Gå til innhold

Hvordan føle at man har tid til et forhold...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

...når man har barn. Jeg har tre barn, en av dem er voksen. Far har to av barna annenhver helg.

Hvis jeg skulle begynne å date nå, så ville det betydd at jeg velger bort tid med barna eller at jeg har et forhold hvor vi kun sees annenhver helg. Føler jo at det blir litt spinkelt, særlig i begynnelsen når man skal bli kjent. 

Folk jobber jo gjerne på dagtid, jeg jobber veldig uregelmessige tider - det løser jo ikke saken akkurat. 

Jeg tenker som så at jeg ønsker å være der for barna mine, både for det rent praktiske (lage mat, kjøre til trening osv) og det "mentale" (være der for dem når de trenger å prate, ønsker å dele hverdagens opplevelser, hjelpe til med skolearbeid). Jeg klarer ikke å tenke at jeg skal få kabalen til å gå opp dersom jeg får et annet menneske i livet mitt som også krever sin "dose" av oppmerksomhet. 

Jeg hadde en kjæreste tidligere, som også ble samboer, men da var barna yngre og det var lettere å ha barnevakt på kvelden i "datingperioden" da de uansett sov fra åtte om kvelden.

Jeg føler at det blir helt feil om jeg skal bruke tid på et annet menneske, da jeg egentlig har det helt fint alene. Det eneste jeg savner er en person som jeg kan snakke om min dag med, få ut litt gørr de dagene det er det og ha som støtte. 

Hvordan er det for dere? Flere som meg?

Anonymkode: 114ea...7d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ikke tid til å date. Har vært singel i 5 år og har fri hver 5. helg. De helgen skal jeg virkelig INGENTING

Anonymkode: e026f...603

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke tid til et forhold. Har vært singel i 5 år og kommer sikkert til å forbli singel i 5 år til. De helgene jeg har barnefri har jeg alt for mye jeg heller vil gjøre enn å dra på date. Vil prioritere meg selv og orker ikke å måtte ta hensyn til en annen voksenpersons behov. 

Anonymkode: 14f7c...f00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på samme måte, og nå de to siste årene har det vært veldig mye med det yngste barnet. Fikk 2 diagnoser og mye tilrettelegging på skolen, og nå er det møter for å få den tilretteleggingen på plass på ungdomsskolen. Men jeg ser jo at nå som yngste blir 13 år, så har jeg mye mer tid for meg selv. Eldste er 19 år og jobber fulltid, og er ellers med venner. Så jeg vil jo framover få bedre tid til en kjæreste, og det blir nok og et større savn med tiden.

Men akkurat nå de siste årene, har det bare vært veldig deilig å være singel. 

Anonymkode: 6da57...7e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at om jeg skulle treffe noen så faller alt naturlig, men jeg har ingen ønske om å date noen eller å få meg kjæreste. Hele den datingbiten vil jeg ikke oppsøke selv, min tid skal gå til unger og familie for jeg har det veldig bra som jeg har det. Ramler jeg over en mann som gir meg sommerfugler i magen, så er det koselig og jeg tenker ting faller på plass uten at jeg må tenke mye over det. Jeg tror også at det er større sannsynlighet for at dette blir noe varig enn om jeg skal date og leite nå som jeg egentlig ikke føler jeg vil bruke tid på annet enn familien. 

Anonymkode: 0daa6...942

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 hours ago, Anonym bruker said:

...når man har barn. Jeg har tre barn, en av dem er voksen. Far har to av barna annenhver helg.

Hvis jeg skulle begynne å date nå, så ville det betydd at jeg velger bort tid med barna eller at jeg har et forhold hvor vi kun sees annenhver helg. Føler jo at det blir litt spinkelt, særlig i begynnelsen når man skal bli kjent. 

Folk jobber jo gjerne på dagtid, jeg jobber veldig uregelmessige tider - det løser jo ikke saken akkurat. 

Jeg tenker som så at jeg ønsker å være der for barna mine, både for det rent praktiske (lage mat, kjøre til trening osv) og det "mentale" (være der for dem når de trenger å prate, ønsker å dele hverdagens opplevelser, hjelpe til med skolearbeid). Jeg klarer ikke å tenke at jeg skal få kabalen til å gå opp dersom jeg får et annet menneske i livet mitt som også krever sin "dose" av oppmerksomhet. 

Jeg hadde en kjæreste tidligere, som også ble samboer, men da var barna yngre og det var lettere å ha barnevakt på kvelden i "datingperioden" da de uansett sov fra åtte om kvelden.

Jeg føler at det blir helt feil om jeg skal bruke tid på et annet menneske, da jeg egentlig har det helt fint alene. Det eneste jeg savner er en person som jeg kan snakke om min dag med, få ut litt gørr de dagene det er det og ha som støtte. 

Hvordan er det for dere? Flere som meg?

Anonymkode: 114ea...7d7

vert singel i 3 år nå, er alene med en gutt på 7, har ingen muligheter til og ha kjæreste nå,men synes det er greit, får dekket sex behovet når han er borte hver 3 helg, og han er også noen ganger hos besteforeldrene :) var i et forhold etter det ble slutt mellom meg og faren, funket i 8mnd, barnet ble ikke involert, men hadde kanskje vert sammen forsatt hvis hun ikke hadde flyttet så langt vekk

Anonymkode: 6ec88...adf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...