Gå til innhold

For tidlig æ ha barn selvom jeg har det meste på plass?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen som bruker uttrykket «unge» og skriver dumpt er modne nok til å få barn. 

Anonymkode: 9a3c0...84b

Jeg sier "unge", har mastergrad i nordiske språk og er 39 år. Jeg er mer skeptisk innstilt til folk som ikke kjenner til at mange ord og uttrykk er ulike rundt om i landet på grunn av bl.a. dialekt. I Bergen f.eks. sier de fleste "unge", eller "onge", med mindre man kommer fra de finere strøkene.

Anonymkode: ea839...27d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

På min dialekt sier man unger. Ingen sier barn. 

Anonymkode: bd6d2...1e2

Det er forskjell på hva man sier og hva man skriver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studier kan kombineres med barn. Men om det anbefales? Ikke av meg.

Å kunne bruke tidlig 20-årene til å være egoistisk, eventyrlysten og ikke minst SOSIAL - Det anbefales!

Det handler ikke om å drikke alkohol som mange bruker som er argument for at de er klare til å få barn. Men mulighet til å modnes uten at hovedprioriteten er barn.

Med et barn vil du alltid måtte sette deg selv som nr 2. Vær nr 1 en liten stund 😊

Anonymkode: 03184...610

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Pobie skrev:

Det er forskjell på hva man sier og hva man skriver. 

Eller så innser man at man tar feil. Unger. 

Anonymkode: d5267...86d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen som bruker uttrykket «unge» og skriver dumpt er modne nok til å få barn. 

Anonymkode: 9a3c0...84b

Fant ikke ut åssen jeg kunne svare på kommentarer før nå 😁 men det er meg som har skrevet inlegget og jeg har bare bodd i norge i 5 år så har ikke alle uttrykk og / eller ord på plass. Beklager hvis jeg har sagt noe feil, det var virkelig ikke meningen😊

Anonymkode: bdb0d...a70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring og fikk første barnet da jeg akkurat var fylt 20 og akkurat ferdig på videregående. Fikk nummer 2 da jeg var 22 og tredjemann fikk jeg da jeg var 29. Jeg har aldri angret på at jeg ble mor da jeg var 20 og har aldri tenkt tanken på at jeg har gått glipp av så mye. Alle sier du må reise, studere og leve livet først. Vel alle disse tingene kan du gjøre med barn også, du kan selvfølgelige ikke dra på flatfylla til Ibiza med barnet ditt på slep;)

 De av vennene mine som fikk barn i eldre alder, 27 år+, ingen av de har reist så veldig mye, de reisene de har hatt er flatfylla i Ibiza eller typiske partysteder slik de fleste i den alderen gjør. Er ikke mange 20åringer som reiser for å utforske verden liksom. 
Å studere når man har barn er tøft, men er du strukturert og har en samboer som stiller opp så går det fint. 
 

Du kjenner deg selv best. Er du en person som liker å reise, feste, være spontan og slike ting så må du huske på at får du barn så begrenses dette og du kan ikke være så spontan som du vil lengre. Men alt går. 
 

Jeg ville ikke ventet. Lykke til med valget ditt

Anonymkode: ad8d1...e84

Nå vet jeg ikke hvilke venner du har, men mine venner som fikk barn sent har reist og utforsket. Studert i utlandet, hjelpearbeid osv. Jeg kan selvsagt også reise med barn, men det blir en annen type reise. 
 

