Vi kan "aldri" feire jul med svigerfamilien igjen...

[Anonym bruker]

Svigerfar er ufyselig. Han oppfører seg rett og slett svært usosialt, han kan få barna til å gråte fordi han ler hånlig av dem, plager andre med konspirasjonsteorier hele tiden (HELE TIDEN!!!), blander seg inn i absolutt alt man sier. Svigermor, jeg og mannen min kan ikke engang ha en kort samtale på kjøkkenet uten at han kommer snikende. 

Sist han var på besøk her så plaget han sønnen sin så mye at han ikke vil ha ham på besøk mer. Og verken den ene eller den andre av oss orker å dra dit mer pga svigerfar. Hvorfor svigermor ikke flytter fra ham er et mysterium! Som ingen greier å løse. Han hjelper ikke til med noe heller, ligger bare i sofaen og drar seg. 

Gruer meg til mannen må legge dette frem for svigermor. At vi ikke orker å komme pga ham. Hun er selvsagt velkommen hit, men han er ikke det. For han er rett og slett slem.

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

Jeg har måttet ta den samtalen med min egen mor. Pappa er ufyselig og har vært voldelig i oppveksten min. Jeg orker ikke besøke de mer pga han. Jeg har sagt det til henne, har også sagt at det er hennes valg å fortsatt bli hos han og at hun da har valgt han isteden for barna /barnebarna sine. Vondt og vanskelig men slik er det. Klandrer henne for en ødelagt barndom Hun skulle gått fra han og beskyttet barna sine. Isteden så har hun nå mistet oss og 2 av oss sliter psykisk den dag i dag. Vi er alle i 40 og 50 årene.

Anonymkode: aed73...3f3

[Anonym bruker]

Den stakkars dama er helt sikkert fullstendig undertrykt, og ikke minst redd for å bli alene.

Svigermor og svigerfar har også et helt elendig ekteskap, men ingen av dem tør å bli alene på sine gamle dager så de forblir sammen. Det er en trygghet i å være to også, selv om de ikke er snille med hverandre i det hele tatt.

Ikke legg det frem sånn som her, at dere "aldri" kan feire jul med dem. Si bare at i år orker dere ikke hverken ha dem på besøk eller komme på besøk pga hans oppførsel.

Mye kan skje, han kan endre seg når han skjønner at han har skjøvet dere vekk, svigermor kan tvinge frem at hun drar på besøk alene, en av dem kan falle fra osv osv, så ikke si for alltid, for dere vet ikke hvordan fremtiden blir.

Men dere må sette grenser for dere selv, så si at i år blir det sånn og det er pga hans oppførsel. Så får de handle deretter.

Jeg regner med han har vært sånn bestandig og ikke blitt sånn nå pga f.eks skjult demens e.l.?

Anonymkode: 8a12c...c12

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har måttet ta den samtalen med min egen mor. Pappa er ufyselig og har vært voldelig i oppveksten min. Jeg orker ikke besøke de mer pga han. Jeg har sagt det til henne, har også sagt at det er hennes valg å fortsatt bli hos han og at hun da har valgt han isteden for barna /barnebarna sine. Vondt og vanskelig men slik er det. Klandrer henne for en ødelagt barndom Hun skulle gått fra han og beskyttet barna sine. Isteden så har hun nå mistet oss og 2 av oss sliter psykisk den dag i dag. Vi er alle i 40 og 50 årene.

Anonymkode: aed73...3f3

Trist...

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Den stakkars dama er helt sikkert fullstendig undertrykt, og ikke minst redd for å bli alene.

Svigermor og svigerfar har også et helt elendig ekteskap, men ingen av dem tør å bli alene på sine gamle dager så de forblir sammen. Det er en trygghet i å være to også, selv om de ikke er snille med hverandre i det hele tatt.

Ikke legg det frem sånn som her, at dere "aldri" kan feire jul med dem. Si bare at i år orker dere ikke hverken ha dem på besøk eller komme på besøk pga hans oppførsel.

Mye kan skje, han kan endre seg når han skjønner at han har skjøvet dere vekk, svigermor kan tvinge frem at hun drar på besøk alene, en av dem kan falle fra osv osv, så ikke si for alltid, for dere vet ikke hvordan fremtiden blir.

Men dere må sette grenser for dere selv, så si at i år blir det sånn og det er pga hans oppførsel. Så får de handle deretter.

Jeg regner med han har vært sånn bestandig og ikke blitt sånn nå pga f.eks skjult demens e.l.?

Anonymkode: 8a12c...c12

Jeg tror også at hun er redd for å være alene. 

