Ikke lov å kjefte på barn under 5 år?

[Anonym bruker]

Når 3 åringen som har hatt i overstått godt språk siden 2 årsalderen. Viser tydelig at hun forstår det meste av hva som er rett og galt og blir beskrevet som et sosialt intelligent og empatisk barn som leker godt med alle i barnehagen sin, deler med seg og stort sett er glad. Likevel blir en stor bølle når hun kommer hjem🙈 Feks ved å ofte forsøke å ødelegge ting. Jeg sier hun ikke må gjøre det fordi det kan bli ødelagt, men så bare fortsetter hun, flirer, kanskje helt til det knuser.
 

Hvordan håndterer vi egentlig dette? Jeg klarer jo ikke la være å bli streng. I varierende grad etter mitt eget overskudd og slitenhet.

Men har jo skjønt det er ‘forbudt’ å kjefte på 2-3 åringer. Helst ikke barm under skolealder...fordi de er midt i et eller annet utviklingsfase..

Så hva er egentlig riktig strategi her? Barnet må jo lære hva som er rett og galt. Hva som er ok handlinger og ikke?

Kom gjerne me noen gode pedagogiske råd her😶

Anonymkode: 46cd3...cf7

[Pobie]

Kjefting har jo ikke noe for seg. Hvis hun ikke slutter må du stoppe henne fysisk og avlede med noe annet. Selvfølgelig kan du snakke strengt til henne, men å bare fortsette å prate og til slutt kjefte fremfor å stoppe og avlede fører bare til sinne og frustrasjon. 

Har funnet at snacks eller bading fungerer fint for å roe ned barna her, spesielt hvis jeg har en liten beholder og tømmer varmt vann over ryggen eller håret deres. De elsker det. Husker ettåringen her hadde masse følelser etter sin første dag i barnehagen og bare grein og ropte og ville ingenting. Satte henne i badekaret mens hun skrek og bare tømte vann over ryggen hennes og etter et par minutter roet hun seg og begynte å leke. Det var det eneste som fungerte den dagen. 

Barn som oppfører seg veldig pent i barnehagen eller på skolen bruker masse selvkontroll hele dagen, og når de kommer hjem trenger de et utløp. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når 3 åringen som har hatt i overstått godt språk siden 2 årsalderen. Viser tydelig at hun forstår det meste av hva som er rett og galt og blir beskrevet som et sosialt intelligent og empatisk barn som leker godt med alle i barnehagen sin, deler med seg og stort sett er glad. Likevel blir en stor bølle når hun kommer hjem🙈 Feks ved å ofte forsøke å ødelegge ting. Jeg sier hun ikke må gjøre det fordi det kan bli ødelagt, men så bare fortsetter hun, flirer, kanskje helt til det knuser.
 

Hvordan håndterer vi egentlig dette? Jeg klarer jo ikke la være å bli streng. I varierende grad etter mitt eget overskudd og slitenhet.

Men har jo skjønt det er ‘forbudt’ å kjefte på 2-3 åringer. Helst ikke barm under skolealder...fordi de er midt i et eller annet utviklingsfase..

Så hva er egentlig riktig strategi her? Barnet må jo lære hva som er rett og galt. Hva som er ok handlinger og ikke?

Kom gjerne me noen gode pedagogiske råd her😶

Anonymkode: 46cd3...cf7

Barn vet hva som er rett og galt. Det trenger du ikke stresse med. Spør heller hvorfor. Barn gjør ting i affekt feks. Det er noe bak. Ingen barn vil være slemme. Så snakk sammen. Få barnet ut av situasjonen hvis det ikke hører. 

Anonymkode: 58676...167

[Gjest Antarctica]

Du kunne jo like godt gi 3-åringen skriftlige irettesettelser. Det fungerer like effektivt. Kjefting er nok mest for de voksnes skyld (få ut litt damp) og ikke for korreksjonens skyld, siden det ikke fungerer.

[Anonym bruker]

Jo, det er lov å kjefte på ben under 5 år. 