Det handler ikke om å angre på valg man har gjort, men å ta et kritisk blikk på levd liv. Super glad for mitt første barn! Ville ikke byttet han bort med noe! Men vil ikke anbefale andre det samme av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ønsker du det sterkt og klarer og kombinerer mamma livet med student livet ser jeg egentlig ikke problemet :)

Anonymkode: 0d17e...8bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.6.2020 den 20.31, Anonym bruker skrev:

Hei! Jeg er 20 år og har hatt syyykt lyst på unge siden jeg var 15, og nå mer en noensinne, jeg og min forlovede har vært sammen i 4 år og har begynt å prate om å få unge, begge har bil uten gjeld, vi har kjøpt leilighet og ligger veldig bra ann økonomisk og føler oss egentlig veldig klare begge 2 for å få unge, MEN, jeg skal begynne på studie til høsten og planen er da egt å begynne på studiene før vi prøver også se om vi tror det går med tankepå vanskelighetsgraden på studiene osv. 
 

Men så har vi også bare lurt på om vi kanskje bare skal kjøre på nå. Så mitt spørsmål til dere er, 

er det noen som har lignans erfaring, og er det dumpt å ha unge imens man går på skole? (Vi vil helst ha unge tidlig i livet også, er dette dumpt?)

Anonymkode: bdb0d...a70

Vent et par år

Anonymkode: 4ffc0...3f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det meste på plass, sier du, men du mangler mye viktig. Du mangler erfaring og opplevelser, studier (som lærer deg enormt mye mer enn faget), du mangler litt levd liv rett og slett. Du taper ingenting på å vente tre år, derimot vinner du mye. Og det vil barnet ditt også dra nytte av. Ingen bør få barn når de er 20.

Anonymkode: fe7eb...c48

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.6.2020 den 10.00, Anonym bruker skrev:

Jeg sier "unge", har mastergrad i nordiske språk og er 39 år. Jeg er mer skeptisk innstilt til folk som ikke kjenner til at mange ord og uttrykk er ulike rundt om i landet på grunn av bl.a. dialekt. I Bergen f.eks. sier de fleste "unge", eller "onge", med mindre man kommer fra de finere strøkene.

Anonymkode: ea839...27d

Eg seier onge eller onga. Er fra vestlandet. 

Anonymkode: bd7fb...665

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden. Jeg ville ventet et år eller to, Hi. Da vil du være kommet inn i studiet ditt, vet hvordan du takler studiet. Da har du også muligheten til å lettere kunne lese litt på forhånd av pensum for året etter, hvis du skulle ha overskudd til det når du er i permisjon, noe som kan gjøre videre studier og overgang til studie og barn i bhg. lettere.

Dere har råd til å vente litt, for dere er så unge at dere fremdeles vil være unge om et år eller to. Men et, to, tre år vil ha mye å si for modning, og det tror jeg kan komme godt med når dere skal kombinere barn og studier.

Anonymkode: ca1a3...313

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble gravid da jeg var 21 og student. Perfekt å studere når man har barn, mye mer fleksibel enn jobb (avhengig studie selvfølgelig, men min var mye egenstudie).

Anonymkode: 001cc...bf0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 26.6.2020 den 11.57, Anonym bruker skrev:

Studier kan kombineres med barn. Men om det anbefales? Ikke av meg.

Å kunne bruke tidlig 20-årene til å være egoistisk, eventyrlysten og ikke minst SOSIAL - Det anbefales!

Det handler ikke om å drikke alkohol som mange bruker som er argument for at de er klare til å få barn. Men mulighet til å modnes uten at hovedprioriteten er barn.

Med et barn vil du alltid måtte sette deg selv som nr 2. Vær nr 1 en liten stund 😊

Anonymkode: 03184...610

Jeg er helt uenig i denne. De fleste vennene våre rotet bort 20-årene. Festing, sove lenge og ONS. Det er lite de tilbyr barna sine nå som vi ikke ga våre. Mange som har veldig godt av å sette noen andre på prioriteringslisten enn seg selv (inkl meg selv), for jammen la enkelte til seg noen helt utrolig sære vaner. 
 

Studere med barn var helt supert, dagene var fleksible og sommerferien helt nydelig. Utsatte oppstarten og tok fast fridag hver uke. 

Anonymkode: 001cc...bf0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gutten jeg var sammen med fra jeg var 18 til jeg var 23 år er ikke mannen jeg giftet meg med...

