Jump to content
Anonym bruker

Pappa har fått kreft, kort tid igjen..

Recommended Posts

Anonym bruker

Fikk beskjeden Igår, en hissig krefttype med kun tre mnd levetid, take or give.

jeg er virkelig helt knust.. pappa er 70år og han har jo hatt et fint liv.

men jeg er så lei meg og ser ikke helt hvordan jeg skal klare meg på jobb f eks fremover nå.... 

Noen råd?

Anonymkode: 0130a...8ef

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

sug lut

Gode tanker til dere. Det er jo altfor ungt, 70 er ingen alder. Hvordan tar han det selv? Bruk tid på å prate og være sammen, det er mye man kan hente inn og reparere og bygge på kort tid når det virkelig gjelder. Er dere mange i familien rundt ham så du har noen å dele det med? Jobb kan være et fristed - eller du kan bruke kollegaer til støtte, det kommer an på hvilket forhold dere har.

Share this post


Link to post
Share on other sites
amandine

Så leit, hi. Håper dere får god hjelp av folk rundt dere og at dere har god oppfølging fra helsevesenet. Alle gode tanker.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vil bare gi deg en klem hi. Prat sammen og lag gode minner, det er gull verdt fremover hi. 🧡

Anonymkode: e7aef...08f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Litt avhengig av både personlighet og forholdet deres, ville jeg brukt mest mulig tid på å la pappa fortelle og notere eller ta opp underveis. Er formen god nok, kan han kanskje skrive i en sånn «gi og få tilbake)-bok (min pappa heter den). Eller du kan spørre og skrive, mens han bare svarer. 

Jeg vet f.eks at pappa har mye han aldri har pratet noe særlig om, kall det hemmeligheter. Jeg ville spurt om han nå kunne fortalt alt. Vi har et kjempegodt forhold, snakker om «alt», men noen ting, som f.eks store deler av barndommen og tiden i utenlandstjeneste i militæret, er et usnakket kapittel. Jeg skulle veldig gjerne hørt om den delen av pappas liv. 

Ellers ville jeg bare brukt mest mulig tid sammen. Jeg vet jeg hadde hatt godt av noe tid på jobb, men hadde nok ikke klart full stilling. Men der er jo alle forskjellige. Jeg hadde nok også tatt kontakt med min tidligere traumepsykolog, som vet hvor viktig en bauta i livet mitt pappa er, bare for å «forebygge». Det kan være sunt å snakke med noen for å sortere litt tanker og følelser, det kan være f.eks fastlegen, helsesykepleier, presten (eller andre religiøse ledere), pårørendegruppe etc.

Ønsker deg alt godt i tiden som kommer. 

Anonymkode: f3f6c...d1d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Bruk tid på han. 

Jeg fikk ikke det med mamma. En dag var hun borte. Ingen forvarsel. 

Anonymkode: da2a5...d92

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vi er «verdens beste venner». Så dette er veldig trist selvfølgelig. 
Vi ses hver dag omtrent så jeg var ikke forberedt på denne beskjeden i d hele tatt🤭 

 

Anonymkode: 0130a...8ef

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Så vondt å høre, kan bare tenke meg hvor knust jeg hadde vært i din situasjon. Å miste en nær pappa er som om en grunnpilar i livet blir borte. Bruk tid sammen nå, har du noen feriedager til gode ta de, mimre om alt dere har hatt sammen og si alt du har å si. Flere nære venner har opplevd å miste sine nære brått i det siste, av hjerteinfarkt, helt uventet. Da får man ikke sagt alt og det er vondt. 

Håper du har noen som kan ta vare på deg også oppi alt dette! ❤️ Klem til deg

Anonymkode: 86beb...990

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

, Mistet min pappa til kreft. Og jeg sender deg mange varme tanker. Bruk tiden godt nå, vær sammen, le og ha det gøy, grin og sørg når du trenger. Ta bilder, videosnutter når dere har det hyggelig. Har noen videsnutter men skulle ønske jeg hadde mulighet til å bare høre stemmen hans igjen på ordentlig❤ du vil nok miste han gradvis, og kreften vil gjøre han så svak at når han til slutt får slippe så er det godt å se han bli fri fra smerter. Det var fint, fredelig og vi var glad pappa fikk dø, var vanskelige siste uker, og jeg unnet han fred, det har gjort sorgen lettere å bære. Sørg for god smertebehandling og en verdig slutt❤gi mange klemmer til hverandre og snakk sammen, tiden fremover blir tøff men husk galgenhumor og latter❤

Anonymkode: 87d81...c8b

Share this post


Link to post
Share on other sites
KellyTaylor

Har du barn HI? Kanskje pappa'n din kan spille inn hilsen til konfirmasjonen event brylluppet til barna dine? Er veldig fint minne synes jeg ❤

Ellers bruk den tiden dere har igjen til leve. Gjør det dere ikke har rukket og så klart om han orker. 

 

Klem❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vet akkurat hvordan du har det....min far var også 70 og fikk en hissig krefttype som ga maks tre mnd. 
Jeg jobbet frem til vi så det begynte å gå nedover, da sykemeldte jeg meg for å kunne være mest mulig sammen med han og være en støtte for mamma.I ettertid er jeg veldig glad for at jeg gjorde det og kunne være der for han og mamma. Det var tøft for oss og ekstremt tøft for han som visste at døden nærmet seg raskt. Han var ikke klar for det.  Jeg hadde aldri klart å konsentrere meg på jobb i den perioden. 
Da det var over, så var det godt å vite at jeg hadde vært sammen med han så mye jeg kunne og gjort alt jeg kunne for både mamma og han. 
Fra han fikk diagnosen til han døde er den verste følelsesmessige berg og dalbane jeg har vært med på, fra håp til håpløshet til sorg. Latter og sorg, redsel for det som vi visste ville komme til en blanding av sorg og lettelse da han endelig fikk slippe og ble smertefri....
Mitt råd er:Tenk på deg selv og hva som føles riktig for deg! Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig❤️ I en slik periode går en inn i en boble...
Ønsker dere lykke til den tiden som er igjen...gjør det som er riktig for deg, da vil du ikke angre på hva du «burde gjort»...

I morgen på farsdagen tenner jeg lys for pappa på graven hans og minnes han i takknemlighet og kjærlighet 💙

Stor klem til deg og dine❤️ 

Anonymkode: 1b272...1c9

Share this post


Link to post
Share on other sites
TinaK 1990

Hei hi. Jeg vet hva du står i. Samme skjedde oss, mamma fikk lungekreft og det gikk raskt. 4 mnd fra diagnose til hun var død.

Bruk masse tid sammen, snakk sammen, vær sammen og snakk om følelser. Ingenting er viktigere enn det nå.

klem

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...