Jeg lurer oppriktig på hvorfor jeg er så kynisk sammenlignet med en del andre

[Anonym bruker]

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

[Anonym bruker]

Du har vel ikke møtt på så mye motgang i livet da, det høres i hvertfall ikke sånn ut. Og da har man gjerne litt vanskelig for å se at ikke alle er like priviligerte i livet, hverken når det gjelder oppvekst, helse, økonomi.

Anonymkode: 9bb7f...790

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg, men jeg har selv hatt en veldig tøff barndom og påfølgende problemer senere i livet. Men jeg tok selv tak i dem og har alltid gjort mitt ytterste for å streve etter å leve et vanlig liv, jobbe, ta vare på helsen min osv. Så derfor irriterer jeg meg nok litt over de som ikke gjør noe for å ta tak i sitt eget liv. 

Anonymkode: d538e...41c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

Du har jo svaret ditt i innlegget ditt. 

Du er ikke DYP, du er en grunn person fordi du har hatt det alt for lett her i livet. Du har ikke vokst. Du er overfladisk og ja, grunn. 

 

Anonymkode: a924f...cda

[Anonym bruker]

Du er en realist som ser den litt større sammenhengen. 

Anonymkode: dab05...09e

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo svaret ditt i innlegget ditt. 

Du er ikke DYP, du er en grunn person fordi du har hatt det alt for lett her i livet. Du har ikke vokst. Du er overfladisk og ja, grunn. 

 

Anonymkode: a924f...cda

😂😂😂

Anonymkode: 1502a...2bf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

 

Du tror sikkert selv at du har medfølelse med dem som har liten eller ingen skyld i egen situasjon, men så er det jammen slik at du egentlig ikke kommer på noen virkelige mennesker dette gjelder når du tenker deg om (kun mediesaker).... Og da sier det i tilfelle mest om din måte å se andre på.

Anonymkode: 3bcc8...780

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo svaret ditt i innlegget ditt. 

Du er ikke DYP, du er en grunn person fordi du har hatt det alt for lett her i livet. Du har ikke vokst. Du er overfladisk og ja, grunn. 

 

Anonymkode: a924f...cda

Nettopp.

 

Anonymkode: 3bcc8...780

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har vel ikke møtt på så mye motgang i livet da, det høres i hvertfall ikke sånn ut. Og da har man gjerne litt vanskelig for å se at ikke alle er like priviligerte i livet, hverken når det gjelder oppvekst, helse, økonomi.

Anonymkode: 9bb7f...790

Et studie indikerer at det faktisk er slik at de som har opplevd noe vanskelig på et spesifikt område (skilsmisse, arbeidsledighet, spiseforstyrrelse, skilsmisse osv.) og overkommet det, har en tendens til å ha mindre empati enn snittet ovenfor dem som er i samme situasjon som de selv engang var.

Årsaken er en kognitiv feilslutning: "Jeg klarte det, derfor kan de også det hvis de bare tar seg sammen".

De undervurderer betydningen av tilfeldigheter, heldige omstendigheter og støtte fra andre, og overvurderer betydningen av egen innsats og dyktighet. 

 

Anonymkode: 3bcc8...780

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp.

 

Anonymkode: 3bcc8...780

… med unntak av at jeg ikke tenker at det er nødt til å bety at hun har hatt det lett i livet. Det kan være mange årsaker til at hun tenker og føler slik.

Anonymkode: 3bcc8...780

[Anonym bruker]

Jeg er på samme sted som deg nå, men har møtt mye motgang som barn og ung. Et såkalt løvetannbarn. Og jeg har nok blitt formet av det, for jeg synes mange syter for mye, ikke prøver nok og skylder alt på alle andre enn sine egne dårlige valg. Jeg forstår at folk er ulike, men jeg sliter litt med å ha medfølelse for en god del av de som er veldig "stakkers meg", sannsynligvis fordi jeg selv har kjempet meg gjennom så mye.

Anonymkode: ec140...12f

[Anonym bruker]

Jeg tenker det kan komme av at du har jobbet i rus og psykiatri. Det har jeg også, og jeg tenker også mye av det samme. En del av behandlingen er å få dem til selv å ta tak, de må selv slutte å ruse seg, trimme osv, de kommer ingen vei hvis de tror at andre kan ordne opp for dem. Jeg har også sett så mange saker at de på en måte ikke går så mye inn på meg.

