Jump to content
Anonym bruker

Barnevernet

Recommended Posts

Anonym bruker
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så dårlig gjort av din mor som jobber for barnevernet selv. Slike som snakker ned om yrket sitt burde skaffe seg noe annet.

 Da barnet var 1 år og forholdet endte i samlivsbrudd ble barnevernet innblandet. Jeg tilkalte politiet på grunn av skremmende oppførsel av barnefar. Første gangen de var hos meg var de veldig hjelpsomme og holdt seg til saken. Andre gangen bare en uke etterpå var det to andre politi innom og den ene slet med å holde seg til voldsepisoden og begynte å ransake hele huset så og si med èngang, så tilkalte hun barnevernet. Hun mente barnet bodde i et rotete og skittent hjem. Casen var egentlig at jeg skulle flytte den helgen og hadde solgt nesten alle møblene mine så oppbevaring var det stor mangel på. Alt lå i esker og klær brettet i babygymmen. Barnevernet valgte å ta ut akuttvedtak grunnet situasjonen med barnefar og sende barnet på stengt adresse. Det er det vondeste jeg har opplevd, men jeg ville spare barnet mitt for en traumatisk overlevering. Så jeg bet tennene sammen og samarbeidet. Pakket klær og favorittlekene, kledde på barnet uten å vekke hn og bærte i bilen. Det er det vanskeligste jeg har gjort, men også utrolig viktig at jeg fikk styre måten det ble gjort på for barnets skyld. Barnet mitt fikk enorme traumer av dette. Beredskapsmor sa at barnet mitt krøp til ytterdøra hver dag hn var der og gråt etter meg og pappan 😭💔💔 Hadde jeg slått meg vrang, hylt og ropt slik man ser disse foreldrene gjøre i disse videoene på facebook hvor omsorgsovertakelser blir filmet så hadde det gjort overleveringen hundre ganger verre for barnet mitt. Jeg fikk hn tilbake etter en uke ved at barnevernet forhandlet med meg om barnet. «Vi har allerede sendt papirer til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse og fosterhjem, MEN hvis du gjør som vi sier og drar på mødrehjem, så skal vi trekke tilbake vedtaket idag og vurdere at du får barnet ditt igjen i morgen». Det eneste jeg sitter og tenker nå i etterkant er fy faen. At barnevernet kan bruke barn, et lite menneske med følelser mot et annet menneske som pressmiddel og forhandle som om det skulle vært et par sko. Det er helt sykt. Jeg har aldri følt meg så dømt og nedsett som da barnevernet var innblandet og de skulle gjerne blitt stilt for en domstol for alle lovbrudd de begikk og måten de håndterte dette på. Men for meg så er det viktigst at jeg fikk bevist at jeg er en god og stabil omsorgsperson og har barnet mitt liggende ved siden av meg nå ❤️ Jeg er ryddig, organisert og forutsigbar. Totalt det motsatte av det politiet beskrev, som forøvrig barnevernet også plutselig valgte å bruke som grunn i sin bekymring etter at jeg fikk barnet mitt tilbake. 
 

Det er viktig å ha selvinnsikt. Viktig å tørre å innrømme det hvis man trenger hjelp og faktisk ta i mot hjelpen. Det er også viktig å ikke stille seg på bakbeina når det gjelder barnevernet for de har makt til å ødelegge livet til barna dine. Klart, de ødelegger livene til en hel familie. Til foreldrene. Men de det er verst for er barna og da mener jeg de tilfellene der barnevernet har tatt feil. Samtidig, områder der du VET at du vet bedre og kjenner barnet ditt bedre - det er der du må steppe inn og si hvordan skapet skal stå. Jeg hadde et bein på hver side. Litt sånn..Noen ganger har de rett, andre ganger tar de feil. Samarbeid er nøkkelen. Til tross for det barnevernet gjorde og hvor mye vondt de påførte meg og barnet mitt, så hjalp de meg også. Til syvende og sist tenkte barnevernet bare på mitt beste som en fersk ung alenemor. De bare undervurderte meg! 

Etter at barnevernet henla saken oppsøkte jeg hjelp fra en barnepsykolog for å hjelpe barnet mitt med traumene. Barnevernet og mødrehjemmet nektet å høre på meg da jeg sa at barnet hadde fått traumer av akutt omsorgsovertakelsen. Traumene bekreftet barnepsykologen etter observasjon. Poenget mitt med å fortelle min historie (som jeg ikke har tørt å gjøre før og aldri kommer til å legge ut med navn for å skjerme det gjeldende barnet mitt og resten av familien min), er at barnevernet gjør mye feil, men hvis det er viiirkelig feil og man som forelder står på for å bevise det så ender det som regel godt. Samtidig gjør barnevernet så godt de kan. De tar barn der det er alvorlig bekymring og omsorgssvikt, og ellers tilbyr de hjelpetiltak. Noe jeg måtte kjempe hardt for å få. 

