Gå til innhold

Tolvåring vil ikke til far, hva gjør jeg?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hun er helt oppløst i tårer hver gang hun skal til far. Vi har 50/50. Men hun har vært nesten 100% hos meg de siste månedene.

Med en stemor som visstnok kjefter, er nedlatende og alltid fokuserer på det negative er det ikke så rart. Samme hvor snill stemor er av og til så hjelper det lite når det i det daglige bare er kjeft og irettesettelser. Det er i følge min datter kun det nye barnet som blir prioritert og aldri gjør noe galt. Og min datter kan ikke gjøre noe riktig noengang. Stemor overkjører også relasjonen mellom far og datter og «tar over» diskusjonene dem i mellom.

For en jente som er midt i puberteten er jeg redd dette kan skade henne på lang sikt. Samtidig så ønsker jeg at hun og faren skal ha en god relasjon. 

Jeg vet hva hjertet mitt ønsker, men jeg blir stående midt mellom. Og det blir forsåvidt far også - som nå har begynt å prate om at jenta mi ødelegger familiedynamikken der hjemme og at han er redd hun skal lære bort sin destruktive oppførsel til treåringen. 

Jeg spurte datteren min hva hennes ønske var om hun kunne velge. Hun svarte at hun skulle ønske hun kunne bo hos meg hele tiden og bare dra på besøk dit av og til. Og at hos meg er det «hjem», men at der føler hun bare hun er til overs og i veien.

Kanskje det er like greit? Så kan den nye familien til far fortsette i sin lille boble? De drar uansett alltid på ferier uten henne. Og hun er veldig lei seg av å se at de legger ut på sosiale medier hvor bra de tre har det når hun ikke er der.

Jeg fatter ikke at faren ikke ser det. Han skylder på datteren og hennes oppførsel. Han ser tydeligvis ikke samboern sin oppførsel. 
 

(NB: ingen sårede følelser fra min side ovenfor bruddet med far for mange år siden, bare så det er sagt :))

Anonymkode: 3abad...710

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor har dere 50-50 dersom ungdommen ikke ønsker det? Gå i allefall ned til «vanlig» (annenhver helg)samvær en periode og se om det blir bedre 

Anonymkode: 6bf7b...1ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La ungen få bo der hun vil da stakkar ! Tenk å må bo halve tiden på en plass du er uønska . Skadelig !

Anonymkode: eb7a9...45c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50/50 fungerer ALDRI! La jenta få et fast tilholdsted. Er bare egosentriske foreldre som skal ha denne ordningen. MEG MEG MEG, hva skjedde med å høre på barna hva de ØNSKER? 

Anonymkode: d6075...307

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg trodde tolvåringer hadde lovfestet rett til å selv velge hvor hun skal bo, og være. 

Anonymkode: 55c32...901

Det skal legges stor vekt på hennes ønsker ja. 

Men jeg mener egentlig det er et ikke-tema, når jenta mistrives så sterkt der pga de voksnes oppførsel så bør hun ikke utsettes for det... Hun har nå også begynt å slite med oppførsel på skolen pga situasjonen. Det oppleves veldig «låst» for henne.

Jeg vil ikke ha med samboer til far på familievernkontoret sammen med datteren min, det tror jeg kommer til å bli altfor traumatisk for datteren min rett og slett. Jeg tror ikke de forstår hvor slemme de er når de driver som de gjør. Men far er mer samarbeidsvillig til å snakke datterens sak når samboer ikke sitter bak eller ved siden av og trekker i trådene...

Anonymkode: 3abad...710

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så uvanlig at man går vekk fra 50/50 når barna kommer i puberteten. 

Rettferdighetsprinsippet står sterkt hos barn så 50/50 kan føles rettferdig for dem når de er barneskolebarn, like lenge hos mamma og pappa. Men når de kommer i puberteten blir de mer egoistiske og deres egne behov blir mer fremtredende, mange blir da også gamle nok til å snakke sin sak på en annen måte.

Har to ungdommer på 15 og 18 år selv og har sett at flere og flere av vennene deres har gått fra 50/50 til å bo fast hos en forelder.

 

Anonymkode: 15bb3...4c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så uvanlig at man går vekk fra 50/50 når barna kommer i puberteten. 

Rettferdighetsprinsippet står sterkt hos barn så 50/50 kan føles rettferdig for dem når de er barneskolebarn, like lenge hos mamma og pappa. Men når de kommer i puberteten blir de mer egoistiske og deres egne behov blir mer fremtredende, mange blir da også gamle nok til å snakke sin sak på en annen måte.

Har to ungdommer på 15 og 18 år selv og har sett at flere og flere av vennene deres har gått fra 50/50 til å bo fast hos en forelder.

 

Anonymkode: 15bb3...4c3

Hun har fortsatt samvittigheten, men jeg jobber med det ifht henne. At hun må være ærlig, også med far :) nå har vi på papiret 50/50, men i praksis 85/15. Og det er diskusjon mellom datter og far hver uke, men jeg tror han har innsett nå at det må bli slik. 

Anonymkode: 3abad...710

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

som 12- åring har hun rett til å bli hørt, og hennes ønsker skal vektlegges.

Samtidig; et barn i inngangen til tenårene og puberteten kan være dramatisk, hun/han kan spille foreldre opp mot hverandre og det kan være lett å skylle på destruktive stemødre når det egentlig er hormonene til tenåringen som løper løpsk.

Hvis det faktisk ER stemor som er destruktiv her, så bør dere alle få hjelp til å løse den situasjonen. Det løser ingenting på lang sikt å bare la samværet fade ut uten å forsøke å løse opp i knutene. Men dersom det er hormonene som snakker, bør du og far i fellesskap finne strategier for å takle den pubertale tenåringen. Hva om hun om to måneder synes du er ei hurpe og vil flytte til far? Eller hva hadde dere gjort dersom du og far bodde sammen og hun synes dere begge var de største drittsekkene i verden? Hadde hun da fått flytte til bestemor? Eller til bestevenninna?

Poenget er at tenåringer ofte synes en eller begge foreldrene (eller bonusforeldrene) er de fæleste, de strengeste, de mest håpløse osv. Barn av skilte foreldre har et "valg" og kan true med å velge bort den de for øyeblikket ikke liker. Valget kan være veloverveid eller veldig lite gjennomtenkt.

Hvis det er daglig kjefting, negativitet og nedlatenhet i heimen til far så bør det forsøkes å løses - akkurat som man ville gjort hvis du og far bodde sammen. At barnet forlater far uten å forsøke å løse situasjonen først er neppe noen god løsning på lang sikt!

Anonymkode: 8b435...9af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

her er det bare kun 1 side av saken

Anonymkode: f7eb9...d89

Hva mener du?

Anonymkode: 3abad...710

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...