Anonymkode: a7a35...769

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

Jeg er enig med deg.

Og jeg har jobbet over hele verden med temaer som barnearbeid, vold og sykdommer. Jeg vet at verden ikke er pen, men jeg er ganske kynisk selv også. Jeg synes vi lever i et sutresamfunn uten like. Jeg vil at folk skal ta seg litt mer sammen, og slutte å legge skylden på alle andre. 

Anonymkode: 033c8...060

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker det kan komme av at du har jobbet i rus og psykiatri. Det har jeg også, og jeg tenker også mye av det samme. En del av behandlingen er å få dem til selv å ta tak, de må selv slutte å ruse seg, trimme osv, de kommer ingen vei hvis de tror at andre kan ordne opp for dem. Jeg har også sett så mange saker at de på en måte ikke går så mye inn på meg.

Anonymkode: a7a35...769

Det er helt naturlig å se mer realistisk på hva du kan bidra med og hva de selv faktisk må gjøre, i en slik jobb. Men det verken forklarer eller unnskylder at HI lagd seg et skille mellom hvem hun ikke synes fortjener sympati og hvem som gjør det, basert på om hun personlig synes de er skyldfrie. Men livet er mer komplekst enn som så og består beviselig av en stor dose flaks og tilfeldigheter. 

Anonymkode: 3bcc8...780

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

Kanskje fordi du enten 

1) er bortskjemt og litt grunn, av at du har hatt for få utfordringer i ditt liv og ikke aner hvordan det føles å møte veggen eller å være på det stadiet der verken kropp eller sjel lystrer. 

2) har en personlighetstype som er litt "forsteinet", enten fra fødselen av eller at du har blitt sånn gradvis, gjennom å beskue andres ulykke fra utsida og sammenligne den med hva du selv "ville ha gjort" (selvsagt ikke det du ville ha gjort hvis du var psykisk syk eller rusavhengig, da hadde du så klart oppført deg eksakt som de pasientene du ser i jobben, men hvordan din friske persona "ville ha gjort" tingene dersom du kunne gå inn i de gitte situasjonene uten å måtte gi slipp på de ressurser du besitter her og nå.)

Anonymkode: 24903...a2c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Et studie indikerer at det faktisk er slik at de som har opplevd noe vanskelig på et spesifikt område (skilsmisse, arbeidsledighet, spiseforstyrrelse, skilsmisse osv.) og overkommet det, har en tendens til å ha mindre empati enn snittet ovenfor dem som er i samme situasjon som de selv engang var.

Årsaken er en kognitiv feilslutning: "Jeg klarte det, derfor kan de også det hvis de bare tar seg sammen".

De undervurderer betydningen av tilfeldigheter, heldige omstendigheter og støtte fra andre, og overvurderer betydningen av egen innsats og dyktighet. 

 

Anonymkode: 3bcc8...780

 

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er på samme sted som deg nå, men har møtt mye motgang som barn og ung. Et såkalt løvetannbarn. Og jeg har nok blitt formet av det, for jeg synes mange syter for mye, ikke prøver nok og skylder alt på alle andre enn sine egne dårlige valg. Jeg forstår at folk er ulike, men jeg sliter litt med å ha medfølelse for en god del av de som er veldig "stakkers meg", sannsynligvis fordi jeg selv har kjempet meg gjennom så mye.

Anonymkode: ec140...12f

Se der, ja. Der kom sannelig  "jeg har klart det, da kan de andre jammen skjerpe seg litt og være litt mer lik meg."

Anonymkode: 24903...a2c

[Anonym bruker]

Jeg tenker du ikke er kynisk, men realistisk Hi. Vi som skal hjelpe pas. i rus og psykiatri må bidra med mer enn empati og medfølelse, ellers får vi ikke til endring. Vi SKAL hjelpe til bedring ved at de selv klarer å ta tak i livet sitt og leve det på en annen måte og komme videre. 

Anonymkode: ff06d...025

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at du er realistisk. Folk har godt av å bli ansvarliggjort selv, så lenge det er på en respektfullt måte (altså selvfølgelig ikke ansvarliggjort for ting andre har påført en, men for å komme seg ut av situasjonen, så lenge disse menneskene også vet at de har oppbacking). Endringer hos voksne må starte med en selv, uansett hvor kjipt man må ha hatt det. 

