Gå til innhold

Begravelse - stesøsken


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Foreldrene mine skilte seg for noen år siden, da jeg var i slutten av tenårene. Jeg tok dette svært tungt og synes det fortsatt kan være vanskelig den dag i dag. 

Pappa fikk seg kjæreste bare et par måneder etter bruddet og jeg ble på en måte bare «tvunget» til å måtte akseptere pappas nye samboer og hennes barn. Jeg har et svært anstrengt forhold til de da jeg føler at jeg blir mye utesteng og at det handler mest om hans nye familie. Ytrer jeg dette til min far får jeg bare høre at det er jeg som er dum, barnslig og urimelig. 

Nylig døde min bestefar og det skal avholdes begravelse. Da jeg snakket med pappa om begravelsen fikk jeg vite at mine to «stesøstre» som foresten er i starten av 30 årene og aldri har møtt mine besteforeldre skal komme i begravelsen. Jeg har som sagt et svært anstrengt forhold til de og har ikke sett den ene på over 2 år. Ikke nok med dette, men så skal mannen til hun ene, som heller aldri har møtt bestefar, være kistebærer. 

Jeg reagerer veldig på dette og blir både sint og lei meg over at de skal ta del i noe som ikke angår de. Dette kan derimot min far ikke forstå og det er igjen jeg som er den barnslige. 

Er jeg virkelig så urimelig som han skal ha det til? Synes det er sårende at de skal ta en så stor del i dette når de ikke har møtt han en gang. Jeg vil være der med MIN familie, ikke pappas nye. 

Huff..dette ble et langt innlegg ser jeg, måtte bare få ut lit frustrasjon 

Anonymkode: d42fb...68f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kan forstå følelsene dine, har selv et tidligere stesøsken jeg ønsker å aldri se igjen.

Men likevel, om du liker det eller ikke så er fars nye dame og hennes barn også en viktig del av din fars familie, og har vært det i flere år. Selv om din far virker å ikke ha gjort ting riktig mtp. deg og dine følelser oppi dette, så betyr det heller ikke at han er mindre glad i deg. Han har kanskje tatt noen dumme valg og ikke hatt evne til å inkludere deg i sin nye familie slik han burde, men det er den han er. Da er det også klassisk å kalle deg urimelig osv. Og likevel, din far er din far, men sine mangler og feil handlinger. Selv om han brukte for kort tid fra han og din mor gikk fra hverandre før han introduserte deg for neste dame, så har han i det minste holdt sammen med henne og hatt et stabilt forhold i årene som har gått etterpå. Det var ingen selvfølge. Så tydelig er de etablert, og de er en viktig del av din fars liv.

Det betyr ikke at du er mindre viktig for din far! Og det at stesøsknene blir med og delaktig i begravelsen gjør heller ikke at ditt forhold til til hverken din far eller bestefar er mindre viktig.

Skal du være med på å bære kisten? Hvis du ikke skal det, men ønsker det, så si det til din far, kanskje du da kan ta ditt stesøskens plass ved kisten. Bare vær oppmerksom på at det å bære kisten er enormt emosjonelt, og at det også er langt tyngre enn man skulle tro, selv om man er flere som bærer. Om de som bærer er av veldig ulik høyde blir det også vanskeligere å bære. Og man bør ikke ha særlig hæler på fottøy, for da er det lett å miste balansen. Om du ikke ønsker å være med på å bære kisten, så tenk at det er fint at en person som ikke en gang kjente din bestefar likevel har så stor respekt for ham, din far og deg og hele familien at han/hun vil være med på å bære din bestefar den siste veien til graven. Det er er en fin handling, en respektfull handling, en handling som viser at stesøskenet ditt ser på hele din familie som en del av egen familie, at dere er viktige for ham/henne.

Ingen og ingenting kan ta fra deg ditt forhold til din bestefar. Det som var mellom dere var unikt, bare mellom dere. Ikke la noe som egentlig er uviktig få ødelegge noe av den dagen du skal ta et endelig farvel med din bestefar. Fokuser på kjærligheten den dagen.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: dc403...889

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vanskelig å si noe om alt som har skjedd og om hvem som har rett.

