Gå til innhold

Hva er det som feiler mannen min? Det er umulig å leve med han (?) 😥


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi har bodd sammen noen år og jeg bruker enormt med energi på å prøve å forklare han hvordan han "må oppføre" seg. Jeg spør her fordi jeg trenger hjelp til å vite hva jeg skal gjøre!

Noen eksempel:

- Han forstår ikke at andre kan bli såret av han sine handlinger. Han har null selvinnsikt.

- Han er litt paranoid og tenker at vi i familien har en agenda om å ønske å irritere han. 

- Han tar ALT opp i verste mening!.

- Han klarer ikke å forstå at spedbarnet ikke er trøtt når mannen ønsker å sove.  Reagerer med å bli sint på barnet.

- Mannen blir sur på spedbarnet hvis barnet må ha mat når mannen sin mat er varm (middag)

- Han blir sint på 1 åringen pga 1 åringen trasser han. 1 åringer trasser ikke (?)

- Han tar aldri initiativet til å snakke om problemer vi har. (Noen ganger virker det som han ikke forstår hvorfor vi har problemer)

- Han ønsker aldri å prate. På kveldene vil han bare at vi skal se på TV. Jeg savner en samtalepartner.

Men han er jo også veldig flink til å ordne i huset, vasker huset. Bader barna. Flink i jobben sin. Kommer alltid tidsnok.

Men et samliv med han er vanskelig.. Og barna har det ikke bra pga han selv oppfører seg som et barn. Er umulig å snakke med han. Vi har også måtte ta et kurs gjennom helsestasjonen. Men han har ikke lært noe.. Er f.eks barnet som må endre seg før han vil endre seg.. 

Jeg trenger hjelp. Ønsjer ikke at barna skal vokse opp i et skillsmissehjem 

 

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har han alltid vært slik? Eller er det blitt en brå endring? Har dere forsøkt familievernkontoret? Vi hadde god hjelp av det, men mannen din må jo ville legge ned en innsats da. Du kan jo ikke tvinge han til å endre seg dessverre.

Anonymkode: 7e62f...55f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken du eller barna har godt av at du alltid på være en buffer mellom far og barn, det blir veldig slitsomt etterhvert. Så tenk deg godt om... 

Han minner mye om min svoger, han har adhd med noe tilleggsproblematikk. Men et av hovedproblemene hans er hans "egoisme". Jeg skriver det i hermetegn, for jeg tror ikke han mener å være egoistisk, han bare evnet ikke å se at andres behov ikke sammenfaller med hans. Når han er sulten er alle sultne liksom, da skal det spises. Han evner ikke å se at andre kanskje ikke er sultne enda... 

Anonymkode: c22f2...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden få flere barn med en sånn mann. Ønsket om barn så stort at det ikke er så nøye på hva mannen kan tilføre barna?

Anonymkode: b5898...60d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har bodd sammen noen år og jeg bruker enormt med energi på å prøve å forklare han hvordan han "må oppføre" seg. Jeg spør her fordi jeg trenger hjelp til å vite hva jeg skal gjøre!

Noen eksempel:

- Han forstår ikke at andre kan bli såret av han sine handlinger. Han har null selvinnsikt.

- Han er litt paranoid og tenker at vi i familien har en agenda om å ønske å irritere han. 

- Han tar ALT opp i verste mening!.

- Han klarer ikke å forstå at spedbarnet ikke er trøtt når mannen ønsker å sove.  Reagerer med å bli sint på barnet.

- Mannen blir sur på spedbarnet hvis barnet må ha mat når mannen sin mat er varm (middag)

- Han blir sint på 1 åringen pga 1 åringen trasser han. 1 åringer trasser ikke (?)

- Han tar aldri initiativet til å snakke om problemer vi har. (Noen ganger virker det som han ikke forstår hvorfor vi har problemer)

- Han ønsker aldri å prate. På kveldene vil han bare at vi skal se på TV. Jeg savner en samtalepartner.

Men han er jo også veldig flink til å ordne i huset, vasker huset. Bader barna. Flink i jobben sin. Kommer alltid tidsnok.

