Kjæresteforhold. Hva bør jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen objektive og konstruktive svar for jeg sliter med å vite hvordan jeg skal gå frem videre.

Jeg har en kjæreste. Vi har vært sammen i 1.5 år. Begge eier hus hver for oss. Han er vandt å bo alene, å gjøre som han vil. Jeg har tre små barn som krever sitt. Vi har snakket så vidt om fremtiden, og tanken er at vi skal flytte sammen en eller annen gang, men jeg har aldri turd å spørre om tidsramme.

Hvis vi skal flytte sammen så er det jeg av praktiske årsaker som må flytte til ham, og det må gjøre noen endringer i huset hans mpt at jeg har tre unger som skal ha soverom.

Problemet er at jeg kjenner mer og mer på behovet for å starte et liv sammen, men det virker ikke på meg som han har den samme trangen.

Akkurat nå bor jeg i et hus som er veldig upraktisk, å jeg hater huset mer og mer for hver dag. (Mye pga dårlige minner, å at jeg har dårlig plass. ) Dette tærer så mye på for det er jo ikke vits i å bruke penger jeg ikke har på å gjøre mye ting i huset mitt, hvis jeg skal flytte inn til ham i løpet av kort tid. Men hvis jeg skal bo her en del lengre må jeg ta opp lån å få fikset ting slik at jeg kan trives, evt forsøke å selge og kjøpe meg noe annet (som jeg sannsynlig ikke har råd til) 

Jeg har lyst å sette meg ned med han å si hvordan jeg føler det, men er redd han skal føle han blir tvunget til å la meg flytte inn, og det vil jeg jo ikke. Men jeg trenger en viss form for forutsigbarhet over fremtiden slik at jeg kan få det bedre for akkurat nå fungerer det dårlig. 

Hvs bør jeg gjøre. Bite det i meg å prøve å gjøre hverdagen best mulig å heller vente å se om han tar det opp? 

Høre om jeg får tatt opp lån for å få pusset opp litt slik at jeg kan trives bedre her jeg bor nå?

Si til ham akkurat hvordan jeg føler det, men risikere at han endten føler seg tvunget til å la oss flytte inn, eller at det skal bli "klein stemning" mellom oss?

Er så i tvil. 

Anonymkode: a025b...b23

[Anonym bruker]

Du må snakke med kjæresten din. 

Anonymkode: c9db2...506

[Anonym bruker]

Hvorfor flytte inn sammen? Flere og flere velger å bo hver for seg. De har like fullt et verdifullt, sunt forhold, men bor i hvert sitt hus. Spesielt når det er barn involvert. 

Man tenker alltid at det er neste steg. Fordi slik er samfunnet bygget. Men, hvorfor gjør vi egentlig det? Føl litt på friheten hvor dere kan beholde hverandres rutiner, men likevel ha hverandre. 

Anonymkode: 3b245...a2a

[Anonym bruker]

Jeg ser ingen grunn til at dere skal flytte sammen så lenge du har tre hjemmeboende barn altså, det beste for barna må være å slippe flytte inn i en stefars hus...

Men dere må uansett snakke sammen, og jeg ville lagt det frem som at du er litt usikker på om du skal pusse opp eller selge og kjøpe noe annet, og hørt hva han rådet deg til og hva han evt kan hjelpe deg med. Hadde ikke lagt det frem som at du ønsker å flytte til han ihvertfall, og det hadde jeg nok ikke gjort uansett.

Om dere skal flytte sammen må da det beste være å selge begge husene og kjøpe noe nytt sammen som er tilpasset den nye tilværelsen deres.

Anonymkode: 013fb...324

[Anonym bruker]

Som alenemor bør du aldri sette deg og barna i en situasjon hvor dere må flytte vekk fra "hans" hus 

Anonymkode: d5675...62c

[Anonym bruker]

For meg er det helt uaktuelt å være særboer når jeg har har en jeg ønsker å dele livet mitt med. Da må jeg heller være alene, for jeg klarer ikke ha det slik som nå i mange år fremover. Det fungerer sikkert fint for andre, men det ligger ikke for meg.

