Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

[Anonym bruker]

Jøsseball for en underlig tråd. Underlig.... 

Anonymkode: d7572...0cd

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøsseball for en underlig tråd. Underlig.... 

Anonymkode: d7572...0cd

Underlig svar...

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen har noensinne gjort noe ondt fordi de ikke hadde diagnose.

Anonymkode: f1863...48c

Hvordan vet du det? Er nok av de som har håpet på en diagnose for å kunne få svar på sine problemer. Hvordan vet du at ingen av de har gjort noe ondt. 
I tillegg lurer jeg på hvor mange du mener har gjort noe ondt fordi de har en diagnose? «Jeg har ADHD derfor dreper jeg deg»? At diagnosen kan gjøre at fornuft svekkes kan jeg være enig i, men ikke fordi de har eller ikke har en diagnose.

Anonymkode: 38500...ad6

[Anonym bruker]

På 17.10.2019 den 8.19, Jentesen skrev:

Huff jeg har full forståelse for at det er en slitsom situasjon for deg! Samfunnet har utrolig liten forståelse for alt som er «rart» og annerledes. Har du prøvd å fortelle at du har Asperger syndrom til intervjuerne? Det kan være at åpenhet kan hjelpe litt. Og hva med å ta utdannelse, hvis du ikke allerede har gjort det da? 
 

klem fra en som har et barn med Asperger syndrom! 

Tror du virkelig at å fortelle det vil hjelpe å få jobben?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du virkelig at å fortelle det vil hjelpe å få jobben?

Anonymkode: 00147...460

Har du prøvd? 

Anonymkode: 38500...ad6

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du prøvd? 

Anonymkode: 38500...ad6

Nei, men forteller man det føler jeg de andre får ekstra anvar for å tilrettelegge,da tar de heller bare noen som kan ta ting lettere. Dessuten blir det så mye fokus på diagnosen føler jeg om du sier du har noe.

"han har adhd", folk:"han er sikkert farlig i trafikken""det er derfor han er slik ja"

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Og så er det et grusomt flaut navn på en diagnose...AssBurgers. Autisme er hellre ikke noe bedre

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men forteller man det føler jeg de andre får ekstra anvar for å tilrettelegge,da tar de heller bare noen som kan ta ting lettere. Dessuten blir det så mye fokus på diagnosen føler jeg om du sier du har noe.

"han har adhd", folk:"han er sikkert farlig i trafikken""det er derfor han er slik ja"

Anonymkode: 00147...460

"Folk" tenker ikke slik - DU tenker slik.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Folk" tenker ikke slik - DU tenker slik.

Anonymkode: f20f6...a0e

Jeg har vært vitne til flere som bare maser om diagnosrn til folk når de vet at noen har det.

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei, men forteller man det føler jeg de andre får ekstra anvar for å tilrettelegge,da tar de heller bare noen som kan ta ting lettere. Dessuten blir det så mye fokus på diagnosen føler jeg om du sier du har noe.

"han har adhd", folk:"han er sikkert farlig i trafikken""det er derfor han er slik ja"

Anonymkode: 00147...460

Hva du føler er helt irrelevant ift hva en eventuelt arbeidsgiver faktisk tenker og gjør. Følelsene dine er noe du eier. De kan ikke du prakke over på noen andre. 
Når det gjelder stigmatiseringen av ADHD så er du veldig på jordet. Begynner du å se på gründere og de som ofte sitter i toppledelsen så har en stor del av de ADHD. 

Anonymkode: 38500...ad6

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og så er det et grusomt flaut navn på en diagnose...AssBurgers. Autisme er hellre ikke noe bedre

Anonymkode: 00147...460

Har du drukket?

Du har stygge tanker om andre, og andre med diagnoser.

Gå heller i deg selv og bli en bedre person selv. Diagnosen din er ikke ditt største problem. Diagnosen din kan du spille på lag med og gjøre noe fornuftig med. Men du må være villig til å slutte å rakke ned på alle andre og begynne å gjøre det som skal til for at du skal få det bedre... og du vet jo hva det er... Har du tenkt å gjøre det, eller skal du fortsette å gnåle manisk på internett?

