Gå til innhold

Å sette TYDELIGE GRENSER


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Tips til å håndtere et barn som trenger VELDIG tydelige og klare grenser? 

Føler ingenting vi gjør er bra nok. Pirker i middagen for å grine om brødskiver 20 min før leggetid. Har prøvd å gi middagen seinere, men griner og sier "det er sterkt"(det er ikke sterkt altså, har bare lært at man slipper unna ved å si det).

Hva GJØR vi, da? Kan ikke gi brødskiver heller for da blir det bare at barnet gjør alt for å få det. Elsker brødskiver, hater alt annet. 

For å ta mat som et eksempel.

Anonymkode: b4e0d...be2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Velg dine kamper 

Noen barn er mest glad i middag, andre i brødmat. Det spiller da ingen rolle, ingen dør av å leve mest på brødmat en periode. 

La middagene være hyggetid, ikke en kamp om hvor mye barnet skal spise. La barnet smake, pirke i maten, men ha hyggelige samtaler om dagen som har vært osv. 

Rydd det bort, og gi ungen kveldmat før leggetid. 

Anonymkode: b767c...5be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gi skive da! Ingen barn dør av å slippe middag i en periode. 

Denne forferdelige maktkampen mange gjør middagsmåltidet til  - jeg fatter det ikke. 

Anonymkode: 8a24b...d53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er delvis enig med de andre her. Jeg ville valgt en periode å gi barnet en veldig liten porsjon middag, eks: en kjøttbolle, liten bit brokkoli og ei spiseskje potetmos. Så sagt at når du har spist opp dette så får du 2 brødskiver med pålegg.  

Som de andre sier ingen dør av å spise brød ei stund. 

Anonymkode: 66311...f06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør jeg da, om ungen lærer seg å bli kresen? 

Anonymkode: b4e0d...be2

Igjen, velg dine kamper. 

Mat skal aldri være et maktmiddel i forholdet mellom barn og voksen. Ha koselige middager. 

Om barnet smaker litt og ikke vil ha holder det i massevis. Etterhvert blir de vant til smakene, etterhvert vil de ha varm mat, etterhvert går det seg til.

Men helt seriøst, jeg ville heller hatt et kresent barn enn en maktkamp rundt middagsbordet hver dag! 

Jeg har barn på 13, 16 og 19 år og de har alle hatt perioder med "liker ikke". Det er flere grunner til det, smaken utvikler seg ettersom barna vokser til, de ønsker å ta kontroll og "trasse" litt, men jeg har aldri giddet ta den kampen. Da har det gått over. 

Anonymkode: b767c...5be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tips til å håndtere et barn som trenger VELDIG tydelige og klare grenser? 

Føler ingenting vi gjør er bra nok. Pirker i middagen for å grine om brødskiver 20 min før leggetid. Har prøvd å gi middagen seinere, men griner og sier "det er sterkt"(det er ikke sterkt altså, har bare lært at man slipper unna ved å si det).

Hva GJØR vi, da? Kan ikke gi brødskiver heller for da blir det bare at barnet gjør alt for å få det. Elsker brødskiver, hater alt annet. 

For å ta mat som et eksempel.

Anonymkode: b4e0d...be2

Jeg ser ikke problemet.. Gi barnet mat det liker. Vanlig å spise brødskive til kveldsmat. 

Synes det er dere voksne som er vrange. 

Anonymkode: 711b3...fcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så gi skive da! Ingen barn dør av å slippe middag i en periode. 

Denne forferdelige maktkampen mange gjør middagsmåltidet til  - jeg fatter det ikke. 

Anonymkode: 8a24b...d53

Enig med deg. 

Anonymkode: 711b3...fcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør jeg da, om ungen lærer seg å bli kresen? 

Anonymkode: b4e0d...be2

Hvis du sliter med å sette grenser generelt, så er det et ekstremt dårlig råd å begynne å føye barnet. Også ved matbordet. For din ettergivenhet vil bli merket av barnet, og vil spre seg til andre felter i livet.

Hva om hun/han begynner å nekte tannpussen? Nekte dusj? Nekte å ta medisiner? Nekte å gå på skolen? Hvordan planlegger du å møte de ulike konfliktområdene hvis du ikke akter å ta ledelsen? 
 