De tar ingen skade av å se mamma litt sint. Du skal selvsagt ikke hyle og skrike, trampe og smelle i dører. Trenger ikke klikke! Men kjefte, ja. 

Og jo, det har en hensikt. De forstå at de han gjort noe galt. De forstår at oppførselen som førte til kjefting ikke er holdbar. Men du kan ikke bare kjefte. Du må snakke end barnet ditt. Du må finne ut av hvorfor barnet oppfører seg som et gjør. Og kjefting bør ikke være det første som skjer, men det siste.

Men ja, man kan kjefte på barn under 5 år.

Anonymkode: a0494...36f

[Anonym bruker]

Jeg brukte å si "Oj, hva skjedde nå?", også satte jeg meg ned med åpne armer og spurte om han trengte å prate litt. Da kom han og satte seg i fanget mitt, og selv om han ikke alltid skjønte hva det var vi "pratet" om, hjalp det til å roe han ned, og gav kanskje en følelse av trygghet.

De virker så store, men de er egentlig så små. Og selv om de har godt språk og er moden for en treåring, har de fortsatt ikke nødvendige verktøy til å kunne sette ord på følelsene som raser gjennom dem. Etter barnehagen er hun kanskje sliten, sulten, sur, og da synes tilogmed jeg, som voksen, at det kan være vanskelig å sette ord på følelsene mine. 

Det er ikke "ulovlig" å kjefte, men man kan jo spørre seg om hva som er poenget med kjeft når ungen åpenbart har et problem han ikke får utløp for... 

Anonymkode: 709ab...569

[prekæs]

Jeg tenker de kan bli snakket til og gjerne med streng stemme. Alt småunger kan finne på er ikke bestandig rop om hjelp. Om det tilfeldigvis er et rop om hjelp, kan det likegodt være et rop om å bli oppdratt. Hvordan skal det gå med unger som aldri møter motstand, aldri ser frustrasjon eller oppgitthet hos foreldrene, alltid blitt forstått med "et rop om hjelp"? De skal oppdras til å takle hverdagen ute blant folk som jeg kan love ikke bestandig har en pedagogisk foreldres tålmodighet. 

 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Pobie skrev:

Kjefting har jo ikke noe for seg. Hvis hun ikke slutter må du stoppe henne fysisk og avlede med noe annet. Selvfølgelig kan du snakke strengt til henne, men å bare fortsette å prate og til slutt kjefte fremfor å stoppe og avlede fører bare til sinne og frustrasjon. 

Har funnet at snacks eller bading fungerer fint for å roe ned barna her, spesielt hvis jeg har en liten beholder og tømmer varmt vann over ryggen eller håret deres. De elsker det. Husker ettåringen her hadde masse følelser etter sin første dag i barnehagen og bare grein og ropte og ville ingenting. Satte henne i badekaret mens hun skrek og bare tømte vann over ryggen hennes og etter et par minutter roet hun seg og begynte å leke. Det var det eneste som fungerte den dagen. 

Barn som oppfører seg veldig pent i barnehagen eller på skolen bruker masse selvkontroll hele dagen, og når de kommer hjem trenger de et utløp. 

Du gir dem snacks ved dårlig oppførsel? Et barn som har godt språk både forstår og tåler å bli snakket til altså. Jeg gir ikke et barn som er i ferd med å ldelegge inventaret snacks ihvertfall. Hvilket signal gir det tror du? 
 

Men man må jo ha medfølelse og anerkjenne deres følelser, og lese dem. At de feks er slitne eller sultne, men det burde man jo ta FØR de begynner med ødeleggelsene.

Anonymkode: 56128...248

[Anonym bruker]

38 minutter siden, prekæs skrev:

Jeg tenker de kan bli snakket til og gjerne med streng stemme. Alt småunger kan finne på er ikke bestandig rop om hjelp. Om det tilfeldigvis er et rop om hjelp, kan det likegodt være et rop om å bli oppdratt. Hvordan skal det gå med unger som aldri møter motstand, aldri ser frustrasjon eller oppgitthet hos foreldrene, alltid blitt forstått med "et rop om hjelp"? De skal oppdras til å takle hverdagen ute blant folk som jeg kan love ikke bestandig har en pedagogisk foreldres tålmodighet. 

