Han skrev jeg måtte slutte å syte og synes synd på meg selv!

[Anonym bruker]

På 27.2.2020 den 19.18, Anonym bruker skrev:

Ja, med tiden. Vet ikke hvor lang tid.,

Anonymkode: a2863...a42

Da er du heldig, i motsetning til mange andre.

Men hvem er han, og hvorfor skrev han at du må slutte å syte og synes synd på deg selv?  Bruker du han som klagemur?

Anonymkode: 8d35c...bbc

[Anonym bruker]

Vil bare forklare at jeg er nok på et stadie der jeg ser mer hva jeg har mistet en hva jeg er heldig å ikke mistet. Ser mer at jeg kan ikke gå i postkassen, gå en tur osv. De små ting. Er så heldig at jeg kan gå igjen på sikt, men det føles langt unna nå. Så er mer i sorg en glede her. Ser frem til jeg klarer å se lys i tunnelen. Og som sagt med lite familie, venner og ingen kjæreste føler man seg alene. Har barn som man liksom skal være tøff og holde motet opp for, men det er tungt. 

Takker for støtten jeg har fått her. Setter pris på. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vil bare forklare at jeg er nok på et stadie der jeg ser mer hva jeg har mistet en hva jeg er heldig å ikke mistet. Ser mer at jeg kan ikke gå i postkassen, gå en tur osv. De små ting. Er så heldig at jeg kan gå igjen på sikt, men det føles langt unna nå. Så er mer i sorg en glede her. Ser frem til jeg klarer å se lys i tunnelen. Og som sagt med lite familie, venner og ingen kjæreste føler man seg alene. Har barn som man liksom skal være tøff og holde motet opp for, men det er tungt. 

Takker for støtten jeg har fått her. Setter pris på. 

Anonymkode: a2863...a42

Det hadde vært lettere å svare deg hvis du hadde skrevet litt mer konkret og ikke så mye i gåter som man tolker alt ettersom

Anonymkode: 8d35c...bbc

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde vært lettere å svare deg hvis du hadde skrevet litt mer konkret og ikke så mye i gåter som man tolker alt ettersom

Anonymkode: 8d35c...bbc

Vil ikke legge for mye ut på nettet å bli gjenkjent. Så blir litt derfor. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vil bare forklare at jeg er nok på et stadie der jeg ser mer hva jeg har mistet en hva jeg er heldig å ikke mistet

Den ulven du mater blir alltid den største...

Anonymkode: d8126...7d6

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, ikke noe galt i det du sier, for isolert sett er det helt rett. Problemet er at når man først er blitt deprimert, da er det ikke bare å si "åh, så heldig jeg er som er i live" når man har fått endret hele sitt liv. I tillegg har Hi skrevet at hun har lite familie som støtter henne og lite nettverk, ikke en kjæreste. Da får man ingen eller lite tilbakemelding på de gode tingene, man sliter med de helt elementære tingene i hverdagen, greie å gjennomføre helt vanlige ting som er blitt vanskeligere pga. skaden, ingen som bare kan ta rundt deg og gi deg en klem og si "dette greier du, dette går bra, jeg er her". Når man er såpass alene og blir såpass deprimert som HI har blitt nå, da er det beintøft å stå såpass alene i det. Når noen da ber henne om å bare ta seg sammen, så er det ikke sikkert det hjelper, for det har hun garantert forsøkt en stund allerede.

Ingen har sagt noe om å ta seg sammen. Og du vet INGEN ting om hvilke diagnoser jeg selv har hatt før. Også før jeg opplevde dødsfallet.
Jeg er kjempeglad for at noen dyttet meg ut av den fasen der det negative fikk alt fokus. For selv om man ikke kan velge hvordan livet skal se ut, kan man velge hvor man skal feste blikket. En av HIs venner har snakket uten omsvøp og kalt det syting. Vi kan sikkert alle støtte henne i at det var leit og sårt å høre. Men hennes approach til hvordan hun vil leve, endres ikke av at vi støtter den oppfatningen....

Anonymkode: d8126...7d6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Den ulven du mater blir alltid den største...

Anonymkode: d8126...7d6

Dette tror jeg og vet jeg egentlig du har rett i. 

