Gå til innhold

Hva er det som feiler mannen min? Det er umulig å leve med han (?) 😥


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som en mer ekstrem versjon av min eksmann som viste seg å ha Aspergers. Anbefaler deg å lese litt om det.

Anonymkode: d1f6a...032

Tenkte også i den retningen. Vår sønn har den diagnosen, og han er skremmende lik sin far - selvsagt uten at far ser dette selv. 🤪 Som venn og kollega er min mann upåklagelig fordi det faller inn under særinteresse, men som far og partner er han tung å leve med, og minner en del om HIs mann i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 9a6aa...1f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Anonym bruker skrev:

De er ikke sammen lenger, de gikk fra hverandre etter at jeg ble voksen. Det gikk veldig fint når han ikke var hjemme, han jobbet veldig mye og var lite hjemme. Men vi hadde en del konflikter når han var hjemme, og han og mamma kranglet også mye. Han så over hodet ikke våre behov og skulle ha det meste på sin måte. Mamma var også ganske "streng", men hennes regler var mer begrunnet i hva som var best for oss barna, så det forstod vi og syntes var helt greit. Når vi protesterte på noe kunne mamma forklare og være åpen for å komme frem til en løsning hvis det var noe som var veldig viktig for oss, mens pappa ble sur og furten og så ikke vår side av ting i det hele tatt.

Han var veldig ofte urimelig og barnslig i diskusjoner, da jeg ble tenåring var jeg mer voksen enn ham. Jeg visste stort sett at mamma var enig med meg, men hun satt bare og sa ingenting fordi hun ikke ville blande seg inn i konfliktene. Hun har bekreftet dette etter at jeg ble voksen, men sier hun ikke ville blande seg fordi pappa bare hadde blitt enda surere. Det er sikkert sant, men jeg følte meg veldig sviktet der og da.

Husker jeg spurte mamma flere ganger om ikke de kunne skille seg. Jeg var ikke så veldig bekymret for samværet, for jeg tenkte at han ikke brydde seg nok om oss til å gidde å ha så mye samvær uansett. Da jeg var 15 orket jeg ikke mer og valgte en vgs som lå et stykke unna for å kunne flytte på hybel.

Beklager, sikkert ikke dette du ville høre, men det er jo ikke sikkert din mann er lik min far.

Anonymkode: 7aaad...485

Høres akkurat ut som min mann. 

Tusen takk for at du delte 💙

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han får ikke sex. Gi han sex, problem løst

Anonymkode: 8738f...7ef

Vi har sex. Ikke noe gale der

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du skal la de hjelpe dere, HI.

Det er litt vanskelig å forstå, ut fra det du skriver, om dette er noe som alltid har vært sånn, eller om det har utviklet seg.

Uansett tenker jeg at dersom han har en grad av selvinnsikt så bør han oppsøke lege og snakke med legen om hvordan han føler det. Det kan være en depresjon, endringer i hormoner, eller andre ting.

Det kan også være en personlighetsforstyrrelse, hvis han f.eks. sier at han er lei seg og gjerne vil, men du samtidig merker at han ikke egentlig prøver, eller, tilmed, saboterer for seg selv. 

Anonymkode: 88b44...d24

Han har desverre ikke selvinnsikt. 

Og ja. Han saboterer for seg selv. Han har rett og slett ikke peiling 

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her igjen.

 

Mannen min sier at nå som både barnevernet og familievernkontoret er innblandet så blir det mye! Og han forstår rett og slett ikke sammenhengen!  

Han forstår ikke at barnas behov kommer før han sine behov. Han er som et barn når han prøver å oppdra de. Han er en bedre pappa for de yngste barna enn de som er eldre. Han klarer ikke å følge opp. Men han er også mye sint og plutselig sint på barna hvis barna ikke lyer. Barna blir ofte skremt av han. Og måten han snakker med barna på.. Barna blir ofte såret av han. Det er ikke bra. Han ser det ikke selv.

Men når situasjonen er sånn. Hva kan barnevernet hjelpe med?

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Anonym bruker said:

 

Men når situasjonen er sånn. Hva kan barnevernet hjelpe med?

Kanskje de kan motivere deg til å ta ansvar og beskytte barna..

Hvorfor i alle dager har du fått 3+ barn med han...

Anonymkode: 1b096...d39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så langt jeg kan se, har du enda ikke gitt oss noe svar på om dette er nylig oppstått eller om det har vært sånn hele veien, HI.

