Jump to content
Anonym bruker

Hvordan håndtere å bli kalt jæv... hore, jæv... fi...

Recommended Posts

Pashla
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke falt deg inn at det kanskje ikke er så lett å være skilsmissebarn?? 

Anonymkode: 66602...272

En 17-åring vet bedre, samme hvor trist det er å være skilsmissebarn. Å rope jævla hore til andre er verbal vold. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tro meg, jeg har gjort det flere ganger. Han er fortvilet, sier han ikke får snakket med henne. Utover det gjør han ikke noe særlig. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Han er ikke fortvilet - han er bare ikke villig til å gjøre jobben som far og sette grenser. Han skulle gjort den jobben for årevis siden, men han har bevisst valgt å IKKE gjøre noe med det.

Datteren er kanskje motbydelig i oppførselen sin, men det er far som i årevis har hatt sjansen til å ta ansvar for å få skikk på datteren, det er han som er skyld i at hun har fått lov til å terrorisere familien.

Han er ingen mann, han er en uansvarlig fjott. Beklager, men har null respekt for "menn" som ødelegger barna sine og som ikke har respekt for de kvinnene de velger å leve livet sitt med. Han har ikke omsorg for datteren (ikke så mye at han har vært villig til å skaffe seg, henne og dem hjelp, i hvert fall), han har like lite omsorg og respekt for deg, Hi.

Selvfølgelig sier han at han er fortvilt, for da får han din medfølelse, du kobler inn enda mer tålmodighet, og da godtar du å bli tråkket på av han og datteren enda mer. Han er ikke fortvilt, han er en konfliktsky fjott som sier det han trenger for å få deg medgjørlig, uten tanker for hvordan dette er for deg.

 

Anonymkode: 0575c...3ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Takk igjen alle sammen! 
Det jeg tenker er: Har jeg egentlig noen rett til å si noe? Har jeg rett til å blande meg inn i hans forhold til datteren? Hun sier nå at hun skal flytte til moren på heltid og jeg føler det er min skyld. Selv om de hadde et vanskelig forhold før jeg kom inn i bildet, så har det jo eskalert etter jeg «blandet» meg inn. 
Hva om hun ikke vil ha kontakt med han? 
Han vil jo ha oss begge i livet, hvem er jeg da til å «true» han til å oppdra henne nå og risikere at alt blir ødelagt? 
Det er så vanskelig.... 

HI

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk igjen alle sammen! 
Det jeg tenker er: Har jeg egentlig noen rett til å si noe? Har jeg rett til å blande meg inn i hans forhold til datteren? Hun sier nå at hun skal flytte til moren på heltid og jeg føler det er min skyld. Selv om de hadde et vanskelig forhold før jeg kom inn i bildet, så har det jo eskalert etter jeg «blandet» meg inn. 
Hva om hun ikke vil ha kontakt med han? 
Han vil jo ha oss begge i livet, hvem er jeg da til å «true» han til å oppdra henne nå og risikere at alt blir ødelagt? 
Det er så vanskelig.... 

HI

Anonymkode: 9ec82...d81

Du kan velge hva du selv ønsker å forholde deg til. Og hva du ønsker at dine barn skal måtte forholde seg til.

Det er ikke din skyld at datteren flytter til sin mor på heltid. Hun er gammel nok til å bestemme hvor hun vil bo. Vil hun bo hos sin mor, så la henne. At hun ikke vil bo hos far er i stor grad fars skyld siden far ikke har tatt sitt ansvar som far for mange år siden, ikke skaffet seg og henne og dem hjelp, og latt henne - med hans velsignelse - bli en person som terroriserer familien.

Du blander deg ikke inn, du er en del av familien, og da har du rett til å bli behandlet med respekt og omsorg. Det viser hverken hans datter eller han deg når hun holder på slik og han aksepterer det og føyer datteren i ett og alt og setter deg sist i alt.

Om hun ikke vil ha kontakt med ham er det hans feil, ikke din!

