Hvor lenge hadde du orket å ha kontakt med en som ikke viser noen form for vilje til å endre seg?

[Anonym bruker]

For eksempel i lignende scenario som dette:

Du kjenner en dame som forteller deg at hun veldig gjerne ønsker å gå ned i vekt, for vekten hennes er så høy at den er direkte helseskadelig. Hun har i større eller mindre grad forsøkt å gå ned i vekt flere ganger, det sier hun i hvert fall, men det er ingen andre som ser det. Hun har vært gjennom en rekke ting i livet som kan forklare at hun har et skrudd forhold til vekt og mat. Det kan også delvis forklare hvorfor det er vanskelig for henne å endre seg. Det vil si at hun har en god forklaring på hvorfor ting er som de er, grunnen er trist og reell, men det unnskylder allikevel ikke at hun viser liten eller ingen endring. 

For deg og alle rundt er det helt innlysende hva denne damen er nødt til å gjøre for å endre seg, og som et resultat av endringen gå ned i vekt. Du forsøker å støtte og gi råd, og hun sier at hun virkelig forsøker. Allikevel fortsetter hun å feile. Samme hvor gode råd du gir henne, samme hvor mange måter du sier det på og samme hvor mange ganger du sier det, skjer det ingen synlig endring. Det er særlig frustrerende fordi det virker som om damen ikke klarer eller vil bruke rådene du gir. 

Denne damen bor sammen med en mann som virkelig forsøker å hjelpe henne, men du vet at hun ofte lar være å fortelle dette mennesket at hun har spist masse usunt, fordi hun tenker at det vil skuffe ham. Hun blir gang på gang rådet til å være ærlig, men hun fortsetter å skjule matinntaket. Mannen blir oppgitt og frustrert, men hun fortsetter å gjøre det samme allikevel. Hun blir lei seg hver gang han blir oppgitt og frustrert, selv om hun enkelt kunne ha unngått dette hvis hun bare ikke hadde skjult trøstespisingen sin. Det er provoserende for deg, for hun kan takke seg selv for alle problemer og intriger hun skaper. Hun ser ikke ut til å lære av denne feilen heller, for istedenfor å gå inn i seg selv og forsøke å endre ting, sutrer hun hver gang det skjer. 

Samme hvor mange gode råd du og andre gir, gjør hun samme feil igjen og igjen. Hun er veldig lei seg hver gang hun feiler, men det virker egentlig ikke som om hun forsøker å gjøre noe med den helseskadelige vekten. Det kan virke som om hun egentlig ikke tar til seg råd heller, selv om hun ber om dem. Du er ikke alene om å føle det sånn, alle andre ser det samme, og ingen ser noen synlig innsats eller stor vilje til endring. Det kan virke som om hun bare vil fortsette i det samme destruktive sporet, selv om hun påstår at hun ikke ønsker det. Du er lei av å gjenta deg til det kjedsommelige. Det vet du at mange andre er også. 

Det provoserer og frustrerer deg at hun ødelegger for seg selv hele tiden. Det hun holder på med er jo helseskadelig. Hun ødelegger dessuten for langt flere enn seg selv. Hun er klar over at hun gjør det, men heller ikke det virker til å være en motivasjon til endring. 

Hvor lenge hadde du orket å ha noe med personen før du hadde gitt opp hele relasjonen? Relasjonen du har til denne damen kan være hvilken som helst: kjæreste, søster, venninne, svigerinne, datter etc. - absolutt alle mennesker som innehar en form for relasjon til denne damen ser og opplever det samme.

Hvor hadde grensen din gått før du hadde trukket deg unna? 

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle trukket meg unna...

Ingen ønsker å være overvektig, og grunnen til at noen er det er gjerne psykisk på en eller annen måte, og jeg kutter da ikke ut kontakten med noen som sliter på den måten.

Det hadde ikke ødelagt mitt liv at den personen var overvektig.

Anonymkode: 20a62...077

[Anonym bruker]

8 minutes ago, Anonym bruker said:

Skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle trukket meg unna...

Ingen ønsker å være overvektig, og grunnen til at noen er det er gjerne psykisk på en eller annen måte, og jeg kutter da ikke ut kontakten med noen som sliter på den måten.

Det hadde ikke ødelagt mitt liv at den personen var overvektig.

