Kvinnefrigjøringen er jo bare et skalkeskjul for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hvert menneske

[the amazing spidermamma]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kvinnefrigjøringen har absolutt ikke ansvar for kapitalismen. Det er kapitalismemaskineriet som har brukt betegnelsen ‘kvinnefrigjøring’ som en utkledning for å utnytte ALL potensiell arbeidskraft i befolkningen. 

Men uansett, så har du misforstått hele poenget. Tanken var å sette i gang refleksjon rundt hvorvidt vi egentlig ønsker å leve våre liv basert på at kostnadsnivået i dette landet er såpass høyt at vi er nødt til å ha to fulle inntekter for å i det hele tatt kunne leve som andre. Og dermed er nødt til å stresse oss selv og barna ut døra altfor tidlig om morgenen, være borte fra hverandre hele dagen, og være belemret med alt mulig dugnadsarbeid og plikter den lille tiden vi har av fritid. Og ikke kom med dette at man kan ‘bare senke standarden og slutte å kjøre bil’. Gjennomsnittsnordmannen har ikke fantastisk levestandard og er NØDT til å ha bil. Spørsmålet er; er dette det ultimate livet slik som vi hadde ønsket å ha det om vi kunne bestemme?

HI

Anonymkode: fadda...754

Det er jo du selv som i hovedinnlegget ditt påstår at kvinnefrigjøringen er en kapitalistisk konspirasjon iverksatt av staten. 

Men det du egentlig mente var ' hvordan skulle du ønske at livet ditt var hvis du selv kunne velge'? 

Ok. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Petra Prøvedukke skrev:

Hva er alternativet, HI? 

Du tar ellers fullstendig feil i bl.a. påstanden om reallønnsvekst. Vi har hatt positiv reallønnsvekst i Norge hvert eneste år siden 1989. I 23-24 år i løpet av tidsperioden 1900 - 2015 har vi ikke hatt positiv lønnsvekst, men i nærmere 100 av de siste 119 årene har vi altså fått mer penger mellom hendene enn hva prisøkningen har steget. https://www.arbeidslivet.no/Lonn/Tariffavtaler/Lonn-og-lonnsutvikling-i-Norge-i-tall-og-fakta/ 

Jo mere penger vi har, jo mer bruker vi. Dette er hovedgrunnen til at en del familier ei heller kan leve på én lønn, man har lagt seg til vaner og levemåte ut fra to lønninger. Nå er det jo også blitt helt vanlig å nærmest bo seg i hjel. Vi bor små familier i digre hus. Det koster vanvittig mye penger. De aller fleste av oss kunne bodd like bra i langt mindre boliger, men siden vi har så mye penger, så velger vi luksusen. Videre har vi to biler, hytte og båt, og bruker masse penger på ferie og fritid. Alt dette er luksus som vi strengt tatt godt kunne klart oss helt fint uten. 

At normale kvinner ikke orker det du kaller "rovkjøret" i alminnelig arbeidsliv, er også fullstendig feil. At kvinner generelt har noe høyere  fravær fra arbeidslivet, skyldes naturlige årsaker. Det er engang slik at det er kvinnen som bærer fram og føder barn. Det medfører tidvis noen helsemessige utfordringer. 

Videre har vi også vent oss til at staten har et stort og godt sikkerhetsnett, kalt velferdsstaten, som vi forventer at skal ta vare på oss i mange av livets faser. Skolegang er gratis, helsetjenester er svært subsidiert, vi har full lønn under sykdom, og vi har gode ordninger for pensjoner av ulik art. Alt dette er jo noe vi forventer. Men det koster penger, og skal velferdsstaten og Norge som stat gå rundt økonomisk, så er det viktig, og absolutt riktig, at flest mulig av oss deltar. 

Du sier også at dette livet, med jobb og forpliktelser, er et slit. At du er sikker på at de fleste ikke ønsker å dra på jobb, til et sted de egentlig ikke ønsker å være. Unnskyld språket, men trøste og bære for noe sprøyt! Vi ligger i toppsjiktet i verden over lykkelig befolkning, og vi vant førstepremie den dagen vi ble født - vi ble nemlig født i et av verdens aller beste land å bo i. 