Om han virkelig ønsket dere begge i livet sitt så burde han ha innsett det for lenge siden, og ikke la det gå så langt at du skal måtte leve med psykisk vold fra hans datter, du skal skvises ut, og han godtar det og fortsetter å ikke sette grenser.

Helt ærlig tror jeg ikke han kommer til å endre på noe, for han er redd for å "miste" henne. Han ser ikke at det er lenge siden han mistet henne. I praksis synes hun å ha og ha hatt tilnærmet fri barneoppdragelse, og det er en form for omsorgssvikt av foreldre som svikter sitt ansvar for barna. Det går sjelden bra, og om det gjør det er det ikke pga. foreldrene, men gjerne pga. andre rundt. Men du kan ikke endre noe, far må ta tak i dette. Og det tror jeg dessverre ikke han vil, for det har han jo vist mange ganger før, nemlig at han bare lar datteren fortsette med sin grenseløst uakseptable adferd. Han har sviktet henne og han har sviktet deg. Du er ikke skyldig i dette!

Forstår at du ikke har lyst å gå, men skal dere ha noen som helst sjanse må dere i så fall i parterapi umiddelbart slik at han kanskje kan begynne å se hva han har gjort og gjør mot både deg og datteren sin, og så må han begynne å gjøre det som er riktig! Er han villig til det, tror du?

Anonymkode: 0575c...3ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan velge hva du selv ønsker å forholde deg til. Og hva du ønsker at dine barn skal måtte forholde seg til.

Det er ikke din skyld at datteren flytter til sin mor på heltid. Hun er gammel nok til å bestemme hvor hun vil bo. Vil hun bo hos sin mor, så la henne. At hun ikke vil bo hos far er i stor grad fars skyld siden far ikke har tatt sitt ansvar som far for mange år siden, ikke skaffet seg og henne og dem hjelp, og latt henne - med hans velsignelse - bli en person som terroriserer familien.

Du blander deg ikke inn, du er en del av familien, og da har du rett til å bli behandlet med respekt og omsorg. Det viser hverken hans datter eller han deg når hun holder på slik og han aksepterer det og føyer datteren i ett og alt og setter deg sist i alt.

Om hun ikke vil ha kontakt med ham er det hans feil, ikke din!

Om han virkelig ønsket dere begge i livet sitt så burde han ha innsett det for lenge siden, og ikke la det gå så langt at du skal måtte leve med psykisk vold fra hans datter, du skal skvises ut, og han godtar det og fortsetter å ikke sette grenser.

Helt ærlig tror jeg ikke han kommer til å endre på noe, for han er redd for å "miste" henne. Han ser ikke at det er lenge siden han mistet henne. I praksis synes hun å ha og ha hatt tilnærmet fri barneoppdragelse, og det er en form for omsorgssvikt av foreldre som svikter sitt ansvar for barna. Det går sjelden bra, og om det gjør det er det ikke pga. foreldrene, men gjerne pga. andre rundt. Men du kan ikke endre noe, far må ta tak i dette. Og det tror jeg dessverre ikke han vil, for det har han jo vist mange ganger før, nemlig at han bare lar datteren fortsette med sin grenseløst uakseptable adferd. Han har sviktet henne og han har sviktet deg. Du er ikke skyldig i dette!

Forstår at du ikke har lyst å gå, men skal dere ha noen som helst sjanse må dere i så fall i parterapi umiddelbart slik at han kanskje kan begynne å se hva han har gjort og gjør mot både deg og datteren sin, og så må han begynne å gjøre det som er riktig! Er han villig til det, tror du?

Anonymkode: 0575c...3ec

Tusen takk for flott og fornuftig svar. 
Jeg har på en måte aldri tenkt at vi er familie og at jeg har rett til å si noe. Han vil så gjerne fjøre det riktige, men han unngår å konfrontere henne iom at han vet det blir rabalder og bråk. Da er det lettere at jeg bare viker for henne....lettere for han. Jeg føler det vondt hver gang jeg må vike for henne iom at jeg faktisk ikke har gjort noe galt her. Det er faktisk hun som bør si unnskyld her, men føler iom at hun er «barnet» så skal jeg vike og kan ikke kreve noe siden jeg er «inntrengeren». 
Jeg håer jo på en fremtid med han, men det virker mer og mer fjernt. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er ikke fortvilet - han er bare ikke villig til å gjøre jobben som far og sette grenser. Han skulle gjort den jobben for årevis siden, men han har bevisst valgt å IKKE gjøre noe med det.