Anonymkode: bc120...92b

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en typisk mellomklasse borger. Mannen og jeg har begge høy utdannelse og jobber i staten. Vi kommer begge fra A-4 hjem der vi har fått alt vi trenger både materielt og emosjonelt. Jeg har tidligere jobbet i rusomsorg og i psykiatri. Alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill og empatisk. Men jeg tenderer til å mene at folk i større grad må ta seg sammen, jobbe mer, klage mindre, pleie helsen sin, være mindre selvsentrerte osv. Jeg syns bare synd i dem som har liten/ingen skyld i egen situasjon. Hvorfor?

Anonymkode: 5e521...1a9

Det mener du fordi du selv lever i en trygg og stabil boble.

Hadde du f eks komt deg ut av et langvarig voldelig forhold eller blitt truffet av en kronisk sykdom som gjorde det vanskelig å stå i full jobb hadde du tenkt anderledes, for da hadde du hatt andre erfaringer.

Vi bygger vårt verdensbilde pæ de erfaringer vi har.

Skrekkeksemplet er et intervju i Dagbladet (tror jeg det var) på slutten av 90-tallet. En kvinnelig advokat i Oslo gift med en mannlig advokat samme sted, begge med lønninger rundt 6 mill i året, uttalte at fattigdom i Norge er bare tull. Det finns ikke fattige her. Slikt er bare skummelt. Men slik så verden ut fra den boble hun øevde i.

Anonymkode: ad417...b4f

[Anonym bruker]

Jeg har blitt utsatt for grov omsorsgsvikt, seksuelt misbruk av stefar, vold fra mor, vold fra samboer, mobbet hele grunnskolen, hatt et helvete med en eks i mange mange år, opplevd at barnet mitt har drevet med selvskading pga mobbing og lista er lang. Laaaang! DERFOR syns jeg folk som syter skal ta seg sammen. Jeg syter ikke. Det er ytterst få som vet hva jeg har gått gjennom og hvordan det påvirker meg i dag, fordi jeg ikke gidder å syte til alle og enhver. De få som vet skjønner ikke at jeg henger sammen. Men det syns ikke. Fordi jeg tar meg sammen! Derfor tror jeg at jeg ikke evner å ha empati med de som ikke har reelle grunner til å klage. Jeg jobber selv i ruspsykiatri og forstår og har empati med de, men en del av de tenker jeg faktisk at "ja, ta deg sammen". Men ikke alle.

Anonymkode: 10335...936

[Anonym bruker]

Jeg synes ofte det er best med de "kyniske" personene. De er ofte i stand til å se det store bildet og hva som er best å gkøre totalt sett. De bruker ofte statostikk for å avgjøre hva spm er best resursbruk for eksempel. 

Mange av dem som regner seg som veldig "empatiske" er stort sett bare opptatt av enkeltpersoners problemer og tyr gjerne til enkle løsninger som gir dem god samvittighet der og da, men som sjelden løser grunnleggende problemer.

Anonymkode: dab05...09e

[Lektor Doppler med tillegg]

Ikke forveksle kynisme med realisme.. 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Ikke forveksle kynisme med realisme.. 

Hvis du setter å være kynisk som motpol til å være empatisk mener jeg det er omtrent det samme.

Anonymkode: dab05...09e

[Lektor Doppler med tillegg]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du setter å være kynisk som motpol til å være empatisk mener jeg det er omtrent det samme.

Anonymkode: dab05...09e

Men det er jo ikke nødvendigvis lite empatisk å tenke at noen må ta seg sammen i stedet for å lulle seg inn i offer-rollen som de bekler. Jeg synes ikke eksemplet til HI viser lite empati. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Men det er jo ikke nødvendigvis lite empatisk å tenke at noen må ta seg sammen i stedet for å lulle seg inn i offer-rollen som de bekler. Jeg synes ikke eksemplet til HI viser lite empati. 

Det synes ikke jeg heller. Synes derimot det er ironisk hvordan enkelte «snakker ned» hi. Opptrer disse mer empatisk enn hi? Jeg synes ikke det. 

Anonymkode: bc120...92b