Jeg forstår nesten ikke at vi orker å undervise barna deres

[Anonym bruker]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Jeg har en jobb der jeg stadig er i kontakt med skolen, om elever som ikke fungerer. Inngangsporten til kontakt er ulik, men fellesnevneren er at det er noe som ikke fungerer. Dermed møter jeg som regel lærerne en stund etter at de opplever at de har prøvd «alt». Heldigvis er et stort flertall av lærerne engasjerte, oppriktig interesserte i å hjelpe ungene og faglig sterke. Dessverre kreves det for «mine» unger at lærerne gir det lille ekstra, og dessverre er det ganske ofte vanskelig å få til. Noe skyldes rammebetingelser, og mye skyldes holdninger. Når man som lærer setter seg fast i «Unger nå til dags er så bortskjemte, foreldrene duger ikke, og jeg ble da ikke lærer for å...», så er utgangspunktet for en felles dugnad rundt enkeltelever dessverre dårlig. Det er åpenbart at det ikke er lærerens ansvar alene, men det er nesten like åpenbart at det ikke er foreldrenes ansvar alene. 

Noen foreldre blir defensive i en situasjon der det blir påpekt at ungene deres ikke gjør godt nok, er gode nok eller noe annet negativt. Kanskje særlig når man er sliten og oppgitt som lærer, er det vanskelig da å bruke tid på å skjønne hva denne defensiviteten handler om. Jeg mener imidlertid at det må forventes av den profesjonelle i denne situasjonen at man tar ansvar for en konstruktiv dialog uansett. Noen ganger tenker jeg at skolens budskap om skole-hjemsamarbeid handler om at foreldrene skal gjøre det skolen sier. Lærere understreker gang på gang at foreldre må snakke positivt om skolen hjemme, mens de på lærerværelset tillater seg å spy ut edder og galle om foreldre generelt og snakker negativt om enkeltforeldre spesielt. Jeg har nesten til gode å møte lærere som genuint spør foreldre som sliter om hva som fungerer hjemme, og som er villige til å prøve noe av det samme på skolen. 

Eller når en på hver samtale forteller hva som fungerer hjemme, men lærere følger ikke opp for de ikke har kapasitet til det. 

Blir ørten bekymringsmeldinger til bv. Blir så galt til slutt av bv blir med på møte på skolen. Sier de må slutte å melde og heller lytte til oss foreldre. Sette inn de rette tiltak. 

Så mange lærere som ikke lytter heller

Anonymkode: 35b54...7db

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Optatium skrev:

Jeg tror du skjønte hva jeg mente. 

Nei. Hvis du ikke mente det du skrev må du nesten forklare hva du mente.

Anonymkode: 882c3...d64

[Anonym bruker]

Veit du hva, HI, det er gærne folk over alt, og noen yrker er mer eksponert for å møte dem enn andre. Jeg jobbet i et serviceyrke da jeg studerte, og gud hjelpe meg så mye rart jeg opplevde der. 

Men så er det slik at noen av oss også har svært blandede erfaringer med skolen. Jeg er en av dem som har hatt et nokså tillitsfullt forhold til skolen, men hvor det har gått nedover og nedover de siste årene. Jeg har et barn med det som viser deg å være en bokstavdiagnose, og det er altså helt spektakulært hvor lite interessert skolen har vært i å tilrettelegge for det. De opererer med det som later til å være svært overflatisk kunnskap til atferdsproblemer, går rett inn i "HVORFOR GJORDE DU DET?!", kommer med antydninger om oss som foreldre, har sendt ham alene på gangen som straff siden 1. klasse - uten særlig interesse for å forstå barnet på annen måte enn at "han vil jo ikke snakke om hva som er i veien!". Som om barn med atferdsproblemer vil det! Poenget mitt er at for de av oss som har barn med eksternaliserende vansker er det slik at vi trenger dobbelt så mye forståelse; 1) for at barnet trenger hjelp og 2) for at den vanskelige atferden ikke er et resultat av hverken veloverveide valg eller intensjoner hos barnet, eller "mangel på folkeskikk". Dette virker altså helt utrolig vanskelig å forstå for en rekke lærere, og samtidig en komplett manglende interesse for å lære mer om det. 