Så tilslutt, selvfølgelig ønsker jeg å jobbe og tjene mine egne penger. Jeg ønsker slett ikke et liv der jeg må stole på mannens velvilje til å gi meg lommepenger. Jeg er et selvstendig menneske som ønsker å kunne stå på egne bein om han en dag skulle finne det for godt å gå fra meg, eller om han, Gud forby, skulle dø fra meg i alt for ung alder. Ikke vil jeg være i en slik økonomisk stilling at jeg ikke kan velge å gå fra han, hvis situasjonen skulle tilsi det. Jeg har egenverdi som menneske, og er ikke interessert i å leve på noen annens nåde.

Forklar meg gjerne, HI, hva du mener er alternativet. 

 

Huff, ja, i din fornuftige lille ordnede verden har du nok helt rett. Finnes det en copy-paste nettside der man henter slike fasit-svar fra? Mener jeg har sett dette resonnementet på flere ulike fora.

Uansett, du lever trygt og godt i din lille boble som samfunnet har valgt for deg. Og mye av det er godt. Rett til utdannelse. Et trygt helsevesen. Du tjener penger som du tror du disponerer selv. 

Det du ikke vet, er at det aller meste av livet ditt er forutbestemt. Og levestandarden, som du mener er så hinsides flott hos mange, og kan nedjusteres i mange tilfeller? Ikke mulig. Skatter og avgifter, strøm, drivstoff, reise til og fra jobb, osv., på alle områder, spiser opp det aller meste av en gjennomsnittlig lønning. Vi er påtvingt det aller meste. Staten vet hva folk tåler. De vil ikke at vi skal ha noe å rutte med. Fordi da kan det hende vi slutter å jobbe.

Uansett så var poenget mitt at kanske flere bør reflektere litt over hva livet egentlig bør bestå i. Er vi så frie som vi skulle ønske?

HI

Anonymkode: fadda...754

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, ja, i din fornuftige lille ordnede verden har du nok helt rett. Finnes det en copy-paste nettside der man henter slike fasit-svar fra? Mener jeg har sett dette resonnementet på flere ulike fora.

Uansett, du lever trygt og godt i din lille boble som samfunnet har valgt for deg. Og mye av det er godt. Rett til utdannelse. Et trygt helsevesen. Du tjener penger som du tror du disponerer selv. 

Det du ikke vet, er at det aller meste av livet ditt er forutbestemt. Og levestandarden, som du mener er så hinsides flott hos mange, og kan nedjusteres i mange tilfeller? Ikke mulig. Skatter og avgifter, strøm, drivstoff, reise til og fra jobb, osv., på alle områder, spiser opp det aller meste av en gjennomsnittlig lønning. Vi er påtvingt det aller meste. Staten vet hva folk tåler. De vil ikke at vi skal ha noe å rutte med. Fordi da kan det hende vi slutter å jobbe.

Uansett så var poenget mitt at kanske flere bør reflektere litt over hva livet egentlig bør bestå i. Er vi så frie som vi skulle ønske?

HI

Anonymkode: fadda...754

Du har sikkert dine issues, men jeg kan jo gi deg et eksempel: jeg har nedjustert både lønn og levestandard (ja, med VILJE!) for 2 år siden, og lever et bedre liv enn noen sinne. Lønna er ca på det halve nå, og det går HELT fint... Skatten går nemlig ned tilsvarende, og hvilke avgifter du sikter til vet jeg ikke helt... drivstoff og reise til og fra jobb - jaha. Det blir jo færre dager i uka å ta den reisen hvis man jobber mindre.

Et utsagn som "Staten vet hva folk tåler" sier meg bare at du dyrker en slags konspirasjonsteorier.

Og hvis ditt poeng hele tiden var at vi skal reflektere over livet, hvorfor griper du fatt i kvinnefrigjøring som om det var "problemet" egentlig?

Endret 24. september 2019 av Pashla

[Anonym bruker]

3 minutter siden, the amazing spidermamma skrev:

Det er jo du selv som i hovedinnlegget ditt påstår at kvinnefrigjøringen er en kapitalistisk konspirasjon iverksatt av staten. 

Men det du egentlig mente var ' hvordan skulle du ønske at livet ditt var hvis du selv kunne velge'? 

Ok. 

