Jump to content
Anonym bruker

Noen her som ikke nøyt spedbarntiden?

Recommended Posts

Anonym bruker

Hvorfor? 

Anonymkode: 3a1a4...6c8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Fordi baby var nydelig. 

Med førstemann slappa eg godt av i tillegg. Låg i senga og las når baby sov inntil meg på dagtid blant annet. 

Anonymkode: 2491c...ff1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Fordi jeg var konstant utmattet og følte meg låst og ufri. Jeg elsket babyene mine og gjorde alt for dem, og vi hadde masse nydelige stunder, men jeg talte ned til de ble større og har ikke savnet den tiden et eneste sekund siden.

Anonymkode: cd228...64a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ikke i det hele tatt. Første baby var svært plaget og gråt natt og dag. Baby to hadde refluks og det var mye av det samme. Husker lite fra de årene da jeg var i sammenhengende overlevelsesmodus. Hovedsakelig alene med dem også. 

Anonymkode: 98d8c...51a

Share this post


Link to post
Share on other sites
gale damen

Jeg er ikke glad i spedbarnstiden. Fødselsdepresjon og småkryp som skal fores, skiftes og bæres på hele tiden. Hos meg gir det seg etter noen måneder, men jeg har ikke hatt noen stor glede av de første månedene med mine. Jeg har vært et utmattet, oppblåst gråtende vrak hver gang. Trass i det er de blitt flotte unger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

De første ukene har jeg jo bare vært forelsket i babyen min, men så er det temmelig kjedelig, fram til de begynner og gjøre mer. 

Vi vurderte barn nummer 3, men da krevde jeg at mannen skulle ta hele permisjonen, jeg skulle bare ha de 6 første ukene. Men da ble det ikke noe av, for mannen synes heller ikke babytiden er så gøy. 

Anonymkode: 70eb2...391

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Spedbarnstiden er langsom og kjedelig. Jeg hadde enkle babyer, tør ikke tenke på hvordan spedbarnstiden med en grinebaby hadde vært. 

Anonymkode: 62810...3e1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Koste meg og nøt veldig mye, men med første var det også veldig slitsomt fordi hun sov aldri mer en 15-20 min av gangen om dagen og max 1 time i strekk på natta. Hun hadde refluks og hatet å ligge, fikk helt dilla av å bli lagt i vogna og måtte bæres veldig mye. 

Anonymkode: 0f92b...207

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det var jo så drit kjedelig. Elsker ungen min og hun var utrolig lett å ha med å gjøre. Men å gå fra en svært aktiv og kreativ jobb med mye møter, reiser og sosiale event til en hverdag med pupp, bleie, lek, pupp bleie, sove. Jeg gikk på veggen av kjedsomhet. Når jeg ser tilbake på tiden så synes jeg jo den var fin. Skulle ønske jeg hadde klart å nyte den mer og være mer i nuet. 

Anonymkode: 9c864...4f5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg fikk fødselsdepresjon kombinert med sterk angst, så jeg klarte ikke slappe av og nyte noe som helst. Jeg følte meg veldig låst og ufri av å hele tiden amme og det var utmattende å våkne minst hver tredje time hver natt. 

Anonymkode: e0b43...671

Share this post


Link to post
Share on other sites
the amazing spidermamma

Jeg var utrolig usikker med førstemann, og jeg syntes det var overveldende å ha det store ansvaret, i tillegg til at jeg ikke var vant til at mine primærbehov måtte skyves til side. 

Dessuten hadde førstemann masse magetrøbbel, så jeg brukte masse tid på å prøve å finne ut av disse. Håpløst, med endeløs googling hvor alle rådene syntes å motsi hverandre, og uansett hva du gjorde var det feil. 

Med nr to var jeg mye tryggere, og babyen var også bare fornøyd og blid og sov masse. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vet ikke helt om dette var positivt eller negativt for meg å lese.. En god blanding kanskje! Jeg burde jo kanskje ikke kommentere her siden dette ikke gjelder meg da jeg ikke har egne barn, men har akkurat mistet for 3. gang på rad nå og jeg klarer nesten ikje å se andre med baby for det virker som alle koser seg sånn med babytid og jeg bare mistet noe jeg vil ha. 

Anonymkode: 59bba...a1c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg koste meg 😊

Anonymkode: da4a3...079

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke helt om dette var positivt eller negativt for meg å lese.. En god blanding kanskje! Jeg burde jo kanskje ikke kommentere her siden dette ikke gjelder meg da jeg ikke har egne barn, men har akkurat mistet for 3. gang på rad nå og jeg klarer nesten ikje å se andre med baby for det virker som alle koser seg sånn med babytid og jeg bare mistet noe jeg vil ha. 

