Jump to content
Anonym bruker

Jeg forstår nesten ikke at vi orker å undervise barna deres

Recommended Posts

Anonym bruker
På 15.2.2020 den 0.24, Pashla skrev:

Men å «samarbeide» er jo utopi. Hva er der å samarbeide om? Læreplaner og fagenes innhold er jo gitt. Dagsrytmen på skolen og de fysiske forholdene er gitt. De pedagogiske praksisene, vel, de er kanskje ikke gitt, men de færreste foreldre har forutsetninger til å mene noe om dem eller komme med relevante innspill. Så hva gjenstår det å samarbeide om? 

For en trasig måte å se det på. Samarbeid mellom skole og hjem er veldig viktig, selv om foreldre ikke har forutsetninger for å sette seg inn i alt det faglige.

Anonymkode: 01a23...774

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Pashla
1 time siden, Anonym bruker skrev:

For en trasig måte å se det på. Samarbeid mellom skole og hjem er veldig viktig, selv om foreldre ikke har forutsetninger for å sette seg inn i alt det faglige.

Anonymkode: 01a23...774

Det er vel mest trasig at familiene gis en illusjon om at de kan påvirke. Veldig sjelden kan de det. Skoleplikten inneholder lite demokrati - på alle nivåer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, nå synes jeg du gjør nøyaktig det samme som foreldre blir kritisert for i denne tråden: Dere kritiserer foreldre for å legge ansvar på lærerne. Du legger ansvaret over politikerne. I mellomtiden kan dere kose dere med å klage på alle andre? 
Politkerne har sin jobb å utføre, ingen tvil om det, men mener du seriøst at lærere selv ikke kan gjøre NOENTING for å bedre sin egen arbeidshverdag og ryktet for sin egen arbeidsgruppe? Snakk om fallitterklæring. 
 

Jeg jobber i HR i Norges største Helseforetak, og fremsnakker min arbeidsplass og arbeidsgruppe når sjansen byr seg, og snakker kun med mine kolleger, min ektemann og nære venner om all dritten vi opplever hver eneste dag. Og jeg snakker i alle fall ikke dritt om de som vi har kontakt med hver eneste dag (brukere av tjenesten/kunder/ansatte/ledere - kall dem hva du vil), selv om jeg daglig opplever å få kjeft for ting som verken er mitt ansvarsområde eller noe jeg kan gjøre noe med. Det kan søren meg dere klare også. Hvis dere vil. Men inntrykket dere gir i slike tråder som dette er jo at dere strengt tatt ikke vil. Jeg tror ikke det stemmer, men det er altså inntrykket dere gir. 

Anonymkode: a27cf...815

Jeg snakker ikke heller dritt om «brukerne», hvis du leser tråden. Har ikke et ondt ord å si om elevene. Ikke jobber jeg som lærer nå heller, for så vidt, jeg har gjort som så mange andre.

Men jeg kan ikke se at det er de ansattes plikt å rosemale det de står i hver dag. Tvert om har de plikt til å si fra på ungenes og ungdommenes vegne, når de mener noe blir feil. Og det syns jeg skal sies til politikerne som legger rammebetingelsene for alt arbeid i skolen. 

Det drives for øvrig mye «sivil ulydighet» i skolen. Du skulle bare visst. Hver gang en ny regel eller forordning kommer, som flytter fokus bort fra elevene og over på f eks målstyring og rapportering, så klarer de ansatte å bake den inn, omgå den, jobbe mer sånn at ungdommene ikke merker forskjell. De renonserer aldri på det faglige, men ofte på alle tullereglene og tulleoppgavene de blir tildelt. 

Du må gjerne skjønnmaler helseforetaket, men hvis du gjør det mer enn du har belegg for, så vil jo pasienter og ansatte uansett få se den sanne historien. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
21 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg snakker ikke heller dritt om «brukerne», hvis du leser tråden. Har ikke et ondt ord å si om elevene. Ikke jobber jeg som lærer nå heller, for så vidt, jeg har gjort som så mange andre.

