Kvinnefrigjøringen er jo bare et skalkeskjul for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hvert menneske

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Han kjenner jeg ikke. 

Anonymkode: 956e0...ef3

Ikke jeg heller. 

Anonymkode: 3dce6...f51

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han kjenner jeg ikke. 

Anonymkode: 956e0...ef3

Nei, da er du heldig. For ellers er det en ganske vanlig ukultur i samfunnet, at vi ikke skal bry oss om hverandre, kun og bare oss selv.

Anonymkode: f11e5...5f5

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ikke jeg heller. 

Anonymkode: 3dce6...f51

Det tror ikke jeg noe på. Hvis du ikke vet hva egoisme er for noe, hvordan skal du da kunne kjenne igjen det når det gjelder eget/egne barn? Hvordan skal du da kunne venne de av med det? 

Anonymkode: f11e5...5f5

[Anonym bruker]

Det var det med at du påsto at kapitalismen motarbeidet kvinnebevegelsen. Du tok altså feil og vi kan legge det bak oss nå?

Anonymkode: f11e5...5f5

Endret 26. september 2019 av Admin
Ryddet for slettet sitat. Admin

[Gjest Antarctica]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi, så mange hersketeknikk-forsøk i et innlegg. I tillegg til stråmenn.

Du skrev ikke at kvinnebevegelsen var mot kapitalismen. Du skrev at de kapitalistiske kreftene var mot kvinnebevegelsen.

Din påstand var:

Jeg avkreftet din påstand. Nå ror du heftig. Først forsøkte du deg med, "det er avsporing å avkrefte min påstand", så forsøkte du deg med, "jeg har aldri hevdet at kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter". Nå ror du videre.

Kommentaren din over er i sin helhet. Du tar feil når du hevder at de kapitalistiske kreftene motarbeidet kvinnebevegelsen. Den velkomnet den med åpne armer. Flere kunder. Uansett hvordan du vrir og vender på tallene så er både 8% og 18% mer enn 0%. Det var det de kapitalistiske kreftene var ute etter, å øke sitt salg. Da sitter de ikke der og sier, "nei, skulle vi tjene enda mer penger på å selge til kvinner også?! Nei takk du!". De kapitalistiske kreftene velkomnet kvinnebevegelsen med åpne armer.Når du hevder annet tar du kraftig feil.

Anonymkode: f11e5...5f5

Det du sier her er feil. Kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter og ble motarbeidet av disse, ja, det står jeg for og det stemmer.

At én tobakksfabrikant fikk gratisreklame av én selvutnevnt feminist i 1929 endrer jo ikke på det. Selvsagt mottok produsentene alle kunder med åpne armer, noe annet har jeg aldri påstått. Men kvinner var i lenge IKKE deres primære kundegruppe, ettersom det var menn som tjente pengene; og kvinner som drev med politisk arbeid i en feministisk agenda var i alle fall ikke deres primære kundegruppe. Sammenblandingen med 1920-tallet er også en rar sammenblanding. Det var ikke i den epoken at selve den store, allmenne kvinnebevegelsen fant sted. Rundt forrige århundreskifte var det mye av borgerskapets kvinner som aksjonerte, og da var det stemmerett og eiendom/arverett de jobba med, men jeg oppfatter ikke hovedinnlegget dithen at det er den kvinnebevegelsen hun sikter til.

Du bør lese litt mer om det arbeidet som foregikk og de slagordene som ble spredd på 1960- og 70-tallet. Sekstimersdagen var IKKE noe som industrien ønsket velkommen, heller ikke barselpermisjon, heller ikke lønn under barns sykdom, heller ikke kravet om bedriftsbarnehager, heller ikke kravet om lik lønn som menn. Stikk fingeren i jorda. Ditt påståtte bevis om tobakksproduksjon er ikke engang hentet fra Norge...

[Gjest Antarctica]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da legger jeg meg flat, så går vi videre.

Det var det med at du påsto at kapitalismen motarbeidet kvinnebevegelsen. Du tok altså feil og vi kan legge det bak oss nå?

Anonymkode: f11e5...5f5

Det jeg "påsto" er nok det som skjedde, du. At du har lærevegring omkring kjensgjerningene er ikke noe jeg kan endre på. Men fem minutters googling gir deg svarene:

Norsk Kvinnesaksforening forteller dette om sin historie: 

"Frem til 1913 var kampen for stemmerett viktigst. I «de harde trettiårene» ble kvinner presset ut av arbeidslivet og NKF kjempet for kvinners rett til å delta i yrkeslivet. I 1950-årene fikk Norsk Kvinnesaksforening slutt på den såkalte samskatten, som gjorde at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. Foreningen var også med på å skaffe gutter og jenter lik skolegang. Frem til omtrent 1960 hadde gutter i byene mange flere timer i teorifag enn jentene. Jenter måtte nemlig ha håndarbeid i stedet!

Norsk Kvinnesaksforening var den ledende pådriveren for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet og for å forene nasjonalt og internasjonalt arbeid for kvinners rettigheter i etterkrigstiden, og ble tidlig involvert i arbeid overfor FN. På 1970-tallet fikk Norsk Kvinnesaksforening gjennomslag for opprettelsen av Likestillingsrådet (forløperen til Likestillings- og diskrimineringsombudet). NKFs tidligere leder Eva Kolstad var både leder for Likestillingsrådet og ble Norges første likestillingsombud i 1978. Likestillingsloven, vedtatt i 1978, var en viktig seier for NKF. NKF var også aktiv i arbeidet for selvbestemt abort, for likelønn, mot prostitusjon og mot vold mot kvinner.