 

Det er en treåring. Alt til sin tid. 

Anonymkode: 709ab...569

[Pobie]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du gir dem snacks ved dårlig oppførsel? Et barn som har godt språk både forstår og tåler å bli snakket til altså. Jeg gir ikke et barn som er i ferd med å ldelegge inventaret snacks ihvertfall. Hvilket signal gir det tror du? 
 

Men man må jo ha medfølelse og anerkjenne deres følelser, og lese dem. At de feks er slitne eller sultne, men det burde man jo ta FØR de begynner med ødeleggelsene.

Anonymkode: 56128...248

Mente mer som avledning før de begynner å ødelegge ting. Gir selvfølgelig ikke snacks som belønning for ødeleggelse. Men å vise mye følelser er heller ikke "dårlig adferd". De har lov til å føle. 

[Optatium]

Ingen av mine barn (1,5 og 5) belønnes for dårlig oppførsel. 
jeg forsøker alltid en pedagogisk måte først; avlede, snakke rolig til, fjerne fra situasjonen osv. Når det ikke nytter blir jeg streng. Et barn som med «vilje» ødelegger noe må tåle å få tilsnakk, og gjentar det seg blir jeg nok ganske streng. 
hodeløs kjefting derimot har jeg ikke noe til overs for. 

[Anonym bruker]

Forbudt? er du helt...? 

Hvem har sagt det? 

 

Jeg har irettesatt unger fra de var gamle nok til å gå sjøl. Tilpasset etter deres nivå av forståelse selvsagt, men INGEN får gjøre som de vil. Her er det grenser og regler så det holder, har merka at hvis vi gir etter eller ikke er konsekvente så går det åt skogen.

Med det sagt er det masse kjærlighet, men det kan være litt tøff kjærlighet noen ganger om de tester grenser.

Anonymkode: ad41e...833

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg brukte å si "Oj, hva skjedde nå?", også satte jeg meg ned med åpne armer og spurte om han trengte å prate litt. Da kom han og satte seg i fanget mitt, og selv om han ikke alltid skjønte hva det var vi "pratet" om, hjalp det til å roe han ned, og gav kanskje en følelse av trygghet.

De virker så store, men de er egentlig så små. Og selv om de har godt språk og er moden for en treåring, har de fortsatt ikke nødvendige verktøy til å kunne sette ord på følelsene som raser gjennom dem. Etter barnehagen er hun kanskje sliten, sulten, sur, og da synes tilogmed jeg, som voksen, at det kan være vanskelig å sette ord på følelsene mine. 

Det er ikke "ulovlig" å kjefte, men man kan jo spørre seg om hva som er poenget med kjeft når ungen åpenbart har et problem han ikke får utløp for... 

Anonymkode: 709ab...569

Enig med deg! 😃

Anonymkode: 58676...167

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forbudt? er du helt...? 

Hvem har sagt det? 

 

Jeg har irettesatt unger fra de var gamle nok til å gå sjøl. Tilpasset etter deres nivå av forståelse selvsagt, men INGEN får gjøre som de vil. Her er det grenser og regler så det holder, har merka at hvis vi gir etter eller ikke er konsekvente så går det åt skogen.

Med det sagt er det masse kjærlighet, men det kan være litt tøff kjærlighet noen ganger om de tester grenser.

Anonymkode: ad41e...833

Her er det aldri kjeft, barna tråkker over grenser, men går aldri åt skogen fordet. 

Kanskje du er for streng? 

