Gå til innhold

Ikke lov å kjefte på barn under 5 år?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hva skal man liksom gjøre da når ungen har gjort noe tull? Smile og rose? Man snakker selvsagt til barnet og sier det ikke var greit? Eller? 

Anonymkode: 56128...248

Det er milevid forskjell på å kjefte på og å snakke med barnet altså. Kjeft er ugreit, samtale er topp. 
Det magiske: det er kun det siste barnet lærer noe av! 👍🏼

Anonymkode: 14b75...8f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er milevid forskjell på å kjefte på og å snakke med barnet altså. Kjeft er ugreit, samtale er topp. 
Det magiske: det er kun det siste barnet lærer noe av! 👍🏼

Anonymkode: 14b75...8f2

Æææ! Hvorfor blir jeg anonym hele tida. 🙄 

Dette var altså meg. 👆🏽

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, beef sister skrev:

Man SNAKKER med barnet, kanskje? 

Selvsagt snakker man med barnet, men det er lov å heve stemmen når de har gjort noe skikkelig ille altså. Det var dog noen oppi her som mente at barn ikke greier skjønne slikt og konsekvenstenking, hvordan tror du det da hjelper å smilende stille og rolig forklare dem at vennen min det her var ikke greit? Tror du de skjønner da at de har gjort noe galt?

Hvor hjelpesløse og sarte tror dere barn er? Tror dere de er stokk dumme til langt oppi tenårene? Barn tenker, de handler og de lærer konsekvenser av å gjøre ting, med veiledning av foreldre. Pakke dem inn i bobleplast og dulle hjelper lite altså. Hvordan er de da rustet for den store verden? Får de kjeft i bhg, hos venner eller på skole bryter de vel sammen siden de aldri har opplevd det før og tror det er ei stor greie.

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er milevid forskjell på å kjefte på og å snakke med barnet altså. Kjeft er ugreit, samtale er topp. 
Det magiske: det er kun det siste barnet lærer noe av! 👍🏼

Anonymkode: 14b75...8f2

Hehe... yeah right! Når forutsetningen er gitt at barnet ikke er moden nok til å forstå handling - konsekvens som var argumentet over her. Tror du da de forstår mild samtale, at de da har gjort noe ugreit?  Streng stemme; kjefting lærer dem etter en gang hva som er greit og ikke greit. Dullesamtaler vil ta tid og krever modenhet.

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min har ett barn på 3 år som er stygg mot babyen på 6 månender,du ser på babyen at han er redd broren sin. Selvsagt får han kjeft når han skader en liten baby!! Nå har de heldigvis kjøpt lekegrind.

Anonymkode: 1e1d5...6c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt snakker man med barnet, men det er lov å heve stemmen når de har gjort noe skikkelig ille altså. Det var dog noen oppi her som mente at barn ikke greier skjønne slikt og konsekvenstenking, hvordan tror du det da hjelper å smilende stille og rolig forklare dem at vennen min det her var ikke greit? Tror du de skjønner da at de har gjort noe galt?

Hvor hjelpesløse og sarte tror dere barn er? Tror dere de er stokk dumme til langt oppi tenårene? Barn tenker, de handler og de lærer konsekvenser av å gjøre ting, med veiledning av foreldre. Pakke dem inn i bobleplast og dulle hjelper lite altså. Hvordan er de da rustet for den store verden? Får de kjeft i bhg, hos venner eller på skole bryter de vel sammen siden de aldri har opplevd det før og tror det er ei stor greie.

Anonymkode: 56128...248

Herregud, det finnes da en mellomting. Det er langt mellom smil og dulling og regelrett kjeft. 

Anonymkode: 709ab...569

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud, det finnes da en mellomting. Det er langt mellom smil og dulling og regelrett kjeft. 

Anonymkode: 709ab...569

Hva er det du definerer som kjeft da? Virker som dere mener kjeft er utskjelling, det er det jo ikke. Det er strengt tilsnakk, kanskje med noe hevet stemme. 

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.2.2020 den 22.00, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er et ekstremt vanskelig spørsmål å svare på for barn. Ofte vet de ikke hvorfor. Bruk heller andre spørreord. 

Anonymkode: 14b75...8f2

Jeg bruker nok spørsmålet ‘hvorfor’ litt for ofte til min stakkars 3-åring. Og ja du har jo rett i st hun svært sjeldent klarer å svare på dette..