Men jeg kan ikke se at det er de ansattes plikt å rosemale det de står i hver dag. Tvert om har de plikt til å si fra på ungenes og ungdommenes vegne, når de mener noe blir feil. Og det syns jeg skal sies til politikerne som legger rammebetingelsene for alt arbeid i skolen. 

Det drives for øvrig mye «sivil ulydighet» i skolen. Du skulle bare visst. Hver gang en ny regel eller forordning kommer, som flytter fokus bort fra elevene og over på f eks målstyring og rapportering, så klarer de ansatte å bake den inn, omgå den, jobbe mer sånn at ungdommene ikke merker forskjell. De renonserer aldri på det faglige, men ofte på alle tullereglene og tulleoppgavene de blir tildelt. 

Du må gjerne skjønnmaler helseforetaket, men hvis du gjør det mer enn du har belegg for, så vil jo pasienter og ansatte uansett få se den sanne historien. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.

 


Den plikten til å si ifra innebærer åpenbart først og fremst å rakke ned på foreldre og «uoppdragne» unger. Det er jo skikkelig konstruktivt. 👍 

Og det var ingen som snakket om skjønnmaling her, det vet jeg at du også skjønte meget godt. 

Anonymkode: a27cf...815

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:


Den plikten til å si ifra innebærer åpenbart først og fremst å rakke ned på foreldre og «uoppdragne» unger. Det er jo skikkelig konstruktivt. 👍 

Og det var ingen som snakket om skjønnmaling her, det vet jeg at du også skjønte meget godt. 

Anonymkode: a27cf...815

«Først og fremst»? Er det sånn du oppfatter debatten, så syns jeg du bør følge litt mer med før du uttaler deg. HI blåser ut helt privat på et anonymt nettforum. I fagdebattene skjer det helt andre ting.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Pashla skrev:

«Først og fremst»? Er det sånn du oppfatter debatten, så syns jeg du bør følge litt mer med før du uttaler deg. HI blåser ut helt privat på et anonymt nettforum. I fagdebattene skjer det helt andre ting.

Jeg debattere i DENNE tråden, ikke i fagdebattene... 

Anonymkode: a27cf...815

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Pashla
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg debattere i DENNE tråden, ikke i fagdebattene... 

Anonymkode: a27cf...815

Ja, da har du jo stort grunnlag for generelle uttalelser... 👇

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:


Den plikten til å si ifra innebærer åpenbart først og fremst å rakke ned på foreldre og «uoppdragne» unger. Det er jo skikkelig konstruktivt. 👍 

Anonymkode: a27cf...815

Tror du også skjønte meget godt at når jeg sier at lærerne er pliktige til å si fra overfor politikerne, at det ikke skjer via DiB...?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har ikke lest hele tråden, men av det jeg har lest synes jeg du får mye urimelig motstand her HI. Jeg skjønner veldig godt hva du sikter til, og jeg er ikke lærer og jobber ikke i et lignende yrke. 

Det jeg oppfatter at du snakker om handler ikke om en eller to barn med ekstreme vansker eller ett vanskelig foreldrepar, men at det er mange barn som rett og slett er dårlig oppdratt. Det er jeg helt enig i og jeg ser det selv her vi bor. 
 

Jeg kan tenke meg at dette handler litt om kultur som er ulik fra sted til sted, men her vi bor «forstår foreldre seg i hjel» på ungene. Ikke fordi jeg ikke tenker at barn trenger forståelse, men de trenger også grenser. Her vi bor er det helt vanlig at barna får velge selv om de vil spise med kniv og gaffel eller ikke, om de vil legge seg eller ikke (og dermed om de er for slitne til å gå i bhg eller ikke). Det er ingen som krever at de snakker med innestemme, venter på tur, sitter ved bordet til de er ferdig, osv osv. Resultatet er at barna våre har et par venner vi rett og slett ikke orker å ha med oss hjem. Misforstå meg rett, de er skjønne unger, men om du har de med i bilen hopper de foran og tuter på hornet, skrur på ACen, roper inne, spiser spaghetti med nevene, osv osv. Det går ikke. 
 

Dette handler ikke om barn som har en diagnose, dette er bare barn som er vant til å bestemme selv, og som opplever lite grensesetting. Mitt inntrykk er at det blir fler og fler slike barn. Kanskje fordi folk bare får to barn, og dermed trenger de heller ikke kreve at barna skal kunne fungere i en større flokk, slik barn måtte før. 