Men synes på ingen måte du overreagerer med tanke på begravelsen, på kisterbærer. Stesøsknene vil sikkert vise respekt og støtte pappaen din. Og det er jo egentlig bare bra. Men at folk som ikke kjente vedkommende skal bære kisten synes jeg er veldig rart. Samtidig, hvem burde stått der i stede? Skal du bære?  Kan du be om det? 

Anonymkode: 6d920...66c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da sa du vel til din far "Så fint at XX har sagt ja til å bære. Det er snilt av ham. (For det er det faktisk) Men jeg har veldig lyst til å vise bestefar den den siste ære og være  med å bære kisten, så jeg vil gjerne få lov til å gjøre det." Og hva sa din far da?

Om det er du eller din far som har "rett" når det gjelder forholdet til hans "nye" familie, vet ikke vi. Antageligvis begge og ingen. Men det er din far som bestemmer hvem han ønsker å ha i begravelsen til si far, og du er voksen nå og må bare akseptere det. Du liker ikke stefamilien din, muligens av en god grunn, muligens av en dårlig grunn, men det er familien til faren din og selv om du ikke har noe med dem å gjøre, kan det godt mulig hende at de er og har vært en god støtte for ham i denne tiden.

Velg dine kamper, og se heller framover enn bakover.

 

Anonymkode: 920a3...04f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du er urimelig.

For selv om du ikke liker din stefamilie, så er de faktisk en del av den nærmeste familien til din far, og kanskje har de vært til veldig støtte og hjelp for han i denne tiden som jo er minst like vanskelig for han som for deg. Han har mistet sin far....

Synes ikke du skal bruke mer energi på dette, din far har valgt seg en partner og en familie, at du ikke vil være en del av den er minst like mye ditt problem som hans.

Det er selvfølgelig trist for han at du ikke vil akseptere hans valg, men du trenger ikke legge sten til byrden ved å si de ikke er velkommen i begravelsen til hans far altså.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg at de ble skilt, mine foreldre ble skilt da jeg var 20 år og det er vanskelig. Mine foreldre har også begge giftet seg på nytt og jeg kjenner ikke stefamilien min på pappa sin side, der har det vært lite interesse. Pappa giftet seg faktisk med bare hennes familie tilstede, ingen av hans barn fra tidligere ekteskap ble inviter, selv om vi aldri har oppført oss vanskelig mot dem. Så vi har også følt oss prioritert vekk, så jeg har ikke noe problem med å forstå følelsene dine.

Men fakta er at mannen har mistet sin far, og trenger kanskje støtten fra disse menneskene. Du har mistet din bestefar og søker trøst og støtte fra de du trenger. Det er ikke sånn at dine følelser gjør at han ikke kan få støtte der han trenger den.

Anonymkode: 92e41...13f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du er urimelig.

For selv om du ikke liker din stefamilie, så er de faktisk en del av den nærmeste familien til din far, og kanskje har de vært til veldig støtte og hjelp for han i denne tiden som jo er minst like vanskelig for han som for deg. Han har mistet sin far....

Synes ikke du skal bruke mer energi på dette, din far har valgt seg en partner og en familie, at du ikke vil være en del av den er minst like mye ditt problem som hans.

Det er selvfølgelig trist for han at du ikke vil akseptere hans valg, men du trenger ikke legge sten til byrden ved å si de ikke er velkommen i begravelsen til hans far altså.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg at de ble skilt, mine foreldre ble skilt da jeg var 20 år og det er vanskelig. Mine foreldre har også begge giftet seg på nytt og jeg kjenner ikke stefamilien min på pappa sin side, der har det vært lite interesse. Pappa giftet seg faktisk med bare hennes familie tilstede, ingen av hans barn fra tidligere ekteskap ble inviter, selv om vi aldri har oppført oss vanskelig mot dem. Så vi har også følt oss prioritert vekk, så jeg har ikke noe problem med å forstå følelsene dine.

