Gå til innhold

Trenger råd, så mye problemer med ungene. Angrer iblant 😕


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Sikkert filleting for mange, men jeg sliter sånn med ungene at jeg rett og slett tar meg selv i å angre på at jeg fikk dem. Jeg elsker de, men skulle ønske jeg valgte å ikke få barn. 

Har ei jente på 7 år. ALT er feil. Hun har MYE klær (arver mye) men hun finner aldri noe hun vil ha på seg. Gruer meg til vinteres fordi hun nekter å bruke ull. Skal kun ha flotte klær. 

Hun får ikke så mye, men jeg kjøpte ny vinterjakke til henne. Denne nekter hun å bruke fordi det er feil farge, altså fargen hun ønsket men mørkere enn hun forestilte seg.

Hun furter hver gang hun får tilsnakk. 

Hun liker ingen ting. Hun lever på brødmat. Takler ikke noe middag. 

Nekter å ha på lue når det er 1 grad og blåser feks. Står heller i gangen og furter i 1 time i stedet for å gå ut med venner.

Har ei på 5, der er det tannpuss som er et helvete. Pluss påkledning, hun vil ha hjelp til hvert minste plagg. Og på vei tilbarnehagen er hun såååååå sliiiiteeeeen....

Hun maser også konstant etter noe å spise. Eller godteri. Det får hun ikke. Hun får frokost, lunsj, mellommåltid, middag, kveldsmat, evt frukt ol. Men småspising, kjedespising og godteri er uaktuelt hver dag. Hun tar ikke nei for et nei, hun maser så det rabler for meg snart.

 

Har hatt en dialog med helsesøster, og med skole/bhg. Jeg får beskjed om at jeg gjør ting riktig, gir ikke etter for maset osv. Ungene får mye kjærlighet, vi har mye tid sammen osv. 

Men er det så slitsomt å ha barn, eller har jeg helt forjævlige unger????? 😭

Anonymkode: 8828f...44a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hehehe måtte bare le litt.. nei det er ikke bare dine unger som er slikt. 

Vi har og det tøft hjemme for tiden men mine er litt eldre enn dine.. 12 og 8 år.. 

Anonymkode: 09f7d...ab7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har skjemt henne bort. Hun tror at hun styrer alt, og vil naturligvis en periode trasse på det. Du må bare stå i det og gjennomføre, være konsekvent.

Anonymkode: ba781...56c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ikke gøy. Men det er perioder i barnas oppvekst som er tøffere enn andre. Når jeg tenker tilbake, så har det vært mange kamper, og begge har hatt sånne perioder som du beskriver - i større og mindre grad. Heldigvis går det seg til. 

Anonymkode: e1b7e...836

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har skjemt henne bort. Hun tror at hun styrer alt, og vil naturligvis en periode trasse på det. Du må bare stå i det og gjennomføre, være konsekvent.

Anonymkode: ba781...56c

Hvor tar du det fra? 

Anonymkode: a8a3e...ed5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er slitsomt å ha barn, men alle barn er ikke like slitsomme.

Når det kommer til mas så er noen unger mye mer standhaftige enn andre, der noen unger gir seg etter et nei maser andre i to timer. Flere ting som spiller inn der, barnets personlighet, men også mors personlighet og hva de oppnår med masingen sin.

Det er et samspill, og ofte er det en grunn til at de ikke gir seg. Klarer du å la være vise at de driver deg til vannvidd eller klarer du å snu ryggen til og fortsette med dine ting uten å ta notis av dem når de holder på sånn? 

At 7-åringen nekter å bruke ull eller lue hadde jeg ikke brydd meg om, la henne gå uten da, og kjenne at det blir kaldt. Mine unger bruker heller ikke ull, men de synes det klør fordi de er litt atopiske (to av dem får eksem av det). Jeg kjøper superundertøy også velger de selv når de vil bruke det. Skal dere på tur, stå på ski eller noe så tar du med lue og ekstra klær i sekken din og sier bare det. "Jeg har lue til deg i sekken, bare si ifra om du blir kald". Ingen vits å lage noe mer drama ut av det.