Dette er altså en kortversjon, jeg kunne berettet om konkrete og mer alvorlige feilskjær fra skolens side. Det er samtidig min side av saken. Men: det som provoserer meg med ditt innlegg - samtidig som jeg forstår din frustrasjon - er at du oser av den samme motviljen som jeg har fått oppleve på kroppen. Du slenger rundt deg med klisjeer om folkeskikk, og virker å være helt uten forståelse for at skolen som sosial arena er noe ganske annet enn hjemmet, og at det kan være faktorer på skolen som spiller inn på barnas atferd. I tillegg snevrer du inn ansvarsområdet ditt til det ugjenkjennelige. Trodde du at du skulle få en gjeng med supermotiverte barn servert på et sølvfat? Du sitter med et naturlig utvalg av befolkningen, der er det alt mulig, og de er i tillegg barn. Skolen er det stedet de tilbringer mesteparten av sin våkne tid. Det bør vel være helt åpenbart at lærere har andre oppgaver enn å undervise? 

Anonymkode: 58121...5f9

[Optatium]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Hvis du ikke mente det du skrev må du nesten forklare hva du mente.

Anonymkode: 882c3...d64

Orker rett og slett ikke. Har nok på jobb gitt! Men jeg forklarte ganske grundig, og jobben min er primært undervisning samme hva dere måtte mene. Det er også 90% av hva utdannelsen min dreier seg om. 
jeg har også forsøkt å si at det dreier seg om et mindretall av både foreldre og elever, men de kan virkelig slite en ut (ikke helt ulikt hva din kverulering ville gjort i lengden, derfor stopper jeg her). 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Optatium skrev:

Orker rett og slett ikke. Har nok på jobb gitt! Men jeg forklarte ganske grundig, og jobben min er primært undervisning samme hva dere måtte mene. Det er også 90% av hva utdannelsen min dreier seg om. 
jeg har også forsøkt å si at det dreier seg om et mindretall av både foreldre og elever, men de kan virkelig slite en ut (ikke helt ulikt hva din kverulering ville gjort i lengden, derfor stopper jeg her). 

Alle kan være frustrerte over jobben innimello. Og ha behov for en utblåsning. Hvis det var intensjonen din med inlegget er det greit for meg, men du må nesten forvente at det blir diskusjon når du legger inlegget i et diskusjonsforum.

Anonymkode: 882c3...d64

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke som lærer og har ingen som helst erfaring innenfor yrket, men jeg tenker at når man jobber med mennesker så kommer man ikke unna dette aspektet. Jeg er selv sykepleier, men i praksis fungerer jeg som så mye mer! Jeg er pasientens psykolog, fysioterapeut, advokat, saksbehandler, sosionom.. you name it. I tillegg skal jeg være en støtte for pårørende som til tider kan være utrolig krevende. Mange er utrolig snille, gode og takknemmelige. Mens mange er sinte, frustrerte og trenger noen å legge skylla på. De er redde. Jeg har ikke tall på hvor mange ubehagelige episoder jeg har hatt med både pasienter og pårørende, alt fra trusler og vold, til pårørende som kommer inn på rommet med kamera, fordi de vil gå til media. Når det vi gjør er faktisk å gjøre så godt vi kan for pasienten. Dette er ting som går langt utenfor ren sykepleie. Men jeg tenker at det kommer man ikke unna når man jobber med mennesker. Vi er komplekse, og det å tenke at jeg kun skal utøve sykepleie når jeg er på jobb det blir for naivt.

Når det er sagt så forstår jeg frustrasjonen hvis man opplever foreldre som ikke følger opp eller benekter fakta, men det er bare enda et aspekt ved det å jobbe med mennesker, og takler man det ikke må man kanskje se seg videre etter noe annet.

Anonymkode: 871b1...0e1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

8 minutter siden, Optatium skrev:

Orker rett og slett ikke. Har nok på jobb gitt! Men jeg forklarte ganske grundig, og jobben min er primært undervisning samme hva dere måtte mene. Det er også 90% av hva utdannelsen min dreier seg om. 
jeg har også forsøkt å si at det dreier seg om et mindretall av både foreldre og elever, men de kan virkelig slite en ut (ikke helt ulikt hva din kverulering ville gjort i lengden, derfor stopper jeg her). 