Eeeh, nei? Kvinne’frigjøringen’ har jo vært i gang i over 100 år, og gjort mye bra for kvinner (stemmerett, eiendom, utdannelse - dvs reelle friheter). Kapitalismemonsteret har utnyttet begrepet kvinnefrigjøring i de senere tiår for å maskere deres ønske om å utnytte hvert eneste menneskes arbeidskraft til det fulle. Familie og hjem gir dem ingen penger i kassa. Og vi kvinner godtar dette moderne slaveriet så lenge vi blir fortalt at vi er ‘frigjort’.

De færreste føler seg fri på vei til et grått kontor en tirsdag i februar, etter å ha levert et trøtt, gråtende barn i en institusjon.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

[Petra Prøvedukke]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Huff, ja, i din fornuftige lille ordnede verden har du nok helt rett. Finnes det en copy-paste nettside der man henter slike fasit-svar fra? Mener jeg har sett dette resonnementet på flere ulike fora.

Uansett, du lever trygt og godt i din lille boble som samfunnet har valgt for deg. Og mye av det er godt. Rett til utdannelse. Et trygt helsevesen. Du tjener penger som du tror du disponerer selv. 

Det du ikke vet, er at det aller meste av livet ditt er forutbestemt. Og levestandarden, som du mener er så hinsides flott hos mange, og kan nedjusteres i mange tilfeller? Ikke mulig. Skatter og avgifter, strøm, drivstoff, reise til og fra jobb, osv., på alle områder, spiser opp det aller meste av en gjennomsnittlig lønning. Vi er påtvingt det aller meste. Staten vet hva folk tåler. De vil ikke at vi skal ha noe å rutte med. Fordi da kan det hende vi slutter å jobbe.

Uansett så var poenget mitt at kanske flere bør reflektere litt over hva livet egentlig bør bestå i. Er vi så frie som vi skulle ønske?

HI

Anonymkode: fadda...754

Æh... Bortsett fra detaljer om reallønn, så er nok dette kunnskap jeg har tilegnet meg i løpet av et langt liv, gitt. Et langt og relativt godt liv. Om du mener jeg lever i en boble, så deg om det. Jeg har i alle fall vidt utsyn, svært god plass og godt selskap i min boble, i motsetning til hva du tydeligvis har i din bittelille, trange og mørke.  
 

Nå skal jeg snart sove, siden jeg er så heldig å ha en meningsfull jobb å gå til i morgen, og bare til opplysning: Jeg gleder meg til å gå på jobb, med unntak av tre-fire, kanskje så mye som fem-seks, dager totalt gjennom rundt 30 års arbeidsliv, så har jeg gledet meg til å gå på jobb hver eneste arbeidsdag. 

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Eeeh, nei? Kvinne’frigjøringen’ har jo vært i gang i over 100 år, og gjort mye bra for kvinner (stemmerett, eiendom, utdannelse - dvs reelle friheter). Kapitalismemonsteret har utnyttet begrepet kvinnefrigjøring i de senere tiår for å maskere deres ønske om å utnytte hvert eneste menneskes arbeidskraft til det fulle. Familie og hjem gir dem ingen penger i kassa. Og vi kvinner godtar dette moderne slaveriet så lenge vi blir fortalt at vi er ‘frigjort’.

De færreste føler seg fri på vei til et grått kontor en tirsdag i februar, etter å ha levert et trøtt, gråtende barn i en institusjon.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Kan du belegge det du sier her? Hva sikter du egentlig til? "Kapitalismemonsteret" har ikke noen egen vilje og snakker heller ikke med én felles stemme. Men forbruksmonsteret, hvis det kan være noe tilsvarende, har jo mange trykket til sitt bryst. Det er imidlertid ikke "kvinnefrigjøring" som brukes som argument derfra, heller det motsatte.

Hva "de færreste føler" er nå heller ikke noe du trenger å gjøre deg til talsperson for. Mine unger hadde det bra i barnehagen og var verken trøtte eller gråtende på tirsdags morgen, de var kvikke, uthvilte (mer enn meg i alle fall!) og gledet seg til å se kompiser. Og selv liker jeg jobben min, har likt alle jobbene mine - hvorfor skulle de være "grå"? Det er deilig å bruke sine evner, ha kolleger, utvikle seg og tjene egne penger.