Friske barn sulter seg ikke om de jevnlig får tilbudt mat i en form de klarer å få i seg. Hold fast i det. Og la barnet bidra i innkjøp og matlaging. Det fremmer matglede. (To av mine har vært sykt vrange i matveien, og prøvd seg på det du beskriver: de hadde taktikker for å se om de kunne få erstatningsmat i stedet for middag. Den ene var i tillegg grusomt tynn, så det var jammen ikke lett å tro på at han ikke ville sulte seg. Men det holdt stikk! Og i dag er jeg glad jeg var sta, for nå eter de lutefisk, sushi, surkål, alt som tenkes kan av «rare» smaker. Men det skjedde ikke av seg selv!)
 

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så gi skive da! Ingen barn dør av å slippe middag i en periode. 

Denne forferdelige maktkampen mange gjør middagsmåltidet til  - jeg fatter det ikke. 

Anonymkode: 8a24b...d53


Nei, det er IKKE en «maktkamp» å oppdra barn til å oppføre seg skikkelig under måltider. Å grine på nesa til god mat som andre har laget, er frekt og ikke forenlig med god oppførsel. Det går fint an å nekte å servere mat til folk som ikke tar imot det de får på et skikkelig vis. 

Anonymkode: 3bf66...b7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo veldig an på alderen syns jeg. Støtter veldig tipsene om å ‘velge sine kamper’. Tenker da at tipsene går ut i fra at dette er barn i typisk trassalder. Og da gjelder det virkelig å velge sine kamper.
 

Her i huset er ikke middagen en av dem. Men vi motiverer alltid til å smake på maten og så får hun brødmat etter middagen. Som andre nevner, så er hyggelig stemning ved bordet  tross noe misnøye med maten gull verdt!

Men ja, så var det tilbake til det med alder. Når barnet er godt i gang med barneskolen..fra 7 år og oppover, kan det nok være på sin plass å ihvertfall forsøke å lære dem god bordskikk og folkeskikk. Man grynter ikke på nesen når hjemmelaget mat blir servert  og man lager ikke dårlig stemning ved bordet generelt pga noe man ikke liker. Da lar man bare være å,spise uten å gjøre noe nummer ut av det og venter høflig til måltidet er ferdig. Jeg mener fortsatt at en ikke skal tvinge ett barn til å spise noe han eller hun ikke liker, men ville heller ikke skjemt dem ut ved å gi spesialmat. Ihvertfall ikke hos andre. Om husverten insisterer på å fikse frem noe annet til barnet i et selskap..så blir det noe annet. Men da syns jeg også man godt kan si til husverten at dette trenger hun virkelig ikke å gjøre. Og om hun fortsatt insisterer, så syns jeg man skal poengtere for barnet at dette må h*n ikke forvente i selskap☺️

Konfliktene med barn og mat, er uansett et svært kjent problem som de fleste som har eller har hatt små barn kjenner seg igjen i. Så tenker de færreste tenker du er en mor som har oppdradde barna dårlig fordi de er vanskelige i matveien;)

Anonymkode: 0ac20...e24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mas om middagen. Sett minst en ting barnet liker på bordet og ikke lag en stor sak ut av hva og hvor mye barnet spiser. Også har du kveldsmat rett før barnet skal legge seg. Problem løst.

Anonymkode: 2f6b2...821

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du sliter med å sette grenser generelt, så er det et ekstremt dårlig råd å begynne å føye barnet. Også ved matbordet. For din ettergivenhet vil bli merket av barnet, og vil spre seg til andre felter i livet.

Hva om hun/han begynner å nekte tannpussen? Nekte dusj? Nekte å ta medisiner? Nekte å gå på skolen? Hvordan planlegger du å møte de ulike konfliktområdene hvis du ikke akter å ta ledelsen? 
 
Friske barn sulter seg ikke om de jevnlig får tilbudt mat i en form de klarer å få i seg. Hold fast i det. Og la barnet bidra i innkjøp og matlaging. Det fremmer matglede. (To av mine har vært sykt vrange i matveien, og prøvd seg på det du beskriver: de hadde taktikker for å se om de kunne få erstatningsmat i stedet for middag. Den ene var i tillegg grusomt tynn, så det var jammen ikke lett å tro på at han ikke ville sulte seg. Men det holdt stikk! Og i dag er jeg glad jeg var sta, for nå eter de lutefisk, sushi, surkål, alt som tenkes kan av «rare» smaker. Men det skjedde ikke av seg selv!)
 


Nei, det er IKKE en «maktkamp» å oppdra barn til å oppføre seg skikkelig under måltider. Å grine på nesa til god mat som andre har laget, er frekt og ikke forenlig med god oppførsel. Det går fint an å nekte å servere mat til folk som ikke tar imot det de får på et skikkelig vis. 

