Hvordan håndtere å bli kalt jæv... hore, jæv... fi...

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Selvsagt går det i praksis. Den dagen far reiser seg og sier «dette er mitt hjem, og du forpester det ved å tyrannisere oss». 

Da flyttet hun bare permanent til moren som hun stadig truer meg (og som jeg håper hun gjør. 
Jeg orker ikke dette lenger. 

Anonymkode: 9ec82...d81

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da flyttet hun bare permanent til moren som hun stadig truer meg (og som jeg håper hun gjør. 
Jeg orker ikke dette lenger. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Flytt fra far med det samme og si at han får oppdra datteren sin om han vil ha deg tilbake.

Man slutter å både respektere og tenne på en "mann" som ikke tar ansvar for sine barn, slik han holder på.

 

Anonymkode: 0575c...3ec

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde flyttet og sagt at mannen får ta ansvar for å gjøre datteren til et ordentlig menneske, at han må forte seg om det ikke skal være for sent, for han har sviktet som far, han har sviktet denne jenta når han ikke har skaffet henne hjelp tidligere. Hun får et sosialt handikap med en slik væremåte. Og selv om hun kanskje vil greie å oppføre seg ute blant andre så vil dette trolig følge henne inn i et forhold senere i livet, der hun kommer til å vise samme oppførsel om hun i forholdet ikke får viljen sin. Så far må innse alvoret og ta ansvar før det er for sent.

Anonymkode: 0575c...3ec

Amen til det!

Når menn ikke gidder å være fedre, så er kjærestene deres medskyldig når de heller ikke gidder å sette grenser. Eneste mulighet til å få han til å innse alvoret er å trekke seg selv tilbake og ikke gi etter før han gir seg selv et realt spark bak, og setter i gang med kjærlighet, omsorg og grenser for sine barn. 

Anonymkode: a8899...107

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Amen til det!

Når menn ikke gidder å være fedre, så er kjærestene deres medskyldig når de heller ikke gidder å sette grenser. Eneste mulighet til å få han til å innse alvoret er å trekke seg selv tilbake og ikke gi etter før han gir seg selv et realt spark bak, og setter i gang med kjærlighet, omsorg og grenser for sine barn. 

Anonymkode: a8899...107

Ja, det er det jeg mener også. Om jeg hadde hatt felles barn med en slik mann så mener jeg det er viktig å distansere seg fra ham for å vise egne unger at den bevisstløse holdningen han har som far ikke er ok, og at hans datters oppførsel er så ille at det ikke kan aksepteres. Er det flere unger involvert i det HI forteller så vil disse mye trolig også bli negativt påvirket av sin søster, så Hi bør i så fall beskytte disse, og det gjør hun ikke ved å fortsette å bo sammen med far og hans datter som han lar terrorisere familien uten at han tar ansvar.

 

Anonymkode: 0575c...3ec

[Gjest]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da flyttet hun bare permanent til moren som hun stadig truer meg (og som jeg håper hun gjør. 
Jeg orker ikke dette lenger. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Er det et stort tap, egentlig...? 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

"Tenåring".

Anonymkode: daf6b...166

Det er bare piss. Jeg har tre tenåringer, og ingen av dem har noen gang kalt meg noe i nærheten av HIs eksempler. Det er totalt utenkelig at de skulle snakke slik til noen i det hele tatt! De har sine nykker, absolutt, men de vet at det går noen grenser. 

Anonymkode: 489c8...0a4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er det jeg mener også. Om jeg hadde hatt felles barn med en slik mann så mener jeg det er viktig å distansere seg fra ham for å vise egne unger at den bevisstløse holdningen han har som far ikke er ok, og at hans datters oppførsel er så ille at det ikke kan aksepteres. Er det flere unger involvert i det HI forteller så vil disse mye trolig også bli negativt påvirket av sin søster, så Hi bør i så fall beskytte disse, og det gjør hun ikke ved å fortsette å bo sammen med far og hans datter som han lar terrorisere familien uten at han tar ansvar.

 

Anonymkode: 0575c...3ec

Akkurat! Bevisstløs holdning, er et godt begrep. Min erfaring er at selv om slike barn etter hvert flytter ut, så blir den bevisstløse holdningen til mannen værende igjen i huset. Den blir man ikke kvitt, og den er like plagsom videre. Sier ikke nei til mor. Sier ikke nei til sjefen. Sier ikke nei til naboen. Sier ikke nei til kompisene. Og så videre og så videre.

Eneste man kan gjøre er å gi han valget mellom å skaffe seg en ryggrad og beholde kjæresten, eller fortsette uten ryggrad og miste kjæresten.  