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er for dere å være lærerne deres. Det må være så utrolig slitsomt.  

Anonymkode: deb99...e8b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 14.2.2020 den 10.00, Anonym bruker skrev:

Hei HI.

Jeg er mamma til et av barna du beskriver. Du skal så absolutt vite at vi bryr oss. Vi bryr oss om deg, om dine kolleger, om dine elever, men mest av alt bryr vi oss om vårt eget barn. Vårt barn er vårt alt. Vårt barn er på skolen store deler av dagen, ellers er vårt barn for det meste hjemme med oss familien. Barnet hadde venner, men ingen av de tør å leke med han mer etter forrige raseriutbrudd. Jeg forstår de, gutten er sterk og han er stor. Og når han blir sinna så blir han det med hele seg. Men når han er glad er han det også med hele seg. Du skjønner, gutten min har autisme og ADHD. Vi har fått jevnlig hjelp til å gi han den beste hverdagen han kan få siden lenge før han startet på skolen. Ting fungerte veldig godt i barnehagen, men overgangen fra barnehage til skole satt et støkk i han. Plutselig skulle han passe oppi disse boksene vi voksne har laget til han. Sikkert overflødig å si, men han har og lærevansker. 
tenk deg HI, når du og jeg våkner om morgen starter vi på 0. Vi skal møte endel utfordringer på vår vei før skalaen vår toppes til 100 og det klikker for oss. Tenk deg at mitt barn og andre barn med han våkner opp og skalaen allerede ligger på 50. Det skal så mye mindre til før deres beger renner over enn for oss. 
Tenk deg da på hva som irriterer deg iløpet av en dag. Starter ikke bilen? Finner du ikke nøklene? Hvor er det nå jeg la lommeboken... tomt for kaffe?

tenk deg at dine irritasjonsobjekter var hvilken sko som ble tatt på først. Eller at pappa måtte kjøre til skolen i dag istedenfor mamma. Tenk om det fantes en sølepytt akkurat til høyre for inngangsdøren til skolen! Den skulle jo vært til venstre! 
 

Tenk deg hvordan dette barnet da har det nær en voksen ber han lytte og være stille, for nå skal læreren snakke til klassen. Dette etter den feile skoen, pytten på feil side, pappa istedenfor mamma..

Så renner det over.

gutten går til angrep. Det er slik han greier å få utløp for den frustrasjonen som har bygget seg opp. Og medelever ser og vil ikke leke med han. 
Gutten får så en til en undervisning. Mer isolasjon. Følelser av ensomhet på toppen av alt.

 

Dette er hverdagen vår, og andres. 
 

Vi som foreldre har mye og god dialog med skolen, men kun med hans ansvarsgruppe. Lærere som ikke jobber med han, vet ikke om dette. Det hele er på et bred to kone basis. Gutten ser velfungerende ut, hans vansker er usynlige. Derfor får vi ofte et hevet øyebryn ute når det går skeis. 
 

hvor godt kjenner du de elevene du beskriver? Hvor mye vet du egentlig? 
For, for oss foreldre og barn som daglig kjemper denne kampen, for oss er skolen en trygghetsarena. Lærere er lærere og ikke dommere. Men jeg opplever en dømmende tone i det du skriver. Du mener det nok ikke slik, ditt beger er nok og snart fylt opp. Men det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest. Og den følelsen er min og min opplevelse. 
 

på en plakat inne på lærerkorridoren på skolen vår står det: «om jeg ikke forstår hva barnet vil, er det _jeg_ som har et problem»

Anonymkode: 6c01b...4e9

Jeg er mammaen til et av barna som sønnen din angriper.

Jeg har en datter som blir regelmessig utsatt for grov vold på skolen av en gutt i klassen med disse utfordringene du beskriver at din gutt har. Og jeg forstår at det er vanskelig - men det er også vanskelig å se min datter som var en glad solstråle uten utfordringer, nå være et nervevrak som gråter hver morgen fordi hun ikke vet hva dagen vil bringe av vold og trusler. Vi kjemper også en kamp, vi vil at datteren vår skal være trygg og skjermet fra vold og trusler. Men det er begrenset hva læreren får gjort da det virker som barn med utfordringer trumfer alt annet..