Anonymkode: f20f6...a0e

[Syngensang]

På 18.10.2019 den 4.48, Anonym bruker skrev:

Jeg ser på andre som også var litt annerledes på skolen jeg gikk. De er jo enten uføre, evig arbeidssøkere, eller i skikkelig lavtlønnsjobbet. Det er altså folk av dårlig kvalitet. 

Anonymkode: 00147...460

Du må ikkje tenke at folk har dårlig kvalitet!! Verken du eller andre har dårleg kvalitet. Somme ha meir å streve med enn andre. Men folk er ikkje varer som kan ha ein kvalitet. Folk har menneskeverd og alle har like mykje sjølv om nokre har meir strevsome liv enn andre. Det viktigaste er å gjere det beste ut av dei ressursane ein har. 

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Syngensang skrev:

Du må ikkje tenke at folk har dårlig kvalitet!! Verken du eller andre har dårleg kvalitet. Somme ha meir å streve med enn andre. Men folk er ikkje varer som kan ha ein kvalitet. Folk har menneskeverd og alle har like mykje sjølv om nokre har meir strevsome liv enn andre. Det viktigaste er å gjere det beste ut av dei ressursane ein har. 

Ok! La meg forklare på det på en annen måte. Du nevner ressursene vi har. Vi som skiltenoss litt negativt ut på skolen, har veldig kjedelige ressurser. Og slik som mennesker oppfører seg mot naturen kan jeg ikke skjønne at vi er så mye berdt egentlig. Folk tror de er så fantastiske. Noen er det jo, da. Men jeg går på en måte alltid tilbake på "nivået" som mine tidligere mobbere osv... det er som om vi er hakket dummere enn andre. Ingen av oss har gjort karriere. Jeg har holdt på flere ganger, men det er alltid tilbake til det kjedelige som de. Det er som vi rett og slett er føtdt i en slags liga. Vi er rett og slett lengre ned på rangstigen. Og livet er bare gørr kjedelig så lenge det er slik. Men jeg gidder liksom ikke være som dem, med sine kjedelige ressurser. 

Hallo liksom...kjenner ei fra Brasil som fant seg kjæreste på andre siden av atlanteren. Og her går jeg, med hele familien samlet i hjembygda vår. Vil liksom ikke være slik:( slik er også de som mobbet....de ble værende i hjembygda. Så lokale som mulig. Kjedelige folk som ikke vil ut og se verden. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ok! La meg forklare på det på en annen måte. Du nevner ressursene vi har. Vi som skiltenoss litt negativt ut på skolen, har veldig kjedelige ressurser. Og slik som mennesker oppfører seg mot naturen kan jeg ikke skjønne at vi er så mye berdt egentlig. Folk tror de er så fantastiske. Noen er det jo, da. Men jeg går på en måte alltid tilbake på "nivået" som mine tidligere mobbere osv... det er som om vi er hakket dummere enn andre. Ingen av oss har gjort karriere. Jeg har holdt på flere ganger, men det er alltid tilbake til det kjedelige som de. Det er som vi rett og slett er føtdt i en slags liga. Vi er rett og slett lengre ned på rangstigen. Og livet er bare gørr kjedelig så lenge det er slik. Men jeg gidder liksom ikke være som dem, med sine kjedelige ressurser. 

Hallo liksom...kjenner ei fra Brasil som fant seg kjæreste på andre siden av atlanteren. Og her går jeg, med hele familien samlet i hjembygda vår. Vil liksom ikke være slik:( slik er også de som mobbet....de ble værende i hjembygda. Så lokale som mulig. Kjedelige folk som ikke vil ut og se verden. 

Anonymkode: 00147...460

Du fortsetter bare å mase på alt du har mast på hundrevis av ganger før.

Du har fått gode råd i utallige tråder over lang tid.

Hva er DU villig til å gjøre selv for å få det bedre? Villig til å være 100 % ærlig med din terapeut slik at denne skal fullt ut forstå hvor manisk du er, ved å vise trådene til henne/ham? Villig til å virkelig jobbe og gjøre det du må av kjedelige og tøffe ting for å komme deg til en bedre jobb og utdanning? Villig til å begynne å se andres og dine egne ressurser og gode sider? Villig til å slutte å forsterke din mani og depresjon ved å slutte å skrive negativt om deg selv og alle andre hele tiden på nett?