Men fakta er at mannen har mistet sin far, og trenger kanskje støtten fra disse menneskene. Du har mistet din bestefar og søker trøst og støtte fra de du trenger. Det er ikke sånn at dine følelser gjør at han ikke kan få støtte der han trenger den.

Anonymkode: 92e41...13f

Unnskyld meg, men hvor henter du dette fra?? «at du ikke vil være en del av den er minst like mye ditt problem som han

Ikke kom her å fortell meg at jeg ikke vil være en del av hans nye familie! Hvordan hadde du selv reagert hvis du var den eneste som alltid ble utelatt og aldri ble invitert til familiesammenkomster

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som du håndterer dette som voksen, fremstår du dessverre som urimelig. Bak der ligger det nok et barn som ikke har blitt sett, og som andre har behandlet urimelig. Det er verre å behandle barn urimelig enn voksne, men sånn som du oppfører deg nå, skader du relasjonene. Og sånn som du har gått ut i denne saken er det dessverre vanskelig å nå fram og bli oppfattet som rasjonell. Sier du nå at du vil være kistebærer i stedet for stesøsken framstår det bare som du gjør et poeng av det i ren sjalusi. Skaff deg hjelp og omsorg til barnet i deg, som ikke har fått det det trengte. Din far viser tydelig at han har begrenset evne til å ta vare på det irrasjonelle og sårede i deg. Det har ikke noe for seg å ta dette ut i relasjonen med ham.

Anonymkode: 6ccf2...e55

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du er urimelig. 
For det første, så liker du ikke din fars nye familie. Har de personlig gjort deg noe galt eller er det bare at pappa’n din faktisk har ny kjæreste? 
Unner du han ikke å være lykkelig og ha det bra? 
Dette er hans nye familie nå og du kunne garantert vært en del av den om du hadde villet, men oppfører du deg ikke så skjønner jeg godt han ikke orker å omgås deg for mye. 
Du må skjerpe deg og begynne å oppføre deg mer voksent. Din pappa har mistet sin far og har det nok vanskelig nok om ikke du i tillegge skal oppføre deg barnslig. 
Skjerp deg og bli voksen! 

Anonymkode: e6732...c39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

59 minutter siden, Anonym_90 skrev:

Unnskyld meg, men hvor henter du dette fra?? «at du ikke vil være en del av den er minst like mye ditt problem som han

Ikke kom her å fortell meg at jeg ikke vil være en del av hans nye familie! Hvordan hadde du selv reagert hvis du var den eneste som alltid ble utelatt og aldri ble invitert til familiesammenkomster

Jeg skriver jo at jeg har opplevd akkurat det samme. Det gjør at jeg og pappa ikke har særlig kontakt, men jeg skjønner jo likevel at han trenger den støtten han kan få når han har mistet en forelder.

Jeg sier ikke at han har gjort alt riktig i forhold til deg, men jeg sier at du gjør feil når du vil nekte hans nye familie å være tilstede og støtte han når han har mistet pappaen sin.

Anonymkode: 92e41...13f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er klart at man kvier seg for å invitere Furte-Petra når familien samles! Tror du ikke at du kanskje hadde blitt mer inkludert i din fars familie om du lærte å oppføre deg?

Angående begravelsen, den handler ikke om deg. At stebarna til faren din vil delta handler ikke om deres forhold til din bestefar heller, de vil nok være der for å støtte stefaren sin. Når det gjelder kistebæring er det ikke godt å si hva som er tanken bak, men hadde du inntatt en annen holdning og spurt uten å anklage hadde du nok fått vite hva som er tenkt.

Anonymkode: cfe18...2ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du er urimelig. 

Dette handler ikke om deg, selv om du er lei deg.

Som voksen må du forholde deg til at din far har familie, selv om du nekter å være med i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, gale damen skrev:

Ja, du er urimelig. 

Dette handler ikke om deg, selv om du er lei deg.