At du orker! :) 

Du skriver helt fantastiske innlegg, jeg er helt enig med deg og synes at HI burde lytte til deg.

Men når jeg leste dette, så begynte jeg å lure på om jeg hadde begynt å lese tråden om igjen....

He’s just not that into you, HI.

Han velger datteren foran deg hele veien. Og det gjør han fordi han ikke er i stand til å ta ordentlig tak i noe som helst. Han er ingen mann, han er ingen far, han er ingen kjæreste. Denne brukeren her har fortalt deg dette om og om og om igjen. 

Burde du ikke snart heller spørre deg selv hvorfor du går etter sånne menn som ikke tar gode valg for seg selv og de rundt?

Har du selv vokst opp med menn (eller kvinner) som du stadig har håpet at skal gi deg det du behøver, men aldri gjort det, slik at du tror dette her, er normalen? 

Og at hvis du bare prøver liiitt til...eller bare gjør noe liiitt annerledes...eller bare venter liiitt til...så vil det gå. Men så gjør det ikke det. 

Spør ikke for at du skal svare oss, men for at du skal tenke gjennom litt selv hvilket mønster det er du velger etter, i stedet for å bare komme med samme argumentene enda en gang, og enda en gang. 

Anonymkode: a8899...107

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er ingen mann, han er en uansvarlig fjott. Beklager, men har null respekt for "menn" som ødelegger barna sine og som ikke har respekt for de kvinnene de velger å leve livet sitt med. Han har ikke omsorg for datteren (ikke så mye at han har vært villig til å skaffe seg, henne og dem hjelp, i hvert fall), han har like lite omsorg og respekt for deg, Hi.

Dette oppsummerer alt som er å si om denne «mannen». 

Anonymkode: a8899...107

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At du orker! :) 

Du skriver helt fantastiske innlegg, jeg er helt enig med deg og synes at HI burde lytte til deg.

Men når jeg leste dette, så begynte jeg å lure på om jeg hadde begynt å lese tråden om igjen....

He’s just not that into you, HI.

Han velger datteren foran deg hele veien. Og det gjør han fordi han ikke er i stand til å ta ordentlig tak i noe som helst. Han er ingen mann, han er ingen far, han er ingen kjæreste. Denne brukeren her har fortalt deg dette om og om og om igjen. 

Burde du ikke snart heller spørre deg selv hvorfor du går etter sånne menn som ikke tar gode valg for seg selv og de rundt?

Har du selv vokst opp med menn (eller kvinner) som du stadig har håpet at skal gi deg det du behøver, men aldri gjort det, slik at du tror dette her, er normalen? 

Og at hvis du bare prøver liiitt til...eller bare gjør noe liiitt annerledes...eller bare venter liiitt til...så vil det gå. Men så gjør det ikke det. 

Spør ikke for at du skal svare oss, men for at du skal tenke gjennom litt selv hvilket mønster det er du velger etter, i stedet for å bare komme med samme argumentene enda en gang, og enda en gang. 

Anonymkode: a8899...107

Du skriver også veldig bra, tusen takk!! 
Du treffer veldig på dette med at bare litt til så går det sikkert bra. Skrev det tidligere også at jeg ser jo at jeg har «isolert» hver hendelse og skjøvet det bak meg i håp om at det var siste gang. 
Jeg har hatt en veldig god oppvekst, så det ligger nok ikke der. Er vel at jeg er blitt så glad i denne mannen og jeg vet han er veldig glad i meg også. Vi har det veldig bra sammen alene og med mitt barn. Men, det stopper opp med datteren, her må jeg vike. 
Jeg er veldig i tenkeboksen da jeg innser at jeg må ta et valg her....