Ang at begge skal selge sine hus å finne ett nytt hadde vært ideelt, men det er et familiehus som er arvet i generasjoner, og som betyr veldig mye for ham, slik at jeg vil aldri ha satt ham i en situasjon der han måtte velge mellom sitt hus eller meg. Jeg har ikke slike bånd til mitt hus. Og jeg trives veldig godt i hans. Men det er jo klart at når den dagen vi flytter sammen kommer, sørger jeg for å ha en skriftlig avtale slik at jeg sikrer meg økonomisk ved brudd. Jeg er jo realistisk. 

Men jeg får bare smøre meg med tålmodighet å la det gå noen måneder til før jeg tar det opp.

Anonymkode: a025b...b23

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde heller bodd for meg selv til barna flyttet ut. Hvis huset ditt er kjipt så selg det og kjøp noe mer praktisk. 

Anonymkode: c9643...e3b

[Anonym bruker]

Har han også særkullsbarn da?

Det er forskjell på å ønske leve med en partner og å ta inn en partner og tre barn, det er slett ikke lett å være steforelder til tre barn altså.

Anonymkode: 013fb...324

[Anonym bruker]

Han har en datter som har flyttet ut. Det er klart det ikke er lett å være steforelder (jeg har vokst opp med stepappa selv), men han var jo veldig klar på hvordan situasjonen var da han involverte seg med meg, og han har fått  flere muligheter til å "backe ut, da jeg har vært redd for at meg og mine tre barn skulle bli for mye for ham, men han har ikke villet det. Han har jo selv sagt at han ønsker vi skal flytte sammen en gang, men han er nok ikke klar for det enda.  

Men jeg føler meg kjempeklar, da jeg har bodd flere år alene, og mistrives her jeg bor. Hadde jeg tjent bedre hadde jeg flyttet på flekken, men det er ikke noen hus i området med nok soverom som jeg har råd til nå, så eneste mulighet er å få et lite lån til evt oppgradering slik at det blir mer beboelig for oss i det huset jeg nor i nå. Men om jeg skal flytte om f.eks 6 mnd så orker jeg ikke å sette meg mer i gjeld enn nødvendig. 

Men jeg får avvente litt til, og heller ta det opp om et halvt års tid.

Anonymkode: a025b...b23

[Anonym bruker]

Men han kan jo ikke kompensere for din mistrivsel? 

Anonymkode: e370b...b80

[Anonym bruker]

Jeg tenker han er fornuftig. Dere har vært sammen i 1.5 år. Du har 3 småbarn. Hvor gammel er minste?

Med slike forhold skal man ikke ta sats og våge. 

Hvis du ikke vil være sammen med han hvis dere ikke blir samboere...nei da, er du ikke glad i han nok.

Anonymkode: d5675...62c

[Superdolly]

Dere har ikke vært sammen så veldig lenge, så jeg tenker at du kanskje går litt fort fram her. Et og et halvt år er ikke mye, spesielt når det er tre barn inne i bildet. Derfor tenker jeg at hans tempo virker mer fornuftig enn ditt.

Som andre sier, det er ikke hans oppgave å kompensere for din manglende trivsel i ditt hus/ huset du leier. Det bør slett ikke være din mistrivsel som er hovedgrunnen til at du vil flytte sammen med ham snarest. Den viktigste grunnen til å flytte sammen må jo være at dere elsker hverandre og vil leve sammen, ikke at du skal få bo i et hyggeligere hus som passer bedre til familiesituasjonen din.

Jeg lurer også på hva som er grunnen til at du ikke kan kommunisere med kjæresten din om deres felles framtid. God kommunikasjon er nøkkelen til et godt forhold, mener jeg. 