Så håper jeg klarer å snu dette. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ingen har sagt noe om å ta seg sammen. Og du vet INGEN ting om hvilke diagnoser jeg selv har hatt før. Også før jeg opplevde dødsfallet.
Jeg er kjempeglad for at noen dyttet meg ut av den fasen der det negative fikk alt fokus. For selv om man ikke kan velge hvordan livet skal se ut, kan man velge hvor man skal feste blikket. En av HIs venner har snakket uten omsvøp og kalt det syting. Vi kan sikkert alle støtte henne i at det var leit og sårt å høre. Men hennes approach til hvordan hun vil leve, endres ikke av at vi støtter den oppfatningen....

Anonymkode: d8126...7d6

Takk for dette. Du har rett i det. Det er vel egentlig tøff omsorg, men nødvendig å bli dyttet ut av den fasen. Håper jeg kan snu dette. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

 Det er en mann jeg har hatt kontakt med på datingside på nettet. Dette skrev han til meg en annen gang. 

 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 Det er en mann jeg har hatt kontakt med på datingside på nettet. Dette skrev han til meg en annen gang. 

 

Anonymkode: a2863...a42

Helt fair. Og dessuten - han er fra en datingside? Hvordan kan du la en komplett fremmed slippe inn i sykdom og depresjon?

Anonymkode: bd38b...b23

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, ikke noe galt i det du sier, for isolert sett er det helt rett. Problemet er at når man først er blitt deprimert, da er det ikke bare å si "åh, så heldig jeg er som er i live" når man har fått endret hele sitt liv. I tillegg har Hi skrevet at hun har lite familie som støtter henne og lite nettverk, ikke en kjæreste. Da får man ingen eller lite tilbakemelding på de gode tingene, man sliter med de helt elementære tingene i hverdagen, greie å gjennomføre helt vanlige ting som er blitt vanskeligere pga. skaden, ingen som bare kan ta rundt deg og gi deg en klem og si "dette greier du, dette går bra, jeg er her". Når man er såpass alene og blir såpass deprimert som HI har blitt nå, da er det beintøft å stå såpass alene i det. Når noen da ber henne om å bare ta seg sammen, så er det ikke sikkert det hjelper, for det har hun garantert forsøkt en stund allerede.

Å fortsette å argumentere slik du gjør, selv om du i teorien har helt rett, det bidrar gjerne bare til å legge større belastning på noen som allerede har det fælt, selv om det ikke er det du mener å gjøre.

Når HI har fått litt hjelp og kommet seg litt opp fra den dumpa hun er i nå mentalt, da vil nok hun også begynne å sette pris på alt det gode som er ved livet. Jeg er ikke i tvil om at hun vil greie det! Nå er det viktigste at hun søker hjelp hos sin fastlege og andre som følger henne opp slik at de kan støtte henne slik hun nå trenger. Og det er det disse er der for, for det er mange som kan få reaksjoner på å oppleve traumer. Det er ikke noe galt i det, man må bare ha litt hjelp for å finne veien ut av mørket igjen, begynne å se at man er sterk i seg selv, bli minnet på de resultatene man får underveis i en langvarig rehabilitering og opptrening.

Det å miste din kjære er forferdelig. Men det å bli utsatt for en ulykke som setter en alvorlig tilbake fysisk og psykisk er en helt annen situasjon. Man kan ikke sammenligne dem, selv om det du ønsker å formidle er en generell sannhet. Hi går sin vei og nå skal hun ta kontakt med lege neste uke, da vil hun få hjelp til å komme seg ovenpå igjen og fortsette den veien med rehabilitering og opptrening som er krevende, men som, når man kommer ut av det verste mørket, også kan være givende

Anonymkode: b8d1c...c80

Dette svaret hjalp meg 😊❤️ Bedre svar enn :" Du burde prise deg lykkelig for å være i live. Du har et valg, du kan velge om du skal være glad eller ikke." Det siste høres mere dømmende ut. 

Har stått alene etter ulykken. Det går opp og ned. Jeg går i kjelleren, og så er det opp på hesten igjen. Den enste som virkelig kan hjelpe meg, er jo meg selv. Men hadde vært kjekt med noen som dro meg opp litt. Vanskelig å stå i det alene. 