Anonymkode: a8899...107

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er så enig. Men, hun er svært bortskjemt og har hele sitt liv fått det som hun vil. Krever og forlanger hele tiden og får hun det ikke som hun vil blir det et kaos uten like. 

Anonymkode: 9ec82...d81

Huff. Jeg ser dessverre dette en del steder i dag. Jeg aner ikke hva det kommer av, men oppdragelsen har blitt borte med årene. Bestemors generasjon kunne aldri holdt på slik. Der måtte barna jobbe fra de var barn og turte gjerne ikke stå opp mot de voksne. Dagens unge blir behandlet som prinser og prinsesser. Kommer vel kanskje av at vi har for mye rikdom da og folk er livredd for at de ikke skal se velstående nok ut og dette smitter over på barna. 
 

Å være tenåring er ikke unnskyldning. Hun drar med seg ting inn i voksenlivet også.

Anonymkode: 9d4c5...b86

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff. Jeg ser dessverre dette en del steder i dag. Jeg aner ikke hva det kommer av, men oppdragelsen har blitt borte med årene. Bestemors generasjon kunne aldri holdt på slik. Der måtte barna jobbe fra de var barn og turte gjerne ikke stå opp mot de voksne. Dagens unge blir behandlet som prinser og prinsesser. Kommer vel kanskje av at vi har for mye rikdom da og folk er livredd for at de ikke skal se velstående nok ut og dette smitter over på barna. 
 

Å være tenåring er ikke unnskyldning. Hun drar med seg ting inn i voksenlivet også.

Anonymkode: 9d4c5...b86

Ev. rikdom er heller ingen unnskyldning. Vet om veldig mange virkelig rike, de lar ikke ungene sine holde på slik som His stedatter gjør.

Anonymkode: 0575c...3ec

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som om hverken du eller far virkelig vil ta tak i dette? Du avviser jo alle gode og opplagte råd. Hvis ikke hun flytter på hybel, må du gjøre det.

Anonymkode: 50551...335

[Pobie]

Slutt å stå på pinne for henne. Hun krever at du skal gjøre noe for henne, da får hun jammen spørre på en trivelig måte. Hun får bli så rabiat hun vil, stå på ditt og nekt å løfte en finger til hun skjerper seg. Hvis hun blir så rabiat at du er redd for at hun skal gjøre noe mot deg ringer du politet. Fin liten oppvekker for henne det. 

Endret 22. mai 2020 av Pobie

[Anonym bruker]

Dette handler jo også om å ikke gjøre henne en bjørnetjeneste. 

Jeg har ikke tenåring selv, men har vært en. Nå har jeg en 8åring som tester meg til de grader innimellom, og når han da er "slem" fordi han bobler over av følelser han ikke forstår noe av så er det jo min jobb å hjelpe han regulere det. Og når han da hyler "du er verdens verste mor, og jeg hater deg!" (de styggere ordene kommer sikkert en dag) Så må jo jeg lære han at sånn aksepterer ikke jeg å bli snakket til, og forklarer nettopp dette. ("du får lov til å bli sint, men sånn får du ikke snakke til meg eller andre") - Og det handler om to ting 1) Jeg lærer han selvrespekt indirekte ved å være tydelig på hvordan man skal og ikke skal tillate seg å bli snakket til. 2) Lære å respektere andre, og finne alternative måter å få ut frustrasjon. For når de står ute i den store verden så blir den jævla brutal hvis du ikke klarer å innrette deg etter visse sosiale normer. 

- Vi må slutte å oppdra etter egne følelser, dårlige samvittighet og bagasje, men faktisk tenke på hva som er det beste for barnet på sikt. Og der tror jeg vi muligens svikter litt. 

Jeg hadde ikke orket å bo som dere, men jeg tror at hvis du bare flytter så vil fortsatt ikke far ha de verktøyene han trenger for å gjøre ting anderledes. Og det haster jo litt, for snart er hun myndig og dere har mindre kontroll. Kunne kanskje familievernkontoret eller buffetat vært noe? Vet jo at de har endel kurs, kanskje også rettet mot oppdragelse av tenåringer/unge voksne? 

Anonymkode: 9dcf4...f0d

[Anonym bruker]

Jeg hadde begynt å små-le for meg selv. Alltid morsomt når ungdommer tror de kommer langt med å kalle noen stygge ting. 