I 1980-årene var NKF sentral i TV-aksjonen «Kvinner i den tredje verden» og NKF var medstifter av TV-aksjonens etterfølger Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål i 1995."

Kvinnegruppa Ottar forteller om sin historie og organisering:

"I den moderne kvinnebevegelsens historie har det vært reist debatt om det finnes en egen feministisk organisasjonsform. Feminismen stiller spørsmål ved makt og maktstrukturer. Siden makt i patriarkatet er knytta til mannekjønnet er det ikke uvanlig å betrakte maktstrukturer som noe mannlig. Spesielt hierarkiske organisasjoner er av mange feminister betrakta som patriarkalske. I Norge var Nyfeministene på 70-tallet prega av autonome grupper med indre flat struktur, mens Kvinnefronten var tradisjonelt hierarkisk oppbygd med distrikststyrer, landsmøter og formell ledelse."

Kvinnefrontens politiske program inneholder følgende punkter (merk deg at alle sammen sammenfaller med FAGBEVEGELSENS krav og ikke med ARBEIDSGIVERSIDENS....)

"Vi vil:

lovfeste retten til heltidsstillinger

ha pensjonsopptjening fra første krone

jobbe for 6-timersdagen med full lønnskompensasjon

fortsette kampen for likelønn mellom kjønnene

sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter

styrke pensjonsvilkårene til utsatte kvinner

forsvare bruttopensjon og 30 års opptjening i offentlig sektor

styrke enslige mødres økonomiske rettigheter

fjerne kontantstøtten

innføre likestillingsanalyse på alle statsbudsjett

bekjempe diskriminering av minoritetskvinner på arbeidsmarkedet og iverksette tiltak som gjør det mulig for flere å ta lønna arbeid.

at alle arbeidsgivere skal ha gode rutiner for håndtering av varsler om seksuell trakassering i HMS-reglement, med mål om et arbeidsliv fritt for trakassering.

ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land"

Din referanse er kun Ruth Hale. Tror du må bygge litt mer opp rundt dine argumenter for å få troverdighet.

Endret 25. september 2019 av Pashla

[Syngensang]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og der kom det svaret. Du har misforstått poenget mitt. Det handler ikke om enten-eller. Det handler ikke om å måtte velge mellom en svært dyrekjøpt økonomisk frihet eller å være avhengig av noen. Det handler om hvordan vi EGENTLIG ønsker å bruke den tiden vi har i dette livet. Og hvordan det blir misbrukt og utnyttet av samfunnet og staten.

Poenget er at vi har blitt villedet. Ikke kom og fortell meg at du frivillig hadde valgt et slikt liv (og nå baserer jeg meg på ei norsk gjennomsnittsfamilie, der begge jobber 8-4, har litt reisevei, har flere barn som skal kjøres, hentes, hjelpes, dugnad, osv). Du har blitt lurt til å tro at dette kjøret av et liv du lever er det beste. Hvorfor da er så mange kvinner syke? Deprimerte? Er det naturlig å tvinge et barn opp fra senga til barnehagen, i store grupper, bort fra sin mor, før det har lært å snakke? Midt på iskalde natta (fordi kl.7 om morgenen i desember er faktisk midt på natta). Er det dette du helt ærlig hadde valgt?

Mye av det vi driver med i hverdagen er fordi vi er ledet til å tro at det er frihet, Når i bunn og grunn er det slaveri. Jeg forsøker å belyse det overordnede bildet her. Det bildet som skisserer hvordan vi kunne hatt det, om ikke kapitalismen rådde over oss i så stor grad. Slik det er nå, så MÅ vi faktisk begge jobbe for å ha et ‘normalt’ liv. Det som er sprøyt, er å forvente at alle skal synes det er greit å gi avkall på alt for å leve på en lønning. Saken er at ALLE kunne levd helt fine, normale liv der man ikke trengte å snu på hver krone og bekymre seg for penger, om Staten ikke hadde hatt som målsetting å utnytte oss til det ytterste. Om én i familien kunne tjent nok, evt. begge kunne jobbet mindre og tjent nok. Og likevel levd gode, fullverdige liv med fritid og mye tid til å oppdra sine EGNE barn. Vi må kunne stille spørsmålstegn ved denne såkalte ‘friheten’, fordi den ser ikke så fri ut i mine øyne. Jeg sier ikke at alt var bedre for 50 år siden. Jeg sier at utviklingen har rasert det gode ved samfunnet for 50 år siden, til fordel for utnyttelse av kvinners arbeidskraft. 

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Eg er heilt einig i at det er unødvendig at begge jobbar, eg er einig i at ein burde ha meir fridom til å bestemme over sitt eige liv. Men eg meiner ikkje at alle skal ha like høg levestandard som no. Det går jo ikkje bra, det er berre å sjå ut glaset. Ekstremvêr annakvar dag, fisk full av plast, biene dør osb.