Vi har nå 9a sak med tiltaksplan, og har håp om at det skal bedre situasjonen noe - i likehet med flere andre i klassen. Det byr på store utfordringer at barn som utagerer skal gå på vanlige skoler når det ikke finnes tilstrekkelig med ressurser for å hindre de i å skade og true andre barn i klassemiljøet.

 

 

Anonymkode: d9ecd...4d4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er mammaen til et av barna som sønnen din angriper.

Jeg har en datter som blir regelmessig utsatt for grov vold på skolen av en gutt i klassen med disse utfordringene du beskriver at din gutt har. Og jeg forstår at det er vanskelig - men det er også vanskelig å se min datter som var en glad solstråle uten utfordringer, nå være et nervevrak som gråter hver morgen fordi hun ikke vet hva dagen vil bringe av vold og trusler. Vi kjemper også en kamp, vi vil at datteren vår skal være trygg og skjermet fra vold og trusler. Men det er begrenset hva læreren får gjort da det virker som barn med utfordringer trumfer alt annet..

Vi har nå 9a sak med tiltaksplan, og har håp om at det skal bedre situasjonen noe - i likehet med flere andre i klassen. Det byr på store utfordringer at barn som utagerer skal gå på vanlige skoler når det ikke finnes tilstrekkelig med ressurser for å hindre de i å skade og true andre barn i klassemiljøet.

 

 

Anonymkode: d9ecd...4d4

Hei,

 

først og fremst vil jeg si at jeg syntes det er trist å lese om ditt barn. Dette er vi smertelige klare over, og vi sitter der like maktesløse som deg. Hva skal vi (du og jeg) gjøre? Vi ønsker begge det beste for begge barna. Men klarer den norske skolen å tilrettelegge for de begge..? Jeg vet ikke, men jeg vet at noe må skje..

 

❤️ Klem til dere 

Anonymkode: 6c01b...4e9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 14.2.2020 den 0.13, Anonym bruker skrev:

Alvorlig talt. Skjønner at læreryrket kan være frustrerende, men jeg har vært elev selv, og nå er lillesøsteren min elev. Systemet har forandret seg siden heg fikk der. Den tiden var det ikke så mye kunnskap om diagnoser. De med diagnoser som feks ADHD ble hakkekyllinger. Fordi de slet med å sitte stille eller være stille. Alle skulle være like. 
Alle skal være like i dag og men på en annen måte. Det ble så stort fokus på utfordringer at alle nå skal ha særbehandling. Før var det de naturlig tøffe som fikk rosen mens de som var litt utenfor firkanten ble enten hakkekyllinger eller måtte ha ekstraoppfølging til at nå er det de med selvtillit og som er frempå som er hakkekyllinger. Jeg var stille og sa aldri noe, fikk høre at jeg måtte være mer frempå. Min søster er frempå og det er stadig telefoner hjem om at hun er frekk. 
Det er ikke dårlig oppdragelse det går på, men at alle skal være like. Det finnes barn med utfordringer som får oppfølging, så har vi de ekstra intelligente som skal bremses ned. Likevel er det jo feil. Er du sjenert, har lærevansker eller sosiale utfordringer er det feil. Er du frempå, tar ledelsen, for effektiv er det feil. 
Det er for lett å bare skylde på «dere foreldre». For barn har sin personlighet, men man skal jo ikke feile. Man skal følge oppskriften i en bok som ikke finnes. Men hadde alle blitt etter oppskriften hadde samfunnet, lærere, politikere og alle sammen funnet feil da og. 

Anonymkode: 7179a...a1f

Jo det er foreldre det går på. Altså, når foreldre krever at lærere skal vitne i barnefordelingssaker i skilsmisseoppgjør, er det noe hakkende gale med synet på lærere. Oppdragelse er foreldrenes ansvar, IKKE lærere. Det er så mange foreldre som burde ta tak og få av seg de rosarøde brillene de ser på barna sine med. 