Anonymkode: 3bf66...b7e

Akkurat her kommer jo det å velge sine kamper inn. Noen ting, som medisiner, varme klær og skole mm, er ikke åpent for diskusjon, det er ting man må. 

Å spise seg stappmett på middag, må man ikke, det finnes helt greie erstatninger for det. 

Det du hevder du oppnådde ved å tvinge barna til å spise alt oppnådde jeg ved det stikk motsatte. Jeg har tre unger, hvor de to eldste er voksne. Middagsbordet var aldri arena for konflikter og strenge må-regler, annet enn at man sitter fint ved bordet og ikke sier æsj om mat. De hadde sine perioder hvor de ikke likte det ene eller det andre, men nå som voksne er de altetende. Syvåringen er for tiden ikke glad i middag generelt. Han spiser som regel en liten porsjon av det vi har, og så får han skive en stund etter middag. For noen år siden spiste han kun skive da han ikke villa ha noen typer middag. Så ting har en tendens til å ordne seg selv, også helt uten kamp og konflikt. 

Anonymkode: 8a24b...d53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammelt er barnet? Tenker det har litt å si. Nå vet jeg ikke hva annet dere sliter med, hvilke andre kamper dere har.. det vil også ha betydning for hvor mye man skal jobbe med måltidene. 

Men her i huset er reglene som følger: det er ikke lov å si æsj eller klage på mat. Det er imidlertid lov å si med høflig stemme «dette likte jeg ikke så veldig godt», men bare her hjemme. Videre må alle smake. Men det er lov å ikke spise opp. De får likevel aldri noe annet om de ikke spiser seg mette. Da er neste mulighet kvelds (vanligvis to timer unna, det er overkommelig). 

Det er veldig lite de ikke spiser, så de få tingene jeg har fått høflig tilbakemelding om at de ikke liker, har vi mer sjelden. Men samtidig er vi opptatt av å formidle at smak kan endre seg, så prøve må man likevel. 

Vi har omtrent aldri hatt noen fight rundt maten. Vi tenner lys, prater om dagen som har vært, og er en generelt matglad familie.

Anonymkode: fd4d5...8a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Tenker det har litt å si. Nå vet jeg ikke hva annet dere sliter med, hvilke andre kamper dere har.. det vil også ha betydning for hvor mye man skal jobbe med måltidene. 

Men her i huset er reglene som følger: det er ikke lov å si æsj eller klage på mat. Det er imidlertid lov å si med høflig stemme «dette likte jeg ikke så veldig godt», men bare her hjemme. Videre må alle smake. Men det er lov å ikke spise opp. De får likevel aldri noe annet om de ikke spiser seg mette. Da er neste mulighet kvelds (vanligvis to timer unna, det er overkommelig). 

Det er veldig lite de ikke spiser, så de få tingene jeg har fått høflig tilbakemelding om at de ikke liker, har vi mer sjelden. Men samtidig er vi opptatt av å formidle at smak kan endre seg, så prøve må man likevel. 

Vi har omtrent aldri hatt noen fight rundt maten. Vi tenner lys, prater om dagen som har vært, og er en generelt matglad familie.

Anonymkode: fd4d5...8a8

Veldig likt her. Vi har fire barn, og selvfølgelig har vi dager der barna er trøtte og dermed litt mindre hyggelig rundt bordet, men stort sett lager vi en hyggelig setting. Ingen må spise, men de får heller ingen annen middagsmat. Som regel har de vært med på planlegging av ukesmenyen og de er også som regel med å lager maten. Ved å innvolvere, ha medbestemmelsesrett, at middag ikke bare er mat - men samlingstid med familien (med levende lys, ingen telefoner osv). Så tror jeg barna lærer at mat ikke bare er næring, men også en viktig sosial setting. I tillegg har vi en skuff i kjøleskapet med masse frukt, og noen ganger yoghurt. I denne skuffen er det fritt frem. Så hvis de er mer sultne etter middag, så vet de at de kan hente seg noe der. Til og med han på to år skjønner det. Så det er svært sjelden de griner ved bordet. De kan si de ikke liker det, men vet at de heller ikke trenger spise det. Det er ikke lov å si æsj, osv, og dette pga respekt til den som har laget maten. Barna må sitte fint ved bordet og vi snakker om dagen, hva som har vært gøy, om noe nytt har skjedd osv. 