Hvis du ikke er villig til dette, da garanterer jeg én ting - da får du et veldig kjedelig og mistrøstig liv!

Så det er opp til deg. Du vet hvor du bør starte - med din terapeut og være 100 % ærlig der. Og så være villig til å jobbe målrettet og fremtidsrettet over måneder og år for å komme dit du vil.

 

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du fortsetter bare å mase på alt du har mast på hundrevis av ganger før.

Du har fått gode råd i utallige tråder over lang tid.

Hva er DU villig til å gjøre selv for å få det bedre? Villig til å være 100 % ærlig med din terapeut slik at denne skal fullt ut forstå hvor manisk du er, ved å vise trådene til henne/ham? Villig til å virkelig jobbe og gjøre det du må av kjedelige og tøffe ting for å komme deg til en bedre jobb og utdanning? Villig til å begynne å se andres og dine egne ressurser og gode sider? Villig til å slutte å forsterke din mani og depresjon ved å slutte å skrive negativt om deg selv og alle andre hele tiden på nett?

Hvis du ikke er villig til dette, da garanterer jeg én ting - da får du et veldig kjedelig og mistrøstig liv!

Så det er opp til deg. Du vet hvor du bør starte - med din terapeut og være 100 % ærlig der. Og så være villig til å jobbe målrettet og fremtidsrettet over måneder og år for å komme dit du vil.

 

Anonymkode: f20f6...a0e

Hva mener du med å komme til en bedre jobb? Jeg har ingen interesse som gir bra jobb. Jeg taklet ikke mye teori...nok om det. Jobber har jeg fått. Jeg kan fint gi service. Men jeg kunne tenkt meg andre utfordringer, og det er den sosiale dritten som stopper meg. Og det å ha ansvar gir meg angst! Jeg skjønner ikke at noen takler å være daglig leder. Fordi jeg er livredd for å måtte kjefte på en ansatt. 

Jeg er ikke en ledertype. Jeg kan ikke bli politi, for jeg ser ikke alltid når det er grunn til å blande seg inn eller ikke. Jeg bryr meg heller ikke om narkotikasmugling. Jeg bryr meg derimot om mishandling av barn og dyr... 

Jeg kan ikke bli sykepleier for jeg ser ikke alltid hva folk tåler og ikke. Jeg blir også fysisk dårlig når jeg er på slike steder. Har vært utplassert på eldrehjem og det er eneste stedet jeg har måttet gå ut fordi jeg fikk vondt i hodet. I tillegg synes jeg det er mye trist å se. Jeg lever meg veldig inn i andres smerte. Jeg tror et slik yrke ville blitt for tungt for meg. Har flere bekjente som jobber innen omsorg og de stortrives, men de er ikke samme personlighetstype som meg. 

Jeg kan ikke bli advokat for det er for mye lesing og jeg vet ikke om jeg engang vil klare å være streng nok. Jeg er ikke særlig autoritær. 

Jeg vil ikke bli pornostjerne heller. Da tror jeg løpet er kjørt hos mange menn. Og det er dessuten veldig ekkelt. 

Jeg vil ikke jobbe med barn. Har gått barn og ungdom, men det var fordi jeg skulle forte meg å bli ferdig med videregående og ta påbygg. Var utplassert i bhg og hatet det. 

Resepsjonist kanskje? Men er så redd for kassasystemer. At jeg skal gjøre noe feil!! 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Men jeg blir deprimert av at fortiden innhenter meg på en måte. Jeg går hele tiden og ser frem til noe og så tar det evigheter før det skjer. Når det endelig skjer er det 10 skritt tilbake.

jeg var sist i å fullføre videregående av de i min klasse, fordi foreldrene mine sendte meg på folkehøgskole. De ville ha meg bort fra miljøet jeg vokste opp i, få meg vekk fra folka som mobbet og la meg se et annet sted. Jeg fikk et fint år. Mens de andre skulle studere , skulle jeg fortsette på videregående. Jeg fullførte. 

Så drømte jeg jo om å flytte til Oslo. Merkelig nok kjentes det så umulig. Så jeg søkte jobber over hele landet og fikk jobb i en annen veldig liten by. Litt nærmere Oslo en forrige by, men fremdeles bodde jeg på et lite sted. 