Anonymkode: 0233f...9bd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er mammaen til et av barna som sønnen din angriper.

Jeg har en datter som blir regelmessig utsatt for grov vold på skolen av en gutt i klassen med disse utfordringene du beskriver at din gutt har. Og jeg forstår at det er vanskelig - men det er også vanskelig å se min datter som var en glad solstråle uten utfordringer, nå være et nervevrak som gråter hver morgen fordi hun ikke vet hva dagen vil bringe av vold og trusler. Vi kjemper også en kamp, vi vil at datteren vår skal være trygg og skjermet fra vold og trusler. Men det er begrenset hva læreren får gjort da det virker som barn med utfordringer trumfer alt annet..

Vi har nå 9a sak med tiltaksplan, og har håp om at det skal bedre situasjonen noe - i likehet med flere andre i klassen. Det byr på store utfordringer at barn som utagerer skal gå på vanlige skoler når det ikke finnes tilstrekkelig med ressurser for å hindre de i å skade og true andre barn i klassemiljøet.

 

 

Anonymkode: d9ecd...4d4

Det heter utagering, en handling som er spontan. 

Her må nok skolen ordne opp å sette inn gode tiltak på gutten som utagerer. 

 

Anonymkode: 35b54...7db

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

...og det begynner ly i bhg, HI. Jeg jobber i bhg, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det som du skriver. 
En far ba oss faktisk om å vaske klærne til barnet en gang. «Men har ikke dere maskin her? Kanskje dere bare kunne skyllet gjennom buksene. Det et lite delikat å få med seg tisseklær hjem!» 

Anonymkode: e23d3...bca

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det heter utagering, en handling som er spontan. 

Her må nok skolen ordne opp å sette inn gode tiltak på gutten som utagerer. 

 

Anonymkode: 35b54...7db

Hva er "gode tiltak"? 

Vi vet godt at det er spontane handlinger - nettopp derfor er det så vanskelig å forhindre uten å isolere gutten fra de andre. De har ikke lov til å holde han konstant fast - og da blir de andre elevene skadet. Selv med "gode tiltak".

Kom gjerne med gode, lovlige forslag som hindrer spontane voldshandlinger.

Jeg skjønner også smerten til mammaen som svarte meg over her. Det er ingen som ønsker en slik situasjon. Når utagerende elever har ressurssterke foreldre som denne mammaen har jeg i alle fall noe håp for å finne løsninger - i vårt tilfelle er ikke foreldrene på banen i det hele tatt. De har ingen verktøy og klarer ikke å håndtere situsjonen, selv med hjelp fra bv, bup o.l.

Anonymkode: d9ecd...4d4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er "gode tiltak"? 

Vi vet godt at det er spontane handlinger - nettopp derfor er det så vanskelig å forhindre uten å isolere gutten fra de andre. De har ikke lov til å holde han konstant fast - og da blir de andre elevene skadet. Selv med "gode tiltak".

Kom gjerne med gode, lovlige forslag som hindrer spontane voldshandlinger.

Jeg skjønner også smerten til mammaen som svarte meg over her. Det er ingen som ønsker en slik situasjon. Når utagerende elever har ressurssterke foreldre som denne mammaen har jeg i alle fall noe håp for å finne løsninger - i vårt tilfelle er ikke foreldrene på banen i det hele tatt. De har ingen verktøy og klarer ikke å håndtere situsjonen, selv med hjelp fra bv, bup o.l.

Anonymkode: d9ecd...4d4

Vi måtte kjempe for tiltak på vårt barn. Vi kjempet i 4 år.! Bare kjempet 6 mnd for at lærer skulle skrive firfoting slik at legen kunne sende henv til bup. Skolen kalte inn på utallige møter. Vi som foreldre fortalte hva som fungerte ect. Men skolen kunne ikke følge dette opp pga mangel på resurser, folk og plass. Skolen sendte heller bekymring til bv for at vi som foreldre sa han ikke var slik hjemme, samt fravær. 

Bv måtte inn på skolen på møte å si at det ikke er bekymring i hjemmet. Måtte forklare det samme som vi foreldre hadde gjort, at skolen er en stor arena, fler overganger samt fler folk å forholde seg til. At det da ikke er det samme hjemme er normalt.  