Endret av Tresøtesmå141517
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du sliter med å sette grenser generelt, så er det et ekstremt dårlig råd å begynne å føye barnet. Også ved matbordet. For din ettergivenhet vil bli merket av barnet, og vil spre seg til andre felter i livet.

Hva om hun/han begynner å nekte tannpussen? Nekte dusj? Nekte å ta medisiner? Nekte å gå på skolen? Hvordan planlegger du å møte de ulike konfliktområdene hvis du ikke akter å ta ledelsen? 
 
Friske barn sulter seg ikke om de jevnlig får tilbudt mat i en form de klarer å få i seg. Hold fast i det. Og la barnet bidra i innkjøp og matlaging. Det fremmer matglede. (To av mine har vært sykt vrange i matveien, og prøvd seg på det du beskriver: de hadde taktikker for å se om de kunne få erstatningsmat i stedet for middag. Den ene var i tillegg grusomt tynn, så det var jammen ikke lett å tro på at han ikke ville sulte seg. Men det holdt stikk! Og i dag er jeg glad jeg var sta, for nå eter de lutefisk, sushi, surkål, alt som tenkes kan av «rare» smaker. Men det skjedde ikke av seg selv!)
 


Nei, det er IKKE en «maktkamp» å oppdra barn til å oppføre seg skikkelig under måltider. Å grine på nesa til god mat som andre har laget, er frekt og ikke forenlig med god oppførsel. Det går fint an å nekte å servere mat til folk som ikke tar imot det de får på et skikkelig vis. 

Anonymkode: 3bf66...b7e

😫

Anonymkode: 711b3...fcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke mas om middagen. Sett minst en ting barnet liker på bordet og ikke lag en stor sak ut av hva og hvor mye barnet spiser. Også har du kveldsmat rett før barnet skal legge seg. Problem løst.

Anonymkode: 2f6b2...821

Enig med deg. Så lett kan det faktisk gjøres. 😊

Anonymkode: 711b3...fcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig dumt å oppdra barn som får et så begrenset repertoar for middagsmat og ulike smaker som mange barn jeg har som gjester og hører om her inne. Det GÅR utover barna, både ved at de blir mindre enkle å ha med å gjøre sosialt, og ved at de får i seg mindre variert mat og næringsstoffer. Og det går faktisk an å få til dette, uten å gjøre måltidene til en maktkamp (noe som bare er kontraproduktivt og forsterker problemet). Ikke la barnet se at du er så oppsatt på å få i det bestemte typer mat. Hos oss har vi en regel: alt skal på tallerkenen, og vi lager ikke alternativ mat. Blant tingene på tallerkenen har det alltids vært noe som ungene liker, også før de begynte å spise det aller meste. Vi har vært tydelige på at det vi som bestemmer hva som ligger på tallerkenen, og barna selv som bestemmer hva de vil spise. Og så snakker vi minst mulig om det. Resultatet er null konflikter og barn som prøver nye ting av seg selv. Jeg er glad for at jeg kan sende ungene mine på besøk hos andre og vite at de kommer til å glede seg over det som blir servert. Og jeg er glad for at det ikke er mine barn som sitter og pirker i maten og har aversjoner mot de fleste grønnsaker. Jeg maser aldri på barn om mat, verken egne eller andres, men det ser trist ut.

Anonymkode: 977a2...ebe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det du hevder du oppnådde ved å tvinge barna til å spise alt oppnådde jeg ved det stikk motsatte. Jeg har tre unger, hvor de to eldste er voksne.

Hvor hevder jeg at jeg tvang dem? Jeg oppnådde det ved å være streng, men lur. Bl a ved å ikke tilby nye ting hver gang de lot være å spise seg mette. Ingen tvang noe sted, men heller ikke mer attraktive alternativer hver gang man lot middagen ligge.

Anonymkode: 3bf66...b7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor hevder jeg at jeg tvang dem? Jeg oppnådde det ved å være streng, men lur. Bl a ved å ikke tilby nye ting hver gang de lot være å spise seg mette. Ingen tvang noe sted, men heller ikke mer attraktive alternativer hver gang man lot middagen ligge.

Anonymkode: 3bf66...b7e

Og hos meg fikk de skive, og de spiser likevel alt. Eller eldste liker ikke ananas og mellomste forsyner seg ikke med tomater. Samme resultat helt uten kamp, der altså. 

Hvem har hatt det mest harmonisk rundt middagsbordet, tror du? 

