Forhold med barn - når er det tid for å gå hvert til sist?

[Anonym bruker]

2 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

De både sier og har uttrykt lenge at de har det bedre nå. Jeg tror på lykkelige foreldre enten sammen eller hver for seg. Det var ikke god energi i vårt felles hjem og det i alle fall ikke godt for ungene. 

Det hadde vært supert om ikke denne tråden også ender opp med å handle om deg og dine. Du har svart på hi sitt spørsmål. Kan det ikke bli med det?

Anonymkode: cf430...a61

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde vært supert om ikke denne tråden også ender opp med å handle om deg og dine. Du har svart på hi sitt spørsmål. Kan det ikke bli med det?

Anonymkode: cf430...a61

Nå får du gi deg altså! Det er faktisk lov å diskutere i en tråd altså. Du svarer så mye eller ofte du vil og det gjør jeg også 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nå får du gi deg altså! Det er faktisk lov å diskutere i en tråd altså. Du svarer så mye eller ofte du vil og det gjør jeg også 

Jada, det var bare en høflig anmodning. 

Anonymkode: cf430...a61

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jada, det var bare en høflig anmodning. 

Anonymkode: cf430...a61

Jeg svarte på direkte spm. Mener du at man kun skal svare folk på første spørsmål eller gjelder dette kun meg? 

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle sammen. 

Jeg er, som mange andre, av den oppfatning at mye er bedre om man kan holde sammen. Blant annet frykter jeg et forhold med «mine og dine» barn.. Det jeg i alle fall er sikker på i det forholdet jeg er i nå, er at jeg og mannen deler tanken om at vi har fantastiske barn.. og vi har laaaang lunte når det gjelder dem.. 

Så får jeg heller føle meg litt «død» følelsesmessig. Så lenge vi går greit sammen 😊

HI

 

Anonymkode: 3e60d...8c7

[mamma til adhd gutt<3]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, alle sammen. 

Jeg er, som mange andre, av den oppfatning at mye er bedre om man kan holde sammen. Blant annet frykter jeg et forhold med «mine og dine» barn.. Det jeg i alle fall er sikker på i det forholdet jeg er i nå, er at jeg og mannen deler tanken om at vi har fantastiske barn.. og vi har laaaang lunte når det gjelder dem.. 

Så får jeg heller føle meg litt «død» følelsesmessig. Så lenge vi går greit sammen 😊

HI

 

Anonymkode: 3e60d...8c7

Du er inne på noe helt sentralt her , at du lander på det som er rett for akkurat deg. Vi vet ikke akkurat hvordan det ser ut innenfor dine vegger og kan kun dele våre erfaringer på godt og vondt . Ønsker deg masse lykke til og jeg håper du lander der du ønsker og som det passer for akkurat deg❤️

[Anonym bruker]

8 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Du er inne på noe helt sentralt her , at du lander på det som er rett for akkurat deg. Vi vet ikke akkurat hvordan det ser ut innenfor dine vegger og kan kun dele våre erfaringer på godt og vondt . Ønsker deg masse lykke til og jeg håper du lander der du ønsker og som det passer for akkurat deg❤️

For ikke å snakke om hva som er best for barna  

Anonymkode: cf430...a61

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

For ikke å snakke om hva som er best for barna  

Anonymkode: cf430...a61

Nå mente jeg selvsagt hva som var rett for hi og i utstrakt betydning da rett for familien som helhet 

[Anonym bruker]

Jeg ble skilt for fire år siden og har ikke hatt dårlig samvittighet for det, jeg hadde prøvd alt og så ingen annen utvei.

Vi ble skilt i fred og fordragelighet og har et godt samarbeid i dag. Vi gjorde overgangen så smooth som mulig, spiste ofte sammen alle fire og snakket utelukkende pent om hverandre foran barna, lot barna bli boende i barndomshjemmet og slippe 50/50, men allikevel ha masse og god kontakt med begge foreldrene. Og for å langt om lenge komme til poenget: På tross av alt dette har det vært en enorm sorg for barna, og de kan fremdeles gråte over å savne den av foreldrene som ikke er der ved leggetid. Jeg tror ikke mange har gjennomført en mer harmonisk skilsmisse enn oss, og nå har det gått flere år, men sorgen er der fremdeles og vil på et eller annet plan sitte i ungene hele livet. 