Anonymkode: 20a62...077

Det er kun hypotetisk. Poenget er at det er destruktiv atferd, hvor endring helt åpenlyst må til. Helseskadelig overvekt er bare brukt som et eksempel, det kunne like gjerne ha vært at hun for eksempel hele tiden havner i forhold med voldelige menn.

Anonymkode: a7f17...f12

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er kun hypotetisk. Poenget er at det er destruktiv atferd, hvor endring helt åpenlyst må til. Helseskadelig overvekt er bare brukt som et eksempel, det kunne like gjerne ha vært at hun for eksempel hele tiden havner i forhold med voldelige menn.

Anonymkode: a7f17...f12

Og igjen, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle trukket meg unna. Personen har tydelig problemer, men problemene ødelegger ikke mitt liv, bare hennes.

Jeg hadde ikke avsluttet relasjonen fordi hun hadde problemer altså.

Anonymkode: 20a62...077

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg nok hadde trukket meg unna deg. 

Mennesker med så lite empati og forståelse for andres psyke holder jeg meg unna om jeg kan. 

Anonymkode: b1215...13e

[Anonym bruker]

T

Anonymkode: bc05b...0aa

[Anonym bruker]

Tålmodigheten min hadde sagt stopp ganske raskt. Hadde ikke gidda å gi råd om hun ikke ville endre seg lell men kutta ut ville jeg ikke gjort om hun var snill ellers. Spørs litt. Hadde forventa at hun slutta å be om råd visst hun ikke bruker de. 

Anonymkode: bc05b...0aa

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For eksempel i lignende scenario som dette:

Du kjenner en dame som forteller deg at hun veldig gjerne ønsker å gå ned i vekt, for vekten hennes er så høy at den er direkte helseskadelig. Hun har i større eller mindre grad forsøkt å gå ned i vekt flere ganger, det sier hun i hvert fall, men det er ingen andre som ser det. Hun har vært gjennom en rekke ting i livet som kan forklare at hun har et skrudd forhold til vekt og mat. Det kan også delvis forklare hvorfor det er vanskelig for henne å endre seg. Det vil si at hun har en god forklaring på hvorfor ting er som de er, grunnen er trist og reell, men det unnskylder allikevel ikke at hun viser liten eller ingen endring. 

For deg og alle rundt er det helt innlysende hva denne damen er nødt til å gjøre for å endre seg, og som et resultat av endringen gå ned i vekt. Du forsøker å støtte og gi råd, og hun sier at hun virkelig forsøker. Allikevel fortsetter hun å feile. Samme hvor gode råd du gir henne, samme hvor mange måter du sier det på og samme hvor mange ganger du sier det, skjer det ingen synlig endring. Det er særlig frustrerende fordi det virker som om damen ikke klarer eller vil bruke rådene du gir. 

Denne damen bor sammen med en mann som virkelig forsøker å hjelpe henne, men du vet at hun ofte lar være å fortelle dette mennesket at hun har spist masse usunt, fordi hun tenker at det vil skuffe ham. Hun blir gang på gang rådet til å være ærlig, men hun fortsetter å skjule matinntaket. Mannen blir oppgitt og frustrert, men hun fortsetter å gjøre det samme allikevel. Hun blir lei seg hver gang han blir oppgitt og frustrert, selv om hun enkelt kunne ha unngått dette hvis hun bare ikke hadde skjult trøstespisingen sin. Det er provoserende for deg, for hun kan takke seg selv for alle problemer og intriger hun skaper. Hun ser ikke ut til å lære av denne feilen heller, for istedenfor å gå inn i seg selv og forsøke å endre ting, sutrer hun hver gang det skjer. 

Samme hvor mange gode råd du og andre gir, gjør hun samme feil igjen og igjen. Hun er veldig lei seg hver gang hun feiler, men det virker egentlig ikke som om hun forsøker å gjøre noe med den helseskadelige vekten. Det kan virke som om hun egentlig ikke tar til seg råd heller, selv om hun ber om dem. Du er ikke alene om å føle det sånn, alle andre ser det samme, og ingen ser noen synlig innsats eller stor vilje til endring. Det kan virke som om hun bare vil fortsette i det samme destruktive sporet, selv om hun påstår at hun ikke ønsker det. Du er lei av å gjenta deg til det kjedsommelige. Det vet du at mange andre er også. 