 

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hver dag gir vi absolutt alt vi har. Undervisningen er nesten bare en parentes og havner i skyggen av møter, samtaler med elever, spesialavtaler som skal motivere, telefoner hjem, telefoner til barnevern, telefoner til politi. En etter en av mine kolleger må ta ut sykmelding. Grunnen? Foreldrene, altså mange av dere.

Mange foreldre har ikke giddet å oppdra barna. De har ikke stilt krav, og ikke lært dem folkeskikk. Barna får sjokk når vi setter grenser. De blir frekke, noen ganger fysiske, og de slutter gjerne å komme til timene. Hvis de likevel deltar i timene, ødelegger de for alle andre. 

Tar man dette opp med foreldrene, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor barna deres er som de er, for å si det sånn. Foreldrene ser gjerne ikke noen problemer med oppførselen, og mange er ute etter å «ta» lærerne for hva som helst. Det ser man jo her inne, også. Ja, jeg bryr meg om barna deres og jeg vil bare deres beste, men det er utrolig demotiverende når mange av dere bare kritiserer og faktisk er selve grunnen til at skolen sliter i dag! 

Anonymkode: 94b93...bf3

Du starter helt feil. Overskriften er konfronterende og fordummende. Det er lett å forstå frustrasjonen din, men måten hovedinnlegget og overskriften er formulert på antyder at du har problemer med kommunikasjon og sosialt spill. Ønsker du en konstruktiv debatt og å nå frem til de det gjelder må du endre retorikk. 

Anonymkode: d065b...a35

[Anonym bruker]

Hei HI.

Jeg er mamma til et av barna du beskriver. Du skal så absolutt vite at vi bryr oss. Vi bryr oss om deg, om dine kolleger, om dine elever, men mest av alt bryr vi oss om vårt eget barn. Vårt barn er vårt alt. Vårt barn er på skolen store deler av dagen, ellers er vårt barn for det meste hjemme med oss familien. Barnet hadde venner, men ingen av de tør å leke med han mer etter forrige raseriutbrudd. Jeg forstår de, gutten er sterk og han er stor. Og når han blir sinna så blir han det med hele seg. Men når han er glad er han det også med hele seg. Du skjønner, gutten min har autisme og ADHD. Vi har fått jevnlig hjelp til å gi han den beste hverdagen han kan få siden lenge før han startet på skolen. Ting fungerte veldig godt i barnehagen, men overgangen fra barnehage til skole satt et støkk i han. Plutselig skulle han passe oppi disse boksene vi voksne har laget til han. Sikkert overflødig å si, men han har og lærevansker. 
tenk deg HI, når du og jeg våkner om morgen starter vi på 0. Vi skal møte endel utfordringer på vår vei før skalaen vår toppes til 100 og det klikker for oss. Tenk deg at mitt barn og andre barn med han våkner opp og skalaen allerede ligger på 50. Det skal så mye mindre til før deres beger renner over enn for oss. 
Tenk deg da på hva som irriterer deg iløpet av en dag. Starter ikke bilen? Finner du ikke nøklene? Hvor er det nå jeg la lommeboken... tomt for kaffe?

tenk deg at dine irritasjonsobjekter var hvilken sko som ble tatt på først. Eller at pappa måtte kjøre til skolen i dag istedenfor mamma. Tenk om det fantes en sølepytt akkurat til høyre for inngangsdøren til skolen! Den skulle jo vært til venstre! 
 

Tenk deg hvordan dette barnet da har det nær en voksen ber han lytte og være stille, for nå skal læreren snakke til klassen. Dette etter den feile skoen, pytten på feil side, pappa istedenfor mamma..

Så renner det over.

gutten går til angrep. Det er slik han greier å få utløp for den frustrasjonen som har bygget seg opp. Og medelever ser og vil ikke leke med han. 
Gutten får så en til en undervisning. Mer isolasjon. Følelser av ensomhet på toppen av alt.

 

Dette er hverdagen vår, og andres. 
 

