Flytting når barna ikke vil

[Anonym bruker]

Skal flytte sammen med kjæresten til en annen by ganske langt unna. Barna kjenner ham godt og de er glade for å ha ham i livet vårt. Faren deres er ute av bildet for noen år siden. 

Sønnen på 11 vil overhodet ikke flytte herifra. Datteren på 7 gleder seg derimot. Forstår sønnen min, alt blir jo nytt for ham mtp lærere og venner osv. 

What to do, egentlig er alt klart til flytting i juli, men er det verdt det å gruse sønnens liv på denne måten? Føler meg som den egoisten. Kjæresten kan ikke flytte hit, da må han selge unna gården sin og det vil han ikke. Gården er vakker og jeg har gledet meg til å flytte dit. 

Hvor mye hører man på barna på sånt? 

Anonymkode: d94ca...1bd

[Anonym bruker]

Du er vaksa og du bestemmer. Av og til å ein ta avgjerdsler borna ikkje likar, flytting er ofte ei slik. Born har flytta i alle tider og mange har nok nekta, men som regel går det bra likevel. 

Anonymkode: b19bb...685

[sug lut]

Jeg hadde aldri dratt opp ungene fra velfungerende dagligliv og venner bare for at mor skulle få pult regelmessig. 

[Anonym bruker]

Du er den voksne parten å må derfor bestemme. 

Her er det viktig at du flytter for rett grunner. Og at når flyttinga er gjennomført så passer du på at begge barna får det bra på alle måter. Pass på at du ikke selv blir blind av kjærlighet. 

Barnas lykke før din egen. Men å flytte til en rolig plass, en gård....høres ikke dumt ut! Bare pass på at barna ikke glemmes når kjærlighet kan fores hver dag å bli altoppslukende. 

Anonymkode: 56352...df3

[Anonym bruker]

Går nok helt fint. Folk flytter hele tiden og fåtallet blir traumatisert av det. Han får bare finne seg i det. 

Anonymkode: 77bd4...8f9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kommer helt an på hva du mener er best for barna på litt sikt. 

Å flytte som 11 åring kan nok virke skjellsettende, men om du oppriktig tror at det vil være til hans beste og at han kommer til å takle det, så kan du trumfe gjennom flyttingen. 

Men om du har et snev av tvil, om du egentlig tror at dette blir gjennomført fordi du så gjerne vil bo med kjæresten din, så bør du ta flyttingen opp til ny vurdering. 

Du kjenner barna best, og du vet om du innerst inne setter deres velferd over din egen lykke. 

Anonymkode: ac3e1...946

[Anonym bruker]

La oss starte med det viktigste: Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: eae72...0d4

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det. For meg er barnas lykke viktigere enn min egen. Hadde aldri flyttet så store barn fra alt de kjenner for en mann. Hva om det blir slutt om noen år? Vil du fortsatt bo på det stedet da? Selv om du tenker at forholdet skal vare evig finnes det ingen garantier for det.
 

Hva om barna ikke trives i det hele tatt? Det vil følge barna resten av livet dersom det skjer. Kan du leve med det? 
 

Svaret på dette er at du må finne ut om du setter din egen eller barnas lykke først. Det er faktisk mulig å ha et avstandsforhold til denne mannen frem til barna blir større. 

Anonymkode: a2212...6e7

[Anonym bruker]

11 år og du skal røske han opp fra stedet han kommer fra og har HELE FORBANNA NETTVERKET SITT??? Har hørt om sånne mødre, men forstår først nå at fy faen, dere finnes. 

Anonymkode: 8151f...57a

[Anonym bruker]

Ingen unger vil jo flytte.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 547df...9be

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Går nok helt fint. Folk flytter hele tiden og fåtallet blir traumatisert av det. Han får bare finne seg i det. 

Anonymkode: 77bd4...8f9

Det er tull! Mange barn opplever flytting som livskrise. Jeg hadde aldri gjort det.

Anonymkode: dc8fc...4af

[Anonym bruker]

Dette er hovedårsaken til at jeg sier at jeg kan ha en kjæreste, men man MÅ ikke bo sammen. Man blir ikke mindre kjærester av særbo

Anonymkode: 196b1...3cb

[Anonym bruker]

Jeg mener at man skal alltid sette barna først,  kommer fra et hjem hvor jeg aldri har følt meg prioritert , og det plager meg fortsatt som voksen (35 år). Jeg ville revurdert. Du kan finne en ny kjærlighet hvis det skjærer seg med avstanden,  men barna kan du ikke erstatte . 

Anonymkode: 6da84...817

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det.

Hvordan bor dere nå, og hvordan blir dere boende da? Tenker på det sosiale, hvor langt fra folk, fritidsaktiviteter osv? 

Det kan være fint å vokse opp på gård, men noen av de travleste sosiale årene kan det ofte være litt for langt fra folk. Det kommer an på hvor gården ligger selvfølgelig, men sønnen din nærmer seg disse årene 

Det er ikke bare bare å ta et barn på mellomtrinnet og flytte fra om han på det nye steder havner litt langt fra skolen altså. 