NEI, han har ikke vært sånn bestandig - dette har begynt for ca 4-5 år siden og har eskalert de siste 2 årene, og blitt markant verre de siste 6 månedene.

Det er ikke demens inn i bildet, han er bare fullstendig hjernevasket av de sidene han leser på og dette har blitt en alvorlig besettelse for ham. Han er iglete og ekkel, og ingen ønsker å være med ham mer. Mannens søsken har mer eller mindre kuttet ut denne faren. Svigermor får nesten ikke besøk lenger fra venninner og familie på grunn av han her. 

Han er helt klar i hodet sånn sett, har ingen tegn på demens, men han er hjernevasket rett og slett. Og slem. 

Jeg må skåne oss fra dette spetakkelet her, og mannen er heldigvis 100% enig.

Men skulle gjerne feira jul med bare svigermor da. 

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror også at hun er redd for å være alene. 

NEI, han har ikke vært sånn bestandig - dette har begynt for ca 4-5 år siden og har eskalert de siste 2 årene, og blitt markant verre de siste 6 månedene.

Det er ikke demens inn i bildet, han er bare fullstendig hjernevasket av de sidene han leser på og dette har blitt en alvorlig besettelse for ham. Han er iglete og ekkel, og ingen ønsker å være med ham mer. Mannens søsken har mer eller mindre kuttet ut denne faren. Svigermor får nesten ikke besøk lenger fra venninner og familie på grunn av han her. 

Han er helt klar i hodet sånn sett, har ingen tegn på demens, men han er hjernevasket rett og slett. Og slem. 

Jeg må skåne oss fra dette spetakkelet her, og mannen er heldigvis 100% enig.

Men skulle gjerne feira jul med bare svigermor da. 

Anonymkode: 8f423...c84

Har han hatt et lite hjerneslag ellet tia uten at det er merket? 

Anonymkode: d11f2...60b

[Mostly Harmless]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

NEI, han har ikke vært sånn bestandig - dette har begynt for ca 4-5 år siden og har eskalert de siste 2 årene, og blitt markant verre de siste 6 månedene.

Jeg ville presset på for å få mannen grundig utredet. Det kan ligge sykdom bak, selv om han ikke har andre åpenbart gjenkjennelige symptomer. I mellomtiden skjermer dere barna og dere selv fra oppførselen. 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har han hatt et lite hjerneslag ellet tia uten at det er merket? 

Anonymkode: d11f2...60b

Nei, det tviler jeg sterkt på. Det begynte da han ble pensjonist og fikk for mye tid til overs..

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Jeg ville presset på for å få mannen grundig utredet. Det kan ligge sykdom bak, selv om han ikke har andre åpenbart gjenkjennelige symptomer. I mellomtiden skjermer dere barna og dere selv fra oppførselen. 

Hvordan i alle dager skal jeg "presse på" for å få en godt voksen, myndig mann grundig utredet mot hans vilje? 

Hvordan legger man det frem? (Hva sier man, til hvem?

Er det noen hans sønn kan kontakte og ytre bekymring til?

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei, det tviler jeg sterkt på. Det begynte da han ble pensjonist og fikk for mye tid til overs..

Anonymkode: 8f423...c84

Om han har endret seg markant kan det ligge sykdom bak altså, selv om han fremstår som frisk og klar ellers.

Jeg vet om et par stykker som har endret personlighet på denne måten som det skyltes sykdom, hun ene er dement. Det tok lang tid før ungene hennes forsto at det var demens, for man har jo en tanke om at de som blir demente blir surrete, glemske osv, men hos noen er det helt andre ting som blir fremtredende.

Jeg sier ikke at dere skal ta imot dritten selv om det er sykdom, men da kan det hende han faktisk ikke kan noe for dette og da blir deres toleranse en ganske annen.

Anonymkode: 8a12c...c12

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om han har endret seg markant kan det ligge sykdom bak altså, selv om han fremstår som frisk og klar ellers.

Jeg vet om et par stykker som har endret personlighet på denne måten som det skyltes sykdom, hun ene er dement. Det tok lang tid før ungene hennes forsto at det var demens, for man har jo en tanke om at de som blir demente blir surrete, glemske osv, men hos noen er det helt andre ting som blir fremtredende.

Jeg sier ikke at dere skal ta imot dritten selv om det er sykdom, men da kan det hende han faktisk ikke kan noe for dette og da blir deres toleranse en ganske annen.

Anonymkode: 8a12c...c12

På hvilken måte er det en sammenheng mellom å tro på konspirasjoner, og det å være dement? 🤔 Tror du griper det litt feil an, kjenner jeg ikke får noe ut av det... 