Vi som foreldre har mye og god dialog med skolen, men kun med hans ansvarsgruppe. Lærere som ikke jobber med han, vet ikke om dette. Det hele er på et bred to kone basis. Gutten ser velfungerende ut, hans vansker er usynlige. Derfor får vi ofte et hevet øyebryn ute når det går skeis. 
 

hvor godt kjenner du de elevene du beskriver? Hvor mye vet du egentlig? 
For, for oss foreldre og barn som daglig kjemper denne kampen, for oss er skolen en trygghetsarena. Lærere er lærere og ikke dommere. Men jeg opplever en dømmende tone i det du skriver. Du mener det nok ikke slik, ditt beger er nok og snart fylt opp. Men det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest. Og den følelsen er min og min opplevelse. 
 

på en plakat inne på lærerkorridoren på skolen vår står det: «om jeg ikke forstår hva barnet vil, er det _jeg_ som har et problem»

Anonymkode: 6c01b...4e9

[Anonym bruker]

10 timer siden, Pashla skrev:

Syns du dette er gjennomgående for et flertall av ungene? 
Mulig de blir bedre på sikt, for jeg har undervist mye på vgs og syns det stort sett er flott og hyggelig ungdom jeg har møtt der.

Uffda!

Anonymkode: b3634...ba0

[Anonym bruker]

Det ER mange uoppdragne unger der ute. Så det er jeg enig i. De er uoppdragne både i væremåte og hygiene, det er en grunn til at sykdommer spres, og håndhygiene er det mange som slurver med... 

Men det er jo ikke noe nytt. Husker da jeg gikk på skolen, var alltid noen drittunger som ødela for alle andre.. 

Anonymkode: b3634...ba0

[Optatium]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du starter helt feil. Overskriften er konfronterende og fordummende. Det er lett å forstå frustrasjonen din, men måten hovedinnlegget og overskriften er formulert på antyder at du har problemer med kommunikasjon og sosialt spill. Ønsker du en konstruktiv debatt og å nå frem til de det gjelder må du endre retorikk. 

Anonymkode: d065b...a35

Jeg er ikke HI🤷🏼‍♀️

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Optatium skrev:

Jeg er ikke HI🤷🏼‍♀️

Unnskyld🙏 Det ble helt feil. Jeg mente hi, og siterte feil. Lett å forstå din frustrasjon også😅

Anonymkode: d065b...a35

[Bruker3]

Utbrente lærer. Finnes det noe kjipere tro...

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dessuten legges det bare opp til sitting. Jeg gikk vdg for 10 år siden og selv i gymen kom det inn teori. Sitte, sitte, sitte... midt oppi alt dette er det hysteri rundt kosthold. 
 

Anonymkode: 7179a...a1f

Nettopp !  I tillegg er det vel svært få som går/sykler til skolen lenger, alle blir jo kjørt. Alle barn, noen mer enn andre har bruk for å få ut litt energi. Mer fysisk aktivitet vil gjøre de fleste roligere og mer mottakelig.

Anonymkode: eecc2...aab

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp !  I tillegg er det vel svært få som går/sykler til skolen lenger, alle blir jo kjørt. Alle barn, noen mer enn andre har bruk for å få ut litt energi. Mer fysisk aktivitet vil gjøre de fleste roligere og mer mottakelig.

Anonymkode: eecc2...aab

Hvorfor er det egentlig blitt sånn at alle kjøres til skolen nå?  Når jeg gikk på skolen så ble de få som ble kjørt til skolen sett litt rart på, de som bodde langt unna kom  med skolebuss, resten syklet eller gikk.

Anonymkode: 01a23...774

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det egentlig blitt sånn at alle kjøres til skolen nå?  Når jeg gikk på skolen så ble de få som ble kjørt til skolen sett litt rart på, de som bodde langt unna kom  med skolebuss, resten syklet eller gikk.

Anonymkode: 01a23...774

Her i området er det et fåtall som blir kjørt. Mange blir kjørt av og til, men de aller fleste går eller sykler.

Anonymkode: 882c3...d64

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uffda!

Anonymkode: b3634...ba0

Ja, hyggelige ungdommer er jammen fælt...

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI.