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver også veldig bra, tusen takk!! 
Du treffer veldig på dette med at bare litt til så går det sikkert bra. Skrev det tidligere også at jeg ser jo at jeg har «isolert» hver hendelse og skjøvet det bak meg i håp om at det var siste gang. 
Jeg har hatt en veldig god oppvekst, så det ligger nok ikke der. Er vel at jeg er blitt så glad i denne mannen og jeg vet han er veldig glad i meg også. Vi har det veldig bra sammen alene og med mitt barn. Men, det stopper opp med datteren, her må jeg vike. 
Jeg er veldig i tenkeboksen da jeg innser at jeg må ta et valg her....

Anonymkode: 9ec82...d81

Takk for det, og bra å høre at du har hatt en god oppvekst! :) 

Det er i alle fall noe veldig sånn «hekta» over hele denne greia di for han her.

Jeg mener, man skulle jo egentlig tro at du kunne åpne døren, gå ut, lukke døren etter deg, etter bare en eneste slik hendelse. Det at det i det hele tatt skjer en eneste gang, er en gang for mye. Og tar jeg ikke feil, ville du tenkt sånn dersom det var en venninne som fortalte deg denne historien.

Noe som ofte kan være en nyttig øvelse er å tenke at det faktisk er en venninne som forteller deg om et tilsvarende forhold. Mens når det gjelder en selv så er det ofte mye vanskeligere, fordi man stadig tenker på denne ene gangen, typisk i starten, da alt var veldig bra, og man vil tilbake dit, og man fortrenger at det er en illusjon som selv det mest voldelige forhold, en eller annen gang, bestod av.

Ja, selv en som banker og denger kona, har en eller annen gang sjarmert henne og fått henne til å føle seg som den lykkeligste kvinne i verden, ellers ville hun jo ikke blitt kjæresten hans. Så her må man på et tidspunkt innse at det man hadde, kommer aldri igjen. 

Sissel Gran kom med en forklaring som jeg synes er så god at jeg ikke kan få sagt det nok. Det handler om at hvis man er vant med å ha det bra, hver eneste gang, og plutselig ikke har det bra lengre, så vil man lett gi opp når ting ikke lengre er bra. Men hvis man har måttet kjempe for at ting skal bli bra, og det bare tidvis er glimt av noe godt, så vil man i mye større grad bli hekta, og tåle mye mer av det som er dårlig. Les om mekanismene i denne artikkelen: https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Og husk, at for hver eneste dag, hver eneste uke, hver eneste måned, du bruker på han her, så avviser du også muligheten for å møte den mannen som VIRKELIG ville ha vært bra for deg. Dette er en ubetinget sannhet: Jo raskere man kvitter seg med en dårlig mann, jo raskere har man mulighet til å finne lykke. 

Anonymkode: a8899...107

Share this post


Link to post
Share on other sites
the amazing spidermamma

Selv om det er mannens ansvar å oppdra henne, har du jo full rett til å bestemme hvordan du vil bli tilsnakket og behandlet. Dette gjelder jo uansett og handler om at du skal respekteres som menneske. 

Det er trist at denne jenta mest sannsynlig blir et ufordragelig menneske som ingen orker å være sammen med fordi ingen voksne setter ned foten. 

Men det er vel for seint å få far til å skjønne at det er til hennes eget beste at hun lærer seg å oppføre seg normalt og med et minimum av folkeskikk. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for det, og bra å høre at du har hatt en god oppvekst! :) 

Det er i alle fall noe veldig sånn «hekta» over hele denne greia di for han her.

Jeg mener, man skulle jo egentlig tro at du kunne åpne døren, gå ut, lukke døren etter deg, etter bare en eneste slik hendelse. Det at det i det hele tatt skjer en eneste gang, er en gang for mye. Og tar jeg ikke feil, ville du tenkt sånn dersom det var en venninne som fortalte deg denne historien.