Anonymkode: e8649...dfb

[Anonym bruker]

Unger bestemmer ikke slikt. Han vil nok finne sin plass. Så lenge du er sikker på at dette er noe varig og bra så kjør på. 

Anonymkode: 149c6...558

[Anonym bruker]

Du svarer ikke på hvor lenge dere har vært sammen, og det indikerer at dere har vært et par i relativt kort tid. 
 

Ikke gjør dette mot ungene! Dere er voksne og får klare å ha et forhold uten å bo sammen. Om noen år er barna store og har flyttet ut, da kan dere gjøre hva dere vil. Men ikke flytt sammen! 
Flere og flere par velger å bo hver for seg, og det burde dere også.

Anonymkode: eae72...0d4

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke røsket opp min 11 åring fra venner, nærmiljø og skole mm. Hvorfor kan ikke denne kjæresten flytte til deg?

Jeg måtte flytte da jeg var 12 År. Bort fra alt som var kjent, venner, miljø, fotballaget mm. Var vanskelig og tung tid. Mamma har beklaget i etterkant.

Aldri om jeg hadde tatt barna mine vekk pga en kjæreste. 

Anonymkode: 1594a...fd8

[Anonym bruker]

12 timer siden, sug lut skrev:

Jeg hadde aldri dratt opp ungene fra velfungerende dagligliv og venner bare for at mor skulle få pult regelmessig. 

Så livet består ikke av mer enn sex? Det gjør det til meg i allefall. Motivasjonen til å bo sammen med den man elsker er jo å dele alt av gjøremål og opplevelser. Kort sagt. 

Anonymkode: d94ca...1bd

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

La oss starte med det viktigste: Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: eae72...0d4

Vi har vært sammen i 2 år og 3 mnd. Vi er i førtiårene og sikre på at vi fungerer fint sammen. Mentalt var jeg klar for å flytte i høst, men det var selvsagt for tidlig for barna mine. Har brukt tiden til å være mye sammen så de kjenner ham godt og han dem. 

Anonymkode: d94ca...1bd

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så livet består ikke av mer enn sex? Det gjør det til meg i allefall. Motivasjonen til å bo sammen med den man elsker er jo å dele alt av gjøremål og opplevelser. Kort sagt. 

Anonymkode: d94ca...1bd

Men at mor skal dele gjøremål og opplevelser med sin kjæreste trumfer ikke barna.

De har sin hjemplass, sin skole, sine venner, sine fritidsaktiviteter osv og alt de har på hjemplassen trumfer mor sitt behov for å dele hverdag med kjæresten.

Å få barn betyr at ens egne behov og ønsker ikke er førstepri en periode.

Jeg hadde ventet med å flytte til barna var voksne.

Anonymkode: e8649...dfb

[Anonym bruker]

Jeg ser ulike meninger her ja og regnet med det. Skulle ønske ting var lettere. Alt har både pluss og minussider og jeg klarer fint å sette meg inn i barnas ståsted. Får tenke oss litt mer om. 

Anonymkode: d94ca...1bd

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Jeg hadde i første omgang tilbragt noen ferier og langhelger på gården, for å se om barna trives, om de kommer i kontakt med og får venner på det nye stedet. 

Anonymkode: 0e835...e2c

[Mia_73]

12 timer siden, sug lut skrev:

Jeg hadde aldri dratt opp ungene fra velfungerende dagligliv og venner bare for at mor skulle få pult regelmessig. 

Jeg håper virkelig at du ikke bruker slik språk i ditt reale liv. Eller tenker slik. Æsj.

Her har en alenemor funnet kjærligheten, det er helt hårreisende å kreve at hun setter livet sitt på vent i 10-12 år til (jenta på 7 vil også være negativ mtp flytting når hun er 11). Iblant må man flytte om man vil eller ei. Utdanning, jobb og ja, seriøse forhold er gode grunner og da blir barna med på flyttelass.

Til hi: har dere ikke planlagt det en god stund? Vært der i helgene, ferie? Ble kjent med hans familie, kanskje er det en gutt i slekta som han kan knytte bånd med?

[Mia_73]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men at mor skal dele gjøremål og opplevelser med sin kjæreste trumfer ikke barna.

De har sin hjemplass, sin skole, sine venner, sine fritidsaktiviteter osv og alt de har på hjemplassen trumfer mor sitt behov for å dele hverdag med kjæresten.

Å få barn betyr at ens egne behov og ønsker ikke er førstepri en periode.

Jeg hadde ventet med å flytte til barna var voksne.

Anonymkode: e8649...dfb

20 år kan ikke kalles en periode når man har 80 år maks. Så nei, barna trumfer ikke alt.

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Mia_73 skrev:

20 år kan ikke kalles en periode når man har 80 år maks. Så nei, barna trumfer ikke alt.

Nei, de trumfer ikke alt, men de trumfer mye.

20 år er en periode i et liv på 80 år jo, og når man velger plass å bo bør det velges før barna begynner på skolen. Det mener jeg, som flyttet mye som barn selv. Jeg ville aldri tatt med meg barna mine på det, så boplass var gjennomtenkt før barna begynte på skolen.

Anonymkode: e8649...dfb