Men et samliv med han er vanskelig.. Og barna har det ikke bra pga han selv oppfører seg som et barn. Er umulig å snakke med han. Vi har også måtte ta et kurs gjennom helsestasjonen. Men han har ikke lært noe.. Er f.eks barnet som må endre seg før han vil endre seg.. 

Jeg trenger hjelp. Ønsjer ikke at barna skal vokse opp i et skillsmissehjem 

 

Anonymkode: 11961...cd2

Barna i dette tilfellet har kanskje bedre av å vokse opp i et skilsmissehjem 

Anonymkode: 08b53...fad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i all verden få flere barn med en sånn mann. Ønsket om barn så stort at det ikke er så nøye på hva mannen kan tilføre barna?

Anonymkode: b5898...60d

Kan du ikke oppsøke hjelp for egne problemer et annet sted enn her?

 

Synes dette er et godt forslag, HI;

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har han alltid vært slik? Eller er det blitt en brå endring? Har dere forsøkt familievernkontoret? Vi hadde god hjelp av det, men mannen din må jo ville legge ned en innsats da. Du kan jo ikke tvinge han til å endre seg dessverre.

Anonymkode: 7e62f...55f

Ville tatt kontakt med disse alene, i første omgang. Det at han blir sint mot barna og konkurrerer om å være mest mulig barnslig er veldig usunt for barna. Han må enten være villig til å endre seg, eller så må han holdes unna barna. Men mulig det er en del som kan gjøres i kommunikasjonen som kan få ting til å gli bedre. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det virker jo som om han mangler empati. Normalt sett skal det gå an å trene opp empati, men noen ser ut for å mangle dette helt.

Anonymkode: d2cab...c33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en mer ekstrem versjon av min eksmann som viste seg å ha Aspergers. Anbefaler deg å lese litt om det.

Anonymkode: d1f6a...032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det virker jo som om han mangler empati. Normalt sett skal det gå an å trene opp empati, men noen ser ut for å mangle dette helt.

Anonymkode: d2cab...c33

Det virker unektelig sånn, ut fra det HI beskriver.

Men det finnes mange grunner til at mennesker tilsynelatende mangler empati, men uten å egentlig mangle det. Depresjon og utbrenthet er kanskje den enkleste årsaksforklaringen når noen mangler engasjement og tålmodighet med andre. Dersom det er dette som ligger til grunn, så kan det være enklere å nøste opp i, enn hvis man mangler grunnleggende evner til empati. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Du må jo bare prøve å finne en vei ut av dette? Hvorfor er det viktig for deg at dere holder sammen?

Anonymkode: 08b53...fad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han?

Tenkte på 40-årskrise. Svært mange menn (og damene deres) opplever uforklarlige problemer når menn er rundt den alderen der. Ingen kjenner igjen mannen, ofte ikke en gang han selv. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du må jo bare prøve å finne en vei ut av dette? Hvorfor er det viktig for deg at dere holder sammen?

Anonymkode: 08b53...fad

Pga barna og at vi er gift. Ville jo ikke at det skulle ende sånn. Er ikke kjekt å måtte være alene.

Og en annen ting. Jeg får skylden og han føler at han aldri er god nok. 

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er han?

Tenkte på 40-årskrise. Svært mange menn (og damene deres) opplever uforklarlige problemer når menn er rundt den alderen der. Ingen kjenner igjen mannen, ofte ikke en gang han selv. 

Anonymkode: 88b44...d24

Han er yngre enn 40. 

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må jo bare prøve å finne en vei ut av dette? Hvorfor er det viktig for deg at dere holder sammen?

Anonymkode: 08b53...fad

Og hva når han skal ha samvær med barna alene? Gruer meg for det

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Hva slags jobb har han da? Og har det skjedd en endring, eller har han alltid vært slik? 

Anonymkode: 50178...3fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen.

 

Vi har gått til ganilievernkontoret, uten å lykkes. Og nå er barnevernet innblandet. Uten at min mann skjønner alvoret. Han blir lei seg pga "vi skal ta han", men det stemmer virkelig ikke, jeg ønsker bare at alle skal ha det bra. Han inkludert. Det sier jeg daglig til han. Jeg spør han hva han trenger og hva som er best for han. Men han evner ikke. Og ja han gjør det ikke med vilje. Det er ikke ondsinnet.