Anonymkode: 58676...167

[Anonym bruker]

Min 3-åring får kjeft om han gjentatte ganger gjør noe han ikke skal. For eksempel da han kastet dobørsten rundt på badet, spylte vann utover gulvet, tømte koppen sin opp ned eller kastet maten veggimellom. Noen ganger er ikke avledninger, forklaringer (gjentatte ganger om og om igjen) og megapedagogiske fremgangsmåter tingen. Barn har faktisk godt av å se mamma eller pappa kjefte når de (for ente gang) gjør noe de ikke skal på pur bøll. Det er en helt naturlig reaksjon såfremt man ikke klikker helt i vinkel. 
Barn skal snakkes med, forklares og læres opp til konsekvenstenkning, men av og til har de aller fleste barn meget godt av å bli irettesatt i form av kjeft.

Anonymkode: ac007...67f

[Anonym bruker]

TS her!

Tusen takk for mange flotte svar😊

Anonymkode: 46cd3...cf7

[Gjest Antarctica]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min 3-åring får kjeft om han gjentatte ganger gjør noe han ikke skal. For eksempel da han kastet dobørsten rundt på badet, spylte vann utover gulvet, tømte koppen sin opp ned eller kastet maten veggimellom. Noen ganger er ikke avledninger, forklaringer (gjentatte ganger om og om igjen) og megapedagogiske fremgangsmåter tingen. Barn har faktisk godt av å se mamma eller pappa kjefte når de (for ente gang) gjør noe de ikke skal på pur bøll. Det er en helt naturlig reaksjon såfremt man ikke klikker helt i vinkel. 
Barn skal snakkes med, forklares og læres opp til konsekvenstenkning, men av og til har de aller fleste barn meget godt av å bli irettesatt i form av kjeft.

Anonymkode: ac007...67f

Hvis en treåring rekker å gjøre SÅ mye bøll, da er dere voksne for lite på hugget!

Og så kjefter dere heller etterpå? Når dere selv har dummet dere ut... 🧐

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pashla skrev:

Hvis en treåring rekker å gjøre SÅ mye bøll, da er dere voksne for lite på hugget!

Og så kjefter dere heller etterpå? Når dere selv har dummet dere ut... 🧐

Er som regel over han som en hauk og sitter klar til å blant annet ta tak i koppen på matbordet, men man må ha mulighet til å vaske hendene, gå på do, kunne skjære opp en matbit etc uten at en 3-åring går bananas og gjør ting han vet at han ikke skal. Vi avverger det absolutt meste (ikke det at det er så ofte), men de aller fleste 3-åringer liker å teste både grenser og se hva som skjer. Av og til trenger de kjeft ja etter gjentatte forklaringer, formaninger og mye mer. Vanligvis støtter jeg dine meninger her inne Pashla, men ikke i dette tilfellet  

Anonymkode: ac007...67f

[Anonym bruker]

8 timer siden, Pashla skrev:

Hvis en treåring rekker å gjøre SÅ mye bøll, da er dere voksne for lite på hugget!

Og så kjefter dere heller etterpå? Når dere selv har dummet dere ut... 🧐

Selv om vi småbarnsforeldre kan få en midlertidig diagnose både som dement, tourets og zombie. Selv splittet personlighet kan vi ha en midlertidig periode. Men, det betyr dessverre ikke at vi klarer å være flere plasser samtidig. 

Enkelte av oss er kun en voksen, noen av oss har i tillegg flere barn. Av og til må vi lage mat, innimellom vaske tøy og bære ut søppel og i ytterste sjeldne tilfellet så har noen av oss ett behov for å gå på toalettet. Og selv hvor splitte denne personligheten vår kan være så er ikke det mulig å være to steder samtidig. Da kan faktisk slike ting skje... Eller att lillesøster får ny hårsveis, det snør (i mel) på kjøkkenet og det lages magisk medisin av all sminken og kremene på bade (han var vist ikke på rommet sitt like vel, og stillhet er ALDRI ett positivt tegn 🙈). 

Anonymkode: 0c7fe...053

[Anonym bruker]

12 timer siden, Pashla skrev:

Hvis en treåring rekker å gjøre SÅ mye bøll, da er dere voksne for lite på hugget!

Og så kjefter dere heller etterpå? Når dere selv har dummet dere ut... 🧐

Hvordan skal barna lære at det rett og slett ikke er ok å gjøre dette i det hele tatt om de aldri rekker å gjøre noe galt (selv om de vil)?

