Hvor lenge hadde du orket å ha kontakt med en som ikke viser noen form for vilje til å endre seg?

[Anonym bruker]

Det å råde en som er avhengig av mat til å slutte med overspising  er som å råde en alkoholiker til å slutte å drikke... faktisk enda vanskeligere for en som drikker må holde seg helt borte fra alkohol men en som er avhengig av mat må ha mat for å overleve. 

Anonymkode: 0e058...bd4

[Anonym bruker]

I motsetning til hva overskriften din antyder, inngår jeg ikke i relasjoner med forutsetningen "vedkommende må endre seg." Det fungerer generelt best å ha relasjoner til mennesker man aksepterer og liker for dem de er, ikke reparasjonsprosjekter.

Eksempelet er bisarrt, og jeg kan bare istemme resten. Hvorfor i alle dager skulle jeg bryte denne relasjonen?

Så finnes det selvfølgelig situasjoner hvor folk har negative egenskaper som går direkte ut over andre. Det kan være små ting - f.eks en tendens til sutring, eller store ting - som å være voldelig. Da er det selvfølgelig en avveining. Men det er ingenting i eksempelet ditt som tilsier at det er noe slikt du prøver å beskrive. Vil du prøve igjen?

Anonymkode: 7fd88...a87

[Anonym bruker]

Så din relasjon til denne personen har ikke noe med hvem hun/han er, personlighet osv, men bare hvem han/hun kunne blitt om dine råd om f.eks slanking ble fulgt? I ditt eksempel om slanking ønsker du ikke ha en relasjon med en tykk person, men om han/hun blir tynn er det greit?

Det går da ikke an å bli så overfladisk i sin relasjon til andre.

Du er helt på jordet her altså. Du fremstår som en veldig nedlatende person som ser på seg selv som helt perfekt, og da er man sjelden det.

Anonymkode: 20a62...077

[the amazing spidermamma]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spør hun faktisk om råd eller er det kanskje bare du som oppfatter det slik HI? 

 

Anonymkode: eb234...4ce

Dette! Er hun venninna di eller bare et slags endringsprosjekt for deg? 

[Anonym bruker]

Med utgangspunkt i ditt eksempel vil jeg si at dere alle gjør en stor feil. Dere ønsker at hun skal få bukt med vektproblemet, ikke noe annet og har alt fokuset der fordi det er det hun snakker om.

Problemet hennes er ikke overspisingen, men årsaken til overspisingen. Snakk med henne om det i stedet. Hvis hun sliter psykisk, så vil hun i alle situasjoner som minner om de traumatiske »spise sorgene vekk». Det hjelper ikke med slanking når årsaken til spisingen stikker mye dypere. 
 

Hadde du rådet henne til en operasjon om det kunne hjulpet? Råd henne til hjelp, eller hjelp henne selv til å «operere» bort det egentlige problemet og stopp å ha fokus på det som ikke er problemet.

Anonymkode: 89412...0d6

[Anonym bruker]

Det er, som allerede nevnt, et fiktivt eksempel. Burde sannsynligvis valgt et annet eksempel enn overvekt, for det er tydeligvis et veldig betent tema. 

Poenget er at atferden er destruktiv. Det angår naturligvis først og fremst den det gjelder, men spørsmålet mitt går på hvor lenge dere hadde orket å forholde dere til et menneske som har selvdestruktiv atferd. Særlig dersom du til stadighet er vitne til det, og det ikke virker som om det noen gang vil endre seg til det bedre. Personen ønsker selv råd, men sliter med å klare å ta disse i bruk. Hvis svaret er at den selvdestruktive atferden ikke hadde vært grunnlag til å trekke seg unna, fordi dere hadde klart å fokusere på personens gode sider, er jo det et fint svar. 

Hovedinnlegger. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Himmel og hav]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er, som allerede nevnt, et fiktivt eksempel. Burde sannsynligvis valgt et annet eksempel enn overvekt, for det er tydeligvis et veldig betent tema. 

Poenget er at atferden er destruktiv. Det angår naturligvis først og fremst den det gjelder, men spørsmålet mitt går på hvor lenge dere hadde orket å forholde dere til et menneske som har selvdestruktiv atferd. Særlig dersom du til stadighet er vitne til det, og det ikke virker som om det noen gang vil endre seg til det bedre. Personen ønsker selv råd, men sliter med å klare å ta disse i bruk. Hvis svaret er at den selvdestruktive atferden ikke hadde vært grunnlag til å trekke seg unna, fordi dere hadde klart å fokusere på personens gode sider, er jo det et fint svar. 

Hovedinnlegger. 

Anonymkode: a7f17...f12

Da bør dere som er rundt innse at denne problemadferden stikker dypere enn det gode råd fra lekpersoner fikse, og kanskje heller være tydelige på at vedkommende bør ta kontakt med hjelpeapparatet. Dere kan heller tilby dere å bestille time hos fastlege og bli med på timen el.  Om dette var en god venn med mange fine kvaliteter, så skulle det nok mye til at jeg ga vedkommende opp. Om hele vennskapet og alle møter dreier seg om kun den ene og hans/hennes problemer, og det pågikk over lang tid, så ville jeg nok trukket meg gradvis unna etter en stund. 