Er det noen grunn for at du ikke svarer på dette?

Slik du beskriver han, høres han ut som han har hva man kaller svekkede sjelsevner. Men det er jo avgjørende å finne ut om dette er noe han alltid har hatt, eller om det er noe akutt. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette stemmer og ikke er farget av at dere har konflikter så er ikke mannen din helt god. Jeg ville tatt imot all hjelp jeg kunne få og vært åpen mot dem. De har nok sikkert faglig tyngde til å kunne "lese" mannen din og kanskje de har gode råd og virkelig kan hjelpe dere. Kanskje dere kan gjøre ting på en måte slik at mannen føler seg hørt og han slik kan fungere bedre.

Jeg forstår at du ikke ønsker å skille deg, men om du hele tiden må dekke opp for mannens mangler, så er det faktisk bedre å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så langt jeg kan se, har du enda ikke gitt oss noe svar på om dette er nylig oppstått eller om det har vært sånn hele veien, HI.

Er det noen grunn for at du ikke svarer på dette?

Slik du beskriver han, høres han ut som han har hva man kaller svekkede sjelsevner. Men det er jo avgjørende å finne ut om dette er noe han alltid har hatt, eller om det er noe akutt. 

Anonymkode: 88b44...d24

Beklager at jeg ikke har vært tydelig på det. Han har nok alltid vært sånn. Men det har blitt verre for hvert barn vi har fått. Det har også blitt verre etter at han startet i en annen jobb = er mer hjemme.

Hva er sjelsevner?

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun har heller ikke svart på hva slags type jobb han ha

Anonymkode: 50178...3fa

Han jobber innenfor det maritime. 

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Hvis dette stemmer og ikke er farget av at dere har konflikter så er ikke mannen din helt god. Jeg ville tatt imot all hjelp jeg kunne få og vært åpen mot dem. De har nok sikkert faglig tyngde til å kunne "lese" mannen din og kanskje de har gode råd og virkelig kan hjelpe dere. Kanskje dere kan gjøre ting på en måte slik at mannen føler seg hørt og han slik kan fungere bedre.

Jeg forstår at du ikke ønsker å skille deg, men om du hele tiden må dekke opp for mannens mangler, så er det faktisk bedre å gå.

Det er sånn det er, desverre. Jeg er glad i han og ønsker at det skal fungere. Men nå klarer jeg snart ikke mer 😔 ja, må hele tiden reparere etter han 🥴🥴

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Beklager at jeg ikke har vært tydelig på det. Han har nok alltid vært sånn. Men det har blitt verre for hvert barn vi har fått. Det har også blitt verre etter at han startet i en annen jobb = er mer hjemme.

Hva er sjelsevner?

Anonymkode: 11961...cd2

Ok, da er det nok ikke noe som haster å finne ut av, f.eks. en nylig oppstått sykdom.

Sjelsevner er mer en slags samlebetegnelse på hvor god man er på empati og se sammenhenger, se seg selv utenfra og hvordan andre opplever en, f.eks. å se at man som voksen har et større ansvar enn et barn f.eks. 

Han høres rett og slett ikke ut som et egnet farsemne, og jeg synes du må tenke mer på hvordan ungene har det, enn på å holde familien samlet. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på autisme/Asberger da jeg leste innlegget ditt. Interessene hans trenger ikke være noe som skiller seg ut noe særlig, og noe som lett oppdages av deg eller andre. En høytfungerende autist blir ofte ansett som litt «rar», vanskelig å samarbeide med, eller sær, men enkelte er så flinke til å maskere seg (Ofte ubevisst, lært fra barndommen) at det ikke ville falt noen inn at de er autister, før en fagperson får avdekket hvordan personen EGENTLIG tenker og føler. Og de er ofte så slitne av dette å passe inn hos «normale» og har lite kapasitet til å skjønne og ta seg av/ha medfølelse med andre. Du burde lese litt om det, og ikke bare norske artikler da de ofte beskriver det veldig stereotypt. Les gjerne på Quora, der er det mange høytfungerende autister som skriver/svarer på hvordan det er for dem. Men det er klart: det kan være mannen din «bare» er en fjott... 

Anonymkode: c1ac7...6be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har bodd sammen noen år og jeg bruker enormt med energi på å prøve å forklare han hvordan han "må oppføre" seg. Jeg spør her fordi jeg trenger hjelp til å vite hva jeg skal gjøre!