Anonymkode: 46cd3...cf7

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er som regel over han som en hauk og sitter klar til å blant annet ta tak i koppen på matbordet, men man må ha mulighet til å vaske hendene, gå på do, kunne skjære opp en matbit etc uten at en 3-åring går bananas og gjør ting han vet at han ikke skal. Vi avverger det absolutt meste (ikke det at det er så ofte), men de aller fleste 3-åringer liker å teste både grenser og se hva som skjer. Av og til trenger de kjeft ja etter gjentatte forklaringer, formaninger og mye mer. Vanligvis støtter jeg dine meninger her inne Pashla, men ikke i dette tilfellet  

Anonymkode: ac007...67f

Bra svart:) 

Anonymkode: 46cd3...cf7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selv om vi småbarnsforeldre kan få en midlertidig diagnose både som dement, tourets og zombie. Selv splittet personlighet kan vi ha en midlertidig periode. Men, det betyr dessverre ikke at vi klarer å være flere plasser samtidig. 

Enkelte av oss er kun en voksen, noen av oss har i tillegg flere barn. Av og til må vi lage mat, innimellom vaske tøy og bære ut søppel og i ytterste sjeldne tilfellet så har noen av oss ett behov for å gå på toalettet. Og selv hvor splitte denne personligheten vår kan være så er ikke det mulig å være to steder samtidig. Da kan faktisk slike ting skje... Eller att lillesøster får ny hårsveis, det snør (i mel) på kjøkkenet og det lages magisk medisin av all sminken og kremene på bade (han var vist ikke på rommet sitt like vel, og stillhet er ALDRI ett positivt tegn 🙈). 

Anonymkode: 0c7fe...053

Haha, fantastisk!😂👍

Anonymkode: 46cd3...cf7

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan skal barna lære at det rett og slett ikke er ok å gjøre dette i det hele tatt om de aldri rekker å gjøre noe galt (selv om de vil)?

Anonymkode: 46cd3...cf7

Det er da du får elevene som syns det er urettferdig at de fikk anmerkning formål ha sett på Netflix i timen, de fikk tross alt ingen advarsel først🙄😝

Anonymkode: 3f95f...f35

[Anonym bruker]

På 10.2.2020 den 6.34, Anonym bruker skrev:

Barn vet hva som er rett og galt. Det trenger du ikke stresse med. Spør heller hvorfor. Barn gjør ting i affekt feks. Det er noe bak. Ingen barn vil være slemme. Så snakk sammen. Få barnet ut av situasjonen hvis det ikke hører. 

Anonymkode: 58676...167

Hvorfor er et ekstremt vanskelig spørsmål å svare på for barn. Ofte vet de ikke hvorfor. Bruk heller andre spørreord. 

Anonymkode: 14b75...8f2

[Anonym bruker]

På 10.2.2020 den 21.21, Anonym bruker skrev:

Min 3-åring får kjeft om han gjentatte ganger gjør noe han ikke skal. For eksempel da han kastet dobørsten rundt på badet, spylte vann utover gulvet, tømte koppen sin opp ned eller kastet maten veggimellom. Noen ganger er ikke avledninger, forklaringer (gjentatte ganger om og om igjen) og megapedagogiske fremgangsmåter tingen. Barn har faktisk godt av å se mamma eller pappa kjefte når de (for ente gang) gjør noe de ikke skal på pur bøll. Det er en helt naturlig reaksjon såfremt man ikke klikker helt i vinkel. 
Barn skal snakkes med, forklares og læres opp til konsekvenstenkning, men av og til har de aller fleste barn meget godt av å bli irettesatt i form av kjeft.

Anonymkode: ac007...67f

Her hadde det vært artig å vite hva som kom først - kjeft eller «pur bøll».
 

Mine unger (5 og 😎 har egentlig aldri fått kjeft. De har heller aldri drevet med «pur bøll». Testing av grenser, ja. Selvstendighetsutforsking, ja.
«Pur bøll», nei. 

Anonymkode: 14b75...8f2