Noe som ofte kan være en nyttig øvelse er å tenke at det faktisk er en venninne som forteller deg om et tilsvarende forhold. Mens når det gjelder en selv så er det ofte mye vanskeligere, fordi man stadig tenker på denne ene gangen, typisk i starten, da alt var veldig bra, og man vil tilbake dit, og man fortrenger at det er en illusjon som selv det mest voldelige forhold, en eller annen gang, bestod av.

Ja, selv en som banker og denger kona, har en eller annen gang sjarmert henne og fått henne til å føle seg som den lykkeligste kvinne i verden, ellers ville hun jo ikke blitt kjæresten hans. Så her må man på et tidspunkt innse at det man hadde, kommer aldri igjen. 

Sissel Gran kom med en forklaring som jeg synes er så god at jeg ikke kan få sagt det nok. Det handler om at hvis man er vant med å ha det bra, hver eneste gang, og plutselig ikke har det bra lengre, så vil man lett gi opp når ting ikke lengre er bra. Men hvis man har måttet kjempe for at ting skal bli bra, og det bare tidvis er glimt av noe godt, så vil man i mye større grad bli hekta, og tåle mye mer av det som er dårlig. Les om mekanismene i denne artikkelen: https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Og husk, at for hver eneste dag, hver eneste uke, hver eneste måned, du bruker på han her, så avviser du også muligheten for å møte den mannen som VIRKELIG ville ha vært bra for deg. Dette er en ubetinget sannhet: Jo raskere man kvitter seg med en dårlig mann, jo raskere har man mulighet til å finne lykke. 

Anonymkode: a8899...107

Tusen takk, nok en gang flott skrevet. Skal absolutt lese det Sissel Gran skriver. Det er mulig jeg er «hektet», har aldri telt på det på den måten. Har vel bare tenkt at ting vil gå seg til med tiden....og tiden går og ingenting endrer seg, det innser jeg jo nå. Er veldig sant det du skriver om at hvis en venninne hadde sagt dette...jeg ville absolutt rådet henne til å gå, uten tvil. 
Kjenner at om jeg går ut av dette, så vil jeg aldri ha en mann igjen, tror jeg lever best alene. Føler meg så til de grader kravstor, at jeg nærmest tvinger han til å velge mellom datteren og meg og det har jeg ingen rett til. Da jeg selv leser hva jeg har skrevet i tråden så kjennes det ikke som meg. Skjønner at selvtilliten har fått seg en skikkelig knekk.  

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du er i din fulle rett til å bli behandlet med respekt i ditt eget hjem. Om det blir noen endring tviler jeg derimot på, far virker ikke klar til å ta den kampen og ønsker nok helst at det skal gå seg til av seg selv. Så du må selv finne ut om dette er noe du kan leve med eller ikke.

Anonymkode: 3f19b...da1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk, nok en gang flott skrevet. Skal absolutt lese det Sissel Gran skriver. Det er mulig jeg er «hektet», har aldri telt på det på den måten. Har vel bare tenkt at ting vil gå seg til med tiden....og tiden går og ingenting endrer seg, det innser jeg jo nå. Er veldig sant det du skriver om at hvis en venninne hadde sagt dette...jeg ville absolutt rådet henne til å gå, uten tvil. 
Kjenner at om jeg går ut av dette, så vil jeg aldri ha en mann igjen, tror jeg lever best alene. Føler meg så til de grader kravstor, at jeg nærmest tvinger han til å velge mellom datteren og meg og det har jeg ingen rett til. Da jeg selv leser hva jeg har skrevet i tråden så kjennes det ikke som meg. Skjønner at selvtilliten har fått seg en skikkelig knekk.  

Anonymkode: 9ec82...d81

At du liksom er kravstor er feil konklusjon. Han trenger jo ikke «velge mellom» datteren og deg, men han må velge mellom å være en voksen mann eller en ryggradsløs vattpikk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
8 timer siden, Pashla skrev:

At du liksom er kravstor er feil konklusjon. Han trenger jo ikke «velge mellom» datteren og deg, men han må velge mellom å være en voksen mann eller en ryggradsløs vattpikk.

