Hvor lenge hadde du orket å ha kontakt med en som ikke viser noen form for vilje til å endre seg?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg snakker om søstera mi. Alt kan heller ikke unnskyldes med at man er psykisk skada. Ansvarsfraskrivelse deluxe. 

Anonymkode: cdcf5...940

Vær en søster da, i stedet for å leke "politi"

Anonymkode: 777f7...08a

[Anonym bruker]

Dette kunne nesten vært meg du snakker om, er ikke sykelig overvektig, men er overvektig og vekta går sakte men sikkert oppover, jeg blir frustrert og lei meg, og hater kroppen min, kan klage til samboer og venner, og spise snop når jeg er alene. 
Har det veldig bra ellers, men klarer ikke å gå ned i vekt, akkurat nå har jeg gitt opp, kjøpte meg cola istede for cola zero i dag noe jeg ikke har gjort på kanskje 1-2 år. Prøvde ei stund med null resultat, gikk ikke ned i vekt, ikke 1 cm mindre, ikke bedre form, var da på fjelltur (bratt) ca 5 dager i uka, pluss styrketrening, sluttet med brus, og spiste sunt, fulgte matplan fra en treningsblogg. Tilslutt følte jeg meg ubrukelig, hvorfor prøve når det ikke funker 🤷🏼‍♀️. 
Ble deprimert av å ikke se noe resultat, de i rundt meg prøvde å pushe meg, gi meg tips og hjelpe, og jo mindre jeg klare jo mer mislyktes følte jeg meg. Samboer begynte å trene samtidig som meg, og har gått ned både i cm og vekt, og det vises godt.

Om jeg i tillegg hadde mistet en venn pga dette, da hadde jeg blitt skuffet, hadde i allefall ikke funket for at jeg skulle ha startet. 
Det jeg ønsker meg er noen som kan være med meg å trene, som er på mitt nivå og ikke bedreviter.

Anonymkode: 8d45f...c15

[Anonym bruker]

59 minutes ago, Mostly Harmless said:

Hvis behandlingsapparat er inne, tenker jeg at du kan legge fra deg rollen som rådgiver og fokusere på å være venn, om det nå gjelder røyking, spiseforstyrrelse eller alkoholmisbruk. Det er så enkelt å sitte på sidelinjen å gi råd som ikke fungerer for den det gjelder, og du bør passe deg så ikke dine forventninger og tydelige irritasjon bidrar til å opprettholde den selvdestruktive atferden fremfor å avhjelpe noe som helst.

Ingen med et godt, robust selvbilde trenger å ty til selvdestruktiv atferd, så ved å fokusere så ensidig på personens manglende «måloppnåelse» i dine øyne, kan du potensielt gjøre stor skade. Finn frem det du har av empati til å se personens uavhengig av problemene sine, og la støtteapparatet som har bedre forutsetninger for å forstå problematikken ta seg av rådgivningen.

På et generelt grunnlag er jeg enig i at rådene dine er gode, men i dette tilfellet er de ikke særlig aktuelle. Det er ingen involverte som er av den oppfatning at de beste verktøyene er å hente utenfor terapirommet. Rådene er ØNSKET, rådene fungerer ikke som opprettholdelse av selvdestruktiv atferd og det er ikke snakk om et ensidig fokus på manglende måloppnåelse. Det er ikke alt terapirommet kan bidra med, og noen ganger er det fint at det finnes mennesker utenfor også - i flertall, som har en personlig relasjon til den det gjelder, og som har en annen tilgang til problematikken enn hva terapeuten har. Veiledning, støtte og hjelp kan med fordel hentes flere steder. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Gjest Antarctica]

På 20.10.2019 den 20.27, Anonym bruker skrev:

Det provoserer og frustrerer deg at hun ødelegger for seg selv hele tiden. Det hun holder på med er jo helseskadelig. Hun ødelegger dessuten for langt flere enn seg selv. Hun er klar over at hun gjør det, men heller ikke det virker til å være en motivasjon til endring. 

