Hva er det som feiler mannen min? Det er umulig å leve med han (?) 😥

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, det var min eksmann som fikk diagnosen etter vi ble skilt. Han var alt du ramser opp, men umulig å leve i et parforhold med.

Anonymkode: d1f6a...032

Så fantastisk å "treffe deg" her. Hva tenker du nå da? Noe du angrer på? Hvordan fikk han diagnosen? Noe som skulle vært gjort annerledes? Har han samvær med barna?  Hvor mye? Fungerer det? (Ikke føl deg presset til å svare på alt)

💙💙

Anonymkode: 11961...cd2

[Anonym bruker]

Etter at vi skal få hjelp hos familievernkontoret/barnevernet så har det resultert i at mannen har blitt konstant sint og sur (siste uken pga er VELDIG imot å være innblandet i barnevernet/familievernkontoret) Nå forteller han at han er mye sint! Snakker høylytt, skriker til barna og er fysisk med eldste. Det er ene og alene pga min oppførsel opp igjennom årene. Er jeg som ikke har respektert han og hvordan han ønsker å ha det her i huset. Jeg har gått i mot han sier han... Kan det rett og slett være meg (og barna) som har plaget han til å være så sint? Nei, nå angrer jeg nesten og blir usikker.

Kanskje det er jeg som er problemet? (Jeg har laget mange tråder her inne om episoder og jeg har fått samme beskjed hver gang om at jeg må flytte herfra..men likevel) Hvorfor tviler jeg? Og hvorfor tar jeg på meg all skylden nå? Han sier at før var han bare snill og grei. Han var aldri sint osv..

 

H.i.

Anonymkode: 11961...cd2

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter at vi skal få hjelp hos familievernkontoret/barnevernet så har det resultert i at mannen har blitt konstant sint og sur (siste uken pga er VELDIG imot å være innblandet i barnevernet/familievernkontoret) Nå forteller han at han er mye sint! Snakker høylytt, skriker til barna og er fysisk med eldste. Det er ene og alene pga min oppførsel opp igjennom årene. Er jeg som ikke har respektert han og hvordan han ønsker å ha det her i huset. Jeg har gått i mot han sier han... Kan det rett og slett være meg (og barna) som har plaget han til å være så sint? Nei, nå angrer jeg nesten og blir usikker.

Kanskje det er jeg som er problemet? (Jeg har laget mange tråder her inne om episoder og jeg har fått samme beskjed hver gang om at jeg må flytte herfra..men likevel) Hvorfor tviler jeg? Og hvorfor tar jeg på meg all skylden nå? Han sier at før var han bare snill og grei. Han var aldri sint osv..

 

H.i.

Anonymkode: 11961...cd2

Du tviler fordi du gjennom år har blitt mer og mer vant med "galskapen".

Nå har dette gått så langt at du aksepterer at barna dine utsettes for psykisk og fysisk vold, og at du lurer på om du og barna er skyld i dette. Ser du ikke selv hvor galt det er?

Nå har dette gått så langt at du må ta et valg. Her og nå. Ikke om enda en uke eller enda en måned eller enda et år. For hver dag som går tillater DU at ungene dine skades. Det er omsorgssvikt, ikke bare fra hans side, men like mye fra din side, for du godtar det!

Siden situasjonen hjemme har eskalert de siste dagene og han er blitt enda mer sint og utagerer mer mot barna har du i realiteten ikke noe valg om du ønsker å beholde barna dine. Du må komme deg unna ham!

Kontakt nærmeste krisesenter, for du trenger tydeligvis hjelp til å komme deg ut av dette voldelige forholdet du er i og lar ungene dine bli skadet av...

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Om du ikke ønsker å miste ungene dine får du ungene dine ut av dette voldelige hjemmet. Ring krisesenteret i morgen!

Anonymkode: d308e...412

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ring krisesenteret i morgen!

Hun kan vel like gjerne ringe nå?

Hun bør komme seg vekk fortest mulig.

