Gå til innhold

Hjelp, jeg har en tenåring hjemme!!! Er dette «normalt»?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Ekstremt varierende humør, oppfarende, blid, latter, suuuur, sint og alt i løpet av en time! Lukker seg inn på rommet og jeg maser visst veldig! 
Han er visst blid, hyggelig og morsom hjemme hos venner.

Men jeg blir gal. Noen råd til meg som fersk tenårings mamma? Han ble nettopp 13 år, 7 trinn...

Anonymkode: c8c82...9a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Heeeeeelt normalt. Ikke hans feil at kroppen er full av hormoner. Bare vær der for han 😊❤️

Anonymkode: d9e4a...268

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn egentlig så vet du nok at dette er normalt. Men om det kom brått på så kan det selvsagt føles tøft nå i starten

Det beste rådet er å telle til 10 og trekke seg rolig tilbake når det stormer som verst. Du får ikke gjort så mye i grunn. Det er hormonene som rår. Du kan så klart forvente et visst nivå av oppførsel og at han ikke lar humøret sitt gå unødvendig utover dere andre i huset.

Jeg har en 11-åring som har holdt på i ett års tid nå. Og i følge mødrene til flere av kompisene er det nokså likt stilt for de også. Så de har jo begynt litt tidlig, og jeg frykter vi får en veldig lang tenåringstid om det ikke roer seg for en tid før tenårene. Og så har jeg en jente på 9 som jeg frykter skal følge på om ikke lenge. Ser ikke for meg så mye harmoni og idyll her i huset de neste 10 årene gitt.

Anonymkode: 15164...8bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt!

Mitt ene barn hadde raserianfall hjemme når hun var mindre. Grunnen var endel ting ang faren som jeg ikke trenger å ta her. Men noe helsesøster sa da kan kanskje hjelpe for deg også. Når barnet tørr å vise hele sitt følelsesregister hjemme er har barnet det bra og tørr å være seg selv på godt og vondt. Som hun også sa, du har gjort en god jobb som mamma. 
Mitt barn var slik når jeg var hjemme, om vi hadde besøk eller hun var hjemme med søsken så var ungen veloppdragen og snill. Det var som om hun skrudde på en bryter når jeg kom hjem. Det helsesøster hjalp meg til å la ungen å være ufyselig og rase fra seg uten at jeg gjorde alt for mye med det. Jeg var der når raserianfallet var over, jeg ordnet henne en punchingsekk slik at hun kunne slå på den istede for i veggen osv. Litt etter litt så åpnet hun seg og hun fortalte at hun trengte å få slå fra seg for dette løste mye for henne. Hun hadde masse tanker som hun sleit med å sortere, å snakke om det hjalp henne ikke, men dette hjalp. Hun måtte rase for seg, slik at hodet klarnet seg og var klar for en prat ellr klarte å sortere alt oppi hodet. 
 

Hun har ikke vært så ille tenåringer, men hun har hatt sine stunder. Hun har vært flink og sagt ifra at nå skal jeg rase fra meg. Da har jeg lukket øra og hun har kejftet meg huden full. Mye rart som har kommet ut av henne, men hennes måte å lette på trykket. For meg har det vært veldig deilig, for hun har advart meg slik at de stygge ordene som har kommet vet jeg ikke egentlig er ment på meg. Lillesøster har også fått dette om jeg ikke har vært hjemme, hun syns det er ganske artig så det virker ikek like godt siden lillesøster ofte ender med å le. Nå er lillesøster midt i sin herlige tenåringsperiode, nå er det storesøster som må høre på hennes raseriutbrudd. Jeg fungerer vist ikke for henne, men det gjør storesøster. 
 

Jeg og min søster sloss på den tiden. Det var vår måte å lette på tykket. Min mor var lei av at vi sloss så hun sa endag: nå gidder jeg ikke åblande meg opp i deres slossing. Jeg engasjerer meg ikke før jeg må ringe etter en ambulanse. For mamma ble det løsningen for å overleve hverdagene med oss uten å få ti nye grå hår hver dag, hun lukket ørene når vi startet. Meg og min søster fikk letta på trykket, ingen av oss ble skadet og ingen av oss brydde seg om hvem som vant. For oss var det slossingen for å få lettet på trykket som var saken. Hvem som vant hadde ingen betydning, når vi var ferdige var vi ferdige og venner igjen. 
 

Så se om du kan finne noen sammenheng i hvordan ungen er ufordragelig omdagen. Er det hans måte å få lettet på trykket? Er det noe du kan gjøre for at dette kan gjøres på en annen måte eller at ikke du blir lei deg? 
Nei, deg er ikke greit at det skal gå utover de en bor med, men det kan hende dere finner en måte der han får lettet på tykket og du ikke blir lei deg eller sliten. Jo meg du gnåler og kjefter på han, jo værre kan det bli. Jeg sier ikke du skal lukke ørene og øyne, men se om dere kan finne en grunn og en mulighet til p komme igjennom denne tiden på en måte som fungerer for alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke vært tenåring sjøl?🤣 Jeg husker at mamma irriterte meg så jævli, men hun hadde sikkert ikke sagt eller gjort noe feil 🙈

Anonymkode: 550b2...32e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...