Jeg er mamma til et av barna du beskriver. Du skal så absolutt vite at vi bryr oss. Vi bryr oss om deg, om dine kolleger, om dine elever, men mest av alt bryr vi oss om vårt eget barn. Vårt barn er vårt alt. Vårt barn er på skolen store deler av dagen, ellers er vårt barn for det meste hjemme med oss familien. Barnet hadde venner, men ingen av de tør å leke med han mer etter forrige raseriutbrudd. Jeg forstår de, gutten er sterk og han er stor. Og når han blir sinna så blir han det med hele seg. Men når han er glad er han det også med hele seg. Du skjønner, gutten min har autisme og ADHD. Vi har fått jevnlig hjelp til å gi han den beste hverdagen han kan få siden lenge før han startet på skolen. Ting fungerte veldig godt i barnehagen, men overgangen fra barnehage til skole satt et støkk i han. Plutselig skulle han passe oppi disse boksene vi voksne har laget til han. Sikkert overflødig å si, men han har og lærevansker. 
tenk deg HI, når du og jeg våkner om morgen starter vi på 0. Vi skal møte endel utfordringer på vår vei før skalaen vår toppes til 100 og det klikker for oss. Tenk deg at mitt barn og andre barn med han våkner opp og skalaen allerede ligger på 50. Det skal så mye mindre til før deres beger renner over enn for oss. 
Tenk deg da på hva som irriterer deg iløpet av en dag. Starter ikke bilen? Finner du ikke nøklene? Hvor er det nå jeg la lommeboken... tomt for kaffe?

tenk deg at dine irritasjonsobjekter var hvilken sko som ble tatt på først. Eller at pappa måtte kjøre til skolen i dag istedenfor mamma. Tenk om det fantes en sølepytt akkurat til høyre for inngangsdøren til skolen! Den skulle jo vært til venstre! 
 

Tenk deg hvordan dette barnet da har det nær en voksen ber han lytte og være stille, for nå skal læreren snakke til klassen. Dette etter den feile skoen, pytten på feil side, pappa istedenfor mamma..

Så renner det over.

gutten går til angrep. Det er slik han greier å få utløp for den frustrasjonen som har bygget seg opp. Og medelever ser og vil ikke leke med han. 
Gutten får så en til en undervisning. Mer isolasjon. Følelser av ensomhet på toppen av alt.

 

Dette er hverdagen vår, og andres. 
 

Vi som foreldre har mye og god dialog med skolen, men kun med hans ansvarsgruppe. Lærere som ikke jobber med han, vet ikke om dette. Det hele er på et bred to kone basis. Gutten ser velfungerende ut, hans vansker er usynlige. Derfor får vi ofte et hevet øyebryn ute når det går skeis. 
 

hvor godt kjenner du de elevene du beskriver? Hvor mye vet du egentlig? 
For, for oss foreldre og barn som daglig kjemper denne kampen, for oss er skolen en trygghetsarena. Lærere er lærere og ikke dommere. Men jeg opplever en dømmende tone i det du skriver. Du mener det nok ikke slik, ditt beger er nok og snart fylt opp. Men det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest. Og den følelsen er min og min opplevelse. 
 

på en plakat inne på lærerkorridoren på skolen vår står det: «om jeg ikke forstår hva barnet vil, er det _jeg_ som har et problem»

Anonymkode: 6c01b...4e9

Dette var sørgelig lesning. Håper det beste for barnet deres!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det egentlig blitt sånn at alle kjøres til skolen nå?  Når jeg gikk på skolen så ble de få som ble kjørt til skolen sett litt rart på, de som bodde langt unna kom  med skolebuss, resten syklet eller gikk.

Anonymkode: 01a23...774

Kan nok ikke svare for alle, men kjenner til en del grunner etter mange år med skolebarn utpå bygda. 

Mobbing på bussen kan være en årsak, dårlige holdeplasser til ungene (her må mange stå langs veien uten noen belysning eller gangfelt, noe som ikke er særlig trygt når det er 80 sone og en del idioter på veien), en skolebuss som er like stabil som ministerpostene til Solbergregjeringen og kan fint finne på å kjøre forbi elever, hvis den i det hele tatt dukker opp til tiden. 