Det provoserer og frustrerer deg at hun ødelegger for seg selv hele tiden. Det hun holder på med er jo helseskadelig. Hun ødelegger dessuten for langt flere enn seg selv. Hun er klar over at hun gjør det, men heller ikke det virker til å være en motivasjon til endring. 

Hvor lenge hadde du orket å ha noe med personen før du hadde gitt opp hele relasjonen? Relasjonen du har til denne damen kan være hvilken som helst: kjæreste, søster, venninne, svigerinne, datter etc. - absolutt alle mennesker som innehar en form for relasjon til denne damen ser og opplever det samme.

Hvor hadde grensen din gått før du hadde trukket deg unna? 

Anonymkode: a7f17...f12

Jeg hadde heller hatt kontakt med den personen enn med deg

Anonymkode: 777f7...08a

[Anonym bruker]

Ikke lenge. Jeg gidder ikke å ha kontakt med folk som ikke skjønner sitt eget beste. Har kutta ut søstera mi av lignende grunn. Hun er en intrigemaker som alltid havner i bråk. Nye jobber, venner, kollegaer... Spiller ingen rolle hvor mange ganger man prøver å presse fornuft inn i knollen på søstera mi for hun ser på seg sjøl som et offer mens alle andre er problemet. Har vært grei mot søstera mi alltid men har innsett at hun aldri kommer til å endre seg til det bedre. Når hun begynte å krangle og lage bråk med meg fordi hun mente at pappa hadde forfordelt meg på grunn av at jeg ble gitt et servise hun også ville ha, sjøl om hun har fått masse annet fra dem. Nei da ga jeg opp. Noen blir aldri bedre og er bare irriterende, sjølsentrerte og sjukt masete. Ser ikke at dem er problemet det er alltid alle andre. 

Anonymkode: cdcf5...940

[Anonym bruker]

De alle fleste har mange sider. Denne damen er sikkert mye mer enn bare den mislykkede slankeren. Jeg kan ikke tenke meg at en slik side, som stort sett bate skader henne selv, skulle være grunn til å bryte. Om jeg skulle droppe all som ikke var perfekte ville det bli tynt i vennerekkene.

Anonymkode: 48389...163

[Anonym bruker]

Syns ikkje eksempelet ditt er samalikbart med td å alltid havne i forhold med voldelige menn. Overspising er ei reel problemstilling og matavhengigheit (alle er jo avhengige av mat, her meinar eg feil mengde og type mat) kan vere like vanskeleg å kome ut av som narkomani. I tillegg er kaker og chips ganske mykje lettare å få tak i enn td heroin. 

Men om vi ser vekk frå det, eg ville ikkje kutta ei venninne pga at ho ikkje klarar å endre seg. Reknar med ho har gode sider som gjer at ho er veninna di?

Anonymkode: 22ef1...bd7

[sug lut]

Jeg kjenner at jeg hadde hatt minimal interesse av å ha kontakt med deg, du virker ufattelig lite sjarmerende.

[Anonym bruker]

Litt usikker, men jeg hadde nok til slutt sagt stopp om det å være klagemur hver gang hun ikke klarte det. Om det hadde vært snakk om overvekt ville jeg sagt at: for å gå ned i vekt MÅ man innta mindre enn det man bruker. Og det er det. 

Anonymkode: 23b01...c55

[Anonym bruker]

Å slanke seg er ikke noe man gjør på «et forsøk» som man feiler med «hver gang», «flere ganger», «mange ganger».

Som venn lytter man, viser forståelse, støtter. Råd kan hun få hos legen sin, eller annen ekspertise. Å fortelle et voksent menneske med fri vilje hva hun skal og ikke skal, er ikke din oppgave. Hun vet utmerket godt hva som må til, men en spiseforstyrrelse er langt mer kompleks enn som så. 

Min aller beste venninne er sykelig overvektig. Ikke EN gang har jeg kommentert eller kommet med råd ang hennes vekt. Hun er et nydelig menneske på alle mulige måter, hun møter fordommer for sin overvekt hvor enn hun beveger seg, hun har oppsøkt hjelp i flere instanser, og hun er da fullstendig klar over hva som må til for å gå ned i vekt. 

Men jeg er hennes venn! Ikke veileder eller ernæringsfysiolog. Vårt vennskap handler overhode ikke om kropp, og kropp er aldri et tema når vi er sammen. 