Takk, det var fint sagt. Jeg føler meg kravstor iom at det tross alt er datteren hans. 
Vattpikk? 😄😄😄

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg er enig med deg i at du ikke kan be han velge mellom deg og datteren, og at det nok er for sent for han å oppdra henne. Han skulle tatt tak for lenge siden, gjør han det nå dytter han henne bare vekk og sorgen hans over å "miste" henne kommer til å påvirke forholdet deres negativt. 

Men du skulle stått opp for deg selv for lenge siden, du skulle sagt klart ifra at det var helt uaktuelt å bli behandlet på den måten, snakket til på den måten. Du skulle tatt med ditt eget barn og flyttet ut for lenge siden. 

Dette må han enten rydde opp i eller leve med resten av livet selv, og jeg mistenker at han kommer til å leve med det bestandig. Hun kommer til å kreve og han kommer til å føye.

Anonymkode: 7861d...d16

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med deg i at du ikke kan be han velge mellom deg og datteren, og at det nok er for sent for han å oppdra henne. Han skulle tatt tak for lenge siden, gjør han det nå dytter han henne bare vekk og sorgen hans over å "miste" henne kommer til å påvirke forholdet deres negativt. 

Men du skulle stått opp for deg selv for lenge siden, du skulle sagt klart ifra at det var helt uaktuelt å bli behandlet på den måten, snakket til på den måten. Du skulle tatt med ditt eget barn og flyttet ut for lenge siden. 

Dette må han enten rydde opp i eller leve med resten av livet selv, og jeg mistenker at han kommer til å leve med det bestandig. Hun kommer til å kreve og han kommer til å føye.

Anonymkode: 7861d...d16

Ja, jeg burde sagt stopp for lenge siden og ikke minst sett hvordan det bar avsted. Lett å være etterpå klok kjenner jeg. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
oslofrk

Jeg er ikke HI, men må likevel si takk til kloke damer som bidrar i denne tråden! 
 

Det er lett å være etterpåklok HI, men prøv å ikke være så hard med deg selv. Ta tak nå og jeg kan (nesten) garantere deg deilig frihetsfølelse! Sorgen over min tapte familie er der ennå, men jeg er også så lettet over å selv bestemme over livet mitt! 

Edited by oslofrk

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, oslofrk skrev:

Jeg er ikke HI, men må likevel si takk til kloke damer som bidrar i denne tråden! 
 

Det er lett å være etterpåklok HI, men prøv å ikke være så hard med deg selv. Ta tak nå og jeg kan (nesten) garantere deg deilig frihetsfølelse! Sorgen over min tapte familie er der ennå, men jeg er også så lettet over å selv bestemme over livet mitt! 

Jeg er HI og så hjertens enig!! Har fått så mye gode, kloke svar og råd i denne tråden at jeg blir nesten litt rørt....hadde aldri trodd på slik respons på en vanskelig sak. 
Jeg er i tenkeboksen, en ting er helt sikkert og det er at jeg kommer ikke til å vike for datteren hans. 
Han og jeg har vært på skogstur i dag og snakket. Jeg sa til han at han må få seg en ryggrad og sette datteren på plass. Sa også at jeg syntes det virker som om de har feilet i foreldrerollen og at de ser resultatet nå. Sa at jeg kommer ikke til å vike for henne uansett bare for å gjøre det komfortabelt og greit for han. Fikk også frem at det ikke er min skyld at hun vil flytte til moren nå og at skal hun være hos oss så får hun oppføre seg. Gjør hun ikke det, så er det rett til moren for jeg finner meg ikke i mer tull fra den kanten. 
Samboeren min sa at han vil satse på meg og at han vil prøve. Vi ble enige om at hun får bare bo hos moren inntil videre. 
Så nå får vi bare se videre hvordan det blir.... 

(Hun har pakket mange av tingene og er skikkelig sur for at han sier at det er i orden at hun flytter til moren. Hun har avtalt at moren skal hente henne i kveld og hun slenger stadig til han at hun ikke kommer tilbake.) 