[Anonym bruker]

1 hour ago, Himmel og hav said:

Da bør dere som er rundt innse at denne problemadferden stikker dypere enn det gode råd fra lekpersoner fikse, og kanskje heller være tydelige på at vedkommende bør ta kontakt med hjelpeapparatet. 

Ja, behandling er allerede inne i bildet. Det er allikevel slik at ting tar tid. 

Takk for svaret ditt. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er, som allerede nevnt, et fiktivt eksempel. Burde sannsynligvis valgt et annet eksempel enn overvekt, for det er tydeligvis et veldig betent tema. 

Poenget er at atferden er destruktiv. Det angår naturligvis først og fremst den det gjelder, men spørsmålet mitt går på hvor lenge dere hadde orket å forholde dere til et menneske som har selvdestruktiv atferd. Særlig dersom du til stadighet er vitne til det, og det ikke virker som om det noen gang vil endre seg til det bedre. Personen ønsker selv råd, men sliter med å klare å ta disse i bruk. Hvis svaret er at den selvdestruktive atferden ikke hadde vært grunnlag til å trekke seg unna, fordi dere hadde klart å fokusere på personens gode sider, er jo det et fint svar. 

Hovedinnlegger. 

Anonymkode: a7f17...f12

For meg spiller det ingen rolle om det er overspising eller noe annet. Uansett har dere fokus på feil problem.

Anonymkode: 89412...0d6

[Anonym bruker]

11 minutes ago, Anonym bruker said:

Uansett har dere fokus på feil problem.

Anonymkode: 89412...0d6

Hvor mener du at fokus bør ligge da? 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor mener du at fokus bør ligge da? 

Anonymkode: a7f17...f12

Som jeg skrev tidligere: fokuset bør ligge i å hjelpe henne å ta tak i og snakke om det egentlige problemet, ikke problemet som er en konsekvens av det

Anonymkode: 89412...0d6

[Anonym bruker]

SLUTT Å GI FOLK RÅD! Seriøst!

Du passer på ditt liv, andre på sitt. Ikke bland deg. 

Anonymkode: 63a03...73f

[Anonym bruker]

Overspising er jo bare et symptom. Du burde heller råde henne til å gjøre noe med årsaken til at hun har det så vondt med seg selv. Feks terapi.

"Går du fra" henne får hun bare enda et bevis på at hun er "feil"

Anonymkode: 83b04...dab

[Anonym bruker]

22 minutes ago, Anonym bruker said:

SLUTT Å GI FOLK RÅD! Seriøst!

Du passer på ditt liv, andre på sitt. Ikke bland deg. 

Anonymkode: 63a03...73f

Det var vel ikke spørsmålet. Her presenterer du tross alt kun en antagelse om min rolle. Jeg understreker dessuten at rådene er ønsket, så det er ikke noe poeng i å bli fornærmet på vegne av noen. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var vel ikke spørsmålet. Her presenterer du tross alt kun en antagelse om min rolle. Jeg understreker dessuten at rådene er ønsket, så det er ikke noe poeng i å bli fornærmet på vegne av noen. 

Anonymkode: a7f17...f12

Forskjellen på verbal og ikkeverbal kommunikasjon kan være stor. Utfra det du skriver er det tydelig at hun ikke vil ha rådene. Hun sier kanskje med ord at hun ha råd, men oppførselen hennes tilsier noe annet

Anonymkode: 63a03...73f

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var vel ikke spørsmålet. Her presenterer du tross alt kun en antagelse om min rolle. Jeg understreker dessuten at rådene er ønsket, så det er ikke noe poeng i å bli fornærmet på vegne av noen. 

Anonymkode: a7f17...f12

Det er forskjell på å gi råd og på å prøve å styre noen sitt liv i den grad at man nesten truer med at man ikke vil ha kontakt hvis de ikke gjør som du vil

Anonymkode: 777f7...08a

[Anonym bruker]

22 minutes ago, Anonym bruker said:

Forskjellen på verbal og ikkeverbal kommunikasjon kan være stor. Utfra det du skriver er det tydelig at hun ikke vil ha rådene. Hun sier kanskje med ord at hun ha råd, men oppførselen hennes tilsier noe annet

Anonymkode: 63a03...73f

Nei, det er slik du velger å fortolke det. Helt unødvendig diskusjon uansett. Det jeg informerer om er saken, ikke noe annet. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

19 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er forskjell på å gi råd og på å prøve å styre noen sitt liv i den grad at man nesten truer med at man ikke vil ha kontakt hvis de ikke gjør som du vil

Anonymkode: 777f7...08a

Øh? Hvor kom truslene inn? 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Øh? Hvor kom truslene inn? 