Livet gjør vondt noen ganger, det må barn også erfare. Men bruk tid på å tenke deg om, husk at årene går fort og barna bare er små en gang - livet er langt og en skilsmisse omfatter så mye mer enn man umiddelbart er oppmerksom på. 

Kjedelige hverdager og mye logistikk hører småbarnsfamilier til, men plutselig er ungene et par år eldre og mye mer selvstendige, plutselig kan det være tid til parforholdet igjen, plutselig kan ting endre seg. Jeg er som sagt skilt selv, og det siste jeg vil er å moralisere. Men det blir ikke nødvendigvis så mye bedre hver for dere. Kanskje møter du en ny mann, kanskje ikke, uansett blir han også hverdag en dag (og de irriterende ungene + ekskona hans), og forskjellen kanskje ikke så stor? Jeg vet ikke. Men en skilsmisse påvirker så uendelig mye, og for resten av livet - når barna blir studenter, får egne barn osv, alle de tingene det hadde vært så fint å dele med faren deres. 

Anonymkode: 10fbc...755

[Anonym bruker]

Vi var nære ved å gå fra hverandre flere ganger fra ungene var små og inntil for ca. to år siden da yngste bikket 7. Nå har vi funnet tilbake til hverandre og er veldig glade for at vi "holdt ut". Jeg har selv jobbet med rusmisbrukere og veldig mange fortalte at foreldrenes skilsmisse var da det gikk galt. Det samme forteller min venninne som er helsesøster. Hun sier at ingenting provoserer henne som foreldre som påstår at lykkelige foreldre gir lykkelige barn. Lykkelige barn er de som har foreldre som setter deres lykke foran sin egen (dersom det ikke er vold, misbruk, utroskap i bildet).

Anonymkode: c9fd9...0e2

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi var nære ved å gå fra hverandre flere ganger fra ungene var små og inntil for ca. to år siden da yngste bikket 7. Nå har vi funnet tilbake til hverandre og er veldig glade for at vi "holdt ut". Jeg har selv jobbet med rusmisbrukere og veldig mange fortalte at foreldrenes skilsmisse var da det gikk galt. Det samme forteller min venninne som er helsesøster. Hun sier at ingenting provoserer henne som foreldre som påstår at lykkelige foreldre gir lykkelige barn. Lykkelige barn er de som har foreldre som setter deres lykke foran sin egen (dersom det ikke er vold, misbruk, utroskap i bildet).

Anonymkode: c9fd9...0e2

Den siste setningen der er essensen. Lykkelige foreldre gir absolutt ikke automatisk lykkelige barn, siden det ofte da er lykke basert på egoisme og det å sette egen lykke først. Og det å gå fra hverandre med små barn er litt feigt, da er man i en unntakstilstand, ting blir ofte bedre når ting roer seg. Og da kan man kanskje finne tilbake til hverandre, uten å la det gå utover barna ved å prøve å finne grønnere gress. 

Anonymkode: 5c511...7e7

[Anonym bruker]

Jeg ser det i vennegjengen til de store barna mine, de som har div problemer (spiseproblemer, rus, utagerende oppførsel osv) kommer uten unntak fra splittede hjem. 

Mange skilsmissebarn klarer seg selvsagt helt greit, men svogerforskningen min viser at et brudd fører med seg utfordringer hos barna - veldig ofte. 

Er mammas lykke verd dette? Kan blir man lykkeligere når ens egne valg går såpass ut over barna? Jeg lever selv i et forhold hvor brudd ikke hadde vært uforståelig, men vi har valgt å ‘holde ut’. Det er det beste for våre barn. 