Anonymkode: 8a24b...d53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og hos meg fikk de skive, og de spiser likevel alt. Eller eldste liker ikke ananas og mellomste forsyner seg ikke med tomater. Samme resultat helt uten kamp, der altså. 

Hvem har hatt det mest harmonisk rundt middagsbordet, tror du? 

Anonymkode: 8a24b...d53

Helt enig. Vi har gjort det likt og barna spiser nå tilnærmet alt. Eldste spiser imidlertid ikke vegetarlasagne med spinat og feta, noe vi andre elsker. Da får han en fjordlandmiddag. Så kan vi alle sitte å ha en hyggelig middag sammen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og hos meg fikk de skive, og de spiser likevel alt. Eller eldste liker ikke ananas og mellomste forsyner seg ikke med tomater. Samme resultat helt uten kamp, der altså. 

Hvem har hatt det mest harmonisk rundt middagsbordet, tror du? 

Anonymkode: 8a24b...d53

Sannsynligvis vi, for vi åpnet ikke for debatt, og unngikk «æsj, liker ikke»-kommentarene, de var forbudt. Og jeg slapp å reise meg fra mitt eget måltid og min egen nytelse av maten bare for å smøre brød til andre.

Det er ikke verre enn at man kun tilbyr mat. Ikke tilbyr alternativer. Det er når de voksne begynner å løpe rundt og avverge bittesmå katastrofer, at ungene ser sitt snitt til å manipulere. Og med bittesmå katastrofer mener jeg f eks «risikoen for at dagens middag ikke er livretten». Den risken tar jeg. Vi opplever uansett ikke noen større dramatikk enn at ungene går fra bordet med enten fulle eller bare halvfulle mager, det bestemmer de jo selv.

Anonymkode: 3bf66...b7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å servere hvitløksbrød/rista brød eller rundstykker til maten? Er kanskje ikke alt som passer med brød til men mye gjør det. Mine er veldig kresne så det er mye grining på nesa rundt middagsbordet her men de må smake på all mat men behøver ikke spise opp. Da spiser de bare brødet som blir servert med evt smør på. Fungerer fint for oss :)

Anonymkode: b620d...8cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om å sette tydelige grenser, men grenser på en god måte. 

Hvordan gir du en beskjed? Hvordan blir det mottatt? Hvis barnet ikke reagerer på en god måte så er det ikke barnet som er en dritt, men måten du setter grenser på som må endres. Matsituasjoner bør ikke gjøres til noe negativt. Det skaper mer spisevegring og MANGE uhyggelige middager sammen. Ofte blir skammen lagt på barnet og det er verken rettferdig eller føles godt for barnet. Barnet vil ikke føle en tilhørighet eller inkludering. 
 

Gi mindre porsjon. Ta et lite fat, sett èn kjøttbolle, en liten klatt med potetmos/fire små potetbiter og èn gulrot på. Be barnet spise det og da kan det hende barnet kjenner at hn er sulten likevel og spise opptil 5 fat ned 1 kjøttbolle og gulrot. Plutselig har barnet spist en hel måltid.

be barnet smake og hvis han ikke vil ha, gi han noe han vil ha/liker eller la måltidet vente litt.

Anonymkode: 66ef8...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.2.2020 den 17.30, Anonym bruker skrev:

Sannsynligvis vi, for vi åpnet ikke for debatt, og unngikk «æsj, liker ikke»-kommentarene, de var forbudt. Og jeg slapp å reise meg fra mitt eget måltid og min egen nytelse av maten bare for å smøre brød til andre.

Det er ikke verre enn at man kun tilbyr mat. Ikke tilbyr alternativer. Det er når de voksne begynner å løpe rundt og avverge bittesmå katastrofer, at ungene ser sitt snitt til å manipulere. Og med bittesmå katastrofer mener jeg f eks «risikoen for at dagens middag ikke er livretten». Den risken tar jeg. Vi opplever uansett ikke noen større dramatikk enn at ungene går fra bordet med enten fulle eller bare halvfulle mager, det bestemmer de jo selv.

Anonymkode: 3bf66...b7e

Som sagt har min måte ført til barn som er glad i all slags mat, så jeg anser den som svært vellykket. 

Anonymkode: 8a24b...d53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Middag har jeg aldri kjempet om. Den blir servert og ingenting annet serveres før neste måltid. De får pirke i middagen men ikke klage og si æsj, da må de forlate bordet. Kveldsmat serveres til normal tid og da er det normale mengder. 
 

Anonymkode: b8c28...a1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...