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Pashla skrev:

Nei, DU har misforstått. Kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter og ble motarbeidet av disse. Det var en grasrotbevegelse. For fabrikkene etter krigen passet det veldig bra at menn jobbet og kvinner stelte hjemme.

🤔 

"Torches of Freedom" was a phrase used to encourage women's smoking by exploiting women's aspirations for a better life during the early twentieth century first-wave feminism in the United States. Cigarettes were described as symbols of emancipation and equality with men. The term was first used by psychoanalyst A. A. Brill when describing the natural desire for women to smoke and was used by Edward Bernays to encourage women to smoke in public despite social taboos. Bernays hired women to march while smoking their "torches of freedom" in the Easter Sunday Parade of 1929, which was a significant moment for fighting social barriers for women smokers.

https://en.wikipedia.org/wiki/Torches_of_Freedom

Anonymkode: f11e5...5f5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Du har sikkert dine issues, men jeg kan jo gi deg et eksempel: jeg har nedjustert både lønn og levestandard (ja, med VILJE!) for 2 år siden, og lever et bedre liv enn noen sinne. Lønna er ca på det halve nå, og det går HELT fint... Skatten går nemlig ned tilsvarende, og hvilke avgifter du sikter til vet jeg ikke helt... drivstoff og reise til og fra jobb - jaha. Det blir jo færre dager i uka å ta den reisen hvis man jobber mindre.

Et utsagn som "Staten vet hva folk tåler" sier meg bare at du dyrker en slags konspirasjonsteorier.

Og hvis ditt poeng hele tiden var at vi skal reflektere over livet, hvorfor griper du fatt i kvinnefrigjøring som om det var "problemet" egentlig?

Okey, hvis du klarer det så klarer alle det. Ikke sant? 

Konspirasjonsteorier driver jeg ikke med. Men det å kunne stille spørsmålstegn ved den oppleste og vedtatte og forutbestemte samfunnsformen vi lever i, er vel sett på som radikalt og litt skremmende for deg i din lille, trygge verden?

Anonymkode: fadda...754

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

🤔

"Torches of Freedom" was a phrase used to encourage women's smoking by exploiting women's aspirations for a better life during the early twentieth century first-wave feminism in the United States. Cigarettes were described as symbols of emancipation and equality with men. The term was first used by psychoanalyst A. A. Brill when describing the natural desire for women to smoke and was used by Edward Bernays to encourage women to smoke in public despite social taboos. Bernays hired women to march while smoking their "torches of freedom" in the Easter Sunday Parade of 1929, which was a significant moment for fighting social barriers for women smokers.

https://en.wikipedia.org/wiki/Torches_of_Freedom

Anonymkode: f11e5...5f5

Det er interessant, men egentlig urelatert til diskusjonen her.

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Okey, hvis du klarer det så klarer alle det. Ikke sant? 

Konspirasjonsteorier driver jeg ikke med. Men det å kunne stille spørsmålstegn ved den oppleste og vedtatte og forutbestemte samfunnsformen vi lever i, er vel sett på som radikalt og litt skremmende for deg i din lille, trygge verden?

Anonymkode: fadda...754

Oi, måtte du bruke litt sjikane for å komme videre...? Min "trygge lille verden" er å drive eget firma som frilanser, hvor trygt er det, tror du?🤣

Man velger selv hvordan man vil leve og hvor mye man vil forbruke. (Dersom man faktisk har en jobb da - jeg tror nok det ser HELT annerledes ut på den andre siden, der man må klare seg på offentlige utbetalinger.) Selv jobber jeg også politisk for degrowth og mindre forbruk, en radikal idé som mange hater, men jeg skylder ikke på "kvinnefrigjøringen" når jeg etter beste evne motarbeider et utbyttende og miljøødeleggende kapitalistisk system. 

Endret 24. september 2019 av Pashla

[Hjertefru]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Nei, DU har misforstått. Kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter og ble motarbeidet av disse. Det var en grasrotbevegelse. For fabrikkene etter krigen passet det veldig bra at menn jobbet og kvinner stelte hjemme.

Og for den nyetablerte velferdsstaten på 60-70-tallet passet det veldig godt at en hærskare kvinner utdannet seg til hjelpepleiere for å bli «selvstendige» med en deltidsjobb i tillegg til hus og hjem. 

