Gå til innhold

Når din egen mor er psykisk syk, når er det lov å ikke stille opp..?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Dette er et vanskelig innlegg for meg å skrive. Jeg har en mor som egentlig aldri har vært noen trygg havn for meg. Foreldrene mine ble skilt da jeg var ganske ung, og moren min fikk ny mann og nytt barn. De jobbet stort sett hele tiden, så jeg brukte enormt mye av barne- og ungdomstiden på å være barnevakt. Vi var på ferie én eneste gang fra jeg var 11 til jeg flyttet hjemmefra (og da snakker jeg ikke om sydenferie eller luksus, vi dro rett og slett ikke på telttur en gang på alle disse årene). De var aldri tilstede på idrettsarrangementer og jeg stilte selv på dugnader så fort jeg var gammel nok til at det var ok.
 

Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg ingen hjelp, ikke til å flytte, ordne møbler til hybel, økonomisk. Og da jeg etablerte meg og fikk barn, snakket hun ikke til meg på flere måneder mens jeg gikk gravid (hun var sur fordi hun syntes jeg var for ung). Hun har mange ganger skjelt meg ut og frosset meg ut. Nektet å prate med meg i månedsvis. Og dette for små ting som jeg ikke har hatt kontroll på. Dette har selvfølgelig vært en stor påkjenning og jeg merker at enkelte triggere gir meg nærmest angstanfall. Hun har alltid krevd hjelp til alle mulige ting, men aldri gjengjeldt tjenestene. 
 

De senere år har jeg skjønt at hun er psykisk syk, og hun har også forsøkt å ta livet sitt. Nå truer hun med dette igjen, og jeg kjenner at jeg føler ingenting. Jeg klarer rett og slett ikke å involvere meg i at hun sliter. Er det lov å distansere seg? Eller må man stille opp for familiemedlemmer uavhengig av hvordan de behandler deg?

Anonymkode: 967eb...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja det er lov å distansere seg og NEI du må ikke stille opp for noen som aldri har stilt opp for deg. DU kan ikke gjøre moren din frisk det må hun selv jobbe med. Pass på deg selv!  

Anonymkode: b65b2...cdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er lov å distansere seg, men det kan være lurt at du varsler fastlegen hennes om at hun truer med selvmord.

Anonymkode: 9d090...3d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville konsekvent ringt legevakten/politiet hvis hun truer med å ta livet sitt som du hører det, sagt at hun har truet med å ta sitt eget liv og at du ikke kan ta noe ansvar for henne. Så ville jeg kontaktet fastlegen hennes og sagt hvordan hun har vært og er, og at hun truer med å ta selvmord, og så si fra at du ikke kan ha noe ansvar for henne, at du må trekke deg unna for å beskytte deg selv pga. hennes psykiske sykdom. Da har du gjort mer enn nok og det blir det opp til henne selv og hjelpeapparatet å ta ansvar videre.

Nei, du må ikke stille opp for noen som ikke har stilt opp for deg. Var jeg deg ville jeg bedt om hjelp til å takle dette av fagfolk, for det er tøft å stå i, Hi, selv om du trekker deg unna. Ikke stå alene i dette!

Klem :klem:

Anonymkode: 62db4...a90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din mor har antageligvis behandlet deg som hun har nettopp fordi hun er og har vært psykisk syk. Og det er ikke alltid sånn at vi kun gir tilbake det vi selv får. Hadde din mor vært lam og sittet i rullestol, hadde du ikke forventet at hun skulle male huset for deg når du ble voksen fordi du gjorde det for henne når hun var ung. Så det "Jeg har gjort mye / forsaket mye, så nå vil ikke jeg..." holder ikke alltid. Din mor har nok egentlig vært "lam" bare ikke i beina. 

Men, en annen, og viktig, side av saken, er at vi alle har lov til å si at nok er nok, si at nå orker vi ikke, når har vi ikke kapasitet til mer. Nå er det nok. Så du er i din fulle rett til å si til din mor at du ikke orker mer, at nå har du nådd en grense, så du kan dessverre ikke hjelpe henne. Hun må be andre om hjelp. Du er datteren hennes, ikke sykepleieren hennes. Det er lov å si at nok er nok. Det er sikkert synd på ditt mor, men hennes situasjon har ingen rett til å ødelegge deg. Du kan gjerne gi beskjed på en pen måte og ikke dra opp gammelt grums, men du har lov og skylder deg selv å sette grenser. Du har også lov til å gi beskjed til henne om at det er trist viss hun velger å ta livet sitt, men at det heller ikke er noe du kan gjøre noe med. Men du kan ringe legen hennes og gi beskjed. Og da kan du også gi beskjed om at du ikke orker mer. 

DET ER LOV, OG DU SKAL IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR DET!

Anonymkode: 0a2c1...7e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Din mor har antageligvis behandlet deg som hun har nettopp fordi hun er og har vært psykisk syk. Og det er ikke alltid sånn at vi kun gir tilbake det vi selv får. Hadde din mor vært lam og sittet i rullestol, hadde du ikke forventet at hun skulle male huset for deg når du ble voksen fordi du gjorde det for henne når hun var ung. Så det "Jeg har gjort mye / forsaket mye, så nå vil ikke jeg..." holder ikke alltid. Din mor har nok egentlig vært "lam" bare ikke i beina. 