 

Og eg forstår absolutt ikkje kvifor du skal tvinge kvinna tilbake til kjøkkenbenken? Det du snakkar om er eit problem. Men det er no heller mangel på likestilling som er problemet. Om kvinner tente like mykje som menn hadde det vore eit reelt alternativ at menn gjekk heime i deltidsstillingar, eller var heime på fulltid. Når det skjer er det like naturleg at det er far som har orden på jebusdag, trening og kvar badebukse er som mor. Når dei mødrene som vil kan jobbe fulltid og samstundes oppleve at det ikkje er kaos og anarki heime kvar dag, sluttar dei nok å gråte skal du sjå. 

Sjølv om du ynskjer eit liv som husmor, og eg respekterar deg for dét, det er ein stor og viktig jobb. Men det er slett ikkje slik at alle kvinner drøymer om dette. Ikkje eg iallefall. Og eg er ikkje så spesiell. 

[Gjest Antarctica]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg får påvise noen feil hos din påstand. Så har jeg gjort.

Nei, det har du ikke gjort. Jeg begynner å trøtne litt på å gjenta meg selv, men jeg kan jo ta fram flanellografen: Ruth Hales nikotinavhengighet beviser ikke hva en hel bevegelse på millioner av mennesker over flere tiår hadde som ideologisk bakgrunn for sine kampanjer (og seire, etter hvert). 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Nei, det har du ikke gjort. Jeg begynner å trøtne litt på å gjenta meg selv, men jeg kan jo ta fram flanellografen: Ruth Hales nikotinavhengighet beviser ikke hva en hel bevegelse på millioner av mennesker over flere tiår hadde som ideologisk bakgrunn for sine kampanjer (og seire, etter hvert). 

Jeg ba ikke om en anerkjennelse fra deg på at jeg har gjort det. Jeg forklarte at enten får du tilbakevise min påstand eller så får du erkjenne at du tok feil. Alt annet er avsporinger.

Anonymkode: f11e5...5f5

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg ba ikke om en anerkjennelse fra deg på at jeg har gjort det. Jeg forklarte at enten får du tilbakevise min påstand eller så får du erkjenne at du tok feil. Alt annet er avsporinger.

Anonymkode: f11e5...5f5

Jeg tilbakeviste den. Du kommenterte ikke på det innlegget. Det inneholdt det ideologiske grunnlaget for de tre største feministiske organisasjonene i landet.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg tilbakeviste den. Du kommenterte ikke på det innlegget. Det inneholdt det ideologiske grunnlaget for de tre største feministiske organisasjonene i landet.

Da lar du det ligge der. Så er debatten over.

Anonymkode: f11e5...5f5

[Gjest Antarctica]

8 timer siden, Pashla skrev:

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men da legger jeg meg flat, så går vi videre.

Det var det med at du påsto at kapitalismen motarbeidet kvinnebevegelsen. Du tok altså feil og vi kan legge det bak oss nå?

Anonymkode: f11e5...5f5

Det jeg "påsto" er nok det som skjedde, du. At du har lærevegring omkring kjensgjerningene er ikke noe jeg kan endre på. Men fem minutters googling gir deg svarene:

Norsk Kvinnesaksforening forteller dette om sin historie: 

"Frem til 1913 var kampen for stemmerett viktigst. I «de harde trettiårene» ble kvinner presset ut av arbeidslivet og NKF kjempet for kvinners rett til å delta i yrkeslivet. I 1950-årene fikk Norsk Kvinnesaksforening slutt på den såkalte samskatten, som gjorde at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. Foreningen var også med på å skaffe gutter og jenter lik skolegang. Frem til omtrent 1960 hadde gutter i byene mange flere timer i teorifag enn jentene. Jenter måtte nemlig ha håndarbeid i stedet!

Norsk Kvinnesaksforening var den ledende pådriveren for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet og for å forene nasjonalt og internasjonalt arbeid for kvinners rettigheter i etterkrigstiden, og ble tidlig involvert i arbeid overfor FN. På 1970-tallet fikk Norsk Kvinnesaksforening gjennomslag for opprettelsen av Likestillingsrådet (forløperen til Likestillings- og diskrimineringsombudet). NKFs tidligere leder Eva Kolstad var både leder for Likestillingsrådet og ble Norges første likestillingsombud i 1978. Likestillingsloven, vedtatt i 1978, var en viktig seier for NKF. NKF var også aktiv i arbeidet for selvbestemt abort, for likelønn, mot prostitusjon og mot vold mot kvinner.

I 1980-årene var NKF sentral i TV-aksjonen «Kvinner i den tredje verden» og NKF var medstifter av TV-aksjonens etterfølger Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål i 1995."

Kvinnegruppa Ottar forteller om sin historie og organisering:

"I den moderne kvinnebevegelsens historie har det vært reist debatt om det finnes en egen feministisk organisasjonsform. Feminismen stiller spørsmål ved makt og maktstrukturer. Siden makt i patriarkatet er knytta til mannekjønnet er det ikke uvanlig å betrakte maktstrukturer som noe mannlig. Spesielt hierarkiske organisasjoner er av mange feminister betrakta som patriarkalske. I Norge var Nyfeministene på 70-tallet prega av autonome grupper med indre flat struktur, mens Kvinnefronten var tradisjonelt hierarkisk oppbygd med distrikststyrer, landsmøter og formell ledelse."