[Anonym bruker]

Tenker at du går for fort frem, og at du kun vil flytte til han fordi du mistrives der du bor. Det er ikke et godt utgangspunkt for et godt samboerskap. 

Jeg er og i den mening om at man bør bo hver for seg når man har hjemmeboende barn. Bedre for barna og forholdet. 

Anonymkode: d0c68...0d3

[Anonym bruker]

Hvordan skal du sikre deg ved brudd? Dette huset vil jo være hans.

Anonymkode: 6e86e...d41

[Anonym bruker]

Hva med å bruke litt tid på å pusse opp noe som gjør at du kan få mer for huset ditt når du skal selge det? I tillegg kan du jo litt etter litt neste halvår gå gjennom hele huset og rydde og kaste, organisere, systematisere. Da blir tiden fremover brukt på noe kontstruktivt. Hvis det blir til at du og kjæresten flytter sammen med tid og stunder vil det gå mye lettere når du har alt i orden, og kanskje har du også tjent en del på den tiden som har gått i verdiøkning.

Anonymkode: 437ff...0f0

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg trenger noen objektive og konstruktive svar for jeg sliter med å vite hvordan jeg skal gå frem videre.

Jeg har en kjæreste. Vi har vært sammen i 1.5 år. Begge eier hus hver for oss. Han er vandt å bo alene, å gjøre som han vil. Jeg har tre små barn som krever sitt. Vi har snakket så vidt om fremtiden, og tanken er at vi skal flytte sammen en eller annen gang, men jeg har aldri turd å spørre om tidsramme.

Hvis vi skal flytte sammen så er det jeg av praktiske årsaker som må flytte til ham, og det må gjøre noen endringer i huset hans mpt at jeg har tre unger som skal ha soverom.

Problemet er at jeg kjenner mer og mer på behovet for å starte et liv sammen, men det virker ikke på meg som han har den samme trangen.

Akkurat nå bor jeg i et hus som er veldig upraktisk, å jeg hater huset mer og mer for hver dag. (Mye pga dårlige minner, å at jeg har dårlig plass. ) Dette tærer så mye på for det er jo ikke vits i å bruke penger jeg ikke har på å gjøre mye ting i huset mitt, hvis jeg skal flytte inn til ham i løpet av kort tid. Men hvis jeg skal bo her en del lengre må jeg ta opp lån å få fikset ting slik at jeg kan trives, evt forsøke å selge og kjøpe meg noe annet (som jeg sannsynlig ikke har råd til) 

Jeg har lyst å sette meg ned med han å si hvordan jeg føler det, men er redd han skal føle han blir tvunget til å la meg flytte inn, og det vil jeg jo ikke. Men jeg trenger en viss form for forutsigbarhet over fremtiden slik at jeg kan få det bedre for akkurat nå fungerer det dårlig. 

Hvs bør jeg gjøre. Bite det i meg å prøve å gjøre hverdagen best mulig å heller vente å se om han tar det opp? 

Høre om jeg får tatt opp lån for å få pusset opp litt slik at jeg kan trives bedre her jeg bor nå?

Si til ham akkurat hvordan jeg føler det, men risikere at han endten føler seg tvunget til å la oss flytte inn, eller at det skal bli "klein stemning" mellom oss?

Er så i tvil. 

Anonymkode: a025b...b23

Du må snakke med kjæresten. Man oppnår aldri endringer til det bedre om man ikke kommuniserer. Du trenger ikke å si at du vil flytte sammen, men spør han hvordan tidsperspektiv på deres forhold ser ut for han. 

Anonymkode: 04d95...c29

[Anonym bruker]

Du må tørre å ta opp temaet med ham. Gjør det en gang dere har det koselig sammen. Start f eks med å si hvor herlig dere har det nå og at du gleder deg til å kunne dele livet med ham på heltid. Spør så om det ikke kan bli snart? Hva ser han for seg? 

Ikke snakk om at du vil flytte pga huset ditt. Fokuser på det å dele livet sammen. 

Anonymkode: 4a838...182