De gjorde det samme arbeidet som kvinner alltid har gjort, men nå for en liten lønn og for noen andre enn familiemedlemmer.

Ser du ikke mønsteret? 

Konjunkturer har jagd oss inn og ut av arbeidslivet. 1. Og 2. Verdenskrig: kvinner jages ut for å drive samfunnet mens mannfolka kriger. I mellomkrigstidens økonomiske krisetider ble vi jagd hjem igjen. Når mannfolka kom hjem etter 2. Verdenskrig skjedde det samme, og enter femtitallshusmora. 

60-tallet; frigjøring for kvinner. Flott det, men det var også andre krefter bak. Kommersielle fex. Det ble en slags mote på den tida å jobbe deltid for å «bidra». Problemet var bare at inntekten til mor ofte gikk til mat og klær til henne og barna, mens far fortsatt betalte bil og hus.

Alt henger sammen med alt.

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Hjertefru skrev:

Og for den nyetablerte velferdsstaten på 60-70-tallet passet det veldig godt at en hærskare kvinner utdannet seg til hjelpepleiere for å bli «selvstendige» med en deltidsjobb i tillegg til hus og hjem. 

De gjorde det samme arbeidet som kvinner alltid har gjort, men nå for en liten lønn og for noen andre enn familiemedlemmer.

Ser du ikke mønsteret? 

Konjunkturer har jagd oss inn og ut av arbeidslivet. 1. Og 2. Verdenskrig: kvinner jages ut for å drive samfunnet mens mannfolka kriger. I mellomkrigstidens økonomiske krisetider ble vi jagd hjem igjen. Når mannfolka kom hjem etter 2. Verdenskrig skjedde det samme, og enter femtitallshusmora. 

60-tallet; frigjøring for kvinner. Flott det, men det var også andre krefter bak. Kommersielle fex. Det ble en slags mote på den tida å jobbe deltid for å «bidra». Problemet var bare at inntekten til mor ofte gikk til mat og klær til henne og barna, mens far fortsatt betalte bil og hus.

Alt henger sammen med alt.

Ikke uenig i at historiske hendelser og konjunkturer styrer våre liv, og kvinnenes især, men jeg syns det blir rart å skylde på selve "kvinnefrigjøringen". Det du beskriver er jo kapitalismens vesen, menneskene som lønnsslaver og råstoff - og de svakeste menneskene aller mest (kvinner, fattige, folk i 3. verden).

Mht kvinners lønninger på 60-tallet så tror jeg du tar veldig feil, de finansierte vel tvert om uavhengighet - det var yrkesaktiviteten som gjorde det mulig å ta ut skilsmisse.

Kvinnefrigjøringen var imidlertid (og er fortsatt) en bevegelse med såkalt empowerment som mål, og med nedbygging av det kapitalistiske systemet som virkemiddel.

Endret 24. september 2019 av Pashla

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, ja, i din fornuftige lille ordnede verden har du nok helt rett. Finnes det en copy-paste nettside der man henter slike fasit-svar fra? Mener jeg har sett dette resonnementet på flere ulike fora.

Uansett, du lever trygt og godt i din lille boble som samfunnet har valgt for deg. Og mye av det er godt. Rett til utdannelse. Et trygt helsevesen. Du tjener penger som du tror du disponerer selv. 

Det du ikke vet, er at det aller meste av livet ditt er forutbestemt. Og levestandarden, som du mener er så hinsides flott hos mange, og kan nedjusteres i mange tilfeller? Ikke mulig. Skatter og avgifter, strøm, drivstoff, reise til og fra jobb, osv., på alle områder, spiser opp det aller meste av en gjennomsnittlig lønning. Vi er påtvingt det aller meste. Staten vet hva folk tåler. De vil ikke at vi skal ha noe å rutte med. Fordi da kan det hende vi slutter å jobbe.

Uansett så var poenget mitt at kanske flere bør reflektere litt over hva livet egentlig bør bestå i. Er vi så frie som vi skulle ønske?

HI

Anonymkode: fadda...754

Er du sikker på at det er Norge du bor i? Det du hevder henger ikke på greip? 