Jeg har fire barn, ganske tette, under 8 år mellom eldste og yngste. Så jeg har aldri hatt tid til å drive med sånt drama, jeg har bare gått videre til neste unge og latt de trasse/rase ferdig også gått tilbake. Når de ikke har oppnått noen ting har de fort sluttet med slike nykker ;)

Når det kommer til 5-åringen og hjelp med klær, har du tid så hjelp henne nå litt da. At du tar på henne strømpebuksen om nå betyr ikke det at hun aldri skal kle seg selv.

Anonymkode: 7ac97...9f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvor tar du det fra? 

Anonymkode: a8a3e...ed5

Fra det hi skriver, selvsagt. Hvor ellers? Det er grensetesting. Hi lar henne leve på brødmat. LAR henne.

Ingen friske unger dør ved matfatet.

Anonymkode: ba781...56c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La dem fryse hvis de nekter å bruke jakke/lue og gå på skole/barnehage i pysjen hvis de ikke er klart når de må gå. For de fleste holder det med en gang.

Fjern tøy så det er lite å velge i. La den sitte igjen med for eksempel 3 bukser, 3 gensere, en innejakke, en ytterakke og en kjole (mindre når noe er på vask). Sommertøy fjernes helt. Da blir det mye enklere å velge. 

Ellers ken jeg trøste deg med at veldig mange er omtrent som dine på den alderen. Det går seg ofte til i løpet av de meste par årene før de får en ny runde tidlig i tenårene.

Anonymkode: 06872...f28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal vedde for at dere er inne i en dårlig periode nå. Det vil si at det har nok ikke alltid vært slik, men akkurat nå er dere inne i en dårlig rytme. Hold ut mamma, du gjør rett i å ikke gi etter for maset. Samtidig velg dine kamper. Vil ikke ungen bruke lue, «greit da får du fryse og bli syk». Jakka den må du ha på deg. Kle på henne og dytt henne ut døra. Skal hun stå å grine i en time får hun stå ute på trappa, da går det oftest raskere over. Prat med henne etterpå, klem henne og fortell hvorfor du gjorde som du gjorde. Furting kan de gjøre på rommet. Samtidig merker jeg at furting ofte betyr at de trenger en klem, det å få slappe av i mammas fang. Selv om hun er stor, er hun fortsatt liten. De vet ikke alltid hva de furter for og trenger å «lade» hos mamma. Hos oss er det gull verdt uansett hvor travelt vi har det, å ta oss tid til å kose. Ofte er det Max 5min og den tiden hentes inn ved å bruke mindre tid på trass, furting og krangling.

 

tannpussen var ett helvete her også. Når ungene var 1-2år var det tvangspussing som gjaldt😆. Kjøp en kul elektrisk tannbørste med motiv på. La barnet få velge selv. Samtidig så går det over det også bare du står på ditt.

Når det gjelder ull er det «typisk norsk» tankegang. Ungene fryser ikke ihjel om de ikke bruker ull. Jeg hadde sensitiv hud som liten og klør av all ull. Det var så ubehagelig å gå med men mamma tvang meg. Den dag i dag har jeg heller ikke funnet ull som ikke klør. La henne heller bruke superundertøy og fleece. Skolebarnet er neppe ute så må som barnehagebarnet. Igjen, velg dine kamper og tenk at barnet ikke fryser ihjel uten ull. Det har ikke jeg gjort som voksen, og heller ikke mine tre barn i alderen 10-4år. Riktignok har to barn atopisk eksem så ull er utelukket på de.

 

sender deg styrke, det blir bedre❤️

 

Anonymkode: 9ef15...b1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har skjemt henne bort. Hun tror at hun styrer alt, og vil naturligvis en periode trasse på det. Du må bare stå i det og gjennomføre, være konsekvent.

Anonymkode: ba781...56c

Tull! Barn er forskjellige. Min ene var rolig som natten er lang, og hørte HVER gang. Aldri noe som helst problemer med han av NOE slag.

Min Nr 3 hører aldri, lager balluba og drama daglig. 

Begge har fått samme oppdragelse med grenser, konsekvenser og struktur.

de som skriver slik, er de som enten ikke har barn, eller har kun barn med rolig temperament. Har hatt begge. Det handler ikke om foreldrene.