Har du noen forslag til andre spørreteknikker? Tenker du mer ledende spørsmål da eller?

Anonymkode: 46cd3...cf7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hva mener du en skal gjøre da om man opplever at et barn har gjøre noe det ikke skulle mens man var oppe å skiftet bleie på lillebror? Du mener sikkert man skal putte barnet i lekegrind eller ta det med? Men selv medbrakt kan de greie å gjøre noe de ikke skal når en driver med noe annet. Man har sikkert ikke lov å si nei strengt heller? Hva mener du kjeft er?

Anonymkode: 56128...248

Jeg tror du selv vet når du bikker over? Hvis noen trenger detaljert veiledning i dette, så er det neppe en fremmed på et forum som kan påta seg den oppgaven. Dersom du syns du trenger hjelp til å finne de rette grensene er det sikkert noen i kommunen din du kan snakke med, helsesøster er jo et sted å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.2.2020 den 0.38, Anonym bruker skrev:

Når 3 åringen som har hatt i overstått godt språk siden 2 årsalderen. Viser tydelig at hun forstår det meste av hva som er rett og galt og blir beskrevet som et sosialt intelligent og empatisk barn som leker godt med alle i barnehagen sin, deler med seg og stort sett er glad. Likevel blir en stor bølle når hun kommer hjem🙈 Feks ved å ofte forsøke å ødelegge ting. Jeg sier hun ikke må gjøre det fordi det kan bli ødelagt, men så bare fortsetter hun, flirer, kanskje helt til det knuser.
 

Hvordan håndterer vi egentlig dette? Jeg klarer jo ikke la være å bli streng. I varierende grad etter mitt eget overskudd og slitenhet.

Men har jo skjønt det er ‘forbudt’ å kjefte på 2-3 åringer. Helst ikke barm under skolealder...fordi de er midt i et eller annet utviklingsfase..

Så hva er egentlig riktig strategi her? Barnet må jo lære hva som er rett og galt. Hva som er ok handlinger og ikke?

Kom gjerne me noen gode pedagogiske råd her😶

Anonymkode: 46cd3...cf7

Kjefting har ingenting for seg, men vi er alle mennesker som av og til får litt nok og det er bare fint at barna ser hvor grensa går og at det er lov med følelser, MEN det er alltid viktig å reparere etterpå. Snakke om situasjonen og si noe sånt som «Jeg ble litt sint isted, men jeg bør likevel ikke kjefte. Det føles ikke greit for verken deg eller meg, så unnskyld for det. Jeg skjønner at du kanskje hadde det litt vanskelig isted?» Da bekrefter du at du så barnet og forstår han/hun, samtidig som du setter ord på følelser og viser barnet at du vet du reagerte feil. Du lærer barnet empati og å si unnskyld ❤️ 
 

Det er lov med følelser. Det burde det være. Samtidig må du være en veileder og vise barnet hvordan man ikke kan oppføre seg og hva man gjør i slike situasjoner (si unnskyld). Hvis barnet ditt er fantastisk god, omtenksom og omsorgsfull så hold på det. Det er ingenting galt med barnet eller dere. Adferden er en måte å kommunisere på. Et behov som ikke blir møtt. Du nevner at dette skjer ofte etter barnehagen. Kan der kanskje tenke seg at barnet bare trenger en «time in» og tilstedeværelse? Det har vært en lang dag i barnehagen. Høy tempo, masse støy og lek hele dagen, men dere er hennes trygge omsorgspersoner. De som barnet stoler på at hun/han kan være seg selv med og slippe alle følelsene sine overfor. Kanskje barnet er sliten? At barnet bare trenger en fang å sitte på og litt kos. Påfyll i kjærlighetskoppen. 
 

anbefaler at du melder deg inn i gruppene:

forstå ditt unike barn

tio - tilknytningsomsorg i praksis

cos - trygghetssirkelen 

også kan du sjekke ut foreldremestring. 
 

disse gruppene er fine plasser og få råd uten at du blir dømt opp og ned og sett ned på. Du er den beste mammaen ditt barn kunne fått! Den viktigste for barnet ditt. Møt barnet med kjærlighet og godhet. Så lærer barnet av det.