Kvinnefrontens politiske program inneholder følgende punkter (merk deg at alle sammen sammenfaller med FAGBEVEGELSENS krav og ikke med ARBEIDSGIVERSIDENS....)

"Vi vil:

lovfeste retten til heltidsstillinger

ha pensjonsopptjening fra første krone

jobbe for 6-timersdagen med full lønnskompensasjon

fortsette kampen for likelønn mellom kjønnene

sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter

styrke pensjonsvilkårene til utsatte kvinner

forsvare bruttopensjon og 30 års opptjening i offentlig sektor

styrke enslige mødres økonomiske rettigheter

fjerne kontantstøtten

innføre likestillingsanalyse på alle statsbudsjett

bekjempe diskriminering av minoritetskvinner på arbeidsmarkedet og iverksette tiltak som gjør det mulig for flere å ta lønna arbeid.

at alle arbeidsgivere skal ha gode rutiner for håndtering av varsler om seksuell trakassering i HMS-reglement, med mål om et arbeidsliv fritt for trakassering.

ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land"

Din referanse er kun Ruth Hale. Tror du må bygge litt mer opp rundt dine argumenter for å få troverdighet.

Dette er debatten. Her er det som er innholdet i den. Ditt korstog for å prøve å drepe den, er en avsporing.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Pashla skrev:

Dette er debatten. Her er det som er innholdet i den. Ditt korstog for å prøve å drepe den, er en avsporing.

Nei. Her er debatten:

På 24.9.2019 den 23.56, Pashla skrev:

Nei, DU har misforstått. Kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter og ble motarbeidet av disse. Det var en grasrotbevegelse. For fabrikkene etter krigen passet det veldig bra at menn jobbet og kvinner stelte hjemme.

Jeg har gang på gang påvist at kapitalismen utnyttet denne bevegelsen, og gjør så den dag i dag. Kapitalismen vet bedre enn å la sosiale strømninger gå den hus forbi. Jeg har ennå ikke møtt ett eneste motargument.

Men jeg har møtt påhopp, persondebatt, karakterestikker, og alt mulig annet av tøv. Men altså, ikke ett eneste argument.

Debatten er død. Den endte der den begynte, med at jeg påviste at kapitalismen utnyttet kvinnebevegelsen. Alt annet etter det har vært tomt pjatt.

På 25.9.2019 den 0.13, Anonym bruker skrev:

🤔

"Torches of Freedom" was a phrase used to encourage women's smoking by exploiting women's aspirations for a better life during the early twentieth century first-wave feminism in the United States. Cigarettes were described as symbols of emancipation and equality with men. The term was first used by psychoanalyst A. A. Brill when describing the natural desire for women to smoke and was used by Edward Bernays to encourage women to smoke in public despite social taboos. Bernays hired women to march while smoking their "torches of freedom" in the Easter Sunday Parade of 1929, which was a significant moment for fighting social barriers for women smokers.

https://en.wikipedia.org/wiki/Torches_of_Freedom

Anonymkode: f11e5...5f5

 

Anonymkode: f11e5...5f5

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Her er debatten:

Jeg har gang på gang påvist at kapitalismen utnyttet denne bevegelsen, og gjør så den dag i dag. Kapitalismen vet bedre enn å la sosiale strømninger gå den hus forbi. Jeg har ennå ikke møtt ett eneste motargument.

Men jeg har møtt påhopp, persondebatt, karakterestikker, og alt mulig annet av tøv. Men altså, ikke ett eneste argument.

Debatten er død. Den endte der den begynte, med at jeg påviste at kapitalismen utnyttet kvinnebevegelsen. Alt annet etter det har vært tomt pjatt.

 

Anonymkode: f11e5...5f5

Skjønner du ikke at motarbeidet og utnyttet ikke er to motpoler? Kapitalismen, som ideologi, var ikke begeistret for kvinnebevegelsen. Det hindret allikevel ikke enkelte kapitalistiske krefter i å utnytte den for egen vinning. Det er jo i kapitalismens vesen. At en bedriftseier så sitt snitt til å dra veksler på at kvinner ville opp og fram betyr heller ikke at han var talsmann for hele ideologien. Jeg tror egentlig du vet det. Du vil bare så inderlig gjerne arrestere Pashla på noe, men får det ikke helt til. Det er ikke du som ligger an til å "vinne" denne tråden, bare så det er sagt. 

Anonymkode: b9994...573

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Her er debatten:

Jeg har gang på gang påvist at kapitalismen utnyttet denne bevegelsen, og gjør så den dag i dag. Kapitalismen vet bedre enn å la sosiale strømninger gå den hus forbi. Jeg har ennå ikke møtt ett eneste motargument.

Men jeg har møtt påhopp, persondebatt, karakterestikker, og alt mulig annet av tøv. Men altså, ikke ett eneste argument.

Debatten er død. Den endte der den begynte, med at jeg påviste at kapitalismen utnyttet kvinnebevegelsen. Alt annet etter det har vært tomt pjatt.

 

Anonymkode: f11e5...5f5

Du påviste at én kvinne reklamerte for tobakk....

[Anonym bruker]

På 24.9.2019 den 20.14, Anonym bruker skrev:

Ble inspirert av en annen tråd her. Ser at de fleste kun har fornærmelser å komme med til HI der, men saken er at de fleste er såpass hjernevasket at de tror de VIL leve det eneste livet de har på denne måten.

