Jump to content
Anonym bruker

Dårlig relasjon

Recommended Posts

Anonym bruker

Hei🙂 jeg er en dame på 37 år,med 3 barn på 4, 11 og 16. Jeg flyttet fra hjemkommunen min og til et annet fylke da eldste var rundt et år. Tar ca 8 timer å kjøre med bil. Vi har ofte (flere ganger i året) besøkt Fam min ,men det er ytterst skjelden de kommer hit. Ila de 15 årene vi har bodd her har de vært på 9 korte visitter (type fre-lør). Ringe gjør de ALDRI.  De siste par årene har det og blitt sånn at de drar litt på det hvis vi fremmer forslag om å ta turen,så dette har vi enkelt og greit sluttet med. Da min mor ble 60 inviterte hun Fam og venner ,jeg var ikke inkludert men det var mine 2 søstre. Hun forskjellsbehandler oss og. Yngste som studerer juss er den store stoltheten,mens jeg er nok det sorte får et i flokken. Om det skyldes at jeg har en annen biologisk far eller hva,vet jeg ikke.  I vinterferien hadde hun de to eldste hos seg en liten uke. De dro ned full av forventning,og kom skuffet hjem. De hadde for det meste vært overlatt til seg selv,mens min mor og hennes mann hadde jobbet fra morgen til sene kvelden (han driver et eget firma og hun er sekretær). De valgte å kjøre ungene opp om fredagen (etter ønske fra barna) og bli èn natt til lørdagen. De fikk et par timer sammen med minstemann før de dro tilbake. Jeg skal ikke legge skjul på at min mor alltid har vært en stor skuffelse i livet mitt,og hun har behandlet meg veldig dårlig. Mye nedsnakking, direkte og indirekte signaler om at jeg ikke er god nok,og mye kjefting. Dette gjør at jeg pr idag sliter veldig med selvbildet,har mye angst, og går hyppig til behandling. Jeg kunne på mange måter bare ønske å bryte fullstendig med henne,for hun gir meg bare skuffelser og sinne. Og når hun i tillegg behandler ungene så dårlig,så .... Huff vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget,men følte bare for å lufte tankene litt. Tusen takk til de som tok seg tid til å lese.

Anonymkode: 39168...9a2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Har du sagt noe av dette til din mor?

Jeg ville sagt rett ut at når hun velger å be to av tre søstre, ikke deg, til sin runde bursdag, da distanserer hun seg fra deg, at hun ikke ser på deg som like stor del av familien som de andre to og at det sårer deg veldig. At hun gjennom årene har sagt så mye negativt til og om deg at du føler hun ikke er glad i deg. Jeg ville til og med vurdert å spørre henne om det er fordi du har en annen far enn de to andre - og så spørre om det er din feil? Og så ville jeg spurt om hun tenker på hvilken bestemor hun er når ungene dine knapt kjenner sine besteforeldre fordi hun langt på vei unngår dem.

Bra du går i behandling, for slikt kan være kjempetøft. Snakk med terapeuten din om det å snakke med henne. Ev. kan du skrive til henne, det gir deg mulighet til å skrive det ordentlig, og det minsker faren for at dere ender i en heftig situasjon hvor dere egentlig ikke hører hverandre, men heller sårer hverandre. Gi henne litt tid og så ser du hvordan hun reagerer. Så kan du heller diskutere med terapeuten om du skal kutte henne ut for en periode om det ikke blir bedre. Det kan være en løsning det også, men det er på ingen måte enkelt det heller.

Lykke til videre! ❤️

Anonymkode: f4e65...372

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...