Anonymkode: 9d395...04e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert filleting for mange, men jeg sliter sånn med ungene at jeg rett og slett tar meg selv i å angre på at jeg fikk dem. Jeg elsker de, men skulle ønske jeg valgte å ikke få barn. 

Har ei jente på 7 år. ALT er feil. Hun har MYE klær (arver mye) men hun finner aldri noe hun vil ha på seg. Gruer meg til vinteres fordi hun nekter å bruke ull. Skal kun ha flotte klær. 

Hun får ikke så mye, men jeg kjøpte ny vinterjakke til henne. Denne nekter hun å bruke fordi det er feil farge, altså fargen hun ønsket men mørkere enn hun forestilte seg.

Hun furter hver gang hun får tilsnakk. 

Hun liker ingen ting. Hun lever på brødmat. Takler ikke noe middag. 

Nekter å ha på lue når det er 1 grad og blåser feks. Står heller i gangen og furter i 1 time i stedet for å gå ut med venner.

Har ei på 5, der er det tannpuss som er et helvete. Pluss påkledning, hun vil ha hjelp til hvert minste plagg. Og på vei tilbarnehagen er hun såååååå sliiiiteeeeen....

Hun maser også konstant etter noe å spise. Eller godteri. Det får hun ikke. Hun får frokost, lunsj, mellommåltid, middag, kveldsmat, evt frukt ol. Men småspising, kjedespising og godteri er uaktuelt hver dag. Hun tar ikke nei for et nei, hun maser så det rabler for meg snart.

 

Har hatt en dialog med helsesøster, og med skole/bhg. Jeg får beskjed om at jeg gjør ting riktig, gir ikke etter for maset osv. Ungene får mye kjærlighet, vi har mye tid sammen osv. 

Men er det så slitsomt å ha barn, eller har jeg helt forjævlige unger????? 😭

Anonymkode: 8828f...44a

Haha ... Er du meg? Akkurat sånn er mine! Godt å høre at vi er flere. 

Anonymkode: b6717...e9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en vanskelig periode HI, tiden rundt skolestart er en tid hvor det skjer mye i kroppen og barna opplever krav og forventninger på skolen. frustrasjoner og trassing tas ut hjemme der det er trygt.

Støtter de som sier velg dine kamper, ikke alt trenger å gjøres etter boka. Bestem hva som er viktig i deres hus og prioriter det.

Spør barna om hva de ønsker seg at dere deler av opplevelser og prioriter dette. Det kan være å lese en bok, gå på lekeplassen eller andre lavterskel positive aktiviteter. Forsøk å ha noe positivt dere kan se frem imot.

Nå spiser vi maten og rydder opp, så kan vi kose oss med xxxxx etterpå. De fleste barn ønsker egentlig å samarbeide med foreldrene men kan lett gå i vranglås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Rydd bort mesteparten av klærne hennes, og slutt med brødmat annet enn til frokost og kveldsmat. Det går seg til.

Anonymkode: 16804...03a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Rydd bort mesteparten av klærne hennes, og slutt med brødmat annet enn til frokost og kveldsmat. Det går seg til.

Anonymkode: 16804...03a

Som regel så har dem jo brødmat med på skolen også og gjerne når de kommer hjem fra skolen.. evt frokostblanding/ havregryn 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som sier at barna deres alltid har vært en drøm fra fødsel til de flytter ut, lyver. Alle barn har utfordrende perioder. Min sønn var rett og slett helt grusomt slitsom og utfordrende da han var 8-9 år. Virkelig helt forferdelig.... nå er han 11 år og er veldig grei å ha med å gjøre. Jenta på 5 er veldig «lettvint» og har vært det frem til nå, men jeg kan fint se for meg at hun kan bli mer utfordrende senere. 

Barn er barn. De har gode og dårlige perioder. Man er ikke en dårlig mor, eller har vært en dårlig mor om barnet har en dårlig periode. Men om man ikke gjør de «rette» tingene og står i grensesettingen når det er utfordrende vil man få kronisk vanskelige barn - DA er det et mye større problem.