Ser for meg at det er dette som er årsak til at barnevernet er innblandet, og hvis hun ikke foretar seg noe når barna utsettes for vold, så risikerer hun selv å miste omsorgen. 

Anonymkode: 88b44...d24

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje det er jeg som er problemet?

Ja, ut fra det du skriver nå, så er det det. Du er utsatt for vold, og er handlingslammet. Barna dine lider, mens du sitter der uten å gjøre noe. Du risikerer faktisk at verken du eller mannen din anses som skikket til å ta dere av barn. 

Anonymkode: 88b44...d24

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun kan vel like gjerne ringe nå?

Hun bør komme seg vekk fortest mulig.

Ser for meg at det er dette som er årsak til at barnevernet er innblandet, og hvis hun ikke foretar seg noe når barna utsettes for vold, så risikerer hun selv å miste omsorgen. 

Anonymkode: 88b44...d24

Enig i det. Jeg må innrømme at jeg tenkte at hvis mannen var våken så var det vanskeligere å gjøre det nå. Lettere å "ta med barna ut en tur" i morgen, og komme seg unna slik. Men i prinsipp er jeg enig med deg i at hun bør kontakte krisesenteret så fort som mulig - helts umiddelbart, for dette har fått pågå altfor lenge.

Anonymkode: d308e...412

[Anonym bruker]

På 9.5.2020 den 23.01, Anonym bruker skrev:

Etter at vi skal få hjelp hos familievernkontoret/barnevernet så har det resultert i at mannen har blitt konstant sint og sur (siste uken pga er VELDIG imot å være innblandet i barnevernet/familievernkontoret) Nå forteller han at han er mye sint! Snakker høylytt, skriker til barna og er fysisk med eldste. Det er ene og alene pga min oppførsel opp igjennom årene. Er jeg som ikke har respektert han og hvordan han ønsker å ha det her i huset. Jeg har gått i mot han sier han... Kan det rett og slett være meg (og barna) som har plaget han til å være så sint? Nei, nå angrer jeg nesten og blir usikker.

Kanskje det er jeg som er problemet? (Jeg har laget mange tråder her inne om episoder og jeg har fått samme beskjed hver gang om at jeg må flytte herfra..men likevel) Hvorfor tviler jeg? Og hvorfor tar jeg på meg all skylden nå? Han sier at før var han bare snill og grei. Han var aldri sint osv..

 

H.i.

Anonymkode: 11961...cd2

Å herre. Hvis DU og UNGENE ikke trives med å leve i det huset, så må dere jo ta konsekvensen av det. Og få dere et liv dere trives med. Hvis HAN i tillegg er rasende på deg - da gjør du ham jo en kjempetjeneste med å flytte! Vinn/vinn! 

Anonymkode: 18a0e...cee

[Anonym bruker]

On 5/9/2020 at 11:01 PM, Anonym bruker said:

Etter at vi skal få hjelp hos familievernkontoret/barnevernet så har det resultert i at mannen har blitt konstant sint og sur (siste uken pga er VELDIG imot å være innblandet i barnevernet/familievernkontoret) Nå forteller han at han er mye sint! Snakker høylytt, skriker til barna og er fysisk med eldste. Det er ene og alene pga min oppførsel opp igjennom årene. Er jeg som ikke har respektert han og hvordan han ønsker å ha det her i huset. Jeg har gått i mot han sier han... Kan det rett og slett være meg (og barna) som har plaget han til å være så sint? Nei, nå angrer jeg nesten og blir usikker.

Kanskje det er jeg som er problemet? (Jeg har laget mange tråder her inne om episoder og jeg har fått samme beskjed hver gang om at jeg må flytte herfra..men likevel) Hvorfor tviler jeg? Og hvorfor tar jeg på meg all skylden nå? Han sier at før var han bare snill og grei. Han var aldri sint osv..

 

H.i.

Anonymkode: 11961...cd2

Hva mener du med fysisk?

Lar du eldste være syndebukk i familien? Han kommer til å hate deg for dette.. 

Anonymkode: 1b096...d39

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du med fysisk?

Lar du eldste være syndebukk i familien? Han kommer til å hate deg for dette.. 