Anonymkode: cf430...a61

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser det i vennegjengen til de store barna mine, de som har div problemer (spiseproblemer, rus, utagerende oppførsel osv) kommer uten unntak fra splittede hjem. 

Mange skilsmissebarn klarer seg selvsagt helt greit, men svogerforskningen min viser at et brudd fører med seg utfordringer hos barna - veldig ofte. 

Er mammas lykke verd dette? Kan blir man lykkeligere når ens egne valg går såpass ut over barna? Jeg lever selv i et forhold hvor brudd ikke hadde vært uforståelig, men vi har valgt å ‘holde ut’. Det er det beste for våre barn. 

Anonymkode: cf430...a61

Ser akkurat det samme. Og ser jo også at dette er nettopp typen voksne som er mer opptatt av egen lykke enn andres. Lite tid med barna, mye egentlig og «barnefri» står høyt der også. 

Anonymkode: 5c511...7e7

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser akkurat det samme. Og ser jo også at dette er nettopp typen voksne som er mer opptatt av egen lykke enn andres. Lite tid med barna, mye egentlig og «barnefri» står høyt der også. 

Anonymkode: 5c511...7e7

Husk at de fleste som blir skilt har gode grunner, de fleste har prøvd i årevis å holde sammen og ser skilsmisse som absolutt siste utvei.

Husk også at de færreste forteller hele historien om ekteskapet sitt. Jeg har et godt forhold til eksmannen, vi prater og har det hyggelig når vi møtes i sosiale sammenhenger, og det er sikkert noen som lurer på hvorfor vi ikke kunne holdt sammen for barnas skyld, når vi «er så gode venner». Det bare mine aller nærmeste vet, er at han gikk bak ryggen min i årevis og var utro både økonomisk og fysisk. Det var et helvete å leve med, og selv om jeg prøvde i årevis å løse det og bli i ekteskapet, klarte jeg aldri å bygge opp tilliten til ham igjen. Nå som jeg slipper å være gift med ham, er det lett å se de gode sidene og opprettholde en hyggelig fasade for barnas skyld, men det er sikkert noen som synes det er rart og unødvendig at vi ble skilt.

Det finnes sikkert noen som skiller seg «for lett». Men jeg er overbevist om at langt de fleste prøver alt de kan å holde familien sammen. 

Anonymkode: 10fbc...755

[Nyttårs barn]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser det i vennegjengen til de store barna mine, de som har div problemer (spiseproblemer, rus, utagerende oppførsel osv) kommer uten unntak fra splittede hjem. 

Mange skilsmissebarn klarer seg selvsagt helt greit, men svogerforskningen min viser at et brudd fører med seg utfordringer hos barna - veldig ofte. 

Er mammas lykke verd dette? Kan blir man lykkeligere når ens egne valg går såpass ut over barna? Jeg lever selv i et forhold hvor brudd ikke hadde vært uforståelig, men vi har valgt å ‘holde ut’. Det er det beste for våre barn. 

Anonymkode: cf430...a61

Jeg tror du har helt rett i dette. Likevel er det verdt å huske på at det ikke er sikkert det er skilsmissen som forårsaker disse ungdommenes problemer. Det at to faktorer opptrer samtidig betyr ikke nødvendigvis at det er et årsaksforhold.

Kanskje er det sånn at voksne med problemer ikke har så lett for å få ekteskap og familie til å fungere og at disse problemene går i arv til neste generasjon, ikke nødvendigvis fordi foreldrene er skilt men fordi de har arvet en personlighet, et reaksjonsmønster og sosiale ferdigheter(eller manglende)

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi var nære ved å gå fra hverandre flere ganger fra ungene var små og inntil for ca. to år siden da yngste bikket 7. Nå har vi funnet tilbake til hverandre og er veldig glade for at vi "holdt ut". Jeg har selv jobbet med rusmisbrukere og veldig mange fortalte at foreldrenes skilsmisse var da det gikk galt. Det samme forteller min venninne som er helsesøster. Hun sier at ingenting provoserer henne som foreldre som påstår at lykkelige foreldre gir lykkelige barn. Lykkelige barn er de som har foreldre som setter deres lykke foran sin egen (dersom det ikke er vold, misbruk, utroskap i bildet).