Anonymkode: 72036...55b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 8 har også holdt på slik. Nektet hun å kle på seg fikk hun beskjed om at da måtte hun gå på skolen i pysj. Ville hun ikke pusse tenner fikk hun vite at da stinker det av munnen og det er ekkelt. Nekter hun å spise middag (vi bruker i spise i 18-19 tiden) så får hun legge seg uten mat. Uaktuelt å lage egen mat til henne fordi hun er sur og vrang

Anonymkode: 81aaf...91d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha barn er til tider så utmattende at man ikke skjønner hvordan menneskeheten kan overbefolke verden...hold ut! Plutselig er dere i en god (bedre) periode.

Etter barnehagealder så gidder jeg ikke å ta kamper på klær. (Bortsett ved lange utedager og aktiviteter som ski - da må de kle på seg). Men i en vanlig skolehverdag er det så begrenset med utetid at de får fryse om de ikke gidder å kle på seg. Og vil de ikke ha klærne som er rene, så får de gå i trusa.

Men jeg handler sjelden klær uten å ta de med. Jeg orker ikke bruke penger på klær som bare blir liggende. Vi kjøper også gode vinterjakker og uteklær, så er det unødvendig med ull på vanlige vinterdager. 

 

Anonymkode: 48c83...547

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert filleting for mange, men jeg sliter sånn med ungene at jeg rett og slett tar meg selv i å angre på at jeg fikk dem. Jeg elsker de, men skulle ønske jeg valgte å ikke få barn. 

Har ei jente på 7 år. ALT er feil. Hun har MYE klær (arver mye) men hun finner aldri noe hun vil ha på seg. Gruer meg til vinteres fordi hun nekter å bruke ull. Skal kun ha flotte klær. 

Hun får ikke så mye, men jeg kjøpte ny vinterjakke til henne. Denne nekter hun å bruke fordi det er feil farge, altså fargen hun ønsket men mørkere enn hun forestilte seg.

Hun furter hver gang hun får tilsnakk. 

Hun liker ingen ting. Hun lever på brødmat. Takler ikke noe middag. 

Nekter å ha på lue når det er 1 grad og blåser feks. Står heller i gangen og furter i 1 time i stedet for å gå ut med venner.

Har ei på 5, der er det tannpuss som er et helvete. Pluss påkledning, hun vil ha hjelp til hvert minste plagg. Og på vei tilbarnehagen er hun såååååå sliiiiteeeeen....

Hun maser også konstant etter noe å spise. Eller godteri. Det får hun ikke. Hun får frokost, lunsj, mellommåltid, middag, kveldsmat, evt frukt ol. Men småspising, kjedespising og godteri er uaktuelt hver dag. Hun tar ikke nei for et nei, hun maser så det rabler for meg snart.

 

Har hatt en dialog med helsesøster, og med skole/bhg. Jeg får beskjed om at jeg gjør ting riktig, gir ikke etter for maset osv. Ungene får mye kjærlighet, vi har mye tid sammen osv. 

Men er det så slitsomt å ha barn, eller har jeg helt forjævlige unger????? 😭

Anonymkode: 8828f...44a

Det er slitsomt med barn iblant!! Jeg holdt på å klikke etter 2,5 år med å være konsekvent! Jeg visste at det kom til å bli en kamp å få vekket henne, kledd på, spise frokost, kle på seg, ut i bilen, inn i barnehagen... Så jeg møtte opp, rustet til kamp. Det ingen sa til meg, er at det er mulig å være konsekvent uten å være streng. 

Tenk over stemmebruk. Bruk vennlige ord, og vennlig tonefall, selv om du har mest lyst å hyle. Vis at du har god tid, gi masse kos og oppmerksomhet både i og utenfor situasjonen. Hvis de slår seg vrang, sett deg ned, vær nær, vær rolig, uten å snakke (hvis det er mulig). 

Velg dine kamper, du må ha på refleks, du kan få velge lue. Valg får konsekvenser. Går du uten lur, blir du kald! 

Klær, legg bort masse, sånn at det er mindre å velge mellom. Ungene blir paralysert av for mange valg. Tøm skapet, legg alt på gulvet og spør «liker du denne?» Legg bare tilbake i skapet det hun sier at hun liker. Hvis hun har arvet masse klær, kan det være passform, farger eller stoffer hun ikke trives med. 