Så brøt jeg bare ut og en jobb ringte. Jeg fikk jobben. Midt oppi alt det får jeg tilbud om noe i utland. Jeg var så fornøyd med leiligheten i Oslo og at jeg hadde fått jobb at jeg ikke tok det. Det tok 2 år før jeg gjorde det. 

Så får jeg tilbud om en bedre jobb, men alkurat den datoen oppmøtet skal være blir jeg kaldt inn til rettssak. Ikke jeg som hadde gjort noe galt altså, men jeg mister muligheten til å få jobben av det..fordi jeg ikke kunne møte. Slik er det, du kan vente lenge på ting, men når du først har planer ett sted, får alle andre ut fingeren også. 

Så har det skjedd en del ting de siste årene. Og ting har bare blitt verre igjen. Jeg sliter med å bli trygg på mennesker og føle kjemi. Jeg blir liksom bare midlertidig bekjent. Og nå ser det ut til at jeg må være i Norge igjen:( skulle hatt en jobb som innebærer mye reising, eller studert i utlandet. Det som var verdt noe for meg for 3 år siden er det ikke lenger. Målet va rå tjene seg penger slik at jeg kunne kjøpe leilighet , men har liksom ikke noe lyst å være i dette kjedelige grå landet lenger. Dere må trives så mye dere vil, men jeg er ikke noe fan av fjellturer, skogturer, troll, kjøttboller og poteter... og helgefylla. Det tar også en evighet å komme seg de fleste steder. 

 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tyrkeren spurte om hvorfor du skulle til Tyrkia, han fisker for å høre om du vil møte ham. Han følger med på det du legger ut og sender melding, selv om det er lenge siden han har hørt noe fra deg. Hvordan kan du tro at han har glemt deg? Svar nå hyggelig tilbake ihvertfall. Og husk at det er stor forskjell på de med Aspberger. Selv om du leser noe om diagnosen, trenger det ikke å stemme med deg.

Anonymkode: ca766...b72

Jeg ble pådriveren for samtalen til slutt. 

Han «coming back?»

jeg»Sure»

han «where?»

jeg «navn på by»

han «Okay»

ingenting mer... 

meg «why»

han «just asking»

meg «im just like to be there»

Han «enjoy your stay  « 

 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg ble pådriveren for samtalen til slutt. 

Han «coming back?»

jeg»Sure»

han «where?»

jeg «navn på by»

han «Okay»

ingenting mer... 

meg «why»

han «just asking»

meg «im just like to be there»

Han «enjoy your stay  « 

 

Anonymkode: 00147...460

Så bra🙂 Da er han hyggelig og imøtekommende, da kan du reise dit og si "hei" og se hva som skjer. Nå gidder jeg ikke skrive mer til deg før du har bestilt billett.

Anonymkode: ca766...b72

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så bra🙂 Da er han hyggelig og imøtekommende, da kan du reise dit og si "hei" og se hva som skjer. Nå gidder jeg ikke skrive mer til deg før du har bestilt billett.

Anonymkode: ca766...b72

Til Tyrkia? 😕 ingen normale mennesker reiser alene???

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til Tyrkia? 😕 ingen normale mennesker reiser alene???

Anonymkode: 00147...460

Slutt å tulle, mange reiser til Tyrkia alene.

Anonymkode: ca766...b72

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du med å komme til en bedre jobb? Jeg har ingen interesse som gir bra jobb. Jeg taklet ikke mye teori...nok om det. Jobber har jeg fått. Jeg kan fint gi service. Men jeg kunne tenkt meg andre utfordringer, og det er den sosiale dritten som stopper meg. Og det å ha ansvar gir meg angst! Jeg skjønner ikke at noen takler å være daglig leder. Fordi jeg er livredd for å måtte kjefte på en ansatt. 

Jeg er ikke en ledertype. Jeg kan ikke bli politi, for jeg ser ikke alltid når det er grunn til å blande seg inn eller ikke. Jeg bryr meg heller ikke om narkotikasmugling. Jeg bryr meg derimot om mishandling av barn og dyr... 