Anonymkode: 59bba...a1c

Jeg tror nesten alle, i hvert fall etter hvert, elsker babyen sin og elsker å kose med den. Det tok riktig nok litt tid for meg med eldstemann før morskjærligheten kom helt fordi jeg fikk lett fødselsdepresjon, men den kom. Men selv om jeg elsket barna, nøt duften av dem, den myke kroppen og de skjønne smilene, så opplevdes ikke babytiden som en deilig tid totalt sett.

Babyer er, hvor søte de enn er, kjedelige. I tillegg krever de deg 24/7 fysisk, mange (alle mine) sover dårlig, har trøbbel med magen og skriker en del, de sutrer og er urolig og må bæres mye på når det er noe, og det er slett ikke alltid så lett å forstå hva som er galt. Man blir sliten på en måte som er umulig å forestille seg på forhånd fordi man ikke sover, man bekymrer seg og er så hormonell og sårbar. I tillegg tror jeg mange strever med egen følelser og føler seg skyldige og som dårlige mødre fordi de ikke svever på en rosa sky, selv om det nå heldigvis er blitt mer åpenhet rundt at ikke babytiden nødvendigvis oppleves som  så fantastisk for alle. 

Det som er viktig å huske, er at de fleste ønsket seg først og fremst barn, ikke baby, og babytiden er bare en liten del av tiden de er barn. Tiden hvor de kan snakke med deg, spille spill, gå på tur, bake julekaker osv av alt som er gøy med å ha barn, den varer heldigvis leeeeenge! 😊 Og så håper jeg spiren snart sitter for deg!

Anonymkode: cd228...64a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nesten alle, i hvert fall etter hvert, elsker babyen sin og elsker å kose med den. Det tok riktig nok litt tid for meg med eldstemann før morskjærligheten kom helt fordi jeg fikk lett fødselsdepresjon, men den kom. Men selv om jeg elsket barna, nøt duften av dem, den myke kroppen og de skjønne smilene, så opplevdes ikke babytiden som en deilig tid totalt sett.

Babyer er, hvor søte de enn er, kjedelige. I tillegg krever de deg 24/7 fysisk, mange (alle mine) sover dårlig, har trøbbel med magen og skriker en del, de sutrer og er urolig og må bæres mye på når det er noe, og det er slett ikke alltid så lett å forstå hva som er galt. Man blir sliten på en måte som er umulig å forestille seg på forhånd fordi man ikke sover, man bekymrer seg og er så hormonell og sårbar. I tillegg tror jeg mange strever med egen følelser og føler seg skyldige og som dårlige mødre fordi de ikke svever på en rosa sky, selv om det nå heldigvis er blitt mer åpenhet rundt at ikke babytiden nødvendigvis oppleves som  så fantastisk for alle. 

Det som er viktig å huske, er at de fleste ønsket seg først og fremst barn, ikke baby, og babytiden er bare en liten del av tiden de er barn. Tiden hvor de kan snakke med deg, spille spill, gå på tur, bake julekaker osv av alt som er gøy med å ha barn, den varer heldigvis leeeeenge! 😊 Og så håper jeg spiren snart sitter for deg!

Anonymkode: cd228...64a

Synes du satte veldig fint og forståelsesfullt ord på det😊 Takk for gode ønsker, håper jeg får muligheten til å kjenne på disse følelsene, på godt og vondt❤️

Anonymkode: 59bba...a1c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg koste meg jo innimellom. Men spebarnstiden var alt annet enn rosenrød!

Førstemann var syk, ble innlagt flere ganger, jeg fikk ikke til ammingen, mye uro og bekymring og en baby som aldri sov lengre enn 45 min sammenhengende på dagtid. Da måtte jeg på do, forsøke å spise litt og ordne flasker og så var det igang igjen. 

Andremann var frisk, konstant sulten og sov ikke sammenhengende på natta. Jeg husker noen skrekk-netter hvor han våknet og ville ha mat hvert 45. min hele natta. Jeg var ikke menneske! Ammingen funket ikke nå heller, og mannen var sur om ikke huset var shinet og maten klar når han kom fra jobb. Dey var ikke idyllisk! 

Men selvom spebarnstiden var tung var det jo veldig fine øyeblikke innimellom.

 

Anonymkode: d2cb7...2c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har 3 barn og aldri vært noe fan av babytid😅 med Nr 2 var det mer behagelig(Nr 1 og 3 har hatt kolikk og lakenskrekk til de var 2) , men uansett ikke no fan.

Det jeg ikke er fan av er følelsen av å ikke eksistere, at banale behov som å spise, sove og vaske seg er vanskelig å gjennomføre. Timesvis med skriking, søvnmangel, ensomhet uten å klare å trøste baby.. 

Men de er sykt søte og lukter godt 😂

Jeg har fått 3 barn fordi jeg er glad i barn. Liker det når de er 2 år+ :) 

Sånn var min mor også😂 veldig glad i barn, men spedbarnstiden er ikke gull.