Jeg har pleid å leke «oppdrag» med mine. De står høytidelig oppstilt, jeg leser fra et ark der det står; Deres oppdrag er å kle på dere så raskt som mulig/legge på plass klær i skapet/rydde rommet/tørke opp sølet/. Tiden stopper når begge er ferdig og tilbake på dette stedet, så hjelp hverandre hvis det trengs. Tiden starter nå!! 

Dette er bare noen tips fra meg. Det startet snuoperasjonen vår, og nå er det en helt annen verden her hjemme 😊

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner den fasen der no som mine er tenåringer 🙈🙈 Mange flere bekymringer og utfordringer nå 

Anonymkode: a491d...3ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis maser du så mye at de går het i vranglås. 

Ikke mas om ull, la det være. La henne gå uten lur, hun dør ikke av det heller. Server det som er til middag, spiser hun ikke; neivel. 

Prøv å snakk istedet for å mase. Ofte er man som forelder en kommandosentral, som peprer ungene med hva de skal og ikke skal. Prøv å la være! 

Tannpuss MÅ man, men hun kan pusse selv først og du etterpå. 

Hold ut! Det er de 20 første årene som er værst😆

Anonymkode: d9603...8a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig gjenkjennelig 🙈

Ikke bare du som har slike barn, og jeg blir også helt sprø iblant... Tar på når «alt» blir en kamp, slik jeg ofte opplever med mine barn på 4 og 8 år. 

Har dessverre ingen andre råd enn det du allerede gjør, fortsett å være tydelig og konsekvent. Stå imot alt maset. Og pust med magen og sørg for å få deg noen pauser iblant 😛

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fra det hi skriver, selvsagt. Hvor ellers? Det er grensetesting. Hi lar henne leve på brødmat. LAR henne.

Ingen friske unger dør ved matfatet.

Anonymkode: ba781...56c

Med den tonen kommer du langt... Neppe.

Det gjør meg så sint når folk ikke klarer å komme med bedre ting på forum enn sin egen korrekte konklusjon "du har skjemt henne bort".

Ut ifra det hi skriver så har du nok info om hennes måte å oppdra barna på at du med sikkerhet kan si at hun har skjemt bort ungen sin??

Hva med å komme med råd/tips? Det kan du ikke komme med? NULL konstruktiv tilbakemelding.

Anonymkode: 19a5e...164

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd fra veldig mange av dere. Godt å høre det er normalt, men jeg er så sliten nå at det føles som om jeg har monsterbarn. 

Skal senke skuldrene og velge mine kamper. Ull er ikke så viktig nei, men er ikke glad i å sitte på jobb og vite at hun fryser i 4 timer hver torsdag (uteskole). Men kanskje hun blir en erfring rikere og vi blir en diskusjon fattigere.

Det med arveklær, alt er pent. Får ikke utvaskede klær ol. Og det med å legfe alt på gulvet og lage en "ja" og en "nei" haug gjør vi allerede :)

Skal tenke mer på tonefallet ja, er ikke ofte jeg kjefter men har mange laaaange ord som "jeg er så leeeeeei av å maseeeee", klart de merker det 😅 og det å ignorere tullete masing og heller gi oppmerksomhet ved ordentlige spørsmål og vanlig prat er notert.

 

Tusen takk❤

Anonymkode: 8828f...44a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er godt å høre at andre også har det sånn; D jeg har tenkt noenganger at jeg angrer fordi jeg fikk så mange, men har aldri angret på at jeg fikk de jeg har. Er så glad for at jeg har de.. men noenganger er det lov å være sliten. Har aldri tid til seg selv og ungene er konstant slitsomme i form av masing og krangling mellom søsken. Har i tillegg en med diagnose. Det har vært utrolig tøft. Jeg kan nesten ikke ta med ungene på butikken en gang. De hører ikke på meg. Noenganger må jeg bli ganske streng. Men.. om noen år blir de tenåringer, voksne og flytter ut, og da vil vi nok savne det vi har nå<3

Anonymkode: 0a659...025

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...