Anonymkode: f7b27...596

[prekæs]

Jeg tror mange går på en smell når det gjelder å følge boka under oppdragelse. Det må kunne gå an å heve stemmen og slå i bordet når man opplever slik oppførsel, ikke bare forstå, snakke pent med og "møte" barnet. Man kan ikke forklare all dårlig oppførsel med psykiske lidelser. Det er noe med hva man skal tåle. Jeg tenker at å ta den "min grense" samtalen er viktig. Ingen som får fordeler av dårlig oppførsel. Har snakket en del med ungene om dette og de vet godt at god oppførsel, gir snille foreldre og bedre stemning. Selv blir jeg tverr og "neimenneske" når det motsatte skjer. Å hjelpe en motbydelig tenåring som kaller meg stygge ord, hadde ikke skjedd. I dette tilfelle vil til sist ungen gå på en stor smell, når hun forstår at hennes væremåte ikke fungerer ute blant andre. Andre tåler ikke slikt fra fremmende barn. Det er det bare foreldrene som gjør.

[Anonym bruker]

Men er det noen som har forsøkt å finne ut hvorfor hun oppfører seg så rabiat, annet enn at det åpenbart har skortet på god grensesetting i oppdragelsen? Det er jo åpenbart at hun ikke har det bra, så det kan jo også ligge andre ting under?

Både familievernkontor, barnevern og BUP kan bistå i slike tilfeller. Synes det er rart at det er så mange som tar til orde for at hun skal sendes på hybel - hun er fortsatt ikke voksen og foreldrene har fortatt forsørgeransvar - før andre hjelpetiltak er forsøkt. 
 

Anonymkode: 452b7...029

[sug lut]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men er det noen som har forsøkt å finne ut hvorfor hun oppfører seg så rabiat, annet enn at det åpenbart har skortet på god grensesetting i oppdragelsen? Det er jo åpenbart at hun ikke har det bra, så det kan jo også ligge andre ting under?

Både familievernkontor, barnevern og BUP kan bistå i slike tilfeller. Synes det er rart at det er så mange som tar til orde for at hun skal sendes på hybel - hun er fortsatt ikke voksen og foreldrene har fortatt forsørgeransvar - før andre hjelpetiltak er forsøkt. 
 

Anonymkode: 452b7...029

Hjelpe? Hun er en komplett dritunge. Det er ingen diagnose, det er ræva oppførsel.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Hjelpe? Hun er en komplett dritunge. Det er ingen diagnose, det er ræva oppførsel.

Ja, det er hun. Og målet er å få henne til å slutte å være det, da kan det ofte være en ide å finne ut hvorfor. De klarer det tydeligvis ikke selv. Jeg har ikke sagt noe om noe diagnose. Jeg prater om hjelpetiltak for familien som helhet.

Anonymkode: 452b7...029

[prekæs]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er hun. Og målet er å få henne til å slutte å være det, da kan det ofte være en ide å finne ut hvorfor. De klarer det tydeligvis ikke selv. Jeg har ikke sagt noe om noe diagnose. Jeg prater om hjelpetiltak for familien som helhet.

Anonymkode: 452b7...029

Det er jo tydelig at foreldrene har tålt alt for mye her og skaden er jo med stor sannsynlighet allerede skjedd når ungen er så stor og aldri fått motstand. Motstand og irettesettelser er aldri slemt når det gjøres til barnets beste. I dette tilfelle har nok foreldrene skapt et monster. Foreldrene trenger hjelp til grensesetting, selv om faren er stor for at det er for sent.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, prekæs skrev:

Det er jo tydelig at foreldrene har tålt alt for mye her og skaden er jo med stor sannsynlighet allerede skjedd når ungen er så stor og aldri fått motstand. Motstand og irettesettelser er aldri slemt når det gjøres til barnets beste. I dette tilfelle har nok foreldrene skapt et monster. Foreldrene trenger hjelp til grensesetting, selv om faren er stor for at det er for sent.

Mulig det er for sent, men det er jo verdt et forsøk å få hjelp utenfra om det er aldri er vært prøvd før. Selvsagt skal hun møte motstand og irettesettes i tillegg, aldri sagt noe annet. 

Anonymkode: 452b7...029

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er rart at det er så mange som tar til orde for at hun skal sendes på hybel - hun er fortsatt ikke voksen og foreldrene har fortatt forsørgeransvar - før andre hjelpetiltak er forsøkt. 

Er det virkelig så mange som tar til orde for å sende henne på hybel?

Det vil gjøre vondt verre, mener jeg.