Jeg kan ikke bli sykepleier for jeg ser ikke alltid hva folk tåler og ikke. Jeg blir også fysisk dårlig når jeg er på slike steder. Har vært utplassert på eldrehjem og det er eneste stedet jeg har måttet gå ut fordi jeg fikk vondt i hodet. I tillegg synes jeg det er mye trist å se. Jeg lever meg veldig inn i andres smerte. Jeg tror et slik yrke ville blitt for tungt for meg. Har flere bekjente som jobber innen omsorg og de stortrives, men de er ikke samme personlighetstype som meg. 

Jeg kan ikke bli advokat for det er for mye lesing og jeg vet ikke om jeg engang vil klare å være streng nok. Jeg er ikke særlig autoritær. 

Jeg vil ikke bli pornostjerne heller. Da tror jeg løpet er kjørt hos mange menn. Og det er dessuten veldig ekkelt. 

Jeg vil ikke jobbe med barn. Har gått barn og ungdom, men det var fordi jeg skulle forte meg å bli ferdig med videregående og ta påbygg. Var utplassert i bhg og hatet det. 

Resepsjonist kanskje? Men er så redd for kassasystemer. At jeg skal gjøre noe feil!! 

Anonymkode: 00147...460

Det er de færreste som er ledertyper, så der er du i godt selskap med de aller fleste andre.

Du er deprimert og du har angst og du er manisk. Alt dette kan terapeuten hjelpe deg med, men da må du også begynne å være ærlig med behandleren din og vise denne nok til at den faktisk kan gi deg målrettet behandling. Når du har gjort det og jobbet deg gjennom dette, da vil nye muligheter åpen seg for deg. Nå er det depresjon, angst og mani som ødelegger for deg, ikke Aspergerdiagnosen.

Og hva jeg mener med en bedre jobb? En jobb som du kan trives med og leve av. "Status" betyr null, niks og nada hvis man ikke trives med det man gjør. Og hva du kan trives med vil du finne ut om du går fullt og helt inn for behandlingen din, gir deg tiden som skal til og er 100 % ærlig med terapeuten.

Spørsmålet er om du vil gjøre det?

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er de færreste som er ledertyper, så der er du i godt selskap med de aller fleste andre.

Du er deprimert og du har angst og du er manisk. Alt dette kan terapeuten hjelpe deg med, men da må du også begynne å være ærlig med behandleren din og vise denne nok til at den faktisk kan gi deg målrettet behandling. Når du har gjort det og jobbet deg gjennom dette, da vil nye muligheter åpen seg for deg. Nå er det depresjon, angst og mani som ødelegger for deg, ikke Aspergerdiagnosen.

Og hva jeg mener med en bedre jobb? En jobb som du kan trives med og leve av. "Status" betyr null, niks og nada hvis man ikke trives med det man gjør. Og hva du kan trives med vil du finne ut om du går fullt og helt inn for behandlingen din, gir deg tiden som skal til og er 100 % ærlig med terapeuten.

Spørsmålet er om du vil gjøre det?

Anonymkode: f20f6...a0e

Problemet er vel at hun vil ikke gjøre noe. Hun forventer heller at alt skal falle i armene på henne samtidig som alle rundt tilrettelegger for henne...

Anonymkode: 38500...ad6

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er vel at hun vil ikke gjøre noe. Hun forventer heller at alt skal falle i armene på henne samtidig som alle rundt tilrettelegger for henne...

Anonymkode: 38500...ad6

Selvfølgelig er det problemet. Det har jeg også påpekt for henne tidligere og sagt at det i så fall er et valg hun tar, men som ikke vil gjøre livet hennes noe bedre. For som alle andre må også hun jobbe med seg selv og praktisk for å få et bedre liv, jobbe hardt for å nå sine mål. Er man ikke villig til det, da velger man å fortsette det livet man klager så over.

For henne så begynner veien til et bedre liv med å være 100 % ærlig med sin terapeut slik at terapeuten kan forstå hvor manisk hun er, hvor deprimert og hvor mye angst hun har. Hun kommer seg ikke ut av dette alene slik tankene hennes er nå. Hun får faktisk hjelp av en terapeut (ikke alle får det en gang), og da er det virkelig for dumt å ikke gjøre det beste ut av det!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig er det problemet. Det har jeg også påpekt for henne tidligere og sagt at det i så fall er et valg hun tar, men som ikke vil gjøre livet hennes noe bedre. For som alle andre må også hun jobbe med seg selv og praktisk for å få et bedre liv, jobbe hardt for å nå sine mål. Er man ikke villig til det, da velger man å fortsette det livet man klager så over.

