Jump to content
Anonym bruker

Heartbroken

Recommended Posts

Anonym bruker

For to uker siden ble det slutt mellom meg og min kjæreste gjennom 1 år. Vi hadde det egentlig utrolig flott sammen, og var veldig glad i hverandre, men var enige om at timingen var dårlig, og valgte derfor å avslutte det. Årsakene til at det ble slutt er summen av følgende:

- jeg har en datter fra et tidligere forhold og har delt omsorg med barnefar. Min eks har selv ingen barn, og jeg tror han skremtes veldig av tanken på å skulle ta en rolle ovenfor datteren min. Han møtte henne kun 1 gang i løpet av det året vi var sammen, og dette resulterte i at vi hadde et slags annenhver uke forhold, noe jeg syntes var fryktelig tungt og sårt. Han fortalte at han trengte tid på denne omstillingen. 
- jeg har hatt et trøblete forhold med faren til barnet mitt, da han har bedrevet psykisk vold og trusler mot meg i mange år. Dette har bedret seg betraktelig det siste året etter at jeg politianmeldte han, men eksen slet nok likevel litt med dette og sa til meg at han ikke følte seg helt trygg når han var hos meg. 
- jeg er ekstremt avhengig av bekreftelse og følelse av trygghet i et forhold, og føler at jeg ikke fikk helt det jeg trengte fra eksen, og at han holdt litt tilbake. Det gjorde at jeg gikk rundt og var mye lei meg og usikker på forholdet, og dermed også trakk meg litt tilbake. Noe av denne utryggheten og usikkerheten ligger nok i meg uansett, da jeg har slitt med ekstremt dårlig selvbilde etter mitt forhold med faren til barnet mitt. 
- vi bor 1 time unna hverandre. Jeg har ikke mulighet til å flytte på meg pga barnet mitt, og eksen har ikke lyst til å flytte på seg på grunn av jobb og familie i nærheten. Dette gjorde meg utrygg mtp at et evt samboerskap i fremtiden vil kunne bli vanskelig å gjennomføre. 
 
Vu hadde egentlig et veldig fint brudd selvom det var vondt. Vi fikk pratet ut, vi gråt masse begge to, og ble enige om å ta opp kontakten litt igjen når de verste følelsene har lagt seg. Jeg forsøker nå i denne tiden å fokusere på meg selv, jeg går til psykolog og jobber med å bygge opp meg selv og min egen selvfølelse. Eksen min har fortalt at han trenger avstand i en periode nå for å sortere tanker og følelser, og dette ønsker jeg selvsagt å respektere. Men likevel skriker sjelen min etter kontakt med han. Jeg ønsker å fortelle han hvor mye jeg savner han, at jeg er så stolt over han og at jeg elsker han. 
 
De siste dagene har jeg brukt mye med venninner, vært på fester og gjort mye annet sosialt, og i 2020 blir jo selvsagt slike ting dokumentert på sosiale medier. Jeg har så ekstremt angst for at han skal tro at jeg har gått videre og glemt han når han ser meg smilende og i godt humør på disse bildene og videoene som mine venninner har lagt ut. 
 
 Skal jeg forsøke å glemme han helt og kun fokusere på å bygge opp meg selv? Skal jeg ta kontakt med han og fortelle ham det jeg ønsker å si? Og isåfall hvor lenge bør jeg vente? Som dere sikkert forstår har mine tidligere erfaringer med forhold vært usunne og med mangel på respekt, mens denne mannen er så snill og god og omsorgsfull, og jeg er så redd for å miste det. 
 
Help

Anonymkode: f7b07...761

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...