Her må far komme på banen og virkelig begynne å bry seg om denne datteren. Det er en grunn for at hun er blitt som hun er blitt. Han jatter med og gir henne alt hun vil ha, materielt og gjøre henne tjenester. Men hun er jo tydeligvis ikke trygg. 

https://rvtssor.no/aktuelt/243/-ndash-ikke-oppdra-barnet-oppdra-deg-selv/

Og for at far skal motiveres til å gjøre det, må HI forlate han og si hun kommer ikke tilbake før dette skjer. 

Anonymkode: a8899...107

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man slutter å både respektere og tenne på en "mann" som ikke tar ansvar for sine barn, slik han holder på.

Anonymkode: 0575c...3ec

Ja, man skulle jo tro det!

Men når man ser hva en del kvinner velger seg ut av «menn», så må det finnes en del kinks og perversiteter der ute, for menn uten baller og menn som kan bøye seg bakover er jammen i skuddet!

Anonymkode: a8899...107

[oslofrk]

Kjære HI.

Jeg har hatt krevende stebarn selv, men de har aldri kalt meg så stygge ting. Jeg er så enig med de over. Du må ta ansvar for deg selv og i verste fall flytte. I dag kan du gå inn på badet og se deg i speilet. Kvinn deg opp med alt du har. Skriv ned og øv. Snakk med mannen din og neste gang hun kommer ser du henne i øynene og forteller at dere må snakke sammen. Prøv deg frem alene først - forberedelse på vanskelige samtaler er tingen! 
«Nina - dette går ikke. Jeg tolererer ikke at du snakker til meg på en så ufin måte. Du har mange gode kvaliteter og jeg ønsker deg et godt liv, men denne oppførselen godtar jeg ikke». 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, oslofrk skrev:

Kjære HI.

Jeg har hatt krevende stebarn selv, men de har aldri kalt meg så stygge ting. Jeg er så enig med de over. Du må ta ansvar for deg selv og i verste fall flytte. I dag kan du gå inn på badet og se deg i speilet. Kvinn deg opp med alt du har. Skriv ned og øv. Snakk med mannen din og neste gang hun kommer ser du henne i øynene og forteller at dere må snakke sammen. Prøv deg frem alene først - forberedelse på vanskelige samtaler er tingen! 
«Nina - dette går ikke. Jeg tolererer ikke at du snakker til meg på en så ufin måte. Du har mange gode kvaliteter og jeg ønsker deg et godt liv, men denne oppførselen godtar jeg ikke». 

Ja, jeg vurderer hele forholdet, orker ikke å ha det slik. Hun hyler, banner og skriker hele tiden, jeg blir helt utslitt av det. Det går ikke å snakke med henne, hun bare låser seg inne på rommet. Vi har prøvd. Hun nekter å face ting.

Anonymkode: 9ec82...d81

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det går ikke å snakke med henne, hun bare låser seg inne på rommet. Vi har prøvd. Hun nekter å face ting.

Anonymkode: 9ec82...d81

Vi?

Du er kjæresten til faren hennes!

Du har ingenting med å skulle oppdra henne!

Denne jenta er et barn, som åpenbart har behov for foreldre som tar sin rolle på alvor. 

Det eneste du behøver å bry deg med, er om dette er en mann som passer som kjæreste for deg. En mann som slipper til kjæresten i et forsøk på å oppdra tenåringsjenta hans, når han selv ikke greier det, må da være omtrent det laveste man kommer på partnermarkedet, hvis man ikke da har særinteresser. Vet i alle fall for min egen del at evnen til å være pappa er det kriteriet jeg setter høyest hos en mann. 

Anonymkode: a8899...107

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi?

Du er kjæresten til faren hennes!

Du har ingenting med å skulle oppdra henne!

Denne jenta er et barn, som åpenbart har behov for foreldre som tar sin rolle på alvor. 

Det eneste du behøver å bry deg med, er om dette er en mann som passer som kjæreste for deg. En mann som slipper til kjæresten i et forsøk på å oppdra tenåringsjenta hans, når han selv ikke greier det, må da være omtrent det laveste man kommer på partnermarkedet, hvis man ikke da har særinteresser. Vet i alle fall for min egen del at evnen til å være pappa er det kriteriet jeg setter høyest hos en mann. 

Anonymkode: a8899...107

Jeg prøver ikke å oppdra henne, men ville si til henne at hun ikke får kalle meg slike ting. Jeg legger meg ikke oppi hans (manglende) oppdragelse. Jeg oppdrar mine barn, han får oppdra sin datter. Men, uansett hvem som hadde sagt slikt til meg så hadde jeg sagt fra om at det ikke er greit. Jeg fikk bare beskjed om å brenne enn viss plass før hun smalt døra til rommet og låste. 

Anonymkode: 9ec82...d81