Men han jeg ble sammen med da jeg var 24 er jeg sammen med fremdeles når jeg er 46 år.

Det er veldig få av mine venner som har samme mann som da de var 20, tror ikke det er noen faktisk. Mannen har to kamerater som har samme kjæreste, men det er ikke mest vanlig, selv om det selvfølgelig er mulig.

Det skjer så mye i kropp og sinn i begynnelsen av 20-årene, man blir voksen, får litt livserfaring, modnes.

Jeg ville rådet deg til å vente ihvertfall et par år, gi deg selv tid til å være ung, og nyte det. Livet med stasjonsvogn, stakittgjerde og barn er langt nok det altså, tillat deg å være det du selv anser som voksen i noen år uten barn. Når du senere ser tilbake på disse årene vil du nok se at du ikke var så voksen som du selv trodde :)

 

Anonymkode: 2088f...123

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anonym bruker said:

Jeg er helt uenig i denne. De fleste vennene våre rotet bort 20-årene. Festing, sove lenge og ONS. Det er lite de tilbyr barna sine nå som vi ikke ga våre. Mange som har veldig godt av å sette noen andre på prioriteringslisten enn seg selv (inkl meg selv), for jammen la enkelte til seg noen helt utrolig sære vaner. 
 

Studere med barn var helt supert, dagene var fleksible og sommerferien helt nydelig. Utsatte oppstarten og tok fast fridag hver uke. 

Anonymkode: 001cc...bf0

Vi er vel forskjellige. Jeg er jammen glad jeg kunne "kaste bort" 20-årene på moro, reising etc. Å kunne tilbringe så mye tid med venner som man kan under studiene er helt unikt, og vanskelig å få til på et senere tidspunkt i livet. 

Ansvar, tidlige kvelder, tidlige morgener, planlegging av det meste og  fiskekaker til middag.. Det haster ikke. Man får plenty av det uansett.

Anonymkode: 03184...610

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Den gutten jeg var sammen med fra jeg var 18 til jeg var 23 år er ikke mannen jeg giftet meg med...

Men han jeg ble sammen med da jeg var 24 er jeg sammen med fremdeles når jeg er 46 år.

Det er veldig få av mine venner som har samme mann som da de var 20, tror ikke det er noen faktisk. Mannen har to kamerater som har samme kjæreste, men det er ikke mest vanlig, selv om det selvfølgelig er mulig.

Det skjer så mye i kropp og sinn i begynnelsen av 20-årene, man blir voksen, får litt livserfaring, modnes.

Jeg ville rådet deg til å vente ihvertfall et par år, gi deg selv tid til å være ung, og nyte det. Livet med stasjonsvogn, stakittgjerde og barn er langt nok det altså, tillat deg å være det du selv anser som voksen i noen år uten barn. Når du senere ser tilbake på disse årene vil du nok se at du ikke var så voksen som du selv trodde :)

 

Anonymkode: 2088f...123

Mannen jeg ble sammen med da jeg nettopp hadde fylt 20 er jeg fortsatt sammen med 15 år etterpå. Vi fikk ikke barn får vi var 28 (jeg) og 30 (han) så vi var sammen i mange år før vi fikk barn da.

Anonymkode: 6aa24...378

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen jeg ble sammen med da jeg nettopp hadde fylt 20 er jeg fortsatt sammen med 15 år etterpå. Vi fikk ikke barn får vi var 28 (jeg) og 30 (han) så vi var sammen i mange år før vi fikk barn da.

Anonymkode: 6aa24...378

Hi ble sammen med sin mann da hun var 16. Jeg kjenner bate et par som har vært sammen siden de var så unge og de hadde brudd i flere år.