Noen eksempel:

- Han forstår ikke at andre kan bli såret av han sine handlinger. Han har null selvinnsikt.

- Han er litt paranoid og tenker at vi i familien har en agenda om å ønske å irritere han. 

- Han tar ALT opp i verste mening!.

- Han klarer ikke å forstå at spedbarnet ikke er trøtt når mannen ønsker å sove.  Reagerer med å bli sint på barnet.

- Mannen blir sur på spedbarnet hvis barnet må ha mat når mannen sin mat er varm (middag)

- Han blir sint på 1 åringen pga 1 åringen trasser han. 1 åringer trasser ikke (?)

- Han tar aldri initiativet til å snakke om problemer vi har. (Noen ganger virker det som han ikke forstår hvorfor vi har problemer)

- Han ønsker aldri å prate. På kveldene vil han bare at vi skal se på TV. Jeg savner en samtalepartner.

Men han er jo også veldig flink til å ordne i huset, vasker huset. Bader barna. Flink i jobben sin. Kommer alltid tidsnok.

Men et samliv med han er vanskelig.. Og barna har det ikke bra pga han selv oppfører seg som et barn. Er umulig å snakke med han. Vi har også måtte ta et kurs gjennom helsestasjonen. Men han har ikke lært noe.. Er f.eks barnet som må endre seg før han vil endre seg.. 

Jeg trenger hjelp. Ønsjer ikke at barna skal vokse opp i et skillsmissehjem 

 

Anonymkode: 11961...cd2

Ønsker du at de skal vokse opp med en person som helt klart setter sine egne behov foran barnas hver eneste gang, da? Det er jo MYE verre! Han mangler jo empati og innlevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Det er jo et bredt spekter. Min eksmann fungerte ypperlig på jobb. Men fungerte ikke som partner og far. Hadde livet hans kun bestått av arbeid, og ikke familieliv, hadde han fungert utmerket. 
 

Mange voksne som går udiagnostisert rundt, men skaper hodebry for partner og barn 

Anonymkode: d1f6a...032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er sånn det er, desverre. Jeg er glad i han og ønsker at det skal fungere. Men nå klarer jeg snart ikke mer 😔 ja, må hele tiden reparere etter han 🥴🥴

Anonymkode: 11961...cd2

Du skjønner at dette blir veldig feil?

Barna får jo et helt skjevt bilde av hvordan voksne skal være, noen kan oppføre seg akkurat som de vil og sette egne behov først, mens andre skal gå etter å reparere... Hvem av rollene mener du barna skal ta? De tar etter vet du, og uansett hvor mye du buffrer mellom far og barn, uansett hvor mye du prøver å lære dem hvordan man skal være som voksen, så ser de og tar etter.

Anonymkode: c22f2...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pga barna og at vi er gift. Ville jo ikke at det skulle ende sånn. Er ikke kjekt å måtte være alene.

Og en annen ting. Jeg får skylden og han føler at han aldri er god nok. 

Anonymkode: 11961...cd2

Men ... han er jo ikke god nok. Hvis ungene er redd ham, og ikke får sine behov dekket, så er han ikke god nok som far. Og hvis du går rundt og glatter over når han sårer eller overkjører dem, og hvis du ikke har noen samtalepartner eller venn i ham, så er han ikke god nok som ektefelle heller. 
 

Hvorfor skal du og barna lide videre bare for å skåne ham fra å måtte ta til seg den kjensgjerningen? Han skåner jo ikke dere. 
Noen mennesker bør ikke være i intime relasjoner med andre. Din mann er nok en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Beklager at jeg ikke har vært tydelig på det. Han har nok alltid vært sånn. Men det har blitt verre for hvert barn vi har fått. Det har også blitt verre etter at han startet i en annen jobb = er mer hjemme.

Hva er sjelsevner?

Han jobber innenfor det maritime. 

Anonymkode: 11961...cd2

Har han gått fra en jobb med mye fordypning i et fagfelt og lite behov for samhandling og kommunikasjon, til en som krever mer av ham sosialt?

 

Anonymkode: 50178...3fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De med ADHD har ikke problemer med forstålsen for at barnas behov må komme først, selv om de ikke til alltid klarer å etterleve det. 