Men, en annen, og viktig, side av saken, er at vi alle har lov til å si at nok er nok, si at nå orker vi ikke, når har vi ikke kapasitet til mer. Nå er det nok. Så du er i din fulle rett til å si til din mor at du ikke orker mer, at nå har du nådd en grense, så du kan dessverre ikke hjelpe henne. Hun må be andre om hjelp. Du er datteren hennes, ikke sykepleieren hennes. Det er lov å si at nok er nok. Det er sikkert synd på ditt mor, men hennes situasjon har ingen rett til å ødelegge deg. Du kan gjerne gi beskjed på en pen måte og ikke dra opp gammelt grums, men du har lov og skylder deg selv å sette grenser. Du har også lov til å gi beskjed til henne om at det er trist viss hun velger å ta livet sitt, men at det heller ikke er noe du kan gjøre noe med. Men du kan ringe legen hennes og gi beskjed. Og da kan du også gi beskjed om at du ikke orker mer. 

DET ER LOV, OG DU SKAL IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR DET!

Anonymkode: 0a2c1...7e2

Denne analogien fungerer bare til et visst punkt, fordi en mor som er kapabel til å være mor, men som er lam i bena, vil be om hjelp til oppfølging av barnet sitt der hvor hun selv kommer til kort. Det kan man også gjøre om man er psykisk syk, men det har ikke HIs mor gjort. Dermed holder HIs narrativ også vann. Hun har forsaket. Mor har ikke tatt ansvar. 

HI: Er det lov å gjette at mor nå bruker det eneste hun kan for å få din oppmerksomhet? Å true med selvmord er en desperat handling, naturligvis, og uansett er hun helt sikkert fortvilet. Ditt ansvar tenker jeg begrenser seg til anstendig atferd overfor et menneske som uttrykker at hun er i krise - en krise du ikke kan løse. Det er selvsagt opp til deg hvor mye ansvar du velger å ta på deg, men som andre skrev her, å kontakte legevakt eller politi hver gang det skjer, er en mulighet. Det er imidlertid ikke sikkert at de vil gi den oppfølgingen eller hjelpen som trengs, men det er isåfall deres vurdering og ansvar. Samtidig tror jeg at profesjonell hjelp til deg er det aller viktigste her. Dette er en byrde som er tung å bære alene. Kan du snakke med halvsøskenene dine om dette?

Anonymkode: 42365...8f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne analogien fungerer bare til et visst punkt, fordi en mor som er kapabel til å være mor, men som er lam i bena, vil be om hjelp til oppfølging av barnet sitt der hvor hun selv kommer til kort. Det kan man også gjøre om man er psykisk syk, men det har ikke HIs mor gjort. Dermed holder HIs narrativ også vann. Hun har forsaket. Mor har ikke tatt ansvar. 

HI: Er det lov å gjette at mor nå bruker det eneste hun kan for å få din oppmerksomhet? Å true med selvmord er en desperat handling, naturligvis, og uansett er hun helt sikkert fortvilet. Ditt ansvar tenker jeg begrenser seg til anstendig atferd overfor et menneske som uttrykker at hun er i krise - en krise du ikke kan løse. Det er selvsagt opp til deg hvor mye ansvar du velger å ta på deg, men som andre skrev her, å kontakte legevakt eller politi hver gang det skjer, er en mulighet. Det er imidlertid ikke sikkert at de vil gi den oppfølgingen eller hjelpen som trengs, men det er isåfall deres vurdering og ansvar. Samtidig tror jeg at profesjonell hjelp til deg er det aller viktigste her. Dette er en byrde som er tung å bære alene. Kan du snakke med halvsøskenene dine om dette?

Anonymkode: 42365...8f0

Det kan man, men nå er det vel ingen tvil om at det å være psykisk syk også kan føre til at men ikke klarer å be om hjelp, eller ikke selv skjønner at man må be om hjelp. Og det er ofte lettere for omverdenen å skjønne at hun i rullestolen trenger hjelp enn å skjønne at den som sliter psykisk trenger hjelp eller klarer å ta vare på seg selv. Det er vel noe av det som forsterker problemet - at ingen skjønner, kanskje ikke den syke en gang. Hi's mor kan ha valgt å ikke be om hjelp, valgt å plage datteren, men det er også stor sjans for at hun ikke har klart det eller ikke har skjønt at hun er så syk at hun trenger hjelp. Og mens barn ser at mor sitter i rullestol og skjønner at det er noe galt med bena til mor, ser de ikke at mor er psykisk syk. 

Jeg har selv fulgt en mann fra tilsynelatende frisk, flink, oppegående, klok, snill... osv mann med god jobb og gode muiigheter til han ganske plutselig (i alle fall i våre øyne) ble psykisk syk. Det tok tid før vi oppdaget at det var syk han var, og han hadde selv absolutt ingen innsikt i at han var syk. Da han endelig ble tvangsinnlagt var han lynforbannet på alle rundt ham som hadde hjulpet til med det. Det var alle andre som det var noe galt med, ikke ham. 

Anonymkode: 0a2c1...7e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du absolutt kan distansere deg. Gjør som de over skriver, meld fra til fastlegen om selvmordsfare. Om du likevel skulle føle at du har krefter til å involvere deg, så gjør det for din egen del, ikke for hennes. Det kan hende du selv kan ha utbytte av en slags closure. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er lov å distansere seg, men det kan være lurt at du varsler fastlegen hennes om at hun truer med selvmord.

Anonymkode: 9d090...3d1

Dette 👆

Anonymkode: 833d7...439

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...