Vær en venn, og hold kjeft! Lytt og forstå. Og slutt å gi råd. 

Anonymkode: e0858...da2

[Anonym bruker]

Det lyser fordommer av innlegget ditt lang vei! 

Anonymkode: e0858...da2

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er kun hypotetisk. Poenget er at det er destruktiv atferd, hvor endring helt åpenlyst må til. Helseskadelig overvekt er bare brukt som et eksempel, det kunne like gjerne ha vært at hun for eksempel hele tiden havner i forhold med voldelige menn.

Anonymkode: a7f17...f12

Oi. Du har virkelig ikke peiling på hvordan hjernen fungerer du. 

Anonymkode: 345ec...bbc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke lenge. Jeg gidder ikke å ha kontakt med folk som ikke skjønner sitt eget beste. Har kutta ut søstera mi av lignende grunn. Hun er en intrigemaker som alltid havner i bråk. Nye jobber, venner, kollegaer... Spiller ingen rolle hvor mange ganger man prøver å presse fornuft inn i knollen på søstera mi for hun ser på seg sjøl som et offer mens alle andre er problemet. Har vært grei mot søstera mi alltid men har innsett at hun aldri kommer til å endre seg til det bedre. Når hun begynte å krangle og lage bråk med meg fordi hun mente at pappa hadde forfordelt meg på grunn av at jeg ble gitt et servise hun også ville ha, sjøl om hun har fått masse annet fra dem. Nei da ga jeg opp. Noen blir aldri bedre og er bare irriterende, sjølsentrerte og sjukt masete. Ser ikke at dem er problemet det er alltid alle andre. 

Anonymkode: cdcf5...940

Oi. Du virker ikke spesielt grei. Empati mangler du. 

Anonymkode: 345ec...bbc

[Hengebukksvinet]

Jeg hadde ikke dumpet ei venninne fordi hun ikke klarte å slanke seg. Om vennene mine er tykke eller tynne har ingen betydning!

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

For eksempel i lignende scenario som dette:

Du kjenner en dame som forteller deg at hun veldig gjerne ønsker å gå ned i vekt, for vekten hennes er så høy at den er direkte helseskadelig. Hun har i større eller mindre grad forsøkt å gå ned i vekt flere ganger, det sier hun i hvert fall, men det er ingen andre som ser det. Hun har vært gjennom en rekke ting i livet som kan forklare at hun har et skrudd forhold til vekt og mat. Det kan også delvis forklare hvorfor det er vanskelig for henne å endre seg. Det vil si at hun har en god forklaring på hvorfor ting er som de er, grunnen er trist og reell, men det unnskylder allikevel ikke at hun viser liten eller ingen endring. 

For deg og alle rundt er det helt innlysende hva denne damen er nødt til å gjøre for å endre seg, og som et resultat av endringen gå ned i vekt. Du forsøker å støtte og gi råd, og hun sier at hun virkelig forsøker. Allikevel fortsetter hun å feile. Samme hvor gode råd du gir henne, samme hvor mange måter du sier det på og samme hvor mange ganger du sier det, skjer det ingen synlig endring. Det er særlig frustrerende fordi det virker som om damen ikke klarer eller vil bruke rådene du gir. 

Denne damen bor sammen med en mann som virkelig forsøker å hjelpe henne, men du vet at hun ofte lar være å fortelle dette mennesket at hun har spist masse usunt, fordi hun tenker at det vil skuffe ham. Hun blir gang på gang rådet til å være ærlig, men hun fortsetter å skjule matinntaket. Mannen blir oppgitt og frustrert, men hun fortsetter å gjøre det samme allikevel. Hun blir lei seg hver gang han blir oppgitt og frustrert, selv om hun enkelt kunne ha unngått dette hvis hun bare ikke hadde skjult trøstespisingen sin. Det er provoserende for deg, for hun kan takke seg selv for alle problemer og intriger hun skaper. Hun ser ikke ut til å lære av denne feilen heller, for istedenfor å gå inn i seg selv og forsøke å endre ting, sutrer hun hver gang det skjer. 