Hvor lenge hadde du orket å ha noe med personen før du hadde gitt opp hele relasjonen? Relasjonen du har til denne damen kan være hvilken som helst: kjæreste, søster, venninne, svigerinne, datter etc. - absolutt alle mennesker som innehar en form for relasjon til denne damen ser og opplever det samme.

Hvor hadde grensen din gått før du hadde trukket deg unna? 

Anonymkode: a7f17...f12

En ting skjønner jeg ikke her: "Hun ødelegger for langt flere enn seg selv". På hvilken måte ødelegger hun for andre? Hennes vekt og hennes tendens til å "feile", som du sier, går jo ut over henne selv og ingen andre.

Jeg ville ikke trukket meg unna hvis hun var min venninne eller svigerinne el lign. Men jeg ville kanskje etter hvert sluttet å engasjere meg så sterkt i hennes vekttap-prosjekt. Dypest sett er det jo hennes, ingen andres - og hvis det ikke egentlig er forankret i hennes egen motivasjon, så kommer det ikke til å lykkes.

[Mostly Harmless]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veiledning, støtte og hjelp kan med fordel hentes flere steder. 

Absolutt, men slik du legger det frem, går det på tålmodigheten løs når hjelpen du opplever å gi ikke gir bedringen du mener den skal. Da bør du kanskje vurdere å se din egen begrensning og trekke deg ut som rådgiver og bare fungere som venn, før du blir så grundig lei at du heller kutter ut personen.

For det var det som var spørsmålet, ikke sant? Hvor lenge orke ha kontakt med noen som ikke klarer nyttiggjøre seg råd? Kanskje klarer du å være til stede som pårørende litt lenger, om du overlater ansvaret problematikken til personen til andre?

Endret 22. oktober 2019 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg snakker om søstera mi. Alt kan heller ikke unnskyldes med at man er psykisk skada. Ansvarsfraskrivelse deluxe. 

Anonymkode: cdcf5...940

Søsteren din er mulig selvsentrert, men du aner ikke hva som ligger bak. De fleste som er psykisk skadet skylder ikke på det selv. Det er det andre som gjør for de. 
 At du ikke klarer å forstå slikt er jo også et problem

Anonymkode: 89412...0d6

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På et generelt grunnlag er jeg enig i at rådene dine er gode, men i dette tilfellet er de ikke særlig aktuelle. Det er ingen involverte som er av den oppfatning at de beste verktøyene er å hente utenfor terapirommet. Rådene er ØNSKET, rådene fungerer ikke som opprettholdelse av selvdestruktiv atferd og det er ikke snakk om et ensidig fokus på manglende måloppnåelse. Det er ikke alt terapirommet kan bidra med, og noen ganger er det fint at det finnes mennesker utenfor også - i flertall, som har en personlig relasjon til den det gjelder, og som har en annen tilgang til problematikken enn hva terapeuten har. Veiledning, støtte og hjelp kan med fordel hentes flere steder. 

Anonymkode: a7f17...f12

Da fortsetter du å gi råd uten å forvente at de blir fulgt. Så enkelt

Anonymkode: 89412...0d6

[Gjest Antarctica]

På 21.10.2019 den 21.07, Anonym bruker skrev:

Hehe, nei. Men klart, mulig du velger å lese det slik. 

Anonymkode: a7f17...f12

Nei, spørsmålet du formulerer i tittelen er jo akkurat det: hvor lenge ville vi ha giddet å fortsette kontakten med henne.

[Gjest Antarctica]

På 21.10.2019 den 0.06, Anonym bruker skrev:

Oi. Du har virkelig ikke peiling på hvordan hjernen fungerer du. 

Anonymkode: 345ec...bbc

Hvorfor mener du det? All avhengighetsatferd er beslektet.

[Anonym bruker]

Man dumper ikke folk (kjæreste eller venn) pga at de ikke klarer å gå ned. Man dumper heller pga være måte og oppførsel. Altså er det kun klaging på å ikke gå til å gå ned, og bare dritt. Men ikke fordi hun trøstespiser og skjuler det. 

Anonymkode: e32ae...e7f