Anonymkode: 81648...e1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan i alle dager skal da barnet lære hva som er galt? Barn kan gjøre hva de vil når de ikke passes på?? Hjelpe meg, skjønner jo litt nå hvorfor de unge nå er som de er hvis dere er typiske foreldre; det var ikke min skyld (ingen passet på meg og sa det var feil, ergo er det de som ikke passet på meg sin feil). 🙄

Anonymkode: 56128...248

Ja, som treåring er det faktisk sånn. De må bare gjetes. Og så får de jo gradvis mer og mer ansvar selv, med stigende alder og visdom. Det kan vel neppe være særlig kontroversielt? Hvorfor har vi i det hele tatt barnehager, hvis vi forventer at et barn skal oppføre seg som en voksen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger tenker jeg også at den oppvoksende generasjonen trenger litt mer skam.. de er jo seriøst uspiselige flere av dem..

Anonymkode: 3f95f...f35

Skam og samvittighet er to helt ulike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du blander sammen kjefting og hyling? Kjeft betyr jo bare at man sier fra at man gjorde noe som ikke er greit med streng stemme. 

Anonymkode: 56128...248

Nei, jeg tror ikke det er gjengs å definere kjefting som «bare å si fra». Men du kan jo fint bruke din egen definisjon av hvilket ord du vil, det vil bare ikke bli forstått helt som du intenderte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, Pashla skrev:

Ja, som treåring er det faktisk sånn. De må bare gjetes. Og så får de jo gradvis mer og mer ansvar selv, med stigende alder og visdom. Det kan vel neppe være særlig kontroversielt? Hvorfor har vi i det hele tatt barnehager, hvis vi forventer at et barn skal oppføre seg som en voksen? 

Du har virkelig ikke store troen på barns intelligens.. Det er vel ingen som forventer at et barn skal oppføre seg som voksen? Hvor usaklig går det an å bli?

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pashla skrev:

Nei, jeg tror ikke det er gjengs å definere kjefting som «bare å si fra». Men du kan jo fint bruke din egen definisjon av hvilket ord du vil, det vil bare ikke bli forstått helt som du intenderte.

Her jeg bor og alle i min omgangskrets legger samme betydning i ordet; irettesette. Kjefte ned eller overhøvle, eller utskjelling er noe annet. 
 

Du har ikke greid å svare på noen av spørsmålene mine lenger opp?

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her jeg bor og alle i min omgangskrets legger samme betydning i ordet; irettesette. Kjefte ned eller overhøvle, eller utskjelling er noe annet. 
 

Du har ikke greid å svare på noen av spørsmålene mine lenger opp?

Anonymkode: 56128...248

Hva tenker du spesifikt på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Pashla skrev:

Ja, som treåring er det faktisk sånn. De må bare gjetes. Og så får de jo gradvis mer og mer ansvar selv, med stigende alder og visdom. Det kan vel neppe være særlig kontroversielt? Hvorfor har vi i det hele tatt barnehager, hvis vi forventer at et barn skal oppføre seg som en voksen? 

Heldigvis så mener nok de fleste barnehageansatte at 3 -åringer er mer kompentente enn det du fremstiller de som

Anonymkode: b4cc7...1ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Heldigvis så mener nok de fleste barnehageansatte at 3 -åringer er mer kompentente enn det du fremstiller de som

Anonymkode: b4cc7...1ed

Så de lar ungene styre på aleine? 
Tror nok ikke det, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pashla skrev:

Så de lar ungene styre på aleine? 
Tror nok ikke det, nei...

Ehhm, det sa jeg da ikke

Anonymkode: b4cc7...1ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har virkelig ikke store troen på barns intelligens.. Det er vel ingen som forventer at et barn skal oppføre seg som voksen? Hvor usaklig går det an å bli?

Anonymkode: 56128...248

Hvis man forventer at barnet skal ta til seg kjeft som en form for veiledning, da har man i alle fall litt overdreven tro på egen intelligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pashla skrev:

Så de lar ungene styre på aleine? 
Tror nok ikke det, nei...

Du tror de ansatte i en bhg fotfølger alle barna og er i forkant hele tiden? At de aldri er ute av syne? Ok...

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pashla skrev:

Hvis man forventer at barnet skal ta til seg kjeft som en form for veiledning, da har man i alle fall litt overdreven tro på egen intelligens.

Ja, akkurat den der kan vel du relatere deg til. 