Anonymkode: c102b...43e

Så sterk du er 💜 så skremmende. Ja. Trist at min mor sier sånt 

Takk for at du delte, søte gode deg. Håper dere har det bra nå 💜

Anonymkode: 2d471...bd0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din trenger sinnemestringshjelp - men det er en «misforståelse»?? 

Anonymkode: 8c0a3...b5b

Nei. Misforståelse at vi ønsker avlastning fra barnevernet. Far trenger sinnemestring, det får han av familievernkontoret 

Anonymkode: 2d471...bd0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vi har selv  hatt kontakt med barnevernet  1 gang etter alvorlig anklagelser fra en hevngjerrig xveninne.  Det ble ryddet opp og saken lagt død henlagt. Barnevernet gjorde en god jobb  hentet inn informasjon om hos oss «alle» legen min, datters og  mannen min, skole, arbeidsgiver,  sfo som barnet hadde sluttet på for over 1.år siden. Jeg tror de snakket med alt og alle vi hadde vært i kontakt med de siste 2 årene. De tok til og med kontakt med utleier som vi leide leilighet fra i 6 mnd imens vi ventet på at huset vårt skulle bli ferdig. Jeg tror de lette med lys og lykte etter noe å sette fingrene på. 
Saken ble henlagt men det er de tre værste mnd i vårt liv. 
 

så ikke nok med det hadde vi en overivrig helsesøster som la inn bekymring på oss for vår datter er noe overvektig. Vi har gått til oppfølging hos fastlege og stor og sterk på Ullevål.  Hatt en  fin vektnedgang og alle parter fornøyde. Jenta har kommet inn i nedgang, trening. Så fikk vi en telefon om møte på helsesøsters kontor.  Hvor hun fortalte at hun var bekymret for vår datters vekt og kom til å sende en bekymringsmelding. 
vi fortalte at jo det stemmer at hun er stor,  at vi har vært bekymret og  tatt tak i det.. at vi nå er inni. Mnd 9 med oppfølging av sykehus og både fastlege og sykehus er fornøyd. Hun trener 3 ganger i uken osv osv. Nei da hun stod på sitt. 
vi kontaktet da advokat og fikk saken fort ut av verden. 
det siste møte vi hadde med BV spør saksbehandler om er det noe vi kan hjelpe med ? 
 

Jeg spurte om hjelp til skoledagen hennes det kunne de ikke. 
 

 

men ja jeg tror barnevernet leter etter ting å sette fingren på. 

Anonymkode: d22d9...7a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har veldig god erfaring med barnevernet både gjennom jobb og privat. Tok selv kontakt pga en sint far jeg mente var til skade for barnet. Fikk god hjelp og far (og jeg) fikk veiledning. 

De jeg kjenner som jobber i barnevernet er overarbeidet, undrebetalt og de strekker seg langt for å unngå omsorgsovertakelser. For langt vil jeg si mtp noen av de sakene jeg har vært involvert i via jobb. Mange barn burde vært flyttet før. Dessverre. Mange foreldre får sjanse på sjanse, på bekostning av barna. 😕 

Anonymkode: e1122...219

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi har selv  hatt kontakt med barnevernet  1 gang etter alvorlig anklagelser fra en hevngjerrig xveninne.  Det ble ryddet opp og saken lagt død henlagt. Barnevernet gjorde en god jobb  hentet inn informasjon om hos oss «alle» legen min, datters og  mannen min, skole, arbeidsgiver,  sfo som barnet hadde sluttet på for over 1.år siden. Jeg tror de snakket med alt og alle vi hadde vært i kontakt med de siste 2 årene. De tok til og med kontakt med utleier som vi leide leilighet fra i 6 mnd imens vi ventet på at huset vårt skulle bli ferdig. Jeg tror de lette med lys og lykte etter noe å sette fingrene på. 
Saken ble henlagt men det er de tre værste mnd i vårt liv. 
 