Som voksen må du forholde deg til at din far har familie, selv om du nekter å være med i den.

hun skriver  jo at DE stenger henne ute

Anonymkode: 11ee7...b3a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

hun skriver  jo at DE stenger henne ute

Anonymkode: 11ee7...b3a

Takk skal du ha! Endelig en som faktisk leser det jeg skriver. Må si jeg er overrasket over hvor mange ufine kommentarer som blir lagt igjen. Selvfølgelig skjønner jeg at han har sin nye familie som støtter han osv, men det handler om å kunne anerkjenne at det er en annen part som også føler seg såret. Jeg kan jo ikke nekte noen å komme i en begravelse, men hadde satt pris på å få høre noe annet enn at jeg er barnslig og urimelig. Vi har alle forskjellige følelser rundt ting og noen ganger hadde det vært fint å høre ¨ja, jeg skjønner at du kan føle det på den måten, men det er slik det har blitt og vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det¨

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer.  

Om jeg forstår deg riktig kom dine stesøsken inn i familien din som barn.  De hadde altså, akkurat som deg ikke noe valg.  De velger å stille i begravelsen til ste-bestefaren sin og vise respekt og støtte til faren din.  Jeg forstår at du helst ikke vil ha dem der, men de gjør ikke noe galt.      

Ellers har du all mulig grunn til å være lei deg.  Du er selvfølgelig lei deg på grunn av tapet av farfaren din.  Du opplever også at faren din i alle sammenhenger prioriterer sin nye familie før deg.  

Du har uten hell forsøkt å forklare for faren din hvordan oppførselen hans påvirker deg.  Jeg tror dessverre ikke det vil hjelpe deg å prøve videre.  Du må akseptere at faren din prioriterer som han gjør, så får du heller velge å gi ham en mindre viktig plass i livet ditt.  

Dessverre er det mange menn som oppfører seg som faren din.  Om du opplever at han velger deg vekk så får du det kanskje bedre om du aksepterer at det er sånn det har blitt.  Bruk heller tid og krefter på de relasjonene som gir det noe positivt. Jeg håper du har et godt forhold til øvrig familie og at du har gode venner.    

 

Anonymkode: 72e38...9fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anonym_90 skrev:

Takk skal du ha! Endelig en som faktisk leser det jeg skriver. Må si jeg er overrasket over hvor mange ufine kommentarer som blir lagt igjen. Selvfølgelig skjønner jeg at han har sin nye familie som støtter han osv, men det handler om å kunne anerkjenne at det er en annen part som også føler seg såret. Jeg kan jo ikke nekte noen å komme i en begravelse, men hadde satt pris på å få høre noe annet enn at jeg er barnslig og urimelig. Vi har alle forskjellige følelser rundt ting og noen ganger hadde det vært fint å høre ¨ja, jeg skjønner at du kan føle det på den måten, men det er slik det har blitt og vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det¨

Men det har jo de aller fleste her skrevet. Det er forståelig at du føler som du gjør, men du er urimelig som mener dine følelser skal legge føringen i begravelsen.

Anonymkode: 92e41...13f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Anonym_90 skrev:

Takk skal du ha! Endelig en som faktisk leser det jeg skriver. Må si jeg er overrasket over hvor mange ufine kommentarer som blir lagt igjen. Selvfølgelig skjønner jeg at han har sin nye familie som støtter han osv, men det handler om å kunne anerkjenne at det er en annen part som også føler seg såret. Jeg kan jo ikke nekte noen å komme i en begravelse, men hadde satt pris på å få høre noe annet enn at jeg er barnslig og urimelig. Vi har alle forskjellige følelser rundt ting og noen ganger hadde det vært fint å høre ¨ja, jeg skjønner at du kan føle det på den måten, men det er slik det har blitt og vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det¨

Vi er flere som har lest hva du skriver. Og vi er flere som har opplevd samme med sine fedre (eller mødre) som du har, at far har fått en ny familie, at far tar for lite ansvar for tidligere familie, at far ikke evner å ta vare på sine tidligere barns følelsesmessige behov, at far ikke er til stede, at far velger bort, at far prioriterer andre. Tro meg, jeg vet alt om det der. Jeg kunne plusset på en lang liste over enda verre også.

Og nettopp derfor svarte jeg som jeg gjorde i et lengre svar over her. Jeg bommet litt på at jeg trodde det var ditt ene stesøsken som skulle være med på å bære kisten, men ser det er mannen til din ene stesøster som skal bære. Det endrer imidlertid ikke på noe av det jeg skrev tidligere.