Jeg er virkelig utslitt ! Er sliten av å prøve å oppdra han. Og han griner pga han føler han ikke er god nok. At jeg kikker på han. Og det forstår jeg. Men hva skal jeg gjøre når hans oppførsel går utover barna!?

Er også jeg som må følge opp alt her i huset. Klær, medisiner, innkjøp, barnas avtaler, mine avtaler, hans avtaler.osv..

Jeg har sterilisert meg. Så skal ikke ha flere barn.

Har lest litt om asperger, men han fungerer i jobb og han har ikke sære interesser (??)

Takk for at du leste

Anonymkode: 11961...cd2

Nå vet ikke jeg om han har asperger eller ikke, men akkurat dette tror jeg du har misforstått litt. De med asperger har ofte en særinteresse, men det betyr ikke at interessen må være sær. Det betyr at de gjerne har en ting de er veldig interessert i, ofte utover det som er normalt. Faren min har asperger, og jobben har alltid vært særinteressen hans, derfor har han fungert godt i den, men svært dårlig i familielivet og mye annet.

Anonymkode: 7aaad...485

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hva når han skal ha samvær med barna alene? Gruer meg for det

Anonymkode: 11961...cd2

Nå er vel barnevernet på banen allerede, det er slett ikke sikkert han får så mye samvær....? Det er uansett bedre for barna å være hos han alene av og til, og tilpasse seg en "rar" hverdag der, og ha en mer normal hverdag hos deg. Det at du alltid skal være der som er buffer mellom han og barna er skadelig for dere alle, hele tiden.

Anonymkode: c22f2...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå vet ikke jeg om han har asperger eller ikke, men akkurat dette tror jeg du har misforstått litt. De med asperger har ofte en særinteresse, men det betyr ikke at interessen må være sær. Det betyr at de gjerne har en ting de er veldig interessert i, ofte utover det som er normalt. Faren min har asperger, og jobben har alltid vært særinteressen hans, derfor har han fungert godt i den, men svært dårlig i familielivet og mye annet.

Anonymkode: 7aaad...485

Tusen takk for erfaring.

Hvordan var det i oppveksten? Hvordan var det å ha en sånn omsorgsperson? Er foreldrene dine sammen enda?

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er vel barnevernet på banen allerede, det er slett ikke sikkert han får så mye samvær....? Det er uansett bedre for barna å være hos han alene av og til, og tilpasse seg en "rar" hverdag der, og ha en mer normal hverdag hos deg. Det at du alltid skal være der som er buffer mellom han og barna er skadelig for dere alle, hele tiden.

Anonymkode: c22f2...5e7

Det er virkelig sant ! Jeg blir utslitt. Barna skadet og han føler seg udugelig 😔😔

Anonymkode: 11961...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig sant ! Jeg blir utslitt. Barna skadet og han føler seg udugelig 😔😔

Anonymkode: 11961...cd2

Du må huske at det ikke trenger være skadelig for barna å ha samvær hos en "rar" pappa, det kan de fleste barn leve greit med så lenge hverdagen hos mamma er normal. Da ser de hva et normalt liv er, og de ser at noen gjør så godt de kan men er litt spesielle. Så lenge det ikke er snakk om mishandling og omsorgssvikt, så kan faktisk barn utvikle en god empati og omsorg for de som er litt annerledes av det.

Men å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem, hvor mor hele tiden blir en buffer og far hele tiden en "trussel" mot et normalt familieliv, det kan være direkte skadelig, hele tiden.

Anonymkode: c22f2...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig sant ! Jeg blir utslitt. Barna skadet og han føler seg udugelig 😔😔

Anonymkode: 11961...cd2

Tror du skal la de hjelpe dere, HI.

Det er litt vanskelig å forstå, ut fra det du skriver, om dette er noe som alltid har vært sånn, eller om det har utviklet seg.

Uansett tenker jeg at dersom han har en grad av selvinnsikt så bør han oppsøke lege og snakke med legen om hvordan han føler det. Det kan være en depresjon, endringer i hormoner, eller andre ting.