Anonymkode: 956e0...ef3

[Hjertefru]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Ikke uenig i at historiske hendelser og konjunkturer styrer våre liv, og kvinnenes især, men jeg syns det blir rart å skylde på selve "kvinnefrigjøringen". Det du beskriver er jo kapitalismens vesen, menneskene som lønnsslaver og råstoff - og de svakeste menneskene aller mest (kvinner, fattige, folk i 3. verden).

Kvinnefrigjøringen var imidlertid (og er fortsatt) en bevegelse med såkalt empowerment som mål, og med nedbygging av det kapitalistiske systemet som virkemiddel.

Jeg tror jeg skjønner hvor hi vil, selv om hun går litt lengre enn jeg ville gått.  Syns folk er litt vel raske med å skyte henne ned. Dette er også tanker som har sneiet mine, ansatt som jeg er i et slitsomt kvinneyrke og med gamle slektninger som jeg føler jeg forsømmer. 

Jeg føler at hi kommer med tanker som oppfattes som kjetterske, når det er tanker som provoserer er de ofte verd å lytte til. 

Har lest bøkene til Harari, og han skriver en god del om disse sammenhengene. (Nei, det er ikke konspirasjonsteorier, og ja, jeg vet jeg har mast om ham i flere tråder).

Når forskerne sier at 1/3 av ungdommene våre må jobbe innen pleiesektoren i framtida for å opprettholde dagens tilbud, er det på høy tid å spørre seg om hva vi driver med som samfunn.

Tilbake til mer familieomsorg? Kan være en bra ting, eller en dårlig ting. Færre i jobb? Omsorgslønn? 

Men ting er vi nok enige om, den sinnsyke forbruksveksten må stanses. Og med den kapitalisme. Kanskje at flere er hjemme og tar seg av barn og eldre kan være en bra ting?

Jeg vet. Kjetterske tanker. Men vi må likefullt tenke de.

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Hjertefru skrev:

Jeg tror jeg skjønner hvor hi vil, selv om hun går litt lengre enn jeg ville gått.  Syns folk er litt vel raske med å skyte henne ned. Dette er også tanker som har sneiet mine, ansatt som jeg er i et slitsomt kvinneyrke og med gamle slektninger som jeg føler jeg forsømmer. 

Jeg føler at hi kommer med tanker som oppfattes som kjetterske, når det er tanker som provoserer er de ofte verd å lytte til. 

Har lest bøkene til Harari, og han skriver en god del om disse sammenhengene. (Nei, det er ikke konspirasjonsteorier, og ja, jeg vet jeg har mast om ham i flere tråder).

Når forskerne sier at 1/3 av ungdommene våre må jobbe innen pleiesektoren i framtida for å opprettholde dagens tilbud, er det på høy tid å spørre seg om hva vi driver med som samfunn.

Tilbake til mer familieomsorg? Kan være en bra ting, eller en dårlig ting. Færre i jobb? Omsorgslønn? 

Men ting er vi nok enige om, den sinnsyke forbruksveksten må stanses. Og med den kapitalisme. Kanskje at flere er hjemme og tar seg av barn og eldre kan være en bra ting?

Jeg vet. Kjetterske tanker. Men vi må likefullt tenke de.

Tror du at det er noe lettere å pleie syke eldre uten lønn enn med, altså...? Ser du ellers for deg at dette er noe som plutselig MENN kommer til å drive med, hvis sykehjemmene avvikles?

[Hjertefru]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at det er Norge du bor i? Det du hevder henger ikke på greip? 

Anonymkode: 956e0...ef3

Hvor har hun feil? 🤔

[Hjertefru]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Tror du at det er noe lettere å pleie syke eldre uten lønn enn med, altså...? Ser du ellers for deg at dette er noe som plutselig MENN kommer til å drive med, hvis sykehjemmene avvikles?

Menn ja? Det tror jeg absolutt! Kanskje ikke like mange som kvinner, men har du hatt jobben min i like mange år som jeg hadde du sett utrolig mange omsorgsfulle sønner og ektemenn.

Har vel heller ikke sagt at sykehjemmene skal avvikles; det skulle tatt seg ut... har blitt arbeidsledig da ... neida.

Har du noe bedre forslag, eller ser du for deg at 1/3 av arbeidsstyrken skal jobbe med pleie og omsorg i framtida? 