Så har du en god del som ikke gidder å gå eller de som liker å kjøre ungene fordi da har de tid i bilen til å skravle litt i en ellers hektisk hverdag. Når skolebussen ikke er til å stole på, kan det være like greit å kjøre de ut på vei til jobb, så ikke du plutselig får beskjed om at ungene ikke dukket opp på skolen og du må reise hjem for å kjøre de ut i arbeidstiden i stedet. (Snakker av erfaring). Det er ikke lenger en stabil bussjåfør som kjenner alle barna, slik det var da jeg tok buss hjem. Det er anbud og stadig nye sjåfører som ikke kjenner rutene og områdene godt nok.  

Konsekvens av at så mange kjører er jo en ren galskap på vei inn og ut på noen skoler, da er det også noen som ikke vil at de minste skal gå til skolen fordi enkelte foreldre ikke eier evnen til å tenke trafikksikkerhet hvis det betyr at de kommer for sent til jobben.

Ja, kan være mange grunner. 

Anonymkode: e71f1...dbf

[Gjest Antarctica]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du snakker jo som om lærerene er de eneste med utfordringer ut over den lille delen av jobben man er spessialist på. Alle har slike utfordringer. En del av din jobb er å samarbeide med foreldre. Samarbeide, ikke diktere! En del av jobben din er å skape et godt læringsmiljø fpr alle i klassen, både de motiverte, de nærvøse, de utålmodige, de dumme, de smarte, de redde osv.

Du må regme med at foreldre ikke er enig med deg og ikke nødvendig vis støtter deg i avgjørelser, såessielt når du ikke får overbevist dem om at forslaget favner ditt barn.

Anonymkode: 882c3...d64

Men å «samarbeide» er jo utopi. Hva er der å samarbeide om? Læreplaner og fagenes innhold er jo gitt. Dagsrytmen på skolen og de fysiske forholdene er gitt. De pedagogiske praksisene, vel, de er kanskje ikke gitt, men de færreste foreldre har forutsetninger til å mene noe om dem eller komme med relevante innspill. Så hva gjenstår det å samarbeide om? 

[Gjest Antarctica]

16 timer siden, Iiiiik skrev:

Noen foreldre blir defensive i en situasjon der det blir påpekt at ungene deres ikke gjør godt nok, er gode nok eller noe annet negativt. Kanskje særlig når man er sliten og oppgitt som lærer, er det vanskelig da å bruke tid på å skjønne hva denne defensiviteten handler om. Jeg mener imidlertid at det må forventes av den profesjonelle i denne situasjonen at man tar ansvar for en konstruktiv dialog uansett. Noen ganger tenker jeg at skolens budskap om skole-hjemsamarbeid handler om at foreldrene skal gjøre det skolen sier. Lærere understreker gang på gang at foreldre må snakke positivt om skolen hjemme, mens de på lærerværelset tillater seg å spy ut edder og galle om foreldre generelt og snakker negativt om enkeltforeldre spesielt. Jeg har nesten til gode å møte lærere som genuint spør foreldre som sliter om hva som fungerer hjemme, og som er villige til å prøve noe av det samme på skolen. 

Lyder kjent. 
Noe av den defensive holdningen skyldes nok frykt.

[Gjest Antarctica]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mulig du har noen poeng. Men du har skrevet mange innlegg. Kjenner deg igjen. Det lyser lang vei at en sak har to sider og du har rett og slett ikke psyke til å være en lærer. 
Det lyser lang vei at du hater yrket.

En god lærer elsker yrket sitt.

Anonymkode: 617be...7b7

En god rørlegger også, og en god musiker, og en god prest. Og hvem som helst ellers. Ingen kan gjøre det superbra når de vantrives, men da blir det uansett feil å skyve skylden tilbake på den som vantrives. For det har jo alltid en grunn.

[Anonym bruker]

Stadig flere barn får undervisning av ufaglærte, og det har i åresvis vært en varslet lærerkrise. Læreryrket er ikke attraktivt nok til at alle barn vil få en kvalifisert lærer - ikke i dag, og spesielt ikke i fremtiden. Lærere skal klare «alt», men de skal ikke engang trenge pedagogisk og didaktisk kompetanse for å gjøre det.