Anonymkode: a7f17...f12

Det lyser jo gjennom hele innlegget ditt

Anonymkode: 777f7...08a

[Anonym bruker]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Det lyser jo gjennom hele innlegget ditt

Anonymkode: 777f7...08a

Hehe, nei. Men klart, mulig du velger å lese det slik. 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er mulig å gi et standardsvar på dette, HI. Det er så uendelig mye som spiller inn mtp. hvordan man må og bør forholde seg til personer med såpass store problemer.

Hvis problemene er så store at det f.eks. går utover barna, da må den andre forelderen vurdere hvor lenge det er ansvarlig å bli i forholdet. Hvis vedkommende har søkt hjelp og virkelig jobber med seg selv og familien får hjelp og de greier å skjerme barna, da bør man ha lenger tålmodighet enn om f.eks. vedkommende ikke vil søke hjelp og det går for mye utover partneren og barna, hvor man heller trolig bør gå.

Avhengighetsproblemer og psykiske problemer tar tid å jobbe seg ut av, sånn er det. Hvordan man som pårørende/venn forholder seg tror jeg avhenger mye av hvor mye problemene påvirker den relasjonen man har. Med et vennskap kan det gå fint, selv om en person kanskje ikke jobber like målbevisst med problemene sine, men da bare hvis problemene ikke alltid dominerer ethvert samvær eller enhver kontakt/samtale.

Som pårørende eller nær en som sliter så mye så blir det en balansegang mellom å støtte, være tilstede, være et anker, og det å ikke bli medavhengig, ikke sy puter under armene på vedkommende, samt det å ta vare på seg selv og/eller ev. barn som også påvirkes negativt.

Så er det jo mange andre ting som vil spille inn også. Påvirkes egen økonomi av vedkommendes avhengighet? Hvor store belastninger ellers har man selv? Greier man å holde balansen mellom å være nær og støttende nok og det å ikke bli for dratt inn i problematikken, greier man å holde en konstruktiv avstand slik at man selv ikke blir følelsesmessig dratt ned? Hvor mye bruker den avhengige de rundt seg som støtte, bikker det over i at personen bruker andre som terapeut? Eller inntar man selv rollen som terapeut?

Det er dessverre ikke uvanlig at personer som står rusmisbrukere eller andre syke (med stort behov for hjelp/støtte) også utvikler depresjon eller fysiske problemer fordi rollen som pårørende blir for tøff. Derfor er det viktig å oppsøke hjelp selv om man føler situasjonen for belastende!

Er du nært involvert i dette, HI, da synes jeg du kanskje bør snakke med fagpersoner om hvordan du best kan forholde deg til situasjonen og vedkommende fremover. I hvert fall innen rus, og også noen andre sykdommer, finnes det støttegrupper eller hjelpetelefoner for pårørende til personer med disse problemene.

Anonymkode: 2939f...795

[Anonym bruker]

On 10/21/2019 at 12:09 AM, Anonym bruker said:

Oi. Du virker ikke spesielt grei. Empati mangler du. 

Anonymkode: 345ec...bbc

Si meg hvorfor skal sjølsentrerte mennesker få masse forståelse? Det får gå grenser for alt dritet andre må finne seg i. Sympati et ikke å la seg bli behandla som dritt. 

Anonymkode: cdcf5...940

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Si meg hvorfor skal sjølsentrerte mennesker få masse forståelse? Det får gå grenser for alt dritet andre må finne seg i. Sympati et ikke å la seg bli behandla som dritt. 

Anonymkode: cdcf5...940

Personen HI beskriver er ikke selvsentrert. Hun er psykisk skadet og klarer dermed ikke å gjennomføre de råd hun ønsker og får.

Anonymkode: 89412...0d6

[Anonym bruker]

30 minutes ago, Anonym bruker said:

Personen HI beskriver er ikke selvsentrert. Hun er psykisk skadet og klarer dermed ikke å gjennomføre de råd hun ønsker og får.

Anonymkode: 89412...0d6

Jeg snakker om søstera mi. Alt kan heller ikke unnskyldes med at man er psykisk skada. Ansvarsfraskrivelse deluxe. 

Anonymkode: cdcf5...940

[Mostly Harmless]

På 21.10.2019 den 17.45, Anonym bruker skrev:

Ja, behandling er allerede inne i bildet. Det er allikevel slik at ting tar tid. 

Takk for svaret ditt. 

Anonymkode: a7f17...f12

Hvis behandlingsapparat er inne, tenker jeg at du kan legge fra deg rollen som rådgiver og fokusere på å være venn, om det nå gjelder røyking, spiseforstyrrelse eller alkoholmisbruk. Det er så enkelt å sitte på sidelinjen å gi råd som ikke fungerer for den det gjelder, og du bør passe deg så ikke dine forventninger og tydelige irritasjon bidrar til å opprettholde den selvdestruktive atferden fremfor å avhjelpe noe som helst.

Ingen med et godt, robust selvbilde trenger å ty til selvdestruktiv atferd, så ved å fokusere så ensidig på personens manglende «måloppnåelse» i dine øyne, kan du potensielt gjøre stor skade. Finn frem det du har av empati til å se personens uavhengig av problemene sine, og la støtteapparatet som har bedre forutsetninger for å forstå problematikken ta seg av rådgivningen.