Du skriver at du ønsker å være i begravelsen med DIN familie, ikke din fars nye. Og det er der problemet ditt ligger. Du føler ikke at din fars nye familie er din familie. Du har sikkert gode grunner for å føle det slik. Men uansett hvordan du snur og vender på det så vil de være en del av din familie så lenge de er en del av din fars nærmeste familie. Tro meg, jeg vet mye om å svelge slike kameler, og jeg har gjort det mer enn en gang også. Men den du skader mest med å lage en stor greie ut av dette, enten overfor din far eller for deg selv, det er deg selv. Dessverre så greier ikke din far å møte deg følelsesmessig, og det har han tydeligvis ikke gjort tidligere, og da kan du faktisk ikke forvente at han som sliter med å forholde seg til vanskelige følelsesmessige ting plutselig skal greie å takle store følelsesmessige uenigheter med deg. Han har akkurat mistet sin far, han har nok mer enn nok med å takle det, han greier nok ikke å takle dine følelsesmessige utfordringer på toppen av det, og det ikke helt gode forholdet dere har hatt de siste årene. Dette er ikke en forsvaring av din far, og heller ingen kritikk av deg. Det er bare fakta. Din far har sin historie, det er en årsak til at han ikke takler følelsesmessige ting så godt som han burde ideelt sett, og du har din. Kanskje har dere noe felles der, som du ikke ser nå, at begge to er preget av foreldre som kanskje ikke har greid å møte sine barn følelsesmessig.

Din far reagerer på kritikk fra deg nå som man nesten kunne forutsagt med tanke på historien dere har. Han greier ikke ta innover seg det du sier, fordi det blir for stort, fordi det også blir et oppgjør med hvordan forholdet mellom dere har vært, hvilke prioriteringer han har gjort de siste årene, de feilene han har gjort, de feilene du ev. har gjort, sorg over at forholdet mellom deg og han har blitt som det har blitt - og han reagerer slik mange gjør når de føler seg angrepet, han kaster det tilbake og legger all skyld på deg, at du er barnslig, at dette bare er ditt ansvar. Noe det selvfølgelig ikke er, fordi din reaksjon nå er en følge av ting som har gått galt tidligere. Men samtidig så er din reaksjon også noe barnslig, fordi du nå er voksen og har ansvar for egne følelser, og bør jobbe for å akseptere virkeligheten i familien din slik den er og har vært noen år. Du kan gjøre noe med egne følelser, men du kan ikke endre andres.

Jeg kunne skrevet mye om dette, for jeg kjenner igjen mye av de følelsene jeg regner med at du sitter med nå. Du ønsker å føle større tilhørighet nå, du føler du trenger din far uten hans nye familie, du ønsker å være mer viktig for din far enn du har følt deg siden skillsmissen, du ønsker at han skal være deg for deg i sorgen din. Du sørger og det provoserer deg at du må forholde deg til din fars nye familie til og med når du er sårbar, og også personer som ikke kjente din bestefar slik du gjorde. Du ønsker å kjenne den tilhørigheten og tryggheten du gjorde før skillsmissen, da livet ditt var mindre komplisert, du ønsker din fars støtte.

Men din far er i sorg, og han har redusert evne fra før til å forholde seg til følelsesmessige ting. Men han forsøker å gjøre sitt beste ut fra situasjonen, selv om det nok ikke er det du ønsker. Men han forsøker. Og noe er han nok også iferd med å lære, for barna i hans nye familie bryr seg så mye om ham at de stiller opp for ham når han har det vanskelig nå. Dette vil jeg anta blir provoserende for deg, for du ønsker å være i den posisjonen, ønsker å kjenne på den nærheten. Og jeg forstår den følelsen din, men selv om du ikke ser det nå så er faktisk det at de har det forholdet trolig spiren til at du og din far kan få et bedre forhold igjen. For når din far nå greier å få noen til å bry seg så mye om ham, da har han begynt å gjøre noe riktigere. Da er det også håp for at dere skal få et nærere forhold også på sikt. Og begravelsen til din bestefar kan faktisk være starten på det om du greier å legge bort tidligere sårede følelser og heller fokusere på kjærligheten som er tilstede den dagen i dere alle.