Én ting er å gi kvinner stemmerett, rett til eiendom og rett til å kunne skille seg. Utdanning og jobb må jo enhver kvinne få lov til å ha. Det handler om likeverd og menneskerett.

Men det moderne samfunn har nok gått i feil retning de siste 50 årene. Staten (drevet av kapitalistene) har hele tiden visst at kvinner var en uutnyttet ressurs. Hvorfor la hver en kvinne være hjemme med 2-3 barn, når arbeidskraften hennes kan utnyttes mye mer effektivt om alle barna samles og institusjoneres hele dagen og moren går på jobb? Smart! Og hvordan lettest gjøre dette? Jo, la reallønnsveksten være lavere enn levekostnadene i landet, slik at en gjennomsnittsfamilie ikke lenger lever OK på én lønning. Dermed må kvinnen ut i jobb, selv om det for mange er smertefullt og stressende å levere fra seg en tilnærmet baby til fremmede folk for så å reise til en jobb som tar all energi. For dermed å stresse hjem og lage en half-arsed middag før man enten detter på sofaen eller haster avgårde på et barns trening. Kvinner er stresset, ulykkelige, syke, skiller seg og gråter for all den tiden de skulle så gjerne tilbrakt med sine små barn. 

Jeg ser en tendens, både som kollega på en stor arbeidsplass, som medforelder og som lærer; mange kvinner er ikke laget for dette rovkjøret. Og før dere sier at de får da bare si opp jobbene sine; bare innse det, det er ikke praktisk mulig for de aller, aller fleste. Staten har ordnet det sånn, at levekostnadene for en vanlig familie er helt på grensa til hva man kan makte. Går man over til å leve på én lønning som familie, må msn gi opp MYE. 

ER det dette vi ønsker å bruke det ene livet vårt på? Slit? Borte fra våre barn? Institusjoner? Dra på en jobb hver dag, altfor tidlig om morgenen (fordi bare innrøm det, å måtte stå opp midt på svarteste natta og dra søtt sovende små barn ut av drømmeland og stappe de inn i en iskald bil for å kunne levere de til andre mennesker slik at du kan møte grytidlig på en jobb der du egentlig ikke vil være - det er ikke akkurat det du hadde valgt frivillig!?)? Glede seg  90% av tilværelsen sin til noen skarve ferieuker, der vi får ha det som vi egentlig vil - med tid med barna og nok søvn?

Jeg kjenner ytterst få som er glad for denne tilværelsen. Samfunnet nå er ikke laget for menneskets beste, og minst av alt for mor og barns beste. Det er laget for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hver og en av oss. Og vi godtar det, og lar oss hjernevaske av det glitrende begrepet ‘kvinnefrigjøring’. Kall det heller familieslaveri.

Bring on the haters. Jeg vet at de aller fleste aldri vil innse at de blir utnyttet. Men om man tenker seg godt om, så er det ikke dette stressende livet vi er laget for. Det er bare staten som har overbevist oss om det. Det er slaveri satt i system av store kapitalister. 

Anonymkode: fadda...754

Ååååå....dette var herlig lesning på en grytidlig torsdag morgen for en (fattig men samtidig svært rik❤️) mamma i ulønnet permisjon.

Takk❤️

Anonymkode: 6f746...1a4

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Her er debatten:

Jeg har gang på gang påvist at kapitalismen utnyttet denne bevegelsen, og gjør så den dag i dag. Kapitalismen vet bedre enn å la sosiale strømninger gå den hus forbi. Jeg har ennå ikke møtt ett eneste motargument.

Men jeg har møtt påhopp, persondebatt, karakterestikker, og alt mulig annet av tøv. Men altså, ikke ett eneste argument.

Debatten er død. Den endte der den begynte, med at jeg påviste at kapitalismen utnyttet kvinnebevegelsen. Alt annet etter det har vært tomt pjatt.

 

Anonymkode: f11e5...5f5

Du har ikke påvist noe som helst gang på gang. Dine argumenter er i beste fall syltynne og du har så definitivt ikke påvist at kapitalismen utnyttet kvinnebevegelsen. Det du har bidratt med er det du beskylder andre for nemlig personangrep og hersketeknikk. 

Anonymkode: e4bfe...8c2

[Anonym bruker]

Ser at dette temaet er sårt for de aller fleste. Det er fort gjort å gå i forsvarsposisjon og etterspørre detaljer rundt 'hvordan vi ellers skulle hatt det'. Dere lever jo et liv dere er oppdratt til, og går man inn på detaljene rundt hvordan samfunnet vårt er lagt opp og fungerer, hvilke roller vi er forventet å fylle, så er det klart at det blir så frustrerende og skremmende å tenke på noe alternativ at det er lettere å bare forsvare sitt eget såkalte frie liv. Tankene jeg ville sette i gang, var på et mer overordnet plan. Er vi frie? Jobber vi så lange dager og sender barna fra oss fordi vi er så FRIE? 