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Hjertefru skrev:

Hvor har hun feil? 🤔

Sannsynligvis i sin elendighetsbeskrivelse av det tøffe livet hun lever. Tror der fins verre steder å både være kvinne og lønnsslave...

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Hjertefru skrev:

Menn ja? Det tror jeg absolutt! Kanskje ikke like mange som kvinner, men har du hatt jobben min i like mange år som jeg hadde du sett utrolig mange omsorgsfulle sønner og ektemenn.

Har vel heller ikke sagt at sykehjemmene skal avvikles; det skulle tatt seg ut... har blitt arbeidsledig da ... neida.

Har du noe bedre forslag, eller ser du for deg at 1/3 av arbeidsstyrken skal jobbe med pleie og omsorg i framtida? 

Jeg ser i alle fall ikke for meg at de om formiddagen skal jobbe som bussjåfører, arkitekter, rørleggere, lærere, journalister og gartnere, for så å gå hjem og drive gratis omsorgsarbeid for familiens eldre på toppen av en 100% jobb. DET er oppskriften på utbrenthet, uavhengig av hvor omsorgsfull ektemannen er...

[Hjertefru]

8 minutter siden, Pashla skrev:

Sannsynligvis i sin elendighetsbeskrivelse av det tøffe livet hun lever. Tror der fins verre steder å både være kvinne og lønnsslave...

Det er jo ikke noen elendighetsbeskrivelse. Å føle at man jobber seg ihjel og har akkurat så man klarer seg er jo høyst realistisk. Ca sånn jeg har hatt det i masse år. 

Men altså; nå er det natta. Jobb i morra, men ikke før kl 15.  Interessant diskusjon iallefall 😊

 

Endret 24. september 2019 av Hjertefru

[Anonym bruker]

Hva vil du tilbake til, HI? Tiden da kvinner var hjemmeværende? Du rosemaler det ihvertfall voldsomt. Jeg er rimelig sikker på at min mormors arbeidsdager var både lengre og tyngre enn noe jeg har hatt i hele mitt liv. Mann på sjøen, som riktignok tjente bra, men som var hjemme 4 måneder i året, 7 barn, småbruk, gamle foreldre og svigerforeldre i 2. etasje...hun ga omsorg på kryss og tvers hele døgnet. Drømmen hennes var å studere, men hun fikk ikke lov til å gå videre på skole. Isteden giftet hun seg som 18-åring og levde et liv der knapt et minutt av dagen var hennes eget. Det er hun og hennes søstre som drev fram kvinnefrigjøringen, som blant annet ga dem retten til et liv med flere valg. Valgene du nå klager over at finnes. Jeg vil ikke tilbake dit. 

Anonymkode: b9994...573

[aanonym]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke sånn at de som er uenige med deg har misforstått. De er bare ikke einig. 

Anonymkode: 956e0...ef3

På tide at noen påpekte det. Annethvert innlegg får beskjed om at hen har misforstått. 
 

En grunnleggende forutsetning for HIs ideer er jo everlasting love, dvs at mann og kvinne holder sammen ut livet og at han forsørger henne. 
 

Et spørsmål til HI: hvis kvinner ikke var laget for denne måten å leve på (du nevner sykemelding), hvorfor er det da sånn at vi lever ca 4 år lengre enn menn?

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og der kom det svaret. Du har misforstått poenget mitt. Det handler ikke om enten-eller. Det handler ikke om å måtte velge mellom en svært dyrekjøpt økonomisk frihet eller å være avhengig av noen. Det handler om hvordan vi EGENTLIG ønsker å bruke den tiden vi har i dette livet. Og hvordan det blir misbrukt og utnyttet av samfunnet og staten.

Poenget er at vi har blitt villedet. Ikke kom og fortell meg at du frivillig hadde valgt et slikt liv (og nå baserer jeg meg på ei norsk gjennomsnittsfamilie, der begge jobber 8-4, har litt reisevei, har flere barn som skal kjøres, hentes, hjelpes, dugnad, osv). Du har blitt lurt til å tro at dette kjøret av et liv du lever er det beste. Hvorfor da er så mange kvinner syke? Deprimerte? Er det naturlig å tvinge et barn opp fra senga til barnehagen, i store grupper, bort fra sin mor, før det har lært å snakke? Midt på iskalde natta (fordi kl.7 om morgenen i desember er faktisk midt på natta). Er det dette du helt ærlig hadde valgt?