så ikke nok med det hadde vi en overivrig helsesøster som la inn bekymring på oss for vår datter er noe overvektig. Vi har gått til oppfølging hos fastlege og stor og sterk på Ullevål.  Hatt en  fin vektnedgang og alle parter fornøyde. Jenta har kommet inn i nedgang, trening. Så fikk vi en telefon om møte på helsesøsters kontor.  Hvor hun fortalte at hun var bekymret for vår datters vekt og kom til å sende en bekymringsmelding. 
vi fortalte at jo det stemmer at hun er stor,  at vi har vært bekymret og  tatt tak i det.. at vi nå er inni. Mnd 9 med oppfølging av sykehus og både fastlege og sykehus er fornøyd. Hun trener 3 ganger i uken osv osv. Nei da hun stod på sitt. 
vi kontaktet da advokat og fikk saken fort ut av verden. 
det siste møte vi hadde med BV spør saksbehandler om er det noe vi kan hjelpe med ? 
 

Jeg spurte om hjelp til skoledagen hennes det kunne de ikke. 
 

 

men ja jeg tror barnevernet leter etter ting å sette fingren på. 

Anonymkode: d22d9...7a9

Barnevernet henter IKKE informasjon fra arbeidsgiver og utleier. Dette anses ikke som offentlige instanser.

Anonymkode: 3d803...725

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Barneværnet vil vi ha fjernet!

Anonymkode: b3d63...03d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Barneværnet vil vi ha fjernet!

Anonymkode: b3d63...03d

Det skjer ikke så lenge det finnes foreldre der ute som utsetter sine barn for omsorgssvikt og gir dem skade for livet! Vi kan heller tenke at det burde være mulighet for å stoppe visse mennesker å få barn!

Anonymkode: 3d803...725

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trengte du det, eller trengte du det ikke? De hjelpetiltakene altså. 
 

For hvis du trengte dem, hvorfor mener du at det var et overgrep å kreve at du dro på mødrehjem? Hvorfor mener du at du selv hadde så stor selvinnsikt? 
 

Dersom politiet må kalles inn på grunn av husbråk ikke bare én, men TO ganger i et hjem der det bor barn, så forteller det jo bare at den forelderen som burde skjerme barnet ikke klarer det. Og dét bør du ta til deg. Du ble ikke undervurdert. De hadde rett i at du ikke kunne overlates til omsorgen for barnet uten en fast ramme rundt deg. Bare påstå at du var på vei til å flytte, det sier mange, det. Men så blir de i stedet boende med en voldsmann eller rusa barnefar, og ynker og klynker når noen antyder at ungene ikke kan leve sånn! 

Anonymkode: 8c0a3...b5b

Faren bodde ikke med oss. Vi hadde gått fra hverandre for 4 måneder siden. Jeg måtte tilkalle politiet fordi han oppsøkte meg på leiligheten med trusler og voldelig oppførsel. Som sagt, politiet var forståelsesfull og hjelpsomme allerede ved første tilkalling hvor de utstedte besøksforbud på 48 timer, oppsøkte han i leiligheten sin (hvor han ikke var) og patruljerte i området den natta. Fikk beskjed om å ikke nøle med å kontakte de hvis han brøt forbudet innenfor de timene eller uansett hvis han oppsøkte oss flere ganger på den måten, noe han gjorde. Flyttingen er ikke noe å påstå, når det faktisk kunne bekreftes på alle plan og alt i leiligheten tydet på det. At du sitter der og kverulerer viser bare hvor trangsynt du er. Vi hadde vært på meklig på fvk i starten av samlivsbruddet og far hadde allerede godtatt flytting skriftlig med barnet til en annen del av landet. Han skulle egentlig flytte etter oss. Dette var da han fortsatt var normal og samarbeidet. Jeg hadde bekreftelser fra huseier om at jeg hadde sagt opp leiekontrakt og skulle være ute innen mandagen. Jeg hadde sagt opp barnehageplass og hadde også flybilletter som bekreftet avreise. Ikke var det særlig med møbler i huset heller. Så dette er ikke oppspinn og det tok advokaten og slo hardt ned på. Jeg hadde allerede fått jobb, ny leilighet og barnehageplass dit vi skulle flytte. Hvor jeg også hadde all min familie. 

Ja, barnevernet så nok at det var begrenset hvor mye jeg kunne gjøre for å skjerme barnet hvis far fant ut at han skulle gjøre alvor ut av truslene sine midt i flyttekaos. Politiet kunne heller ikke fortsette å patruljere i området til flyttebilen kom og hentet alt. I etterkant sa de også at de tenkte kun på det beste for både meg og barnet akkurat da, men det var likevel feil å separere meg fra barnet. De kunne sendt oss på krisesenter eller beredskapshjem sammen for å skjerme oss begge. Noe jeg tilbød. Det er heller ikke lov å utelate hjelp til foreldre når barn blir plassert. Men jeg vet at jeg har gjort det beste og det rette for barnet mitt hele veien fra jeg slo opp med barnefar, til barnevernet ble innblandet og til nå, med støtte fra politiet og familievernkontor hele veien! Det kan ingenting si meg i mot på eller endre på. 