Anonymkode: 1b096...d39

Hva mener du? Hvordan lar jeg eldste bli en syndebukk? 

Fysisk, tar tak i ungen. Sånn at ungen blir rød på armen og får vondt. Men jeg har skjønt nå at alt bunner i at han eldste ikke er en biologisk sønn. Mannen min er alltid sur og negativ mot min sønn. Mannen min prøver innimellom å gjøre mye bra for gutten min, men min mann tåler ikke noe motstand. Er vell ingen barn som alltid lyer med en gang, snakker bare pent, sitter alltid fint ved bordet.. osv.? 

Hi.

Anonymkode: 11961...cd2

[Anonym bruker]

Du feiler og insisterer på å feile komplett som mor. Du gnæger her inne, men gjør ikke en dritt, og ungene dine kommer til å holde det mot deg resten av livet om du ikke faktisk går fra ham.

Anonymkode: 0ee70...4c3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du? Hvordan lar jeg eldste bli en syndebukk? 

Fysisk, tar tak i ungen. Sånn at ungen blir rød på armen og får vondt. Men jeg har skjønt nå at alt bunner i at han eldste ikke er en biologisk sønn. Mannen min er alltid sur og negativ mot min sønn. Mannen min prøver innimellom å gjøre mye bra for gutten min, men min mann tåler ikke noe motstand. Er vell ingen barn som alltid lyer med en gang, snakker bare pent, sitter alltid fint ved bordet.. osv.? 

Hi.

Anonymkode: 11961...cd2

Du ødelegger virkelig barna dine ved å bo sammen med denne mannen altså.

Uansett hvor mange grunner eller diagnoser oppførselen hans skyldes så skader han barna. Om sønnen din på toppen av det hele forskjellsbehandles skader det han dobbelt opp.

Jeg vil tro denne mannen vil fungere bedre som samværsforelder, å ha barna bare perioder av tiden og fri fra dem ellers vil roe han ned. Han vil da også slippe å ha sønnen som ikke er biologisk sønn på besøk.

Hensynet til deg kommer i aller siste rekke her, du må beskytte barna dine, og det gjør du ved å flytte fra denne mannen! Jo mer du forteller, jo verre blir det jo. Kom deg vekk.

Anonymkode: c22f2...5e7

[the amazing spidermamma]

På 9.5.2020 den 23.16, Anonym bruker skrev:

Beklager, siterte feil! 

På 9.5.2020 den 23.01, Anonym bruker skrev:

Etter at vi skal få hjelp hos familievernkontoret/barnevernet så har det resultert i at mannen har blitt konstant sint og sur (siste uken pga er VELDIG imot å være innblandet i barnevernet/familievernkontoret) Nå forteller han at han er mye sint! Snakker høylytt, skriker til barna og er fysisk med eldste. Det er ene og alene pga min oppførsel opp igjennom årene. Er jeg som ikke har respektert han og hvordan han ønsker å ha det her i huset. Jeg har gått i mot han sier han... Kan det rett og slett være meg (og barna) som har plaget han til å være så sint? Nei, nå angrer jeg nesten og blir usikker.

Kanskje det er jeg som er problemet? (Jeg har laget mange tråder her inne om episoder og jeg har fått samme beskjed hver gang om at jeg må flytte herfra..men likevel) Hvorfor tviler jeg? Og hvorfor tar jeg på meg all skylden nå? Han sier at før var han bare snill og grei. Han var aldri sint osv..

 

H.i.

Anonymkode: 11961...cd2

 

Det er IKKE du som gjør at han blir sint /oppfører seg dårlig. Det er HAN som har ansvaret for sin oppførsel. Alltid. 

Kom dere vekk. For barnas skyld, og for din egen. 

Han er ikke offeret her. Han er et voksent menneske med ansvar for sine egne handlinger. 

Jeg synes synd på barna dine som lever i dette hver dag. Nå er det du som må ta ansvar og beskytte dem. Dette blir ikke bedre. 