For henne så begynner veien til et bedre liv med å være 100 % ærlig med sin terapeut slik at terapeuten kan forstå hvor manisk hun er, hvor deprimert og hvor mye angst hun har. Hun kommer seg ikke ut av dette alene slik tankene hennes er nå. Hun får faktisk hjelp av en terapeut (ikke alle får det en gang), og da er det virkelig for dumt å ikke gjøre det beste ut av det!

Anonymkode: f20f6...a0e

Altså, jeg går tilbake til fortiden hele tiden. Ikke fordi jeg vil, men det innhenter. Jeg har trodd at noe var midlertidig. Så endelig så skjer det ting som åpner opp for hva jeg vil med livet. Men så er det typiske at det er for mange aspergerstrekk. Og nå har jeg tatt 10 skritt tilbake. Det er så fryktelig surt! Hele tiden jeg føler det går fremover, kommer det noe og stopper/bremser. Og nå sliter jeg med å se frem til det jeg skal. Innstillingen min er at jeg skal jobbe mye som mulig , er ikke noe bedre å ta seg til i Norge uansett...mens jeg går i behandling. Så skal jeg prøve meg på det jeg har gjort igjen. 

For akkurat ett år siden satt jeg slik også. En plan som måtte utsettes pga jeg var slik som nå. Hadde samme plan nå, men det må utsettes enda et år pga det her! Skulle ønske det bare gikk an å kaste både aspergersen og depresjonen vekk, men nei. Det du ikke vil ha står ved din side hele tiden. Og så må jeg velge noe betydelig mer kjedelig. 

 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, jeg går tilbake til fortiden hele tiden. Ikke fordi jeg vil, men det innhenter. Jeg har trodd at noe var midlertidig. Så endelig så skjer det ting som åpner opp for hva jeg vil med livet. Men så er det typiske at det er for mange aspergerstrekk. Og nå har jeg tatt 10 skritt tilbake. Det er så fryktelig surt! Hele tiden jeg føler det går fremover, kommer det noe og stopper/bremser. Og nå sliter jeg med å se frem til det jeg skal. Innstillingen min er at jeg skal jobbe mye som mulig , er ikke noe bedre å ta seg til i Norge uansett...mens jeg går i behandling. Så skal jeg prøve meg på det jeg har gjort igjen. 

For akkurat ett år siden satt jeg slik også. En plan som måtte utsettes pga jeg var slik som nå. Hadde samme plan nå, men det må utsettes enda et år pga det her! Skulle ønske det bare gikk an å kaste både aspergersen og depresjonen vekk, men nei. Det du ikke vil ha står ved din side hele tiden. Og så må jeg velge noe betydelig mer kjedelig. 

 

Anonymkode: 00147...460

Det du ikke vil innse er at slik er livet for uendelig mange andre også. Det går fremover, så skjer noe uforutsett eller man tar feil valg og plutselig så er man flere skritt bakover igjen. Da er det bare en ting å gjøre, brette opp ermene, jobbe seg fremover igjen, gjøre det som må til, lære av de erfaringene man gjør seg.

Det er ikke Aspergerdiagnosen du har som gjør dette. Livet er slik for veldig, veldig, veldig mange andre også.

Ta utskrift av flere av de lengste trådene du har opprettet, vis dem til behandleren din slik at denne forstår hvor mye du sliter med disse maniske tankene dine, angsten og depresjonen.

Når du får styr på dette, da vil det ikke hemme deg på den måten, da vil du også se at du har mange gode og positive muligheter tross den andre diagnosen. Om du velger noe kjedelig da, da er det ditt valg. Du skaper livet ditt. Du velger nye muligheter når du er frisk av det som nå hemmer deg mest.

Men skal du bli det, da må du begynne med full åpenhet med terapeuten din, for det har du innrømmet at du ikke er, fordi du synes det er flaut og et nederlag. Det er langt flauere og langt større nederlag å ikke være helt ærlig med terapeuten din, for da sabotterer du også din egen mulighet til å få riktig hjelp. Så atter en gang, ditt valg, du som må gjøre.

Anonymkode: f20f6...a0e