Anonymkode: c9fd9...0e2

Du mistet meg ved "dersom det ikke er vold, misbruk, utroskap i bildet".

Hvis du tror det minste på dine egne ord, så ville du ha stoppet ved vold og misbruk. Ungene er da overhodet ikke informert om mors eller fars utenomekteskapelige sexliv, er de vel? I så fall lever de godt og lykkelig med at en eller begge er utro. Seksuell troskap mellom foreldre er ikke noe barn er avhengige av for å trives.

Det eneste du forteller ved å inkludere utroskap her, er at du også mener at der finnes noen ting som er "deal breakers" og som også i ditt tilfelle ville ha ført til at du gladelig hadde ofret barnas stabilitet. Men du tillater deg likevel å si at denne grunnen er "god nok", den er liksom en bedre og mer legitim grunn til skilsmisse enn andres deal breakers. 

Selv ville jeg aldri ha forlatt mannen min for noe så banalt som litt utenomekteskapelig puling fra hans side; herregud liksom - det er jo dypest sett bare akrobatiske øvelser. Men der er andre ting som er verre for meg å godta, og som for meg er deal breakers og som gjorde meg ulykkelig. Og at du sitter på din (litt gammeldagse) høye hest og avgjør hva som skal være unntakstilfellene, det er bare cocky. I noen andres liv ville utroskap tåles riktig godt, mens andre ting ville såre og sette ubotelige spor. Hva er det som gjør at ditt verdisyn skal være rådende? Hvorfor påstår du at akkurat utroskap rettferdiggjør å rive barn opp med roten? Ungene gir da vel beng i hvem foreldrene ligger med, bare de er hjemme igjen til frokost!

Anonymkode: 9038c...4dd

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser det i vennegjengen til de store barna mine, de som har div problemer (spiseproblemer, rus, utagerende oppførsel osv) kommer uten unntak fra splittede hjem. 

Mange skilsmissebarn klarer seg selvsagt helt greit, men svogerforskningen min viser at et brudd fører med seg utfordringer hos barna - veldig ofte. 

Er mammas lykke verd dette? Kan blir man lykkeligere når ens egne valg går såpass ut over barna? Jeg lever selv i et forhold hvor brudd ikke hadde vært uforståelig, men vi har valgt å ‘holde ut’. Det er det beste for våre barn. 

Anonymkode: cf430...a61

Det vet du ingen ting om...

Og for øvrig er det ikke selve skilsmissen, men konfliktnivået mellom foreldrene som er ødeleggende. Det forteller i alle fall den ekte forskningen. Hva tror du er best - at konfliktene er konstante, eller at ungene får litt fri fra dem når foreldrene ikke tråkker rundt i samme hus og gnager på hverandre?

Anonymkode: 9038c...4dd

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Den siste setningen der er essensen. Lykkelige foreldre gir absolutt ikke automatisk lykkelige barn, siden det ofte da er lykke basert på egoisme og det å sette egen lykke først. Og det å gå fra hverandre med små barn er litt feigt, da er man i en unntakstilstand, ting blir ofte bedre når ting roer seg. Og da kan man kanskje finne tilbake til hverandre, uten å la det gå utover barna ved å prøve å finne grønnere gress. 

Anonymkode: 5c511...7e7

Du snakker som om alle skilsmisser gjennomføres fordi en av partene vil ha en ny kjæreste. Det er vel unntaket, i alle fall i de tilfellene der det er kvinnen som tar initiativ til å forlate.

Anonymkode: 9038c...4dd

[Anonym bruker]

På 13.1.2020 den 20.00, Anonym bruker skrev:

Så får jeg heller føle meg litt «død» følelsesmessig. Så lenge vi går greit sammen 😊

HI

 

Anonymkode: 3e60d...8c7

Men dette er jo et valg. Du kan jo velge å dyrke ditt eget forhold i stedet for å la det skure.