Anonymkode: 55873...c57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, 

jeg fikk siste året av studietiden. Hadde bachelor oppgaven igjen når jeg gikk ut i permisjon. Jeg ville ikke klart å sjonglere barn/studie på den alderen på en god måte tror jeg. 
dvs jeg hadde prioritert all min tid med barnet, og mistet både verdifull sosial studietid med venner, men også den fulle konsentrasjonen til å gjøre mitt beste under studiene. 
 

Jeg var 22 når førstemann kom, og 25 på andre. Hadde vært i lag med mannen siden jeg var 16, gift og kjøpt leilighet. Når jeg ser tilbake skulle jeg gjerne ventet. Reist, kost meg mer... 
Samtidig så er jeg nå enda relativt ung og har en 10 og en 7 åring i hus. Er glad for jeg har mange muligheter til å hilde tritt med barna fysisk og et tonn av energi ♥️ 

 

Anonymkode: 513d5...218

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei, 

jeg fikk siste året av studietiden. Hadde bachelor oppgaven igjen når jeg gikk ut i permisjon. Jeg ville ikke klart å sjonglere barn/studie på den alderen på en god måte tror jeg. 
dvs jeg hadde prioritert all min tid med barnet, og mistet både verdifull sosial studietid med venner, men også den fulle konsentrasjonen til å gjøre mitt beste under studiene. 
 

Jeg var 22 når førstemann kom, og 25 på andre. Hadde vært i lag med mannen siden jeg var 16, gift og kjøpt leilighet. Når jeg ser tilbake skulle jeg gjerne ventet. Reist, kost meg mer... 
Samtidig så er jeg nå enda relativt ung og har en 10 og en 7 åring i hus. Er glad for jeg har mange muligheter til å hilde tritt med barna fysisk og et tonn av energi ♥️ 

 

Anonymkode: 513d5...218

Det er ikke vanlig å ha vansker med å holde tritt med barna selv om man er litt eldre enn 22 når man får dem, altså.. Du er like gammel nå som jeg var da jeg fikk min nr 1, det er ikke sånn at man er utgammel i 30-årene. At du tenker du ikke vil kunne holde tritt med ungene dine når du er 40 er et godt tegn på at du ikke er så erfaren som du tror du er..

Anonymkode: fe7eb...c48

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.6.2020 den 1.55, Anonym bruker skrev:

Jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring og fikk første barnet da jeg akkurat var fylt 20 og akkurat ferdig på videregående. Fikk nummer 2 da jeg var 22 og tredjemann fikk jeg da jeg var 29. Jeg har aldri angret på at jeg ble mor da jeg var 20 og har aldri tenkt tanken på at jeg har gått glipp av så mye. Alle sier du må reise, studere og leve livet først. Vel alle disse tingene kan du gjøre med barn også, du kan selvfølgelige ikke dra på flatfylla til Ibiza med barnet ditt på slep;)

 De av vennene mine som fikk barn i eldre alder, 27 år+, ingen av de har reist så veldig mye, de reisene de har hatt er flatfylla i Ibiza eller typiske partysteder slik de fleste i den alderen gjør. Er ikke mange 20åringer som reiser for å utforske verden liksom. 
Å studere når man har barn er tøft, men er du strukturert og har en samboer som stiller opp så går det fint. 
 

Du kjenner deg selv best. Er du en person som liker å reise, feste, være spontan og slike ting så må du huske på at får du barn så begrenses dette og du kan ikke være så spontan som du vil lengre. Men alt går. 
 

Jeg ville ikke ventet. Lykke til med valget ditt

Anonymkode: ad8d1...e84

Jo, det er mange 20-åringer som reiser for å oppleve verden. Gudskjelov! 
 

Jeg var en av dem. Hadde jeg fått barn som 20-åring, så hadde det aldri gått bra. Hjernen er ikke ferdig utviklet, man kjenner ikke seg selv godt nok, eller verden rundt. Man skal ha en utdannelse, kunne betale for barnet og ivareta andre behov enn sin egne. 
 

Anonymkode: 93c40...19a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...