener i sommer så sier han at han ikke klarer å passe alle alene. Og det blir mer enn 1 time. Blir kjøring frem og tilbake..vente på timen osv. Jeg får bare vente til høsten. 

Anonymkode: 7f626...a9e

Han klarer ikke passe sine egne barn? Da må han jo leie inn forsterkninger da.... du skal da innimellom ha en lufteluke, uansett om den brukes på FVK eller på noe annet? 

[Gjest]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen stolthet ovenfor foreldrene mine. Jeg bare føler press fra alle kanter.

F.eks. så syns jeg ikke noe om at samboer kaller datteren vår for "sutro", "hylunge" osv. Jeg sier at han må slutte med det. Da sier han at jeg er slem som prøver å endre han. Hva tenker du om dette?

Anonymkode: 7f626...a9e

Han er slem som sjikanerer sitt eget barn. Å endre seg er noe som kreves av enhver voksen som vil inngå i en nær relasjon med et annet menneske. 

[Gjest]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar ❤ Du har mange gode poeng! Jeg er ikke stolt. Men klarer ikke å ta valg. Jeg blir hele tiden usikker..på hva som er greit og ikke. Jeg får skylden.... 

Anonymkode: 7f626...a9e

Når du sier «usikker på hva som er greit», da må du jo konsultere deg SELV. Føles det greit eller vondt? Hvis det føles vondt er det ikke greit! 

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt i magen av å tenke på at fire barn vokser opp i dette.... 

Du ser selv at det ikke er bra sant? 

Det er bedre å være skilsmissebarn. 

Anonymkode: 117c0...614

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Han klarer ikke passe sine egne barn? Da må han jo leie inn forsterkninger da.... du skal da innimellom ha en lufteluke, uansett om den brukes på FVK eller på noe annet? 

Ja. Men hvordan gjør vi det? Vi har ingen som stiller opp for oss. Jeg har ikke mulighet til å gå alene til frisøren eller kjøpe meg klær. 

Anonymkode: 7f626...a9e

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Når du sier «usikker på hva som er greit», da må du jo konsultere deg SELV. Føles det greit eller vondt? Hvis det føles vondt er det ikke greit! 

Takk for et veldig godt råd. 

Anonymkode: 7f626...a9e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Men hvordan gjør vi det? Vi har ingen som stiller opp for oss. Jeg har ikke mulighet til å gå alene til frisøren eller kjøpe meg klær. 

Anonymkode: 7f626...a9e

Hadde han vært en dugendes pappa, så hadde du hatt det

Anonymkode: 999f5...35e

[Gjest]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Men hvordan gjør vi det? Vi har ingen som stiller opp for oss. Jeg har ikke mulighet til å gå alene til frisøren eller kjøpe meg klær. 

Anonymkode: 7f626...a9e

Som sagt, da får han jo leie inn noen som er mer kompetente. Mannen har jobb, han kan betale. Det finnes 15-åringer med større kapasitet enn ham på barnepass, da får han leie inn en av dem til å gjøre det han selv ikke makter. Han er vel ikke totalt evneveik?

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Men hvordan gjør vi det? Vi har ingen som stiller opp for oss. Jeg har ikke mulighet til å gå alene til frisøren eller kjøpe meg klær. 

Anonymkode: 7f626...a9e

Du sier jo at foreldrene dine hjelper dere MYE? Da kan du ikke samtidig si at ingen stiller opp.....

Anonymkode: 6d696...b3a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Men hvordan gjør vi det? Vi har ingen som stiller opp for oss. Jeg har ikke mulighet til å gå alene til frisøren eller kjøpe meg klær. 

Anonymkode: 7f626...a9e

Hvem mener du skal stille opp for dere da? Det høres ut som du har litt urealistiske forventninger? 

Jeg har også fire barn, og egentlig aldri barnevakt. Mannens foreldre er for gamle og syke, mine foreldre ikke så interessert. 

Men du sier at dine foreldre hjelper masse. Hva betyr det, hjelper de med penger, tid, barnepass? 

Det vanlige er jo å være to foreldre, ha barnehageplass og evt betale for barnepass. Man er ganske selvhjulpen. 

Du sier du har fått barn med en mann som ikke kan være alene med dem. Du skjønner at det er veldig unormalt? Man kan betale en tenåring for å være barnevakt, men ikke overlate barna til pappaen.... 

Hvirfor jobber du ikke? Det høres ut som barna deres trenger en barnehageplass, for det livet de lever hjemme er ikke normalt. 

Om bare mannen jobber har dere vel krav på gratis kjernetid fordi dere har så lav lønn? 

Jeg tror du trenger hjelp altså, til å sortere og finne ut av hva som er best for ungene og for deg. Kontakt barnevernet igjen og si du tenger hjelp. Jeg vet barnevernet kan betale barnehage også om de mener det er nødvendig at barna er der. 

Anonymkode: 117c0...614

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du sier jo at foreldrene dine hjelper dere MYE? Da kan du ikke samtidig si at ingen stiller opp.....

Anonymkode: 6d696...b3a

Det stemmer at de hjelper mye. Men de passer aldri de yngste. Jeg må alltid ha noen av barna med meg uansett hvor jeg skal 

Anonymkode: 7f626...a9e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvem mener du skal stille opp for dere da? Det høres ut som du har litt urealistiske forventninger? 

Jeg har også fire barn, og egentlig aldri barnevakt. Mannens foreldre er for gamle og syke, mine foreldre ikke så interessert. 

Men du sier at dine foreldre hjelper masse. Hva betyr det, hjelper de med penger, tid, barnepass? 

Det vanlige er jo å være to foreldre, ha barnehageplass og evt betale for barnepass. Man er ganske selvhjulpen. 

Du sier du har fått barn med en mann som ikke kan være alene med dem. Du skjønner at det er veldig unormalt? Man kan betale en tenåring for å være barnevakt, men ikke overlate barna til pappaen.... 

Hvirfor jobber du ikke? Det høres ut som barna deres trenger en barnehageplass, for det livet de lever hjemme er ikke normalt. 

Om bare mannen jobber har dere vel krav på gratis kjernetid fordi dere har så lav lønn? 

Jeg tror du trenger hjelp altså, til å sortere og finne ut av hva som er best for ungene og for deg. Kontakt barnevernet igjen og si du tenger hjelp. Jeg vet barnevernet kan betale barnehage også om de mener det er nødvendig at barna er der. 

Anonymkode: 117c0...614

Ja. Jeg trenger hjelp til å sortere tanker osv.

Men de yngste er babyer, de kan ikke gå i barnehage. 

Anonymkode: 7f626...a9e

[Syngensang]

På 8.7.2020 den 13.32, Anonym bruker skrev:

Ja, så klart hvis det må til så. Men det har blitt bedre. Jeg kan prøve å få en time der alene en gang. Men det er utrolig vanskelig når jeg ikke får barnevakt. Har heller ikke nettverk.

Jeg føler meg så utrolig presset fra alle rundt meg! Jeg er så sliten. Er mye alene med alle ungene. Jeg føler meg veldig kvelt på en måte. Ser ikke løsninger

Anonymkode: 7f626...a9e

Trur foreldra dine har rett eg, sjølv om dei nok ikkje ser at dei ved å presse deg slik på ein måte legg stein til byrden, men kanskje dei ser du treng det, fordi du ikkje klarar å innsjå korleis forholdet ditt eige tmeg er? Har du tenkt på å snakke med ein ordentleg terapaut? Høyrest ut som du treng å bli tryggare på deg sjølv for å kunne sjå kva som er best for deg og dine? Kan det stemme?