Endelig i 6 klasse fikk vårt barn hjelp. Ferdig hos bup, fikk diagnose adhd, uten atferdsproblemer. Da atferdsvansker på skolen kom av dårlig tilrettelegging og forståelse av barnet. 

Tiltak som ble satt i verk er tilrettelagt timeplan. 

Han starter alltid i klassen på morgenen. For å så få en til en undervisning. 

Gym, matlaging osv har han med klassen. 

Han har alltid en assistent med seg i friminutt, eller i nærheten. Denne assistenten har lært å kjenne mitt barn. Kjenne hans triggere, samt mitt barn føker seg trygg at han kan si i fra hvis han trenger heller å være inne hvis han har en dårlig dag. 

Så fra å ha et barn som hadde skolevegring. Ble hold med makt. Lagt i gulvet av to mannlige lærere. Fra å komme hjem med blåmerker der lærerebe hadde holdt han. 

Så er han nå en gutt som elsker skolen. 

 

 

Anonymkode: 35b54...7db

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er godt

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi måtte kjempe for tiltak på vårt barn. Vi kjempet i 4 år.! Bare kjempet 6 mnd for at lærer skulle skrive firfoting slik at legen kunne sende henv til bup. Skolen kalte inn på utallige møter. Vi som foreldre fortalte hva som fungerte ect. Men skolen kunne ikke følge dette opp pga mangel på resurser, folk og plass. Skolen sendte heller bekymring til bv for at vi som foreldre sa han ikke var slik hjemme, samt fravær. 

Bv måtte inn på skolen på møte å si at det ikke er bekymring i hjemmet. Måtte forklare det samme som vi foreldre hadde gjort, at skolen er en stor arena, fler overganger samt fler folk å forholde seg til. At det da ikke er det samme hjemme er normalt.  

Endelig i 6 klasse fikk vårt barn hjelp. Ferdig hos bup, fikk diagnose adhd, uten atferdsproblemer. Da atferdsvansker på skolen kom av dårlig tilrettelegging og forståelse av barnet. 

Tiltak som ble satt i verk er tilrettelagt timeplan. 

Han starter alltid i klassen på morgenen. For å så få en til en undervisning. 

Gym, matlaging osv har han med klassen. 

Han har alltid en assistent med seg i friminutt, eller i nærheten. Denne assistenten har lært å kjenne mitt barn. Kjenne hans triggere, samt mitt barn føker seg trygg at han kan si i fra hvis han trenger heller å være inne hvis han har en dårlig dag. 

Så fra å ha et barn som hadde skolevegring. Ble hold med makt. Lagt i gulvet av to mannlige lærere. Fra å komme hjem med blåmerker der lærerebe hadde holdt han. 

Så er han nå en gutt som elsker skolen. 

 

 

Anonymkode: 35b54...7db

Det er godt å se at foreldre er fornøyd med tilbudet de nå har fått.

Det er ofte slik at det er foreldrene som må kjempe om de knappe ressursene i skolen. (Ofte ser jeg barn som ikke har slike foreldre, og de trenger hjelpen mer enn de barna som enkelte ganger får det på grunn av at de har masete foreldre.) 

Det er mange barn som nesten ikke fungerer i grupper. Men det er idealet i den norske skolen - sterke krefter jobber for at alle barn skal gå i samme gruppe - alltid - og så skal det bare tilrettelegges for alle i samme gruppe. Det er utopi.

Veldig mange elever elsker å være på liten gruppe, eller med en lærer som har god tid og som kan tilrettelegge i vanskelige fag. På liten gruppe tør de snakke og spørre om hjelp. Her kan de til og med kanskje være best av de andre på den lille gruppa. Vi må slutte å tro at alle barn er like og skal få lik undervisning. På ungdomsskolen er det enormt stor forskjell på den flinke eleven og den som har faglige utfordringer. 

Og så må foreldrene forstå at det ikke er en villet politikk fra politikerne om å bevilge nok penger til skolene og til å gi elever spesiell hjelp.

Anonymkode: c1e53...f58

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...