Jeg måtte kjempe for å få hjelpetiltak så de ikke skulle ta barnet mitt ut i fra situasjonen med far hvor jeg faktisk hadde gjort alt JEG kunne for å skjerme barnet. Far er og har vært problemet helt siden samlivsbruddet og derfor har han heller ikke hatt samvær, med unntak av da barnevernet ville observere han med barnet et par ganger.  Det skal ikke være noe snakk om å få barnet tilbake hvis det ligger en så alvorlig bekymring at de går over til omsorgsovertakelse. Da skal det ikke være mulig å forhandle seg til å få barnet tilbake. Punktum. Det kan være livsfarlig og barnevern som jobber på den måten er sløve. Jeg var ikke på mødrehjem i 3 mnd engang før jeg fikk dra hjem med barnet mitt. Jeg var der kun for å bevise at de hadde tatt feil og allerede i starten sa mødrehjemmet at de ikke kunne se noe sammenheng med det barnevernet skrev i bekymringen og det de observerte av meg nesten 24/7. Som sagt, så gikk jeg ut fra mødrehjemmet med papirer på at jeg var en stabil, trygg og god omsorgsperson og at jeg er ryddig og organisert. Totalt det motsatte av det barnevernet skrev. Etter det tok det ikke lang tid fra advokaten begynte å snakke om å gå til sak mot de for lovbrudd, til saken ble henlagt.

Så du kan jo gjerne sitte her og krangle på min erfaring med barnevernet, men det endrer ikke på fakta og de papirene jeg sitter igjen med. Jeg evner meg å se at barnevernet gjør mye bra, men også mye(!) feil. Barnevernet tar ikke ansvar for skader de har påført familier. Du kan også lukke øyne og ører for alle de sakene som nå er i EMD. At du gjør det betyr ikke at barnevernet ikke gjør feil. De GJØR det, og før man selv har vært gjennom det så bør man trå varsomt. Det blir bare dumt å sitte og krangle på noe du ikke har noe kunnskaper om eller peiling på. 

Anonymkode: c102b...43e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Faren bodde ikke med oss. Vi hadde gått fra hverandre for 4 måneder siden. Jeg måtte tilkalle politiet fordi han oppsøkte meg på leiligheten med trusler og voldelig oppførsel. Som sagt, politiet var forståelsesfull og hjelpsomme allerede ved første tilkalling hvor de utstedte besøksforbud på 48 timer, oppsøkte han i leiligheten sin (hvor han ikke var) og patruljerte i området den natta. Fikk beskjed om å ikke nøle med å kontakte de hvis han brøt forbudet innenfor de timene eller uansett hvis han oppsøkte oss flere ganger på den måten, noe han gjorde. Flyttingen er ikke noe å påstå, når det faktisk kunne bekreftes på alle plan og alt i leiligheten tydet på det. At du sitter der og kverulerer viser bare hvor trangsynt du er. Vi hadde vært på meklig på fvk i starten av samlivsbruddet og far hadde allerede godtatt flytting skriftlig med barnet til en annen del av landet. Han skulle egentlig flytte etter oss. Dette var da han fortsatt var normal og samarbeidet. Jeg hadde bekreftelser fra huseier om at jeg hadde sagt opp leiekontrakt og skulle være ute innen mandagen. Jeg hadde sagt opp barnehageplass og hadde også flybilletter som bekreftet avreise. Ikke var det særlig med møbler i huset heller. Så dette er ikke oppspinn og det tok advokaten og slo hardt ned på. Jeg hadde allerede fått jobb, ny leilighet og barnehageplass dit vi skulle flytte. Hvor jeg også hadde all min familie. 

Ja, barnevernet så nok at det var begrenset hvor mye jeg kunne gjøre for å skjerme barnet hvis far fant ut at han skulle gjøre alvor ut av truslene sine midt i flyttekaos. Politiet kunne heller ikke fortsette å patruljere i området til flyttebilen kom og hentet alt. I etterkant sa de også at de tenkte kun på det beste for både meg og barnet akkurat da, men det var likevel feil å separere meg fra barnet. De kunne sendt oss på krisesenter eller beredskapshjem sammen for å skjerme oss begge. Noe jeg tilbød. Det er heller ikke lov å utelate hjelp til foreldre når barn blir plassert. Men jeg vet at jeg har gjort det beste og det rette for barnet mitt hele veien fra jeg slo opp med barnefar, til barnevernet ble innblandet og til nå, med støtte fra politiet og familievernkontor hele veien! Det kan ingenting si meg i mot på eller endre på. 