Takk igjen, alle sammen❤️

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er HI og så hjertens enig!! Har fått så mye gode, kloke svar og råd i denne tråden at jeg blir nesten litt rørt....hadde aldri trodd på slik respons på en vanskelig sak. 
Jeg er i tenkeboksen, en ting er helt sikkert og det er at jeg kommer ikke til å vike for datteren hans. 
Han og jeg har vært på skogstur i dag og snakket. Jeg sa til han at han må få seg en ryggrad og sette datteren på plass. Sa også at jeg syntes det virker som om de har feilet i foreldrerollen og at de ser resultatet nå. Sa at jeg kommer ikke til å vike for henne uansett bare for å gjøre det komfortabelt og greit for han. Fikk også frem at det ikke er min skyld at hun vil flytte til moren nå og at skal hun være hos oss så får hun oppføre seg. Gjør hun ikke det, så er det rett til moren for jeg finner meg ikke i mer tull fra den kanten. 
Samboeren min sa at han vil satse på meg og at han vil prøve. Vi ble enige om at hun får bare bo hos moren inntil videre. 
Så nå får vi bare se videre hvordan det blir.... 

(Hun har pakket mange av tingene og er skikkelig sur for at han sier at det er i orden at hun flytter til moren. Hun har avtalt at moren skal hente henne i kveld og hun slenger stadig til han at hun ikke kommer tilbake.) 

Takk igjen, alle sammen❤️

Anonymkode: 9ec82...d81

Det er bra dere har fått snakket om det, og det er veldig bra at du er tydelig med han, det er det eneste som kan hjelpe. At hun er sur får jo bare være, det går over. Videre så må du bare fortsette å være tydelig og klar, det finnes ikke greit å bli herset rundt av andre. Du forventer jo liksom kun normal respekt og høflighet.

Anonymkode: 3f19b...da1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er bra dere har fått snakket om det, og det er veldig bra at du er tydelig med han, det er det eneste som kan hjelpe. At hun er sur får jo bare være, det går over. Videre så må du bare fortsette å være tydelig og klar, det finnes ikke greit å bli herset rundt av andre. Du forventer jo liksom kun normal respekt og høflighet.

Anonymkode: 3f19b...da1

Takk, ja blir spennende å se om han klarer å følge opp. Men, sa til han at om dette ikke går, så er forholdet over. Jeg var så tydelig og klar at jeg fikk dårlig samvittighet, men det har jeg oversett. Tenkte bare at det gjelder meg nå, jeg er for gammel til å bli herset rundt og bli kalt ting av en bortskjemt unge som aldri har hatt verken grenser eller konsekvenser i sitt liv. Nok er nok og det skjønte han. Fikk veldig vondt av han, men tenkte at dette får han bare tåle. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
oslofrk
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk, ja blir spennende å se om han klarer å følge opp. Men, sa til han at om dette ikke går, så er forholdet over. Jeg var så tydelig og klar at jeg fikk dårlig samvittighet, men det har jeg oversett. Tenkte bare at det gjelder meg nå, jeg er for gammel til å bli herset rundt og bli kalt ting av en bortskjemt unge som aldri har hatt verken grenser eller konsekvenser i sitt liv. Nok er nok og det skjønte han. Fikk veldig vondt av han, men tenkte at dette får han bare tåle. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Heia, heia, heia! 
Bravo Hi, nå ble jeg glad på dine vegne! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
22 timer siden, Anonym bruker skrev:


Vattpikk? 😄😄😄

Anonymkode: 9ec82...d81

Danskene har noen geniale gloser.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
7 timer siden, oslofrk skrev:

Heia, heia, heia! 
Bravo Hi, nå ble jeg glad på dine vegne! 

Takk❤️Håper ting blir bedre, hvis ikke så er det bare en løsning. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Virker jo som jenta sliter, kanskje bestille en time hos pyskologen?

Anonymkode: 5bdc6...2f8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...