[Superdolly]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du? Hvordan lar jeg eldste bli en syndebukk? 

Fysisk, tar tak i ungen. Sånn at ungen blir rød på armen og får vondt. Men jeg har skjønt nå at alt bunner i at han eldste ikke er en biologisk sønn. Mannen min er alltid sur og negativ mot min sønn. Mannen min prøver innimellom å gjøre mye bra for gutten min, men min mann tåler ikke noe motstand. Er vell ingen barn som alltid lyer med en gang, snakker bare pent, sitter alltid fint ved bordet.. osv.? 

Hi.

Anonymkode: 11961...cd2

Det er ikke lov med fysisk avstraffelse av barn. Og nei, ingen barn lystrer alltid, og det er de voksnes jobb å takle det uten å bli fysiske mot barnet/barna. Nå er det omtrent to uker siden du startet denne tråden, du har skrevet her inne før, og du lar det bare skure og gå. 

Mannen din kommer aldri til å endre seg. Barna dine vokser opp med en enorm usikkerhet hvor de aldri vet hvor de har pappa, hvilket humør han er i og hva som kommer til å skje hvis de gjør slik eller sånn. Synes du det er greit å tenke på at barna dine skal være redde for å vri seg litt på stolen under middagen?

Og igjen, det er ikke du som er problemet. Mannen selv er problemet og han nekter å innse det og forsøker derfor å legge det over på deg. Hvis han kan dytte skylden over på deg så slipper han både å ta ansvar for sine egne handlinger og han slipper å tenke på at han skal endre sin egen oppførsel. Men du er en del av problemet fordi du ikke vil forlate ham. 

Og jeg tror anonym ...d39 mente at du heller lar mannen utsette det eldste barnet ditt for fysisk avstraffelse enn å ta ansvar og forlate mannen. Du er den voksne, du må ta tak, men i stedet så lar du det skure og gå. Dette kommer ikke til å gå over og endre seg bare du ignorerer problemet. Og det er det eldste barnet ditt som betaler den høyeste prisen.

[Anonym bruker]

Det jeg har gjort er å be om møte alene med barnevernet, det har jeg hatt. Det var et godt møte. Barnevernet kommer til oss i morgen på hjemmebesøk. Jeg var også med mannen på sinnemestring på familievernkontoret (Han vil absolutt ha meg med, selv om jeg foreslo at det kunne vært godt for han å prate alene uten innblanding fra meg).

Jeg sa også til han i går at han måtte flytte hvis han ikke endrer seg. Jeg ba han også om å skifte jobb = blir vekke flere uker av gangen. (Han søkte på 1 jobb i går)

Det som også er dumt er at jeg er uten inntekt i 3 mnd fremover, noe som gjør det enda vanskeligere for meg. 

Jeg har gjort en del tiltak. Men jeg har sikkert ikke gjort nok (enda)

H.i 

Anonymkode: 11961...cd2

[Anonym bruker]

31 minutes ago, Anonym bruker said:

Det jeg har gjort er å be om møte alene med barnevernet, det har jeg hatt. Det var et godt møte. Barnevernet kommer til oss i morgen på hjemmebesøk. Jeg var også med mannen på sinnemestring på familievernkontoret (Han vil absolutt ha meg med, selv om jeg foreslo at det kunne vært godt for han å prate alene uten innblanding fra meg).

Jeg sa også til han i går at han måtte flytte hvis han ikke endrer seg. Jeg ba han også om å skifte jobb = blir vekke flere uker av gangen. (Han søkte på 1 jobb i går)

Det som også er dumt er at jeg er uten inntekt i 3 mnd fremover, noe som gjør det enda vanskeligere for meg. 

Jeg har gjort en del tiltak. Men jeg har sikkert ikke gjort nok (enda)

H.i 

Anonymkode: 11961...cd2

Du burde spørre barnevernet følgende. Hvis mannen min kjefter og er fysisk avstraffende med barnet - kommer dere til å ta barna mine hvis jeg ikke beskytter dem mot det?

Mulig det får deg til å våkne.

Anonymkode: 1b096...d39