Anonymkode: 50178...3fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Du sier barnevernet er innblandet. Jeg tenker det beste du kan gjøre her så ikke dere begge mister barna er å gå fra mannen hvis dere har prøvd det meste uten at det funker. Du sier også at du ikke ønsker barna skal vokse opp i skilmissehjem. Er du klar over hvor skadelige forhold barna lever i når ting er som det du beskriver i hjemmet deres? Barn blir redde og usikre av foreldre som hele tiden blir sinte på det og kjefter. Et barn på 1 år trasser ikke nei. Ingen barn trasser. De blir selvstendige. Men 1 åringer har som regel behov som ikke blir dekket som utløser frustrasjon, uro og det som mange kaller «trassing». Det er det far gjør. Han skaper uforutsigbarhet og usikre barn og på langsikt er ikke det bra. Det påvirker den psykiske helsa og tilknytning til andre mennesker i voksenalder. Det beste for barna er faktisk ikke alltid at foreldre holder sammen uansett hva og i dette tilfellet vil jeg påstå det er skadelig. Far må skjerpe seg og innse at han har et problem. Jeg hadde gått fra far og krevd at han oppsøker profesjonell hjelp og sinnemestring før vi kan eventuelt kan bli en familie igjen. Du har ikke ansvaret for å oppdra en voksen mann. Du har et ansvar å skjerme barna dine fra skadelige forhold og eneste oppdrahelsesansvaret du har er med barna dine. Barnas beste må være første prioritet.

Anonymkode: 2ab11...d17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte også å skrive at barna ser og blir påvirket, selv om man ikke skulle trodd det. De blir preget de også av hvordan han er og de ser hvordan du er og hvordan dere er sammen er det de tar etter og jeg vil si at ingen av delene er bra. Far er hensynsløs og mangler empati. Du er usikker og dilter etter han for å reparere. Ingen av delene er gode rollemodeller og lærer ingenting om hva som er normalt i et samliv. Barna tar etter det de ser, ikke hva som blir sagt. Enten blir de å ta etter fars oppførsel eller din oppførsel når de blir eldre. Tenk på hvilken mann eventuelt deres sønn skal bli eller hvilke verdier i en mann deres datter skal se ettwr og hva de skal godta av en partner når de blir eldre.

Anonymkode: 2ab11...d17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her igjen!

I dag har det vært en fin dag. Og da blir jeg så usikker.

Virker som alt utenfra er avgjørende!  At han får nok søvn. At han ikke har stress på seg. At ungene er rolig osv. Er det sånn med asparges?  

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen!

I dag har det vært en fin dag. Og da blir jeg så usikker.

Virker som alt utenfra er avgjørende!  At han får nok søvn. At han ikke har stress på seg. At ungene er rolig osv. Er det sånn med asparges?  

Anonymkode: 11961...cd2

Absolutt. De har ikke nødvendigvis lavere toleranse for stress, men de har flere ting de blir stresset av, så begeret fylles fortere opp. Dermed tåler de gjerne mer når det er rolig rundt dem og ikke så mange sanseinntrykk, når de er uthvilt, slipper å forholde seg til mange mennesker osv.

Anonymkode: 7aaad...485

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernet er opptatt av hva du gjør for p bedre situasjonen. Det er ikke bare mannen din som må endre seg for at de skal avslutte saken. Så lenge han ikke er i stand til/ikke ønsker å endre seg, må du gjøre det som er best for barna. De skal ikke måtte tåle 5 dårlige dager for 1 god. Jeg kan skjønne at du ikke ønsker at barna skal vokse opp i et skilsmissehjem, men barnas mulighet for å møte verden som trygge, gode voksne står på spill når de må vokse opp ustabilt og utrygt. Den de vil bebreide er seg. Du bør være oppegående nok til å ta de rette valgene. 
 

Jeg valgte å melde et familiemedlem til bv pga de utrygge forholdene de bodde i. Bv forsøkte i 3 år med hjelpetiltak, men ene forelderen manglet selvinnsikt til å endre seg. Den andre kvidde seg til å flytte pga. utfordringer det ville vært mtp. jobb og aleneforeldertilværelsen. Det ble en spiral av unnskyldninger for hvorfor det var best at de ble boende sammen. Nå har det (endelig) blitt bestemt at barna skal plasseres i fosterhjem. Hadde den ene flyttet, hadde den kunne fått omsorgen, men nå har begge mistet barna. Det triste er at de nå flytter fra hverandre, for de var kun sammen pga. barna. 
 

Du må vise bv at du tar de rette valgene for barna. Hvis far ikke endrer seg, er det din plikt å skåne ungene. 

Anonymkode: 7ce11...129

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...