Jeg forherliger IKKE livet for 100 år siden, ei heller for 50 år siden. Igjen blir tankegangen for snever. Det er aldri snakk om enten sånn eller sånn. Samfunnet og markedskreftene utvikler seg, men godtar vi det? Lar vi oss lure til å tro at all utvikling er for å gjøre oss friere? Eller har vi blitt ført bak lyset, til å tro at lange arbeidsdager borte fra vår familie, mange av oss ser nesten ikke dagslys eller natur i løpet av uka, men desto mer på en skjerm - er det det vi er født til? Hvorfor jobber vi så mye? Hvorfor er det meste lagt opp etter to inntekter? Er det sånn vi skal leve til vi dør? 

Og dere som angriper en normal livsstil. De aller fleste ønsker å ha litt økonomisk frihet. Men den eneste måten å få det på i dette landet er: jobbe fulle dager og nesten ikke se sine små barn, eller gå betraktelig ned i levestandard og nesten ikke kunne reise, unne seg noe eller føle seg som den gjengse nordmann. Bør vi være tvunget til å velge mellom to slike onder - et stressende liv som arbeidende for (ofte) minimal lønn eller å leve på siden av samfunnet der man må gi avkall på friheten til å kunne reise for å besøke familie og velge bort det meste? Jeg har ingen svar på hvordan det ellers kan være. Likevel kan man være litt mer reflektert enn å gå direkte i forsvarsposisjon og bli provosert fordi noen stiller spørsmål ved DITT liv. Det er faktisk lov å reflektere over hvilken retning markedskreftene og kapitalismen styrer oss. Tenke over hvorfor politikere aldri innfrir løfter men gjør det meste verre til tross for at noen av de gikk inn i politikken med genuine ønsker om å gjøre samfunnet tryggere for oss. Stille spørsmål ved hva staten VIL med oss; vil de vårt beste? Eller er det noen som sitter i skyggene og vil tjene penger på hvert et menneske her til lands, og faktisk gir blanke F i om vi aldri får opplevd lange perioder med fritid, tid med familien og få gjøre det vi ønsker. Det kunne faktisk vært mulig, om ikke vi godtok å bli utnyttet som arbeidskraft i så stor grad. For de som i det hele tatt forstår tankegangen, kan man som Hjertefru sier, lese litt Noel Yuval Harari (Russell Brand har også intervjuet ham - veldig bra). 

Vær litt kritisk til samfunnets krefter. Vær våken. Ikke godta at det må være sånn at vi SKAL sitte/springe på jobb hele dagen for å være 'flinke' arbeidere for staten sin skyld. Samtidig som staten tar fra oss mer og mer trygghet. Vi må ikke ha svaret på alt før vi kan reflektere over dette. Jeg tror at mange av dere forventer det - viker man fra den oppleste og vedtatte tilfredsheten med egen tilværelse i dette landet, så skal man pokker ta også komme med helt vanntette løsninger! Sånn kan det ikke være. Vi må få lov til å tenke ubehagelige tanker.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser at dette temaet er sårt for de aller fleste. Det er fort gjort å gå i forsvarsposisjon og etterspørre detaljer rundt 'hvordan vi ellers skulle hatt det'. Dere lever jo et liv dere er oppdratt til, og går man inn på detaljene rundt hvordan samfunnet vårt er lagt opp og fungerer, hvilke roller vi er forventet å fylle, så er det klart at det blir så frustrerende og skremmende å tenke på noe alternativ at det er lettere å bare forsvare sitt eget såkalte frie liv. Tankene jeg ville sette i gang, var på et mer overordnet plan. Er vi frie? Jobber vi så lange dager og sender barna fra oss fordi vi er så FRIE? 

Jeg forherliger IKKE livet for 100 år siden, ei heller for 50 år siden. Igjen blir tankegangen for snever. Det er aldri snakk om enten sånn eller sånn. Samfunnet og markedskreftene utvikler seg, men godtar vi det? Lar vi oss lure til å tro at all utvikling er for å gjøre oss friere? Eller har vi blitt ført bak lyset, til å tro at lange arbeidsdager borte fra vår familie, mange av oss ser nesten ikke dagslys eller natur i løpet av uka, men desto mer på en skjerm - er det det vi er født til? Hvorfor jobber vi så mye? Hvorfor er det meste lagt opp etter to inntekter? Er det sånn vi skal leve til vi dør? 

Og dere som angriper en normal livsstil. De aller fleste ønsker å ha litt økonomisk frihet. Men den eneste måten å få det på i dette landet er: jobbe fulle dager og nesten ikke se sine små barn, eller gå betraktelig ned i levestandard og nesten ikke kunne reise, unne seg noe eller føle seg som den gjengse nordmann. Bør vi være tvunget til å velge mellom to slike onder - et stressende liv som arbeidende for (ofte) minimal lønn eller å leve på siden av samfunnet der man må gi avkall på friheten til å kunne reise for å besøke familie og velge bort det meste? Jeg har ingen svar på hvordan det ellers kan være. Likevel kan man være litt mer reflektert enn å gå direkte i forsvarsposisjon og bli provosert fordi noen stiller spørsmål ved DITT liv. Det er faktisk lov å reflektere over hvilken retning markedskreftene og kapitalismen styrer oss. Tenke over hvorfor politikere aldri innfrir løfter men gjør det meste verre til tross for at noen av de gikk inn i politikken med genuine ønsker om å gjøre samfunnet tryggere for oss. Stille spørsmål ved hva staten VIL med oss; vil de vårt beste? Eller er det noen som sitter i skyggene og vil tjene penger på hvert et menneske her til lands, og faktisk gir blanke F i om vi aldri får opplevd lange perioder med fritid, tid med familien og få gjøre det vi ønsker. Det kunne faktisk vært mulig, om ikke vi godtok å bli utnyttet som arbeidskraft i så stor grad. For de som i det hele tatt forstår tankegangen, kan man som Hjertefru sier, lese litt Noel Yuval Harari (Russell Brand har også intervjuet ham - veldig bra). 