Det kan også være en personlighetsforstyrrelse, hvis han f.eks. sier at han er lei seg og gjerne vil, men du samtidig merker at han ikke egentlig prøver, eller, tilmed, saboterer for seg selv. 

Anonymkode: 88b44...d24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for erfaring.

Hvordan var det i oppveksten? Hvordan var det å ha en sånn omsorgsperson? Er foreldrene dine sammen enda?

Anonymkode: 11961...cd2

De er ikke sammen lenger, de gikk fra hverandre etter at jeg ble voksen. Det gikk veldig fint når han ikke var hjemme, han jobbet veldig mye og var lite hjemme. Men vi hadde en del konflikter når han var hjemme, og han og mamma kranglet også mye. Han så over hodet ikke våre behov og skulle ha det meste på sin måte. Mamma var også ganske "streng", men hennes regler var mer begrunnet i hva som var best for oss barna, så det forstod vi og syntes var helt greit. Når vi protesterte på noe kunne mamma forklare og være åpen for å komme frem til en løsning hvis det var noe som var veldig viktig for oss, mens pappa ble sur og furten og så ikke vår side av ting i det hele tatt.

Han var veldig ofte urimelig og barnslig i diskusjoner, da jeg ble tenåring var jeg mer voksen enn ham. Jeg visste stort sett at mamma var enig med meg, men hun satt bare og sa ingenting fordi hun ikke ville blande seg inn i konfliktene. Hun har bekreftet dette etter at jeg ble voksen, men sier hun ikke ville blande seg fordi pappa bare hadde blitt enda surere. Det er sikkert sant, men jeg følte meg veldig sviktet der og da.

Husker jeg spurte mamma flere ganger om ikke de kunne skille seg. Jeg var ikke så veldig bekymret for samværet, for jeg tenkte at han ikke brydde seg nok om oss til å gidde å ha så mye samvær uansett. Da jeg var 15 orket jeg ikke mer og valgte en vgs som lå et stykke unna for å kunne flytte på hybel.

Beklager, sikkert ikke dette du ville høre, men det er jo ikke sikkert din mann er lik min far.

Anonymkode: 7aaad...485

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære HI! 

Du har større ansvar for at barna skal ha det bra, enn for mannen din og at du ikke ønsker at barna skal ha skilte foreldre. 

For barnas skyld, men også for din egen: Gå! 

Anonymkode: a9335...4fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har bodd sammen noen år og jeg bruker enormt med energi på å prøve å forklare han hvordan han "må oppføre" seg. Jeg spør her fordi jeg trenger hjelp til å vite hva jeg skal gjøre!

Noen eksempel:

- Han forstår ikke at andre kan bli såret av han sine handlinger. Han har null selvinnsikt.

- Han er litt paranoid og tenker at vi i familien har en agenda om å ønske å irritere han. 

- Han tar ALT opp i verste mening!.

- Han klarer ikke å forstå at spedbarnet ikke er trøtt når mannen ønsker å sove.  Reagerer med å bli sint på barnet.

- Mannen blir sur på spedbarnet hvis barnet må ha mat når mannen sin mat er varm (middag)

- Han blir sint på 1 åringen pga 1 åringen trasser han. 1 åringer trasser ikke (?)

- Han tar aldri initiativet til å snakke om problemer vi har. (Noen ganger virker det som han ikke forstår hvorfor vi har problemer)

- Han ønsker aldri å prate. På kveldene vil han bare at vi skal se på TV. Jeg savner en samtalepartner.

Men han er jo også veldig flink til å ordne i huset, vasker huset. Bader barna. Flink i jobben sin. Kommer alltid tidsnok.

Men et samliv med han er vanskelig.. Og barna har det ikke bra pga han selv oppfører seg som et barn. Er umulig å snakke med han. Vi har også måtte ta et kurs gjennom helsestasjonen. Men han har ikke lært noe.. Er f.eks barnet som må endre seg før han vil endre seg.. 

Jeg trenger hjelp. Ønsjer ikke at barna skal vokse opp i et skillsmissehjem 

 

Anonymkode: 11961...cd2

Han får ikke sex. Gi han sex, problem løst

Anonymkode: 8738f...7ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...