Mye av det vi driver med i hverdagen er fordi vi er ledet til å tro at det er frihet, Når i bunn og grunn er det slaveri. Jeg forsøker å belyse det overordnede bildet her. Det bildet som skisserer hvordan vi kunne hatt det, om ikke kapitalismen rådde over oss i så stor grad. Slik det er nå, så MÅ vi faktisk begge jobbe for å ha et ‘normalt’ liv. Det som er sprøyt, er å forvente at alle skal synes det er greit å gi avkall på alt for å leve på en lønning. Saken er at ALLE kunne levd helt fine, normale liv der man ikke trengte å snu på hver krone og bekymre seg for penger, om Staten ikke hadde hatt som målsetting å utnytte oss til det ytterste. Om én i familien kunne tjent nok, evt. begge kunne jobbet mindre og tjent nok. Og likevel levd gode, fullverdige liv med fritid og mye tid til å oppdra sine EGNE barn. Vi må kunne stille spørsmålstegn ved denne såkalte ‘friheten’, fordi den ser ikke så fri ut i mine øyne. Jeg sier ikke at alt var bedre for 50 år siden. Jeg sier at utviklingen har rasert det gode ved samfunnet for 50 år siden, til fordel for utnyttelse av kvinners arbeidskraft. 

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Som en annen sier før meg. Jeg har ikke misforstått bare fordi jeg er uenig med deg. 

JEG har ikke blitt villedet. Jeg har valgt helt selv. Kvinnefrigjøring har gitt meg det valget. Jeg har valgt en mannsdominert utdannelse - min mormor og farmor hadde ikke det valget. 

Jeg oppdrar også mine egne barn selv om de har gått i barnehagen. De har gått i fine barnehager med trygge voksne og har mange gode minner og venner derfra. Hvis du vil være hjemme til barna dine er 2 år betaler (den store slemme) staten deg masse penger for det. Etter det kan du fortsatt gå hjemme, men ikke med samme mulighet til forbruk. Du er blitt lurt til å tro at man trenger alt folk har i dag for å leve et «normalt» liv.

Du skriver masse vissvass om den konspirerende staten (staten er oss det) og har et altfor romantisk syn på livet for 50-100 år siden. Litt historiekunnskap hadde vært på sin plass. 

Og igjen DU velger hva du føler du må ha av materielle goder. Du kan fint klare deg uten Syden-ferie (noe de fleste ikke hadde for 50 år siden og definitivt ikke for 100 år diden), men du anser det som viktig i et «normalt» liv. Den vurderingen eier du, ikke staten. 

 

Anonymkode: e4bfe...8c2

[Anonym bruker]

Man står altså helt fritt til å bo i en leilighet i distriktet, safte, sylte, fiske og jakte. Ikke ha bil, lappe og ordne arvetøy og la barna ha ett par sko hver. 

Hvis man ikke jobber trenger man ikke bil, man trenger ikke dra på ferie og alle må ikke ha hver sin smarttelefon. 

Vil du ha ‘godene’ av å leve som på 50 tallet med hjemmeværende mor og barn som ikke går i barnehage er det fullt mulig, men da må du også være villig til å avstå fra godene du får ved å være lønnsmottaker. 

Det unike med Norge er jo at om du velger å leve slik, altså å ikke bidra med noen inntekter til staten, så sørger likevel den skumle staten for at barna dine får gå på skole, at alle får den helsehjelpen de trenger og at det står en seng klar når dagen du ikke klarer deg selv lenger. 

Dette kaller du slaveri? Du har jo virkelig ikke snøring på hvor privilegert du er. 

Og for å komme deg i forkjøpet, jeg har ikke misforstått noe. 

Anonymkode: 956e0...ef3

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pashla skrev:

Det er interessant, men egentlig urelatert til diskusjonen her.

Men det avkrefter din påstand, at kapitalismen skulle ha motarbeidet kvinners frihetskamp. Tvert imot utnyttet kapitalismen den. Det gjør den fortsatt.

Hvorfor tar du opp noe du mener er urelatert til debatten her?

Anonymkode: f11e5...5f5