Samme hvor mange gode råd du og andre gir, gjør hun samme feil igjen og igjen. Hun er veldig lei seg hver gang hun feiler, men det virker egentlig ikke som om hun forsøker å gjøre noe med den helseskadelige vekten. Det kan virke som om hun egentlig ikke tar til seg råd heller, selv om hun ber om dem. Du er ikke alene om å føle det sånn, alle andre ser det samme, og ingen ser noen synlig innsats eller stor vilje til endring. Det kan virke som om hun bare vil fortsette i det samme destruktive sporet, selv om hun påstår at hun ikke ønsker det. Du er lei av å gjenta deg til det kjedsommelige. Det vet du at mange andre er også. 

Det provoserer og frustrerer deg at hun ødelegger for seg selv hele tiden. Det hun holder på med er jo helseskadelig. Hun ødelegger dessuten for langt flere enn seg selv. Hun er klar over at hun gjør det, men heller ikke det virker til å være en motivasjon til endring. 

Hvor lenge hadde du orket å ha noe med personen før du hadde gitt opp hele relasjonen? Relasjonen du har til denne damen kan være hvilken som helst: kjæreste, søster, venninne, svigerinne, datter etc. - absolutt alle mennesker som innehar en form for relasjon til denne damen ser og opplever det samme.

Hvor hadde grensen din gått før du hadde trukket deg unna? 

Anonymkode: a7f17...f12

På hvilken måte angår det deg? Er det deg hun kommer til hver gang hun mislykkes?

Anonymkode: eb234...4ce

[Anonym bruker]

Spør hun faktisk om råd eller er det kanskje bare du som oppfatter det slik HI? 

 

Anonymkode: eb234...4ce

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å slanke seg er ikke noe man gjør på «et forsøk» som man feiler med «hver gang», «flere ganger», «mange ganger».

Som venn lytter man, viser forståelse, støtter. Råd kan hun få hos legen sin, eller annen ekspertise. Å fortelle et voksent menneske med fri vilje hva hun skal og ikke skal, er ikke din oppgave. Hun vet utmerket godt hva som må til, men en spiseforstyrrelse er langt mer kompleks enn som så. 

Min aller beste venninne er sykelig overvektig. Ikke EN gang har jeg kommentert eller kommet med råd ang hennes vekt. Hun er et nydelig menneske på alle mulige måter, hun møter fordommer for sin overvekt hvor enn hun beveger seg, hun har oppsøkt hjelp i flere instanser, og hun er da fullstendig klar over hva som må til for å gå ned i vekt. 

Men jeg er hennes venn! Ikke veileder eller ernæringsfysiolog. Vårt vennskap handler overhode ikke om kropp, og kropp er aldri et tema når vi er sammen. 

Vær en venn, og hold kjeft! Lytt og forstå. Og slutt å gi råd. 

Anonymkode: e0858...da2

Hvis det er snakk om rus her og ikke mat (som HI sin tekst muligens kan tyde på) så vil det ikke være sammenliknbart med mat og slanking. Rus hos noen nære vil angå HI personlig og skade relasjonen. 

Anonymkode: eb234...4ce

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er snakk om rus her og ikke mat (som HI sin tekst muligens kan tyde på) så vil det ikke være sammenliknbart med mat og slanking. Rus hos noen nære vil angå HI personlig og skade relasjonen. 

Anonymkode: eb234...4ce

Rus? Det står ingenting i hi sin tekst om rus

Anonymkode: 777f7...08a

[gale damen]

Jeg kjenner at jeg hadde blitt rimelig irritert på den dømmesyke venninna mi som hele tiden kom med "råd" om hvordan jeg skulle forbedre meg og leve mitt liv slik som hun mener er best. Og så hadde jeg nok kuttet kontakten med deg til slutt.

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er snakk om rus her og ikke mat (som HI sin tekst muligens kan tyde på) så vil det ikke være sammenliknbart med mat og slanking. Rus hos noen nære vil angå HI personlig og skade relasjonen. 

Anonymkode: eb234...4ce

Teksten mer enn antyder at det her var snakk om mat, overvekt og slanking. Og velmenende «råd» fra en selvutnevnt ekspert.. hvor kommer rus inn i bilder? 

Anonymkode: e0858...da2

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Rus? Det står ingenting i hi sin tekst om rus

Anonymkode: 777f7...08a

Hun skriver selv at temaet bare er et eksempel/anonymisert, med andre ord handler det om noe annet. 

Anonymkode: eb234...4ce