Husk at begravelse ikke egentlig er for den døde. Begravelser er egentlig for de som er igjen. Du vil være veldig sårbar den dagen, men prøv å legge bort fortiden, prøv å legge bort skuffelse og sårede følelser og følelsen av svik. Om du greier å bare fokusere på å være tilstede der. Du er en stor del av din fars liv, selv om han kanskje ikke er den beste til å vise deg det godt nok. Han ønsker deg der. Du kan vise ham nå at du er voksen, at du tar ansvar for dine egne følelser, og du kan vise ham at du er stor nok til å legge ting bak deg og begynne på nytt og være der for din far på den dagen da han skal begrave sin far. Bare vær der i kjærlighet. Vær også så stor at du takker din stefamilie for å stille opp for din far, og prøv å se det de også ser i din far.

Uansett hva du gjør - ikke gjør din bestefars begravelse til en krigssone eller en dag hvor du setter opp høye murer mellom deg og din far og deg og de som også er hans familie. Det vil bare gjøre deg selv skade, for det vil bli en bitterhet i deg du kan komme til å slite med i årevis fremover.

 

Anonymkode: dc403...889

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kondolerer.  

Om jeg forstår deg riktig kom dine stesøsken inn i familien din som barn.  De hadde altså, akkurat som deg ikke noe valg.  De velger å stille i begravelsen til ste-bestefaren sin og vise respekt og støtte til faren din.  Jeg forstår at du helst ikke vil ha dem der, men de gjør ikke noe galt.      

Ellers har du all mulig grunn til å være lei deg.  Du er selvfølgelig lei deg på grunn av tapet av farfaren din.  Du opplever også at faren din i alle sammenhenger prioriterer sin nye familie før deg.  

Du har uten hell forsøkt å forklare for faren din hvordan oppførselen hans påvirker deg.  Jeg tror dessverre ikke det vil hjelpe deg å prøve videre.  Du må akseptere at faren din prioriterer som han gjør, så får du heller velge å gi ham en mindre viktig plass i livet ditt.  

Dessverre er det mange menn som oppfører seg som faren din.  Om du opplever at han velger deg vekk så får du det kanskje bedre om du aksepterer at det er sånn det har blitt.  Bruk heller tid og krefter på de relasjonene som gir det noe positivt. Jeg håper du har et godt forhold til øvrig familie og at du har gode venner.    

 

Anonymkode: 72e38...9fd

De kom ikke inn i familien min som barn nei, jeg var 18 når foreldrene mine gikk fra hverandre og stesøsknene mine var i slutten av 20 årene. Det er derfor jeg synes det hele er veldig merkelig. Pappa og hans nye kjæreste har altså bare vært sammen i noen år og de har derfor ikke et like nært forhold til han som om de skulle ha vokst opp med han 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym_90 skrev:

De kom ikke inn i familien min som barn nei, jeg var 18 når foreldrene mine gikk fra hverandre og stesøsknene mine var i slutten av 20 årene. Det er derfor jeg synes det hele er veldig merkelig. Pappa og hans nye kjæreste har altså bare vært sammen i noen år og de har derfor ikke et like nært forhold til han som om de skulle ha vokst opp med han 

Men de er alikevel familien til din far, selvfølgelig vil han ha de der. For han er det kanskje riktig at det er mannen til din stesøster som skal bære. Skal du bære, ønsker du å bære?

Anonymkode: bb193...6f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym_90 skrev:

De kom ikke inn i familien min som barn nei, jeg var 18 når foreldrene mine gikk fra hverandre og stesøsknene mine var i slutten av 20 årene. Det er derfor jeg synes det hele er veldig merkelig. Pappa og hans nye kjæreste har altså bare vært sammen i noen år og de har derfor ikke et like nært forhold til han som om de skulle ha vokst opp med han 

Hvor mange år er «noen år»?

Anonymkode: d9010...004

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...