Anonymkode: 9038c...4dd

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt.

Admin

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du mistet meg ved "dersom det ikke er vold, misbruk, utroskap i bildet".

Hvis du tror det minste på dine egne ord, så ville du ha stoppet ved vold og misbruk. Ungene er da overhodet ikke informert om mors eller fars utenomekteskapelige sexliv, er de vel? I så fall lever de godt og lykkelig med at en eller begge er utro. Seksuell troskap mellom foreldre er ikke noe barn er avhengige av for å trives.

Det eneste du forteller ved å inkludere utroskap her, er at du også mener at der finnes noen ting som er "deal breakers" og som også i ditt tilfelle ville ha ført til at du gladelig hadde ofret barnas stabilitet. Men du tillater deg likevel å si at denne grunnen er "god nok", den er liksom en bedre og mer legitim grunn til skilsmisse enn andres deal breakers. 

Selv ville jeg aldri ha forlatt mannen min for noe så banalt som litt utenomekteskapelig puling fra hans side; herregud liksom - det er jo dypest sett bare akrobatiske øvelser. Men der er andre ting som er verre for meg å godta, og som for meg er deal breakers og som gjorde meg ulykkelig. Og at du sitter på din (litt gammeldagse) høye hest og avgjør hva som skal være unntakstilfellene, det er bare cocky. I noen andres liv ville utroskap tåles riktig godt, mens andre ting ville såre og sette ubotelige spor. Hva er det som gjør at ditt verdisyn skal være rådende? Hvorfor påstår du at akkurat utroskap rettferdiggjør å rive barn opp med roten? Ungene gir da vel beng i hvem foreldrene ligger med, bare de er hjemme igjen til frokost!

Anonymkode: 9038c...4dd

Du tror på den siste setningen selv?? Selvsagt bryr de seg om å høre rykter om at pappa puler på Mamman til Ole osv. Er du helt blåst?

Anonymkode: 5c511...7e7

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du tror på den siste setningen selv?? Selvsagt bryr de seg om å høre rykter om at pappa puler på Mamman til Ole osv. Er du helt blåst?

Anonymkode: 5c511...7e7

Det er vel atskillig mer blåst å oppdra barn i et miljø hvor noen faktisk velger å snakke slik til dem... 🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: 9038c...4dd

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er vel atskillig mer blåst å oppdra barn i et miljø hvor noen faktisk velger å snakke slik til dem... 🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: 9038c...4dd

Haha, herregud! Bor du under en stein? Barn og ungdom snakker om slikt. Tror du alle mennesker alle steder høflig går rundt og snakker pent til og om alle?? 

Anonymkode: 5c511...7e7

[Anonym bruker]

På 15.1.2020 den 3.24, Anonym bruker skrev:

Det vet du ingen ting om...

Og for øvrig er det ikke selve skilsmissen, men konfliktnivået mellom foreldrene som er ødeleggende. Det forteller i alle fall den ekte forskningen. Hva tror du er best - at konfliktene er konstante, eller at ungene får litt fri fra dem når foreldrene ikke tråkker rundt i samme hus og gnager på hverandre?

Anonymkode: 9038c...4dd

Hva vet jeg ingenting om?

Det er selvsagt ikke bra å leve i stadig konflikt. Hvor ser du at jeg mener det?

Anonymkode: cf430...a61

[Anonym bruker]

På 16.1.2020 den 10.25, Anonym bruker skrev:

Haha, herregud! Bor du under en stein? Barn og ungdom snakker om slikt. Tror du alle mennesker alle steder høflig går rundt og snakker pent til og om alle?? 

Anonymkode: 5c511...7e7

Hvor tett er du, egentlig....?

Barn og ungdom kan ikke snakke om foreldrenes sexliv hvis de ikke er informert om det. Dersom mor og far forteller hvem de ligger med, er det noe alvorlig galt i hodet deres.

Anonymkode: 9038c...4dd