Vær litt kritisk til samfunnets krefter. Vær våken. Ikke godta at det må være sånn at vi SKAL sitte/springe på jobb hele dagen for å være 'flinke' arbeidere for staten sin skyld. Samtidig som staten tar fra oss mer og mer trygghet. Vi må ikke ha svaret på alt før vi kan reflektere over dette. Jeg tror at mange av dere forventer det - viker man fra den oppleste og vedtatte tilfredsheten med egen tilværelse i dette landet, så skal man pokker ta også komme med helt vanntette løsninger! Sånn kan det ikke være. Vi må få lov til å tenke ubehagelige tanker.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Men du er jo i kapitalismens klør, du ramser opp mange ting du MÅ ha. Du vil ha masse, men ikke jobbe så mye. Ingen tanker om hvordan det skal finansieres. 

Selvfølgelig hadde det vært nydelig å bare henge sammen med barna, jobbe 4-timersdager, reise og forbruke som en ønsker. Du er helt urealistisk og beklager men du er ikke svært reflektert. Du drømmer om et enkelt liv. Det er greit det, men du er ikke mye nytenkende og spennende.

Anonymkode: e4bfe...8c2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ser at dette temaet er sårt for de aller fleste. Selv om jeg ikke e enig med deg er ikke dette noe sårt tema. Det er fort gjort å gå i forsvarsposisjon og etterspørre detaljer rundt 'hvordan vi ellers skulle hatt det'. Hvordan vi ellers skulle hatt drt er et ganske relevant spørsmål. Det finnes tusenvis av alternativer som er "ikke dette". De aller fleste av dem dårligere alternativer, men hvis du hunne beskrive hva du egentlig ønsker deg kan vi i det minste diskutere fordeler og ulemper. Dere lever jo et liv dere er oppdratt til, og går man inn på detaljene rundt hvordan samfunnet vårt er lagt opp og fungerer, hvilke roller vi er forventet å fylle, så er det klart at det blir så frustrerende og skremmende å tenke på noe alternativ at det er lettere å bare forsvare sitt eget såkalte frie liv. Det er hverken frustrerende eller skremmende å enke på alternativer, men det er frustrerende og irriterende å forsøke å diskutere med noen som bare kan klage uten å komme opp med forslag om forbedringsuligheter. Tankene jeg ville sette i gang, var på et mer overordnet plan. Er vi frie? Jobber vi så lange dager og sender barna fra oss fordi vi er så FRIE? Frihet er adri absolutt. Du vil bare kunne være fri fra noe og fri til noe, men når du får en ny frihet får du samtidig en begrensning.

Jeg forherliger IKKE livet for 100 år siden, ei heller for 50 år siden. Igjen blir tankegangen for snever. Det er aldri snakk om enten sånn eller sånn. Samfunnet og markedskreftene utvikler seg, men godtar vi det? Lar vi oss lure til å tro at all utvikling er for å gjøre oss friere? Eller har vi blitt ført bak lyset, til å tro at lange arbeidsdager borte fra vår familie, mange av oss ser nesten ikke dagslys eller natur i løpet av uka, men desto mer på en skjerm - er det det vi er født til? Hvorfor jobber vi så mye? Hvorfor er det meste lagt opp etter to inntekter? Er det sånn vi skal leve til vi dør? Igjen, hvilket alternativ ser du for deg.

Og dere som angriper en normal livsstil. De aller fleste ønsker å ha litt økonomisk frihet. Men den eneste måten å få det på i dette landet er: jobbe fulle dager og nesten ikke se sine små barn, eller gå betraktelig ned i levestandard og nesten ikke kunne reise, unne seg noe eller føle seg som den gjengse nordmann. Bør vi være tvunget til å velge mellom to slike onder - et stressende liv som arbeidende for (ofte) minimal lønn eller å leve på siden av samfunnet der man må gi avkall på friheten til å kunne reise for å besøke familie og velge bort det meste? Jeg har ingen svar på hvordan det ellers kan være.  Likevel kan man være litt mer reflektert enn å gå direkte i forsvarsposisjon og bli provosert fordi noen stiller spørsmål ved DITT liv. Det er faktisk lov å reflektere over hvilken retning markedskreftene og kapitalismen styrer oss. Tenke over hvorfor politikere aldri innfrir løfter men gjør det meste verre til tross for at noen av de gikk inn i politikken med genuine ønsker om å gjøre samfunnet tryggere for oss. Stille spørsmål ved hva staten VIL med oss; vil de vårt beste? Eller er det noen som sitter i skyggene og vil tjene penger på hvert et menneske her til lands, og faktisk gir blanke F i om vi aldri får opplevd lange perioder med fritid, tid med familien og få gjøre det vi ønsker. Hvem tror du "staten" er? Det du leggercfrem her er jo en ren konspirasjonsteori helt uten rot i virkeligheten. Du kan gå inn og lese statsbudsjetter og få vite nøyaktig hvordan pengene blir brukt. Det kunne faktisk vært mulig, om ikke vi godtok å bli utnyttet som arbeidskraft i så stor grad. For de som i det hele tatt forstår tankegangen, kan man som Hjertefru sier, lese litt Noel Yuval Harari (Russell Brand har også intervjuet ham - veldig bra). 