Jeg måtte kjempe for å få hjelpetiltak så de ikke skulle ta barnet mitt ut i fra situasjonen med far hvor jeg faktisk hadde gjort alt JEG kunne for å skjerme barnet. Far er og har vært problemet helt siden samlivsbruddet og derfor har han heller ikke hatt samvær, med unntak av da barnevernet ville observere han med barnet et par ganger.  Det skal ikke være noe snakk om å få barnet tilbake hvis det ligger en så alvorlig bekymring at de går over til omsorgsovertakelse. Da skal det ikke være mulig å forhandle seg til å få barnet tilbake. Punktum. Det kan være livsfarlig og barnevern som jobber på den måten er sløve. Jeg var ikke på mødrehjem i 3 mnd engang før jeg fikk dra hjem med barnet mitt. Jeg var der kun for å bevise at de hadde tatt feil og allerede i starten sa mødrehjemmet at de ikke kunne se noe sammenheng med det barnevernet skrev i bekymringen og det de observerte av meg nesten 24/7. Som sagt, så gikk jeg ut fra mødrehjemmet med papirer på at jeg var en stabil, trygg og god omsorgsperson og at jeg er ryddig og organisert. Totalt det motsatte av det barnevernet skrev. Etter det tok det ikke lang tid fra advokaten begynte å snakke om å gå til sak mot de for lovbrudd, til saken ble henlagt.

Så du kan jo gjerne sitte her og krangle på min erfaring med barnevernet, men det endrer ikke på fakta og de papirene jeg sitter igjen med. Jeg evner meg å se at barnevernet gjør mye bra, men også mye(!) feil. Barnevernet tar ikke ansvar for skader de har påført familier. Du kan også lukke øyne og ører for alle de sakene som nå er i EMD. At du gjør det betyr ikke at barnevernet ikke gjør feil. De GJØR det, og før man selv har vært gjennom det så bør man trå varsomt. Det blir bare dumt å sitte og krangle på noe du ikke har noe kunnskaper om eller peiling på. 

Anonymkode: c102b...43e

Og det skal nevnes at på mødrehjem skal man i utgangspunktet være i 4 mnd +- ved behov. Noen blir fratatt barna rimelig fort etter å ha kommet dit, andre må være der i opptil 1 år, noen får ta med barna hjem etter de første 4 mnd, mens andre får en forlengelse etter de første 4 mnd. Så du kan jo gjerne påstå at du vet noe som helst, men du virker bare clueless. 
 

Og selv om jeg hadde en dårlig opplevelse for det meste med barnevernet, så er jeg likevel av den oppfatningen at barnevernet trengs! Men jobben barnevernet jobber bør følges opp. Om de følger barnevernloven eller viker fra de. 

Anonymkode: c102b...43e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

OG da jeg kontaktet advokaten sa han at han ikke kunne garantere at han kunne vinne saken hvis den var så ille som jeg beskrev, men da han fikk lest gjennom alle dokumenter fra barnevern og alle bekreftelser jeg hadde samlet fra barnehage, familievernkontor og huseier, så sa han at jeg aldri skulle vært på mødrehjem til å begynne med og at barnevernet heller skulle hjulpet meg med å få flyttet og komme meg vekk fra far til familien min. Da kunne han faktisk garantere at han skulle få oss ut fra mødrehjemmet. 

Anonymkode: c102b...43e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke riktig. En undersøkelse skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Selv om du har opplevd dette så betyr det ikke at det er noe som alle opplever. Ja, barneverntjeneste skal undersøke en sak for å kunne gjøre mest mulig riktige vurderinger, men igjen det skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Anonymkode: 3d803...725

En venn av meg jobber tett med bv og han sier det er mye trynefaktor i den bransjen og at det er ikke alltid bv gjør det som er best for barna, så jeg ville vært veldig betenkt.

 

Anonymkode: a32f0...986

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

En venn av meg jobber tett med bv og han sier det er mye trynefaktor i den bransjen og at det er ikke alltid bv gjør det som er best for barna, så jeg ville vært veldig betenkt.

 

Anonymkode: a32f0...986

Tragisk! 

Anonymkode: 2d471...bd0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...