Anonymkode: 56128...248

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du tror de ansatte i en bhg fotfølger alle barna og er i forkant hele tiden? At de aldri er ute av syne? Ok...

Anonymkode: 56128...248

Vel, jeg regner i alle fall ikke med at de deler ut kjeft på småbarnsavdelingene.

Og for å sitere en bhg-styrer jeg kjenner: «lukkede dører er risikosport!»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Pashla skrev:

Så de lar ungene styre på aleine? 
Tror nok ikke det, nei...

3-åringer i barnehage blir selvfølgelig ikke fotfulgt hele tiden, ja ungene kan gjerne få styre alene.

Anonymkode: b4cc7...1ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.2.2020 den 13.34, Anonym bruker skrev:

Sønnen min utagerte mye i barnehagen når han var 4 år å klart han fikk kjeft når han slår,dytter,sparker osv. Det er selvsagt helt greit,han må jo lære at sånt ikke er lov! Så noen ganger må en kjefte ja.

Anonymkode: 1e1d5...6c9

Hvordan hadde du likt det om du ble kjeftet på? Om du var sliten etter en lang dag og svarte litt kvass (uten å være klar over det) også får du kjeft av partneren din for det? Er det greit tenker du? Det finnes da bedre måter å håndtere slikt på. Hvorfor er det greit å kjefte på et barn og ikke en voksen? Barnet her er 3 år! 3! Selv om du kanskje tenker at barnet er såpass stor at hun burde vite bedre så er ikke det tilfelle. Barnet er i startfasen av livet fortsatt og mye å lære. Det er greit å kjefte? Det er det absolutt ikke, men det skjer og man skal alltid si unnskyld. Det er normal oppførsel og man lærer barnet å si unnskyld. 
 

For å få respekt, må man vise respekt. For å lære godhet, må man vise godhet. For å lære barna å håndtere vanskelige følelser og ikke stenge de inne, så må man klare å beherske seg selv og regulere seg selv. Barn gjenspeiler oss voksne. Hva tror du at du lærer barnet ved å kjefte på det? Du lærer barnet at å kjefte på andre er greit. Det er det ikke. Verken for voksne eller barn. Følelser som kanskje virker små for deg er mega store for barn. De trenger at det settes ord på følelser, de trenger å lære seg at følelser er normalt og de trenger å lære seg å regulere dette. Når barnet stormer som verst så er det ikke vår jobb å hoppe inn i kaoset sammen med barnet! Vi skal være den rolige, stødige klippen barnet kan komme til. Det er du ikke når du oppfører deg som et troll.

hvis barnevernet så at du kjeftet på en 3 åring så skal jeg love deg at barnevernet igangsetter tiltak og tilbyr deg enten cos-kues eller sinnemestring eller begge deler. I verste fall hvis de ser at det er gjentagende uten noe form for unnskyld og «ta inn» barnet, så vil de se på det som psykisk terror. Barnet blir REDD når vi kjefter og usikker. Selv om du ikke tror det. 
 

Så kan du tenke deg hvis du er lei seg og trenger å snakke med partneren din om det. Du trenger omsorg fra partneren din. Du vet bare ikke hvordan ta initiativ så du prøver å vise det på en behersket måte, men mannen ser det ikke. Så begynner du å vise det tydeligere, men mannen blir sint på deg og kaller deg for drittkjerring. Du har ikke gjort noe galt eller sagt noe galt, så du ser på mannen forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Hvorfor fikk du kjeft nå? Du trenger jo partneren din bare. Du vil ha kjærlighet fra han. Hvordan hadde det føltes? Barn prøver å kommunisere MYE med adferd og kroppsspråk som er den «normale måten» og når det ikke når gjennom så utagerer de for å gjøre det enda tydelig at de vil bli sett. Det er da vi voksne blir sinte og ser på barna som utagerende, trassig drittunger. Da har vi feilet med å se barnet og dets signaler! Så neste gang du kjefter på barna dine bør du kanskje tenke litt over disse tingene:

Hvor flink er du egentlig til å se barna dine og deres behov?

hvor flink er du til å gi kjærlighet til barna dine?

Det er noe som heter elsk meg når jeg fortjener det minst. Det er da jeg trenger det mest. Være seg sjalusi, sliten, lei seg, sint for noe. Det er alltid en grunn til at vi har det slik vi har det. Det samme er det med barn.

Anonymkode: 81648...e1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...