Anonymkode: 3e2cb...07b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt fair. Og dessuten - han er fra en datingside? Hvordan kan du la en komplett fremmed slippe inn i sykdom og depresjon?

Anonymkode: bd38b...b23

Har ikke fortalt mye, men han vet hva som er skjedd. For hadde litt kontakt før dette skjedde. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke fortalt mye, men han vet hva som er skjedd. For hadde litt kontakt før dette skjedde. 

Anonymkode: a2863...a42

Kanskje du må slutte å bruke han som klagemur. Heller snakke om andre ting. 

Anonymkode: b22c8...eef

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du må slutte å bruke han som klagemur. Heller snakke om andre ting. 

Anonymkode: b22c8...eef

Tror ikke det blir mer der generelt. Han ønsker møtes for sex og jeg ønsker ikke det, men forhold. 

Anonymkode: a2863...a42

[Anonym bruker]

På 27.2.2020 den 21.22, Anonym bruker skrev:

Takk. Trenger gjerne å lese andre som kjemper. Vet at jeg ikke er alene om dette. Burde gjerne prøvd å ringe for psyken og gnisten har jeg rett å slett mistet litt. Bare ser mørkt. Og kanskje jeg ikke gjør like mye som jeg burde på øvelser og opptrening som jeg burde. Men hva kan legen gjøre? 

Anonymkode: a2863...a42

Nå vet jeg ikke hva som feiler deg, men jeg hadde også en tid der jeg var langt , langt nede i perioder. Var utsatt for en alvorlig ulykke og ble sittende delvis  i rullestol, men fikk utlevert også andre hjelpemidler, da jeg selv måtte legge mye jobb i opptreningen for å kunne gå igjen. Jeg visste ikke da, at jeg skulle bli så godt som helt frisk, så det var mye mørke tanker og gråt det første året. Var mest frustrert pga smertene i underkroppen, for jeg tålte så dårlig de smerteplastrene som jeg skulle bruke, så i tillegg til smertene, så kom der lassevis med bivirkninger fra de smertestillende medikamentene. Men jeg pleide å gråte ut når jeg var alene hjemme, slik at jeg ikke skulle bli en pest og en plage for Kjæresten og ungene.

Men jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet meg gjennom den perioden i livet, hadde det ikke vært for psykologen som jeg bestilte time hos og som jeg hadde samtale med 1 gang i uken gjennom hele helingsprosessen. Bare å snakke med en nøytral person med taushetsplikt, kan være veldig givende, så det kan jeg anbefale. Ellers så er det jo også greit å fylle livet med ting du kan være med på, selv om du er syk  

Anonymkode: 96a7c...137

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå vet jeg ikke hva som feiler deg, men jeg hadde også en tid der jeg var langt , langt nede i perioder. Var utsatt for en alvorlig ulykke og ble sittende delvis  i rullestol, men fikk utlevert også andre hjelpemidler, da jeg selv måtte legge mye jobb i opptreningen for å kunne gå igjen. Jeg visste ikke da, at jeg skulle bli så godt som helt frisk, så det var mye mørke tanker og gråt det første året. Var mest frustrert pga smertene i underkroppen, for jeg tålte så dårlig de smerteplastrene som jeg skulle bruke, så i tillegg til smertene, så kom der lassevis med bivirkninger fra de smertestillende medikamentene. Men jeg pleide å gråte ut når jeg var alene hjemme, slik at jeg ikke skulle bli en pest og en plage for Kjæresten og ungene.

Men jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet meg gjennom den perioden i livet, hadde det ikke vært for psykologen som jeg bestilte time hos og som jeg hadde samtale med 1 gang i uken gjennom hele helingsprosessen. Bare å snakke med en nøytral person med taushetsplikt, kan være veldig givende, så det kan jeg anbefale. Ellers så er det jo også greit å fylle livet med ting du kan være med på, selv om du er syk  

Anonymkode: 96a7c...137

Takk for tipset ditt. Kanskje jeg skulle vurdert psykolog. 

Føler ikke det er mye jeg kan være med på sånn ting er nå. Blir så tilfelle her hjemme. 

Anonymkode: a2863...a42