Der er vi nok alle forskjellige😊

Anonymkode: 7fa95...1b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Nei, jeg nøt ikke babytiden. Barnet mitt hadde ekstreme søvnvansker og mye uro i kroppen. I tillegg var jeg alenemor. 
Jeg elsket barnet, men kunne ikke fordra de første årene. 

Anonymkode: e4c61...6f4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Absolutt ikke! Det var så ille at jeg hadde seriøst tenkt å gi han fra meg. Jeg var alenemamma å hadde alvor fødselsdepresjon,begynte plutselig å få angst og hadde kolikkbaby. Jeg hadde ikke noe morsfølese for han å ble jo ikke bedre av at han skreik utallig mange timer hver eneste kveld/natt. Itellegg skreik han en del på dagtid også.

Jeg hadde konstant dårlig samvitighet,gråt hele tiden å livet føltes bare helt jævlig. Jeg var veldig deprimert å hadde egentlig mere nok med meg selv. Å jeg følte jo meg ikke bedre når han kunne hylskrike hos meg,men så fort bestemoren holdt ham så stoppet han å skrike. Han merket nok at jeg var veldig urolig å foretrakk derfor heller å være hos bestemoren som var helt avslappet og dullet med han. Husker at jeg hadde ikke noe behov for å ta han opp å kose med han eller snakke til han,men gjorde begge deler fordi jeg vet hvor viktig det er for en baby. Jeg tenkte ofte på at babyen min fortjener å bo hos en familie som elsker han overalt å som koser og duller med han fordi de ønsker det,ikke sånn som hos meg der jeg gjør det fordi jeg må.

Etter tre månender gikk endelig fødselsdepresjonen over å jeg begynte å gradvis få mer og mer morsfølese for han. Jeg begynte å virkelig kose meg med sønnen min;det føltes som jeg ble kjent med han på nytt! Det er ganske tydlig av bildene jeg har av han også,har kun 2 bilder av han fra han ble født til han ble 3 månender. Mens etter han ble tre månender tok jeg masse bilder av han for da synes jeg jo at han var så nydelig og koset meg masse med han.

Anonymkode: 0bcd4...846

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 5.4.2020 den 10.06, gale damen skrev:

Jeg er ikke glad i spedbarnstiden. Fødselsdepresjon og småkryp som skal fores, skiftes og bæres på hele tiden. Hos meg gir det seg etter noen måneder, men jeg har ikke hatt noen stor glede av de første månedene med mine. Jeg har vært et utmattet, oppblåst gråtende vrak hver gang. Trass i det er de blitt flotte unger.

Men du er tøff som har fått flere da :) Jeg fikk fødseldepresjon når jeg fikk sønnen min å vet ikke om jeg tør å få flere for er redd for å bli like deprimert igjen. 

Anonymkode: 0bcd4...846

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg gjorde ikke det fordi jeg ble alvorlig syk begge gangene, på hver sin måte... Er visst ikke meningen at jeg skal få barn.

Anonymkode: 827ac...7ab

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gjorde ikke det fordi jeg ble alvorlig syk begge gangene, på hver sin måte... Er visst ikke meningen at jeg skal få barn.

Anonymkode: 827ac...7ab

Hva mener du? Du har jo fått barn..? Eller mente du at du føler det ikke er meningen at du skal ha barn?🤔

Anonymkode: 59bba...a1c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men du er tøff som har fått flere da :) Jeg fikk fødseldepresjon når jeg fikk sønnen min å vet ikke om jeg tør å få flere for er redd for å bli like deprimert igjen. 

Anonymkode: 0bcd4...846

Jeg føler det samme som deg, jeg har alltid tenkt at jeg ville ha minst 2 barn, men etter jeg fikk en heftig fødselsdepresjon med nummer 1 så vet jeg ikke om jeg tør å få en til.. og det er så leit for jeg ønsker meg jo egentlig flere. 

Anonymkode: e0b43...671

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler det samme som deg, jeg har alltid tenkt at jeg ville ha minst 2 barn, men etter jeg fikk en heftig fødselsdepresjon med nummer 1 så vet jeg ikke om jeg tør å få en til.. og det er så leit for jeg ønsker meg jo egentlig flere. 

Anonymkode: e0b43...671

Jeg har alltid også tenkt at jeg ønsker meg to barn å er skikkelig babysyk! Er så misunnlig på venninen min som er gravid nå. Men samtidig sitter jeg med frykten for å bli så deprimert igjen. Men jeg tenker at denne gangen er jeg mye mer forberedt på at det kan skje,det var jeg ikke sist.

Anonymkode: 0bcd4...846

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har hatt 3 kolikkbarn, gruer meg til den første tiden med nr 4 nå 

Anonymkode: 2d360...330

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...