Som forelder kan jeg ikke fatte og begripe at ikke foreldre generelt lytter til lærerne og deres bekymringer. Heller enn å plassere ansvaret der det høres hjemme, nemlig hos de som setter rammene (politikerne og skoleledelsen), så går man rett i angrep på lærerne. Tror man oppriktig at det gagner elevene? Politikerne har jo gjort et helt genialt trekk: de kan kjøre den norske skolen fullstendig på ræva. De går fri uansett, ettersom foreldrene kun angriper lærerne. Lærerne har jo så innmari lang ferie (5 uker!), de fortjener ikke å bli lyttet til.

Hva har skjedd med samfunnet når man angriper sine likemenn, arbeiderne, mens de ansvarlige, de som fordeler ressursene, går fri?

Jeg er kvalifisert til å undervise i grunnskole og vgs, men jeg hadde ikke engang fullført første praksisperiode på PPU før jeg skjønte at jeg aldri kom til å søke jobb i skolen. Ikke på grunn av elevene, de var i hovedsak supre, og ikke på grunn av undervisningen, da jeg elsker fagene mine, men fordi jeg innså fort at jeg umulig kan gjøre en god jobb innenfor de rammene man blir gitt som lærer i skolen. Det er snart flere kvalifiserte lærere som jobber utenfor skolen enn der er kvalifiserte lærere som faktisk jobber i skolen.

Så fortsett å syte over læreres syting, men vit at hvis ingen snart begynner å lytte til lærerne, så kommer ikke den norske skolen til å bli noe bedre. Hvem skal dere legge skylden på når det ikke er lærere igjen i skolen? Skal dere stille like høye krav til ukvalifiserte «lærere» som kommer rett fra vgs (ja, det var flere av disse der jeg var i praksis...)?

Anonymkode: 80fbf...a11

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stadig flere barn får undervisning av ufaglærte, og det har i åresvis vært en varslet lærerkrise. Læreryrket er ikke attraktivt nok til at alle barn vil få en kvalifisert lærer - ikke i dag, og spesielt ikke i fremtiden. Lærere skal klare «alt», men de skal ikke engang trenge pedagogisk og didaktisk kompetanse for å gjøre det.

Som forelder kan jeg ikke fatte og begripe at ikke foreldre generelt lytter til lærerne og deres bekymringer. Heller enn å plassere ansvaret der det høres hjemme, nemlig hos de som setter rammene (politikerne og skoleledelsen), så går man rett i angrep på lærerne. Tror man oppriktig at det gagner elevene? Politikerne har jo gjort et helt genialt trekk: de kan kjøre den norske skolen fullstendig på ræva. De går fri uansett, ettersom foreldrene kun angriper lærerne. Lærerne har jo så innmari lang ferie (5 uker!), de fortjener ikke å bli lyttet til.

Hva har skjedd med samfunnet når man angriper sine likemenn, arbeiderne, mens de ansvarlige, de som fordeler ressursene, går fri?

Jeg er kvalifisert til å undervise i grunnskole og vgs, men jeg hadde ikke engang fullført første praksisperiode på PPU før jeg skjønte at jeg aldri kom til å søke jobb i skolen. Ikke på grunn av elevene, de var i hovedsak supre, og ikke på grunn av undervisningen, da jeg elsker fagene mine, men fordi jeg innså fort at jeg umulig kan gjøre en god jobb innenfor de rammene man blir gitt som lærer i skolen. Det er snart flere kvalifiserte lærere som jobber utenfor skolen enn der er kvalifiserte lærere som faktisk jobber i skolen.

Så fortsett å syte over læreres syting, men vit at hvis ingen snart begynner å lytte til lærerne, så kommer ikke den norske skolen til å bli noe bedre. Hvem skal dere legge skylden på når det ikke er lærere igjen i skolen? Skal dere stille like høye krav til ukvalifiserte «lærere» som kommer rett fra vgs (ja, det var flere av disse der jeg var i praksis...)?

Anonymkode: 80fbf...a11

Her var det HI som syter. 

 

Anonymkode: 35b54...7db

[Gjest Antarctica]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her var det HI som syter. 

 

Anonymkode: 35b54...7db

Poenget gikk visst rett over huet ditt.