Vær litt kritisk til samfunnets krefter. Vær våken. Ikke godta at det må være sånn at vi SKAL sitte/springe på jobb hele dagen for å være 'flinke' arbeidere for staten sin skyld. Samtidig som staten tar fra oss mer og mer trygghet. Hvilken trygghet snakker du om. Vær konkret. Vi må ikke ha svaret på alt før vi kan reflektere over dette. Jeg tror at mange av dere forventer det - viker man fra den oppleste og vedtatte tilfredsheten med egen tilværelse i dette landet, så skal man pokker ta også komme med helt vanntette løsninger! Sånn kan det ikke være. Vi må få lov til å tenke ubehagelige tanker. Tenke og drømme er jo greit, men så lenge du ikke an være konkret er det helt uinteressant og kan i værste fall gjøre at folk som i utgangspunktet var fornøyde tror de bør være misfornøyde. Du må også godta at andre tenker litt lengre enn deg om hva som faktisk kunne være alternativet uten å gå til angrep på dem fordi du ikke liker de alternativene heller.

Fortell oss hvilket samfunn du ønsker deg, da kan vi diskutere om det er mulig å komme dit. Å bare sutre over at verden ikke er perfekt er lite konstruktivt.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

 

Anonymkode: 3dce6...f51

[the amazing spidermamma]

Jeg er ikke så sikker på at dette er ' et sårt tema for de fleste '. 

Selv har jeg alltid jobbet 100%. Jeg liker jobben min, jeg! Den er ikke veldig godt betalt, men den er meningsfylt.

Jeg føler ikke at jeg må 'rive ungene ut av senga for å levere dem til fremmede '. Mine unger har hatt stor glede av barnehagen, og kompetente og trygge voksne har gjort sitt til at barna mine har fått både sosial kompetanse, lekekompetanse og ikke minst lært at det finnes flere trygge voksne i livene deres. 

De er trygge og glade barn. Og nei, alt dette er ikke noe jeg innbiller meg fordi jeg ifølge deg ikke vet bedre og er blind for andre tanker. Du undervurderer kvinner kraftig når du nærmest påstår at alle de som er uenige med deg fornekter den grusomme virkeligheten. 

Og jeg synes du gjør en merkelig feilslutning. Du skylder på onde kapitalister i staten som har utnyttet kvinnefrigjøringen for at vi liksom løper hjelpeløse rundt i hamsterhjulet. 

Det er jo heller når staten er fraværende at kapitalistene får 'herje fritt'. 

Du ser for deg en verden hvor du kan nyte uten å yte. Joda, det er lov å drømme, og det er lov til å ønske seg masse fri uten å ville betale for det selv. 

Men særlig fruktbart er det jo ikke uten en viss realisme. Hvordan vil du komme deg ut av 'hamsterhjulet'? 

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukderdebatt og personangrep, samt svar til dette.

Admin

[Hjertefru]

Ser debatten har låst seg siden folk snakker forbi hverandre her. Men anbefaler alle som vil ha litt videre perspektiv å lese bøkene til Harari. 

Mitt favorittsitat : «Staten og markedet er det frie individets far og mor.»

Ingen løsninger der heller, men det passer bra for en fatalist som meg.

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Hjertefru skrev:

Ser debatten har låst seg siden folk snakker forbi hverandre her. Men anbefaler alle som vil ha litt videre perspektiv å lese bøkene til Harari. 

Mitt favorittsitat : «Staten og markedet er det frie individets far og mor.»

Ingen løsninger der heller, men det passer bra for en fatalist som meg.

Syns ikke det virker som om folk snakker forbi hverandre. Jeg syns det låter som om de mener ulike ting. 

[Hjertefru]

7 minutter siden, Pashla skrev:

Syns ikke det virker som om folk snakker forbi hverandre. Jeg syns det låter som om de mener ulike ting. 

Nå skal jeg gi litt støtte til den anonyme her som jeg ser har fått svært mye motbør:

Hold dere fast.... det er en sammenheng mellom kvinnefrigjøringa og kapitalismen. De er ikke to sider av samme sak, men det er heller ikke slik at  du har feminisme på den ene siden og kapitalisme på den andre og de står i direkte i opposisjon til hverandre. Begge fenomener har felles røtter i europeisk kultur, i vitenskapens og opplysningstidens erobring av verdensbildet og i humanismens tro på enkeltindividets verdi og frihet. Jeg greier ikke å forklare det bedre enn dette, men Harari greier det i boka Sapiens. 

Det er derfor han sier at staten og markedet er individets far og mor. Vi tror vi er frie, men egentlig er vi små brikker i historiens gang og et stadig mer komplisert samfunnsmaskineri. 

Og det er helt greit. Bare vi er klar over det 😊