Som jeg skrev over kan jeg (nok en gang) si til mannen at faren bør dra til legen, men han har ingen makt over sin far. Og det å i det hele tatt foreslå det for gubben selv blir nok som å starte 3. verdenskrig😂 

Man blir avhengig av at han selv søker hjelp. I hans øyne er jo han den eneste intelligente, og opplyste.

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan i alle dager skal jeg "presse på" for å få en godt voksen, myndig mann grundig utredet mot hans vilje? 

Hvordan legger man det frem? (Hva sier man, til hvem?

Er det noen hans sønn kan kontakte og ytre bekymring til?

Anonymkode: 8f423...c84

Mannen din kan fortelle fastlegen til pappaen sin om sin bekymring. Fastlegen har jo taushetsplikt og kan ikke si noe til din mann om farens helse, men han kan ta imot en bekymringsmelding. Da vil legen vite hva han skal se etter, spørre om, teste osv neste gang svigerfar går til legen.

Legen vet jo bare det pasienten forteller, så hva dere observerer kan være nyttig for dem å vite.

Vi gjorde det samme da vi mistenkte at svigerfar ikke fikk i seg medisinene sine, han surret med hva som skulle tas når, og han har kols så han har astmalignende medisiner som han ikke klarte ta, men han nektet for det til oss og ville ikke ha hjelp. Da måtte fastlegen ta tak i det og det viste seg at vi hadde helt rett, så nå kommer hjemmesykepleien og hjelper han med medisinene hver dag. Fastlegen hadde jo ikke ant dette om vi ikke hadde sagt ifra.

Anonymkode: 8a12c...c12

[Mostly Harmless]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan i alle dager skal jeg "presse på" for å få en godt voksen, myndig mann grundig utredet mot hans vilje? 

Hvordan legger man det frem? (Hva sier man, til hvem?

Er det noen hans sønn kan kontakte og ytre bekymring til?

Anonymkode: 8f423...c84

Fastlegen er vel den nærmeste å sende bekymring til. Din mann bør ta det opp med sin mor når dere nå tar praten om samvær. Hvor mye dere får gjort om han nekter, er jo usikkert, men det er mannen og konen som er nærmest til å nå inn til ham/stille krav.

Den det kanskje er mest synd på her, er jo svigermor, som har fått ekteskapet sitt snudd på hodet de siste årene. Ville strukket meg langt for å hjelpe henne uten å gå på akkord med egne grenser. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din kan fortelle fastlegen til pappaen sin om sin bekymring. Fastlegen har jo taushetsplikt og kan ikke si noe til din mann om farens helse, men han kan ta imot en bekymringsmelding. Da vil legen vite hva han skal se etter, spørre om, teste osv neste gang svigerfar går til legen.

Legen vet jo bare det pasienten forteller, så hva dere observerer kan være nyttig for dem å vite.

Vi gjorde det samme da vi mistenkte at svigerfar ikke fikk i seg medisinene sine, han surret med hva som skulle tas når, og han har kols så han har astmalignende medisiner som han ikke klarte ta, men han nektet for det til oss og ville ikke ha hjelp. Da måtte fastlegen ta tak i det og det viste seg at vi hadde helt rett, så nå kommer hjemmesykepleien og hjelper han med medisinene hver dag. Fastlegen hadde jo ikke ant dette om vi ikke hadde sagt ifra.

Anonymkode: 8a12c...c12

Ja, det kan han gjøre, takk for helt konkret tips.

Problemet er bare at svigerfar aldri er hos legen da.. Han tror nemlig ikke på leger og legemedisin (konspirasjon😂). 

Men at min mann nevner det for fastlegen tror jeg er lurt uansett. Da har han i alle fall gjort det! Så noterer legen seg det forhåpentligvis...

Mem er det ikke noen som kan komme og hente ham da, og undersøke ham? Han er jo myndig som sagt så føler at det ikke er noe å gjøre..

Anonymkode: 8f423...c84

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Fastlegen er vel den nærmeste å sende bekymring til. Din mann bør ta det opp med sin mor når dere nå tar praten om samvær. Hvor mye dere får gjort om han nekter, er jo usikkert, men det er mannen og konen som er nærmest til å nå inn til ham/stille krav.

Den det kanskje er mest synd på her, er jo svigermor, som har fått ekteskapet sitt snudd på hodet de siste årene. Ville strukket meg langt for å hjelpe henne uten å gå på akkord med egne grenser. 

Ja.. Hun er som sagt velkommen hit, men tror mannen min må ta en prat med henne. 

Anonymkode: 8f423...c84